LA-2001-1012

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-10-12
Publisert:	LA-2001-01012
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Tønsberg byrett - Agder lagmannsrett LA-2001-01012.
Parter:	Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Rita Krøgenes Aase). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Per Halsbog). Bistandsadvokat: Advokat Morten Grøndahl.
Forfatter:	Lagdommer Tormod Rafgård. Byrettsdommer Anne Elisabeth Landsverk. Sorenskriver Per-Roar Berntsen. 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, §227, §229, §232, §60, §62, Domstolloven (1915) §131, §135, Skadeserstatningsloven (1969) §3-2, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Straffeprosessloven (1981) §28, §321, §325, §436, §437

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark satte den 6. april 2001 A f. *.*..70 under tiltale ved Tønsberg byrett for overtredelse av

« I. Straffelovens §192 første ledd, 2. straffalternativ,

for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, og den utuktige omgang var samleie,

ved at han i tidrommet 1998-25. mars 2000 på felles bopel i - - -bakken 5 i X, jevnlig tiltvang seg samleier med sin daværende hustru B ved å slå henne samt ved å true med å drepe henne.

II. Straffelovens §229, 1. straffalternativ, jf. §232,

for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen avmakt, bevisstløshet eller lignende tilstand, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, idet det ved avgjørelsen herav særlig legges vekt på at overtredelsen har karakter av mishandling.

ved at han til tid og på sted nevnt under post I, jevnlig, i perioder også daglig, slo, sparket og lugget sin daværende hustru B, slik at hun fikk blåmerker og hevelser og ved minst en anledning begynte å blø neseblod, samt ved en anledning kastet en bordkniv på henne, slik at hun fikk et kutt i underleppen.

III. Straffelovens §227, 2. straffalternativ, jf. §232, 3. punktum,

for i ord eller handling å ha truet med et straffbart foretagende som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter,

ved at han til tid og på sted som nevnt under postene I og II, ved flere anledninger uttalte til sin daværende hustru B med at han skulle drepe henne, og trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt hos henne.»

Den 23.05.01 avsa Tønsberg byrett dom med slik domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1970, dømmes for 1 overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ,

1 overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf §232,

1 overtredelse av straffelovens §227, 2. straffalternativ, jf §232, 3. punktum, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder.

Varetektsfradraget utgjør 125 - etthundreogtjuefem - dager, jf straffeloven §60 første ledd.

2. A dømmes til å betale til B oppreisningserstatning på kr 100.000,- innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen, med et tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente etter lov om forsinket betaling §3.

3. A frifinnes for kravet om ménerstatning.»

A anket dommen til Agder lagmannsrett den 05.06.01 gjennom sin forsvarer, advokat Rita Krøgenes Aase som var oppnevnt som forsvarer ved lagmannsrettens brev av 02.07.01. Advokat Aase var også forsvarer i første instans. Det ble anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, samtidig som det ble anført at den utmålte straff var for streng og at han må frifinnes for erstatningskravet fra fornærmede.

Tiltalens post I gjelder forhold som kan medføre fengsel i mer enn seks år og Agder lagmannsrett traff den 21.06.01 beslutning om å henvise anken til ankeforhandling under henvisning til straffeprosessloven §325, jf. §321 tredje ledd.

Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg i tiden 10.10 - 11.10 d.å. Tiltalte møtte med sin forsvarer og forklarte seg. Det ble også avgitt forklaring av fornærmede, B, som var tiltaltes fraseparerte hustru og som møtte med sin oppnevnte bistandsadvokat, advokat Morten Grøndahl. For aktoratet møtte statsadvokat Per Halsbog.

Siv Katrine Leirtrø, Oslo, jfr domstolloven §135, ble oppnevnt og gjorde tjeneste som tolk under ankeforhandlingen.

Det ble foruten fornærmede ført de samme 4 vitner, som for byretten, hvorav et over telefon.

Tiltalte er født i Bosnia-Hercegovina og er bosnisk statsborger. Han er separert fra sin hustru som er fornærmet i saken. De har to barn sammen. Han er varetektsfengslet. Nærmere om domfeltes personlige forhold, fremgår av byrettens dom og rettsboken. Når det gjelder oppholdet i Norge, vises spesielt til byrettens dom s 4.

Tiltalte er tidligere ustraffet. Han erklærte seg ikke skyldig etter tiltalen.

Lagretten ble forelagt et spørsmålskrift med tre spørsmål som svarte til tiltalens pkt. I, II og III. Lagretten har besvart samtlige spørsmål med ja. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte blir etter dette å dømme etter tiltalen.

Når det gjelder sakens bakgrunn og den nærmere beskrivelse av de overgrep som tiltalte har gjort seg skyldig i, vil lagmannsretten vise til byrettens dom, idet de faktiske forhold som der er lagt til grunn, er dekkende for hva som er kommet frem under bevisføringen under ankeforhandlingen. Dette med det unntak at den voldelige bruk av noen familiefotografier, jf. byrettens dom s. 7, ikke synes å ha funnet sted på den måte som der er beskrevet. En episode hvor tiltalte skal ha kastet en bordkniv mot fornærmede slik det fremgår av tiltalebeslutningen, har ifølge aktor vist seg å ha funnet sted før det aktuelle tidsrom som tiltalen omfatter, og er derfor ikke medtatt i spørsmålskriftet til lagretten.

Tiltalen omfatter, og tiltalte dømmes for gjentatte voldtekter og fysisk vold som samlet har karakter av mishandling, samt trusler som var egnet til å fremkalle alvorlig frykt hos fornærmede over en periode på to år da de sammen bodde i en leilighet på X.

I likhet med byretten og i samsvar med fornærmedes forklaring, legger lagmannsretten til grunn at voldsanvendelsen hadde vedvart fra ekteskapets begynnelse, men at det i 1998 ble en betydelig forverring fordi tiltalte da begynte å tvinge henne til å ha sex med seg. Det legges videre til grunn at fornærmede i hele perioden som hun levde sammen med tiltalte i Norge var sterkt kuet og at hun i praksis var totalt umyndiggjort i pengesaker, inkludert husholdningsøkonomien.

Når det gjelder lovanvendelsen vedrørende tiltalens post II, vil lagmannsretten for orden skyld særlig bemerke at selv om det enkelte slag eller spark ikke isolert syntes så alvorlig at det kan subsumeres under straffelovens §229, 1. straffalternativ, så må det i denne forbindelse foretas en samlet vurdering av overgrepene. Etter lagrettens kjennelse legges til grunn at overgrepene skjedde jevnlig over en periode over to år. De utgjør derved samlet skade «på legeme» under særdeles skjerpende omstendigheter, jfr straffeloven §229, 1. straffalternativ og §232.

Straffutmålingen:

Aktor har for lagmannretten nedlagt påstand om at A idømmes en ubetinget fengselsstraff på 4,5 år med et vareteksfradrag på 266 dager. Påstanden er i samsvar med byrettens dom. Forsvareren, som har anmodet om at A anses på mildeste måte, har bl.a henvist til at tiltalte har vært internert i konsentrasjonsleir i Bosnia i 6 - 7 måneder etter krigsutbruddet der og var i denne forbindelse utsatt for fysisk og psykisk mishandling. Gjennom denne saken har han nå mistet det kjæreste han hadde; sine egne barn. Dertil kommer at han stiller seg helt uforstående til prosessen mot seg og har isolert seg helt i fengselet. En lengre fengselsstraff vil ramme ham spesielt hardt. Endelig har forsvareren anført at det heller ikke i rettspraksis er grunnlag for en så streng dom som det er nedlagt påstand om.

Lagmannsretten finner ikke at forsvarerens anførsler om straffutmålingen kan føre frem. Allerede før de siste lovendringene som byretten har vist til på side 14, har det vært rettspolitisk enighet om at det i voldtektssaker må reageres strengt. Dertil kommer at den foreliggende sak er spesiell fordi det dreier seg om et meget stort antall alvorlige overgrep; voldtekter, mishandling, trusler over en såvidt lang periode som to år. Personlige forhold, herunder de lidelser som er påført tiltalte i fangenskapet i Bosnia og den virkning dette kan ha hatt på hans psykiske helse, kan ikke tillegges vesentlig vekt ved utmålingen av straff i en sak som den foreliggende. Tiltalte kom til Norge så tidlig som i 1993, og må under alle omstendigheter forventes å innrette seg etter norsk lovgivning. Lagmannsretten slutter seg etter dette til den straff på 4,5 års fengsel som byretten har idømt. Det vises for øvrig til den rettspraksis som er referert i byrettens dom s. 15 og som, selv om det er vanskelig å finne dommer av lignende karakter, støtter opp om at en såvidt streng fengselsstraff er passende. Ved straffutmålingen er straffeloven §62 anvendt, i det samtlige forbrytelser hver for seg ville kvalifisert til fengselsstraff. Til fradrag i straffen går 267 dager for utholdt varetekt.

Erstatningskravene: Aktor og bistandsadvokat Grøndahl har på vegne av fornærmede, nedlagt påstand om oppreisning med inntil kr 100.000 og ménerstatning med inntil kr 93.500.

