LA-1998-459

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-11-13
Publisert:	LA-1998-00459
Stikkord:	Arverett
Sammendrag:
Saksgang:	Skien og Porsgrunn byrett nr: 94-01249 - Agder lagmannsrett LA-1998-00459 A. Anket til Høyesterett HR-1999-00062 A.
Parter:	Ankende part: Anne Cathrine Sem og Thoralf Bjørnsen Holta (Prosessfullmektig: Advokat Morten Wexels). Ankemotpart: Bjørn Holta (Prosessfullmektig: Advokat Lars Petter Koslung).
Forfatter:	Førstelagmann Arne Christiansen, lagdommer Erling Strand, lagdommer Erland Henrichsen
Lovhenvisninger:	Arveloven (1972) §57, §66, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, §29, §65, §74

Saken gjelder arveoppgjør etter Thoralf Holta som døde den 19/7 - 1994. Han hadde søkt og fått uskiftebevilling etter at hans hustru Margrethe Holta døde den 20/8 - 1983. Det er enighet mellom partene - Bjørn Holta på den ene side og hans barn Anne Cathrine og Thoralf på den annen - om at arven skal fordeles etter testament.

Thoralf Holta opprettet tre testamenter, og tvisten gjelder forståelsen av dem. Det eldste er et gjensidig testament som ble opprettet den 4/7 - 1968 av Thoralf Holta og hans hustru. I dette testamentet heter det:

"Den av oss som overlever den annen skal være først avdødes enearving og fritt råde over arven såvel som over sitt særeie ved enhver disposisjon i levende live, dog skal lengstlevende ikke være berettiget til ved testamentarisk beslutning å forføye over sitt bo til skade for vår sønn Bjørn Holta, som ved lengstlevendes død skal være vår enearving."

Det er opplyst at Bjørn Holta er Thoralf og Margrethe Holtas adoptivsønn.

Mot slutten av 1980 årene reiste Torbjørn Isaksen, født xxxxxx - 1918, sak med påstand om at han var Thoralf Holtas sønn. Den 29/8 - 1988 opprettet Thoralf Holta et testament hvor det er tatt inn et avsnitt med sikte på å fastsette Isaksens arv dersom farskapet skulle bli fastslått. Videre har testamentet et avsnitt om fordeling av arven mellom sønnen Bjørn, hans daværende hustru Turid og deres barn Anne Cathrine og Thoralf. Testamentet lyder:

"Hvis den situasjon skulle oppstå at noen i h.h.t. lov kan kreve arv etter meg i tillegg til min sønn Bjørn, bestemmer undertegnede Thoralf Holta, født xx.xx.1892, med dette at vedkommende ikke skal ta arv etter meg ut over den pliktdel som er fastsatt i arvelovens §29.

For øvrig bestemmes at det jeg etterlater meg skal fordeles som arv med like deler på min sønn Bjørn, hans hustru og deres barn."

Den 16/8 - 1990 opprettet Thoralf Holta det tredje og siste testamentet, som lyder:

"I tillegg til testament av 04.07.68 bestemmer undertegnede Thoralf Holta med dette:

Den arvelodd som etter dom av Kragerø herredsrett av 16.09.88 skal tilfalle Torleif Isaksen skal begrenses til det beløp kr 1000000,- som arvelovens §29 gir anledning til."

Den formelle gyldighet av testamentene er ikke bestridt.

Tvisten gjelder om testamentet av 16/8 - 1990 medfører at annet avsnitt i testamentet av 20/2 - 1988 er bortfalt, med den følge at Bjørn Holta er enearving, eller om 1990-testamentet ikke berører denne delen av 1988-testamentet.

Den 1/12 - 1997 avsa Skien og Porsgrunn skifterett kjennelse i saken med slik slutning:

"1. Punkt 1 i påstand fra Anne Cathrine Sem og Thoralf Bjørnsen Holta jr. tas ikke til følge.

Thoralf Holtas testamente av 29.02.1988 kjennes bortfalt.

2. Anne Cathrine Sem og Thoralf Bjørnsen Holta jr. betaler innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av kjennelsen - en for begge og begge for en - til Bjørn Holta, saksomkostninger med i alt kr 31541,- - kronertrettientusenfemhundreogførtien - 00/100."

Anne Cathrine Sem og Thoralf Bjørnsen Holta jr., med advokat Morten N. Wexels som prosessfullmektig, har anket kjennelsen til Agder lagmannsrett.

Bjørn Holta, med advokat Lars Petter Koslung som prosessfullmektig, har imøtegått anken.

Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset, Skien, den 21. og 22/10 - 1998. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble avhørt to vitner i tillegg til advokat Eilef Koslung som var avhørt i bevisopptak ved Nedre Telemark herredsrett den 13/5 - 1998.

Anne Cathrine Sem og Thoralf Bjørnsen Holta jr. har i hovedsak anført:

Etter Bjørn Holtas forklaring aksepterte han annet ledd i testamentet av 29/2 - 1988, angivelig for å redusere arveavgiften. Han ga dermed avkall på det det gjensidige testamentet av 1968. Det vises også til at Bjørn i februar 1988, altså samme måned som testamentet ble skrevet, satte opp en "Overenskomst" som han underskrev og fikk barnas underskrifter på. Den er ikke underskrevet av Turid Holta, Bjørn Holtas daværende hustru og de ankende parters mor. Overenskomsten lyder:

"Undertegnede 1. Bjørn Holta, født xx.xx.33, 2. Turid Holta, 07.05.37, 3. Cathrine Holta, født xx.xx.58 og 4. Thoralf Holta, født xx.xx.66, bekrefter med dette følgende:

Den arv som måtte tilfalle nr. 2, 3 og 4 foran i Thoralf og Margrethe Holtas felles bo, skal disponeres av nr. 1 Bjørn Holta, så lenge han ønsker det. Det innebærer således at han skal ha rett til å stemme med de aksjer som arveloddene måtte omfatte og heve de utbytter som faller på disse."

Overenskomsten viser at Anne Cathrine Holta og Thoralf Bjørnsen Holta ble gjort kjent med at de var innsatt som testamentsarvinger.

Anne Cathrine og Thoralf jr. vet ikke om Thoralf Holta medvirket til overenskomsten. Det er sannsynlig at den ivaretok hans intensjoner om at aksjene ikke skulle selges, men bli i familien.

I 1990 ble det avsagt dom for at Thoralf Holta var far til Torbjørn Isaksen. Kort tid etter dommen, den 16/8 - 1990 opprettet Thoralf Holta igjen testament. Testamentet ble opprettet på Åkre Gård, der advokat Eilef Koslung, Bjørn Holta og testamentsvitnet Øyvind Thovsland var til stede. Før møtet hadde advokat Koslung skrevet "Testament/kodisill" datert 3/8 - 1990. I annet avsnitt første setning i dette heter det at "Bestemmelsen i testamentet av 1968 til fordel for Bjørn Holta skal ellers gjelde uforandret." Denne bestemmelsen er imidlertid ikke med i det testamentet som Thoralf opprettet. Henvisningen til 1968-testamentet er der generell. Det sies ikke noe om endring av testasjonen i 1988.

Testamentet av 1968 bygget på at Bjørn Holta skulle anses som ektefellenes livsarving, og at det ikke var andre barn. Etter dommen i farskapssaken var det på det rene at denne forutsetningen i det gjensidige testamentet ikke var riktig, og at Isaksen hadde krav på pliktdelsarv. Det, og bare det, er den sannsynlige forklaring på at testamentet av 1990 innledes med ordene: "I tillegg til testamentet av 04.07.68 bestemmer undertegnede Thoralf Holta med dette:" Og så, etter kolon i innledningen, kommer den eneste bestemmelsen i testamentet - at arvelodden til Isaksen skulle begrenses til kr 1000000,-. Testamentet ble ført i pennen av advokat Eilef Koslung på Åkre Gård etter at Thoralf Holta og han hadde hatt en samtale om det. Dersom Thoralf Holta hadde til hensikt å tilbakekalle bestemmelsen om barnebarnas arv, er det uforklarlig at 1990testamentet ikke inneholdt noe om en så vidtgående bestemmelse. Det er ikke mulig å lese noe slikt ut av testamentet. Det tilbakekaller ikke testamentet av 1988, og står heller ikke i motstrid til det, jfr. arvelovens §66 nr. 5.

Det er ikke andre forhold som tyder på at det var Thoralf Holtas mening å tilbakekalle testamentet. Bjørn Holta levde et hardt liv på den tiden, han drakk mye og hadde ikke orden på sin økonomi. Det var nok en del av bakgrunnen for at Thoralf Holta i 1988-testamentet lot en vesentlig del av formuen gå til barnebarna. Det taler også mot at han tilbakekalte testamentet bare to år senere, slik at Bjørn igjen ble enearving.

Bjørn Holta har anført at Eilef Koslung oppbevarte 1988testamentet på sitt kontor, og at han hadde fått fullmakt til å gjøre med det som han ville. Hva som måtte være sagt av Thoralf Holta er høyst usikkert. Han ga ikke advokat Koslung ordre om å ødelegge testamentet, og det er ikke sannsynlig at han ville makulere det. Det ble heller ikke gjort. Advokat Koslung sendte det til bobestyreren sammen med de to andre testamentene. Kravet for tilbakekalling av testament i arvelovens §57 første og annet ledd er ikke oppfylt.

I skifteavtale av 31/1 - 1991 med Turid Holta ble det etter Bjørn Holtas forslag tatt med et punkt om at hun frafaller et hvert krav hun måtte ha med hensyn til arv etter sine svigerforeldre, Thoralf og Margrethe Holta. Det tyder på at Bjørn Holta på det tidspunkt var av den oppfatning at hun og barna var tilgodesett i Thoralf Holtas testament, og det bestyrkes av at han, i tillegg til at hun fikk en del nærmere bestemte midler og gjenstander, forpliktet seg til å betale henne kr 5000000,- når banken innvilget ham lån "på dette formål". Beløpet skulle under enhver omstendighet forfalle til betaling ved arveovergang fra Thoralf Holta til Bjørn Holta.

I 1990 var Bjørn Holta kommet sammen med sin nåværende hustru, Ruth Karin Holta. De flyttet inn på Åkre Gård, og hun lot Bjørns barn snart forstå at de ikke var velkomne der. Den 17/12 - 1996 opprettet Bjørn Holta et testament hvor han bestemmer at arven til hans livsarvinger skal begrenses til det minimum de kan kreve etter arvelovens §29. Resten skal tilfalle Ruth Karin Holta. Hensett til Holtaformuens størrelse, har faren i realiteten gjort sine barn arveløse.

Anne Cathrine Sem og Thoralf Bjørnsen Holta jr. har lagt ned slik påstand:

"1. Testamentet av 29.02.88 legges til grunn i skiftet etter Margrethe og Thoralf Holta.

2. Anne Cathrine Sem og Thoralf Holta jr. tilkjennes sakens omkostninger for byrett og lagmannsrett."

Bjørn Holta har i hovedsak anført:

Testamentet av 1990 må forstås slik at det gjensidige testamentet fra 1968, supplert med bestemmelsen om arv til Isaksen, skal legges til grunn ved skiftet. Det innebærer at Bjørn Holta nå er enearving.

Advokat Eilef Koslung har forklart at Thoralf Holta ved flere anledninger ga uttrykk for at han ikke likte bestemmelsen om fordeling av arven i siste avsnitt i testamentet av 1988, og at han ønsket å gå tilbake til bestemmelsen i det gjensidige testamentet. Han visste fordelingen i 1988 testamentet var satt opp for å spare arveavgift. Det kom flere ganger frem at han ikke likte at det gjensidige testamentet ble endret med det som hensikt.

Fra det som passerte ved testamentopprettelsen på Åkre Gård den 16/8 - 1990 har advokat Eilef Koslung forklart at "vi var enige om at testamentet fra 1968 fremdeles skulle gjelde." Etter arvelovens §65 første ledd skal et testament tolkes i samsvar med det testator mente. Når testators mening kom så klart frem som i dette tilfelle, kan det ikke være avgjørende at testamentet med fordel kunne vært fyldigere. Ordlyden i testamentet fra 1990, med henvisning til testamentet fra 1968, er tross den knappe formen slik at det ikke kan være tvil om at Thoralf Holta gikk tilbake til det gjensidige testamentet der Bjørn var innsatt som enearving. Det eneste i det gjensidige testamentet som kan ha fremtidsaktualitet, er bestemmelsen om at Bjørn skal være enearving. Henvisningen i innledningen til 1990-budsjettet, før bestemmelsen om arv til Isaksen, kan ikke forstås på annen måte enn at Bjørn igjen skal være enearving. Testamentet fra 1990 er således i strid med annet ledd i testamentet fra 1988. Etter arvelovens §66 nr 5 1. punktum 2. alternativ skal det siste testamentet da gjelde.

Advokat Eilef Koslung har forklart at Thoralf Holta, etter at han hadde opprettet testament i 1990, sa at Koslung kunne gjøre som han ville med testamentet fra 1988. Advokat Eilef Koslung har videre forklart at han overveide å makulere det, men at han unnlot det fordi han ikke var sikker på om Thoralf Holtas testasjonshabilitet ville bli bestridt senere, fra Isaksens side.

Thoralf Holtas beskjed til advokat Koslung om at han kunne gjøre med testamentet som han ville, må anses som lovlig tilbakekall av det, slik at det ikke lenger gjaldt, jfr. arvelovens §66 nr 5 første ledd 1. alternativ. Dette er et selvstendig grunnlag for at testamentet av 1988 ikke skal legges til grunn ved skiftet.

Mot slutten av 1990 må Anne Cathrine ha visst at hun ikke var arving etter sin farfar. I desember 1990 ble det sendt to meldinger til skattefogden, undertegnet av Thoralf Holta, Bjørn Holta og Anne Cathrine Sem, om at hun den 21/11 - 1990 hadde mottatt beløp på kr 400000.-, tilsammen kr 800000,-. I den ene meldingen heter det at beløpet gjelder gave fra "gjenlevende ektefelle Thoralf Holta". I den andre heter det at "beløpet gjelder morsarv til Bjørn Holta som har gitt arveavkall, jf arvelovens §74. Se vedlagte erklæring." I begge meldingene har hun i en rubrikk svart nei på spørsmålet om giveren har betenkt henne i testament. Det er mest sannsynlig at meldingsskjemaene ble satt opp hos advokat Sætre, men det kan også være gjort hos skattefogden. Det kan imidlertid ikke være avgjørende. Meldingene viser Thoralf Holtas syn på den arvemessige situasjonen.

Gavene ble gitt for å hjelpe Anne Cathrine til kjøp av hus. Spørsmålet ble drøftet i et møte på Norsjø Hotell der Thoralf Holta, Anne Cathrine og advokat Eilef Koslung var til stede. Advokat Koslung har forklart at spørsmålet om Thoralf Holtas testament ikke ble berørt på dette møtet, slik Anne Cathrine har forklart.

Den 31/1 - 1991 inngikk Bjørn Holta en skifteavtale med sin tidligere hustru Turid Holta. Oppgjøret der er et rent skifteoppgjør, og innebærer ikke noen kompensasjon for frafall av arv. Bestemmelsen i punkt III i skifteavtalen ble tatt med som en presisering av at hun ikke gjorde krav på arv, eller hadde krav på det. Den gikk igjen fra det første utkastet, som ble faxet til Turid Holta den 19/8 - 1990, altså umiddelbart etter opprettelsen av testamentet den 16/8 - 1990.

Etter testamentet av 16/8 - 1990 og det som passerte før, under og etter opprettelsen av det, må det anses "tvillaust" at testasjonen i annet ledd i testamentet av 1988 ikke skulle gjelde, jfr. arvelovens §57 annet ledd 2. punktum.

Bjørn Holta har lagt ned slik påstand:

"1. Skifterettens kjennelse stadfestes.

2. Anne Cathrine Sem og Thoralf Holta jr. tilpliktes å erstatte Bjørn Holta sakens omkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten skal bemerke:

Thoralf Holta etterlot seg en betydelig formue som etter partenes opplysninger i det vesentlige besto av aksjer. Det er neppe grunn til å tvile på at Thoralf Holta fant det nødvendig å begrense arven til et eventuelt særkullsbarn etter at farskapssaken var reist, og at det var den umiddelbare grunnen til at testamentet av 29/8 - 1988 ble opprettet. Den arvegangen som var forutsatt i det gjensidige testamentet ville blitt dramatisk endret dersom han ikke hadde begrenset arven til sitt særkullsbarn.

Som det fremgår foran bestemte Thoralf Holta i annet ledd i testamentet av 1988 at det han etterlot seg skulle fordeles på en måte som avvek fra det gjensidige testamentet, idet Bjørn ikke lenger skulle være enearving, men at arven skulle fordeles med like deler på ham, hans hustru og deres barn. Gyldigheten av testamentet er ikke bestridt. Det er på det rene at Bjørn Holta kjente til annet ledd i testamentet. Han har forklart at han var med på å ta initiativ til at det kom med, fordi han regnet med at fordelingen ville føre til mindre arveavgift. Han har videre uttalt at spørsmålet om arveavgift var grunnen til at Thoralf Holta foretok denne fordelingen, selv om han ikke likte å endre det som var bestemt i det gjensidige testamentet.

Lagmannsretten ser ikke bort fra at spørsmålet om gunstigere beregning av arveavgift har vært fremme, men kan ikke legge til grunn at det var Thoralf Holtas hovedmotiv for å bestemme at arven skulle fordeles som nevnt. Det har formodningen mot seg at han ville foreta en så inngripende endring i fordelingen av arv, bare på grunn av arveavgiften. Det var flere forhold som tilsa at han ville ha en annen fordeling av arven. Fra de ankende parters side er det uimotsagt opplyst at Bjørn på den tiden levde et hardt liv, at han drakk mye og hadde problemer med sin økonomi. I Holtafamilien hadde det tradisjonelt vært et siktemål å bevare aksjene i familien. Etter det som er fremkommet under bevisførselen, er det nærliggende å tenke seg at Thoralf Holta så det slik at annet avsnitt i testamentet av 1988 sikret dette bedre enn testamentet av 1968. Lagmannsretten kan ikke se at det er noe som taler i mot at det var en reell testamentarisk disposisjon. Det er uklart om Thoralf Holta kjente den overenskomsten som Bjørn inngikk med sine barn i februar 1988. Overenskomsten er gjengitt ovenfor. Ser man testamentet og overenskomsten sammen er det nærliggende at meningen har vært at Bjørn skulle få en økonomisk gunstig stilling, samtidig med at testamentet sikret at aksjene ble i familien.

Hovedspørsmålet i saken er om Thoralf Holta tilbakekalte testamentet av 28/2 - 1988 da han opprettet testamentet av 16/8 - 1990 eller om det står i strid med testamentet av 1988, slik at dette ikke lenger gjelder, jfr. arvelovens §66 nr. 5 1. punktum.

Lagmannsretten kan ikke legge til grunn at Thoralf Holta tilbakekalte testamentet, verken i handling eller muntlig. Arvelovens §57 setter strenge formkrav når det gjelder tilbakekalling av testament. I dette tilfelle har advokat Eilef Koslung forklart at Thoralf Holta sa til ham at han kunne gjøre som han ville med testamentet av 1988, og at han forsto det slik at han kunne ødelegge det. Lagmannsretten finner ikke opplysningene om det som passerte i den anledning så klare at det kan ses bort fra at han har misforstått Thoralf Holta. Holtas høye alder, 98 år, tilsier at advokaten burde fått en utvetydig uttalelse fra ham om at han kunne ødelegge testamentet, helst etter at Holta var orientert om hva det innebar. Lagmannsretten kan ikke legge til grunn at Toralf Holta ga en utvetydig uttalelse om tilbakekall av testamentet, og at advokat Koslung kunne ødelegge det.

Lagmannsretten finner ikke at testamentet etter sin ordlyd kan forstås slik at det tilbakekaller annet ledd i testamentet av 1988. Det som er klart er at testamentet av 1990 inneholdt en bestemmelse om arv til Isaksen som erstattet bestemmelsen i første ledd i testamentet av 1988, selv om det neppe var noen realitetsendring. Når det gjelder annet ledd i testamentet er intet nevnt. Lagmannsretten kan ikke se at henvisningen til testamentet av 1968 i innledningen til testamentet av 1990 kan forstås som en endring av 1988-testamentets annet ledd. Det heter her at "I tillegg til testamentet av 04. 07. 68 bestemmer undertegnede Thoralf Holta med dette:", og så kommer bestemmelsen om arv til Isaksen, og bare den. Det er mest nærliggende å forstå testamentet slik at det måtte gjøres et tillegg til testamentet av 1968 fordi man der forutsatte at det bare var en livsarving, Bjørn, og at denne forutsetningen hadde vist seg å være feil etter at det var fastslått at Thoralf Holta hadde et særkullsbarn. Lagmannsretten finner ikke at det kan legges mer i innledningen til testamentet av 1990. Dette testamentet ble opprettet med bistand av advokat, og det er høyst påfallende at det ikke ble skrevet noe om at bestemmelsen i annet ledd i testamentet av 1988 skulle falle bort eller endres, dersom Holta hadde sagt at han ville ha det slik. Det ville eventuelt vært en fundamental endring av Holtas tidligere testamentariske disposisjon, målt i midler den største i testamentet. Når det ikke er sagt noe i den retning i testamentet, har det formodningen mot seg at Thoralf Holta ville ha annet avsnitt i testamentet av 1988 strøket eller endret, og lagmannsretten finner ikke å kunne legge til grunn at det var hans mening.

Det er ikke usannsynlig at Thoralf Holta ved enkelte anledninger kan ha gitt uttrykk for at han ikke likte at man gjorde forsøk på å redusere arveavgiften. Eventuelle uttalelser av den art kan ikke forstås dithen at han ville endre testamentet av 1988 slik at han utelukket barnebarna som arvinger.

Anne Cathrine har uttalt at Thoralf på et møte på Norsjø, kort tid etter at testamentet av 1990 var opprettet, på spørsmål fra henne svarte at testamentet ikke var endret, og at hun forsto det slik at hun og broren fremdeles var tilgodesett. Det er omstridt og uklart hva som foregikk på møtet, og hva som eventuelt ble sagt om testamentene. Lagmannsretten finner ikke å kunne tillegge de forskjellige oppfatninger av hva som foregikk på møtet vekt ved avgjørelsen av testamentspørsmålet.

I meldinger i desember 1990 til skattefogden fra Anne Cathrine om mottak av gave fra Thoralf Holta er krysset av for "nei" i en rubrikk med spørsmål om giveren har betenkt mottakeren, dennes ektefelle, foreldre eller besteforeldre i testament. Meldingen er også underskrevet av Thoralf Holta. Opplysningene om utfyllingenen av meldingene og situasjonen da de ble underskrevet er slik at lagmannsretten ikke kan tillegge det betydning i retning av at Anne Cathrine på den tiden ikke var tilgodesett i Thoralf Holtas testament.

Lagmannsretten har etter dette kommet til at testamentet av 1990 ikke tilbakekaller annet avsnitt i testamentet av 1988 eller at det står i strid med det som ble fastsatt der, jfr. arvelovens §66 nr. 5 1. punktum.

Testamentet av 1988 ble ikke ødelagt, angivelig for å beskytte seg mot en eventuell senere innsigelse fra Isaksen om Thoralf Holtas testasjonshabilitet. Det er forståelig at advokat Koslung ønsket å benytte testamentet som bevis i denne sammenheng. Denne forklaringen på hvorfor advokat Koslung oppbevarte testamentet, endrer likevel ikke lagmannsrettens oppfatning av at det er så lite sannsynlig at Holta tilbakekalte testamentet at det ikke kan legges til grunn.

