LA-1998-192
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-05-28 |
| Publisert: | LA-1998-00192 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedenes herredsrett nr: 97-00344 - Agder lagmannsrett LA-1998-00192 M. |
| Parter: | Ankende part: A (v/Advokatfullmektig Steffen Brandstad). (Bistandsadv.: Advokat Odd Holck-Steen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Statsadvokat Erik Erland Holmen). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum, Byrettsdommer Sverre Jansen, Sorenskriver Rolf Lien. Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §196, §212, §195, §57, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §35, §38, §41 |
Statsadvokatene i Agder satte 18. april 1997 A, født xx.xx.1972, under tiltale ved Nedenes herredsrett for overtredelse av
"I. Straffelovas §195 første ledd, 1. straffalternativ for å ha hatt utuktig omgang med eit barn under 14 år.
Grunnlaget er følgjande forhold:
a. Ein gong hausten 1995 i X, førte han ein eller to fingrar att og fram inne i vagina til B, født xx.xx.82.
b. Ein gong hausten 1995, etter forholdet nemnd under post a, i X, førte han ein eller to fingrar inn i vagina til B, født xx.xx.82.
II. Straffelovas §196 første ledd for å ha utuktig omgang med nokon som var under 16 år.
Grunnlaget er følgjande forhold:
Natt til 16. juni 1996 i X, hadde samleie med C, født xx.xx.81.
III: Straffeloven §212 annet ledd for å ha gjort utuktig handling med nokon under 16 år.
Grunnlaget er følgjande forhold:
Ein gong på forsommaren 1996 i IOGT møtelokale i Y, tok han C, f. xx.xx.1981, på brysta.
Str. §62 første ledd blir å nytte.
Det kan bli lagt ned påstand om erstatning (oppreising) til fordel for dei to fornærma."
Ved Nedenes herredsretts dom av 9. juli 1997 ble A i samsvar med tiltalen mot ham dømt til en straff av fengsel i 9 måneder. Han ble dessuten dømt til å betale erstatning til B og C med kr 30000,- til hver.
A har anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet subsidiært straffutmålingen. Han har erkjent å ha forholdt seg som beskrevet i tiltalens poster II og III, men erkjenner ikke straffeskyld på grunn av rettsvillfarelse. Lagmannsretten anser anken for så vidt gjelder postene II og III i tiltalen som en anke over herredsrettens rettsanvendelse.
Agder lagmannsrett besluttet 27. august 1997 å henvise anken til ankeforhandling. Ankeforhandling med lagrette ble holdt i Eydehavn, Arendal 4. og 5. februar 1998. Lagretten ble forelagt to spørsmål i samsvar med tiltalens post I a og I b som begge ble besvart med nei. Lagmannsrettens tre juridiske dommere besluttet enstemmig å sette lagrettens kjennelse til side, og at saken må behandles på ny for andre dommere.
Ny ankeforhandling med meddomsrett og med samme tiltalebeslutning, som for herredsretten ble holdt i Eydehavn i Arendal 18., 19. og 20. mai 1998. Tiltalte A møtte og forklarte seg. Han erkjent ikke straffeskyld for noen av tiltalens poster.
Aktor, statsadvokat Erland Holmen, nedla slik påstand:
"1. Tiltalte A dømmes i henhold til tiltalebeslutningen til fengsel i 1 år.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med kr 30000,-.
3. A dømmes til å betale oppreisning til C med kr 30000,-."
Forsvareren, advokatfullmektig Steffen Brandstad, nedla slik påstand:
"1. A frifinnes, subsidiært anses han på mildeste måte.
2. A frifinnes for kravet om erstatning/oppreisning."
Lagmannsretten viser til herredsrettens dom for så vidt gjelder tiltaltes personlige forhold og herredsrettens beskrivelse av de ytre omstendighetene i saksforholdet, jf straffeprosessloven §41 tredje ledd.
Under ankeforhandlingen er det blitt opplyst at tiltalebeslutningen er noe unøyaktig idet hytteturene der tiltalte overnattet sammen med fornærmede B og flere andre barn sannsynligvis fant sted i helgen 9-10. desember 1995 på hytta "Bjørnebo" i Y og i helgen 26.-27. april 1996 på hytta "Capri" i Y. Det var dessuten en hyttetur med overnatting på Capri i helgen 10.-11. mai 1996 der både tiltalte og fornærmede deltok sammen med andre barn og noen ungdommer.
Lagmannsretten har delt seg ved avgjørelsen av skyldspørsmålet for så vidt gjelder tiltalens poster I a og b.
Rettens formann lagdommer Jan Villum, sorenskriver Rolf Lien og en meddommer er etter bevisføringen kommet til at de ikke er overbevist om at tiltalte, A, har gjort seg skyldig i utuktig omgang med B på en slik måte det er beskrevet i tiltalebeslutningen. De tre dommerne finner at omstendighetene omkring tiltaltes handlinger er såvidt uklare at det kan være tvil om tiltalte hadde fingeren inne i fornærmedes skjede. Denne tvilen er av en slik art at den må komme tiltalte til gode, og de tre dommerne finner at A må frifinnes for overtredelse av straffeloven §195.