Lagmannretten finner etter det som er kommet frem under ankeforhandlingen at oppreisningskravet på kr 100.000 er rimelig. Det samsvarer med byrettens dom, og en slutter seg til byrettens merknader om dette krav i dommen s. 15 og 16 i det disse er overenstemmende med lagmannsrettens vurdering.

Når det gjelder spørsmålet om ménerstatning vil lagmannsretten bemerke:

Etter skadeserstatningsloven §3-2 kan ménerstatning ytes dersom skadelidte er påført varig og betydelig skade av medisinsk art. Erstatningen skal fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Lagmannsretten er under tvil kommet til at vilkårene for å yte ménerstatning er til stede.

Fornærmede startet i januar 2001 samtalebehandling hos psykiater Arne Tveten som i erklæring av 5.3.2001 har fastslått at fornærmede er påført psykiske skader som følge av de overgrep hun har vært utsatt for. Dr. Tveten har videre anslått hennes uførhetsgrad til 15 %. Fra september dette år har fornærmede gått i terapi hos psykiatrisk sykepleier Lerke Facklam. Fachlam uttaler i brevet 28.09.01 at fornærmedes posttraumatiske symptomer gjør det nødvendig med samtaleterapi over en lang periode. Sykdomsbildet er beskrevet som angst, depresjon, mareritt om natten, søvnvansker, lite matlyst og konsentrasjonsvansker. Hun får daglig antidepressiv medikasjon.

Fornærmede er i dag ansatt som assistent i skolefritidsordningen (SFO) i 40 % stilling. Hun er alene om omsorgen for 2 barn på 7 og 10 år.

Lagmannsretten legger til grunn at fornærmedes helsetilstand ikke er vesentlig endret siden byrettens behandling av saken, dog har enkelte vitner gitt uttrykk for at situasjonen den senere tid er blitt gradvis forverret. Bl.a har ekteparet C, som jevnlig har kontakt med fornærmede og hjelper henne i daglige og praktiske gjøremål, fremholdt at fornærmedes helsesituasjon har hatt en negativ utvikling siste halvår.

I saker av denne art vil det alltid være knyttet usikkerhet til fremtidig sykdomsutvikling og utsiktene til bedring. Med bakgrunn i de massive og grove overgrep av både fysisk og psykisk karakter som har funnet sted, og med vekt på arten og omfanget av de psykiske skader som er konstatert, mener lagmannsretten det må legges til grunn som sannsynlig at dette dreier seg om langsiktige og omfattende skadevirkninger som i flere år fremover vil representere en betydelig reduksjon i personlig livsutfoldelse og funksjonsevne. I denne vurderingen må det sees hen til at fornærmede er en ung kvinne på 28 år med innvandrerbakgrunn, og at skadefølger av den art vi her står overfor i en slik situasjon vil ramme særlig hardt.

Med utgangspunkt i de prinsipper for erstatningsutmålingen som er nedfelt i Rt-1977-782 (Pallas) og Rt-1981-138 (Sevaldsen) fastsettes ménerstatningen til kr 75.000,-.

Erstatningsspørsmålene er avgjort av de tre juridiske fagdommere.

Saksomkostninger:

Aktor har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger og slike idømmes ikke, jf. straffeprosessloven §436 og §437.

Offentlighet:

Ankeforhandlingen har etter begjæring fra bistandsadvokaten Morten Grøndahl vært ført for lukkede dører. Bistandsadvokaten har også med henvisning til domstoll. §131 jfr straffeprosessloven §28 begjært at dommen ut ifra hensynet til fornærmede og barna, unntas fra offentlighet i sin helhet, dog slik at dette avsnitt og domsslutningen offentliggjøres.

Lagmannsretten ser det som viktig at rettsavgjørelser av den art som den foreliggende blir kjent, spesielt for nye landsmenn med fremmed kulturbakgrunn. Lagmannsretten finner likevel av hensyn til familien å kunne imøtekomme begjæringen fra bistandsadvokaten som media vil kunne henvende seg til.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Tiltalte A, f. *.*..70, dømmes for overtredelse av straffelovens §192 første ledd, 2. straffalternativ, straffelovens §229, 1. straffalternativ, jf. §232, og straffelovens §227, 2. straffalternativ, jf. §232, 3. punktum, alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 267 - tohundreogsekstisyv - dager for utholdt varetekt.

2. Tiltalte dømmes til å betale oppreisning med kr 100.000 - etthundretusen - og ménerstatning med kr 75.000 - syttifemtusen - til B, innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.