Bjørn Holta har anført at det var Thoralf Holtas mening at testamentet av 1990 skulle erstatte testamentet av 1988 fullt ut, og at det er "tvillaust" at hans testamentariske disposisjon i 1988 ikke skulle gjelde, jfr. arvelovens §57 annet ledd 2. punktum. Lagmannsretten kan ikke se at det var kommet til omstendigheter som gjør det utvilsomt at annet ledd i 1988 ikke skulle gjelde. Bjørns ekteskap med Turid var gått i stykker, men lagmannsretten kan etter omstendighetene ikke se at det gjør det utvilsomt at den testamentariske bestemmelsen av 1988 ikke skal gjelde. Det er uimotsagt opplyst at Thoralf Holta satte stor pris på sin svigerdatter Turid.

Lagmannsretten har merket seg at det i skifteavtalen av 31/1 - 1991 mellom Bjørn og Turid Holta i punkt III er inntatt en bestemmelse om at hun frafaller ethvert krav hun måtte ha med hensyn til arv etter sine svigerforeldre. I punkt IV bestemmes at hun som fullt og endelig oppgjør skal motta kontant kr 5000000,-. Beløpet kom i tillegg til en del gjenstander og midler hun skulle ha i henhold til punkt I i skifteavtalen. Bestemmelsen i punkt III tyder på at både Bjørn og Turid var av den oppfatning at hun var betenkt i Thoralf Holtas testament. Det kunne bare være annet avsnitt i testamentet av 1988. Etter det som er kommet frem, var beløpet kr 5000000,- meget stort i forhold til formuen i fellesboet, og langt mer enn det Bjørn da kunne betale.

Lagmannsretten har etter dette kommet til at annet ledd i testamentet av 20/2 - 1988 ikke er tilbakekalt eller endret av Thoralf Holta, og at det blir å legge til grunn ved skiftet.

Anken har ført frem og lagmannsretten finner at Bjørn Holta bør erstatte Anne Cathrine Sem og Thoralf Bjørnsen Holta jr. i fellesskap deres saksomkostninger for lagmannsretten og skifteretten etter tvistemålslovens §180 annet ledd, jfr. hovedregelen i §172 første ledd som det ikke finnes grunn til å gjøre unntak fra. Prosessfullmektigen har levert omkostningsoppgave hvor omkostningene for lagmannsretten er oppgitt til kr 86875,- hvorav kr 70000,- er salær og resten utgifter. Etter lagmannsrettens mening overstiger salæret det som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført, jfr. tvistemålslovens §176 første ledd. Hovedforhandlingen for lagmannsretten varte en vanlig og en kort rettsdag. Prosessfullmektigen hadde saken også for skifteretten, og den står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten. Etter en samlet vurdering bør salær for lagmannsretten erstattes med kr 45000,- som anses for å ha vært tilstrekkelig til å få saken betryggende utført. Omkostningsoppgaven for skifteretten er på kr 42000,- som er prosessfullmektigens salær. Lagmannsretten finner å kunne legge oppgaven til grunn for erstatningsfastsettelsen. Lagmannsretten har forstått det slik at gebyret for skifteretten dekkes av boet, og legger det til grunn. Bjørn Holta dømmes etter dette til å erstatte Anne Cathrine Sem og Thoralf Bjørnsen Holta jr. i fellesskap saksomkostninger for lagmannsrett med kr 61875,- og for skifterett med kr 42000,-.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Testamentet av 29. februar 1988 legges til grunn i skiftet etter Margrethe og Thoralf Holta.

2. Bjørn Holta dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte Anne Cathrine Sem og Thoralf Bjørnsen Holta jr. i fellesskap saksomkostninger for lagmannsrett med 61.875 - enogsekstitusenåttehundreogsyttifem - kroner og for skifterett med 42.000 - førtitotusen - kroner.