Byrettsdommer Sverre Jansen og tre meddommere, finner at forklaringen til fornærmede B om overgrepenes art må legges til grunn, og disse fire dommerne finner det bevist ut over rimelig tvil at tiltalte har forholdt seg slik det fremgår av tiltalens poster 1 a og b. De fire dommerne viser til herredsrettens beskrivelse og begrunnelse som tiltres, jf straffeprosessloven §41 tredje ledd.
Avstemmingen i lagmannsretten om skyldspørsmålet for så vidt gjelder tiltalens poster 1 a og b, fører i henhold til straffeprosessloven §35 første ledd til at A frifinnes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ.
Lagmannsretten er imidlertid enstemmig kommet til at A på de to foran nevnte hytteturer i desember 1995 og april 1996 har foretatt utuktige handlinger med B, født xx.xx.1982, og at forholdet rammes av straffeloven §212, annet ledd. Dommerne Villum, Lien og en meddommer slutter seg til de fire øvrige dommerne i henvisningen til herredsrettens begrunnelse for så vidt gjelder tiltaltes beføling av fornærmedes bryster og underliv med unntak av "fingre inne i skrittet/skjeden".
På denne bakgrunn har lagmannsretten foretatt en subsumsjonsendring fra straffeloven §195 til straffeloven §212 annet ledd for forholdene i tiltalens poster 1 a og b, jf. straffeprosessloven §38. Partene ble under ankeforhandlingen gitt anledning til å uttale seg om endringsspørsmålet, jf. straffeprl. §38 tredje ledd.
Lagmannsretten finner at A handlet med forsett ved begge anledninger. Det legges videre til grunn at overgrepene mot B er begått under særdeles skjerpende omstendigheter idet det legges vekt på at A som eneste voksne turleder på overnattingstur med barn tilsluttet en ideell organisasjon, misbrukte både avhengighetsforhold og nært tillitsforhold overfor B og hennes foreldre. A blir derfor dømt for overtredelse av straffeloven §212 annet ledd 2. og 3. punktum.
Lagmannsretten er kommet til at tiltaltes anke over herredsrettens rettsanvendelse for så vidt gjelder tiltalens poster II og III ikke kan føre frem. A var klar over at C var 15 år gammel da han hadde samleie med henne natt til 16. juni 1996. Han hadde på det tidspunktet bodd i ca 2 år i Norge, og det siste halve året hadde han vært engasjert som barne- og ungdomsleder i IOGT i Y. Som eneste voksne leder hadde han deltatt i flere overnattingsturer med jenter i alderen 12 til 15 år, og han hadde erfart at disse unge jentene på forskjellige måter svermet for ham og søkte hans oppmerksomhet. Under slike omstendigheter finner lagmannsretten at tiltalte ikke kan høres med at han som svensk ikke kjente til at den seksuelle lavalder i Norge er 16 år og ikke 15 år som i Sverige og Danmark. Lagmannsretten ser det slik at tiltalte hadde en klar foranledning til å forvisse seg om de norske rettsreglene på dette området, og at hans eventuelle rettsvillfarelse ikke er unnskyldelig. Straffelovens §57 kommer derfor ikke til anvendelse når det gjelder spørsmålet om straffbarheten i relasjon til tiltalens post II. Det samme gjelder i forhold til tiltalens post III idet det legges til grunn at også dette overgrepet fant sted etter at fornærmede fylte 15 år den 3. juni 1996.
A blir derfor dømt for overtredelse av straffelovens §196, første ledd og straffelovens §212, annet ledd, 2. og 3. punktum for forholdene i tiltalens poster II og III.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 6 måneder idet det er tatt hensyn til at han ved subsumsjonsendringen for så vidt gjelder overgrepene mot B er frifunnet for overtredelse av straffelovens §195. Lagmannsretten viser for øvrig til herredsrettens begrunnelse for straffutmålingen, jf straffeprosesslovens §41, tredje ledd. I tillegg til herredsrettens vektlegging av skjerpende og formildende omstendigheter, har lagmannsretten i formildende retning tatt et visst hensyn til at A som svensk ung mann på grunn av ulik nordisk lovgivning vedrørende den seksuelle lavalder ikke har hatt den samme kulturelle motforestilling til seksuell omgang med en 15-årig jente som må kunne forventes av norske unge menn.
Ved straffutmålingen er straffelovens §62 første ledd gitt anvendelse.
Som for herredsretten er det nedlagt påstand om at A blir dømt til å betale oppreisning til de to fornærmede jentene med kr 30000,- til hver.
Som herredsretten finner lagmannsretten at vilkåret for å gi oppreisning etter skadeserstatningslovens §3-3 jf §3-5 er til stede og lagmannsretten viser til herredsrettens begrunnelse når det gjelder den skjønnsmessige vurderingen av oppreisningsbeløpenes størrelse.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at oppreisningen til C fastsettes til kr 30000,-.
Når det gjelder oppreisningen til B er lagmannsretten under hensyn til at overgrepene mot henne av herredsretten ble funnet å være av en annen art enn det lagmannsretten fant, kommet til at oppreisningsbeløpet passende kan settes til kr 20000,-.
Dommen er enstemmig med det unntak som er nevnt foran.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §196 første ledd og straffeloven §212 annet ledd 2. og 3. punktum til en straff av fengsel i 6 -seks- måneder.
2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §195.
3. A dømmes til å betale oppreisning til B med 20000,- -tjuetusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen.
4. A dømmes til å betale oppreisning til C med 30000,- -trettitusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen.