LB-1994-2047
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Skjønn |
|---|---|
| Dato: | 1996-06-24 |
| Publisert: | LB-1994-02047 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 93-1296A/35 - Borgarting lagmannsrett LB-1994-02047 A, LB-1994-02048 A. |
| Parter: | Ankende part: UNI Storebrand Skadeforsikring AS (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Gulestøl). Motpart: Lars Bastrup, Lasse Illes Bastrup (Prosessfullmektig: Advokat Morten Mørch jr.). Ankesak nr. 94-02048 A Ankende part: Lars Bastrup Lasse Illes Bastrup (Advokat Morten Mørch jr.). Motpart: UNI Storebrand Skadeforsikring AS (Advokat Bjørn Gulestøl). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Hein Eriksen, formann, Lagdommer Steingrim Bull, Ekstraordinær lagdommer Odd Emil Blomdal |
| Lovhenvisninger: | Skadeserstatningsloven (1969) §3-4, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Bilansvarslova (1961) §4 |
Dom:
Saken gjelder utmåling av erstatning for tap av forsørger i henhold til skadeserstatningsloven §3-4 jf bilansvarsloven §4.
Linda Illes Bastrup, født xx.xx.1962, omkom ved en trafikkulykke 18 mai 1991, og etterlot seg ektefellen Lars Bastrup, født xx.xx.1959, og fellesbarnet Lasse Illes Bastrup, født xx.xx.1989. Bilen var trafikkforsikret i UNI Storebrand Skadeforsikring AS som har påtatt seg det fulle ansvar.
Ved stevning av 18 februar 1993 har Lars og Lasse Illes Bastrup reist sak mot UNI med påstand om erstatning etter rettens skjønn inntil kr 1,5 mill. til Lars og kr 630000 til Lasse Illes Bastrup. UNI påsto frifinnelse mot å betale erstatning etter rettens skjønn inntil kr 100000 til Lars Bastrup og inntil kr 200000 til Lasse Illes Bastrup.
Oslo byrett avsa dom 25 mai 1994 med slik domsslutning:
1. Uni Storebrand Skadeforsikring AS dømmes til å erstatte Lars Bastrup kr 176472,- med tillegg av kr 6840,- og 12% p.a. i forsinkelsesrente av kr 47667,- fra 1. januar 1994 til betaling skjer.
2. Uni Storebrand Skadeforsikring AS dømmes til å erstatte Lasse Bastrup kr 340944,- med tillegg av kr 13680,- og 12% p.a. i forsinkelsesrente av kr 95333,- fra 1. januar 1994 til betaling skjer.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
4. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker.
UNI Storebrand Skadeforsikring AS har i rett tid anket dommen til Eidsivating - nå Borgarting - lagmannsrett. Lars og Lasse Illes Bastrup har inngitt tilsvar og aksessorisk motanke.
Ankeforhandling er holdt 29 og 30 mai 1996. Lars Bastrup gav forklaring, og det ble foretatt dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Videre møtte prosessfullmektigene og Margret Illes som setteverge for Lasse Illes Bastrup.
Om det nærmere saksforhold vises til byrettens dom.
Den ankende part, UNI Storebrand Skadeforsikring AS, gjør i hovedsak gjeldende:
Anken gjelder erstatningsutmålingen og grunner seg på feil i byrettens bevisvurdering og rettsanvendelse.
Lars Bastrups erstatningskrav må begrenses til overgangsperioden fra november 1992 til høsten 1996 hvor omsorgen for sønnen medførte at han reduserte arbeidstiden med en dag i uken. Dette gir et årlig brutto tap kr 50000. For øvrig har Lars Bastrup muligheter for selv å bidra til sin forsørging, idet han arbeider som ingeniør i fast stilling med en inntekt på kr 350000 og fri bil som er betydelig over gjennomsnittet i Norge.
Byrettens anslag av husmortapet til kr 48000 i året fra ulykken til utgangen av 1999 er vesentlig for høyt, selv om det gjøres fradrag for kompensasjonen ved redusert arbeidstid for Lars Bastrup frem til medio 1996. Byretten tar feil når den angir at UNI ikke har hatt noe å bemerke til de etterlattes anslag på dette punkt.
Byretten tar videre feil når den legger til grunn at Linda Illes Bastrup etter 1 januar 1993 kunne utført mesteparten av husarbeidet samtidig som hun skulle arbeide i full stilling som butikkfunksjonær. Forholdet medfører at Lars Bastrup, uavhengig av ulykken, må ta en større del av husarbeidet enn tidligere. Byretten har for øvrig ikke lagt tilstrekkelig vekt på de etterlattes tilpasningsplikt. Tap av omsorg gir primært ikke økonomiske utslag, og det gis ikke noen form for ménerstatning ved tap av forsørger.
Det er ikke påvist merutgifter for de etterlatte som følge av husmortapet. Derimot har de som følge av ulykken ekstra barnetrygd kr 11000 i året, stønad til barnepass kr 8000 i året, barnepensjon fra kommunen kr 16000 i året, kommunal barnehageplass og skattefordeler. Deres utgifter til barnehage ville påløpt med høyere beløp fra 1993 om ulykken ikke hadde inntruffet.
Byretten tar feil når forsikringsutbetalingene, i alt kr 1161182, bare har medført fradrag i utmålt erstatning. Som følge av forsikringsytelsene er de etterlatte kommet i en vesentlig bedre økonomisk situasjon etter ulykken. Av beløpet ble om lag kr 900000 anvendt til nedbetaling av boliggjelden som dermed er redusert til om lag kr 400000. De etterlatte oppnådde dermed en betydelig rentenedgang samtidig som denne investeringen i boligen må anses verdisikret. Reduksjonen i gjeldsbyrde, renter og avdrag, bedrer de etterlattes evne til selvforsørging, idet de får vesentlig mer til disposisjon enn de tidligere hadde. Fordelene må trekkes direkte inn i erstatningsutmålingen. Man får ellers en unødvendig og urimelig overkompensasjon som rettspraksis ikke gir grunnlag for.
Det kan legges til grunn at avdødes årlige arbeidsinntekt ville utgjort kr 106096 i 1991 og 1992, kr 145000 i 1993, 1994 og 1995 og kr 160000 i 1996. Reiseutgifter og andre arbeidsrelaterte utgifter anslås til minst kr 5000 i året. Byretten har riktig lagt til grunn at den del av avdødes inntekter som ville bli brukt til å betale avdrag på boliglånet er oppsparing og ikke forsørgelse. Det er imidlertid feil å stipulere avdødes særforbruk så lavt som 35% gjennom hele forsørgertapsperioden. Byretten tar også feil når den har funnet grunnlag for å yte forsørgererstatning til Lasse Illes Bastrup utover fylte 19 år.
Beregningene for de enkelte år av avdødes antatte inntekt sammenholdt med gjenlevendes antatte inntekt uten og med ulykken viser at det samlet sett ikke foreligger grunnlag for noen forsørgererstatning. Beregningen for 1996 er som følger:
Avdøde Gjenlevende Gjenlevendeu/ulykken m/ulykken
Lønn/arbeidsinntekter 160.000 350.000 325.000Pensjoner 0 16.000Næringsinntekt 0 0 0Sum personinntekt 160.000 350.000 341.000Renteinntekter 0 0 0Andre inntekter 0 12.665 12.665Sum inntekter 160.000 362.665 353.665Minste/oppgj.fradrag (20)29.800 29.800 29.800Reiseutgifter (6.000) 5.000 8.700 8.700Fagf.kontingent (1.800) 0 0 0Foreldrefradrag 0 0 14.000Gjeldsrente 0 88.400 30.000Særfradrag (17.640) 0 0 0Andre fradrag 0 0 3.500Sum fradrag 29.800 120.900 80.000Sum alminnelig inntekt 130.200 241.765 273.665Sum personinntekt 160.000 350.000 341.000Sum alminnelig inntekt 130.200 241.765 273.665Netto formue 0 0 0Aksjeutbytte 0 0 0Klassefradrag 23.300 23.300 23.300Inntektsskatt (komm/fylk) 29.932 61.152 70.084Inntektsskatt (aksjeutbytte) 0 0 0Toppskatt/Statsskatt 0 16.565 15.332Trygdeavgifter 12.480 27.300 25.830 Formueskatt 0 0 0Andre fradrag i skat(AMS/BSU) 0 0 0 Forsørgerfradrag 0 0 0Sum skatter/avgifter 42.412 105.017 111.246Netto etter skatter/avg. 117.588 257.648 242.419 Reiseutgifter 5.000 8.700 8.700Kontingent 0 0 0Andre utgifter 0 80.000 80.000Div. skattefrie inntekter 0 0 19.000Div. skattefrie utgifter 0 0 0Sum netto disp. inntekt 112.588 168.948 172.719Faste kostnader 0 118.400 58.000 Disponibel før særforbruk 112588 50.548 114.719Avdødes særforbruk 40% 65.254 0 0Forsørgertap dette år-16837
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
1. UNI Storebrand Skadeforsikring AS frifinnes mot å betale erstatning fastsatt etter rettens skjønn.
2. UNI Storebrand Skadeforsikring AS tilkjennes saksomkostninger for by- og lagmannsrett.
Ankemotpartene, Lars og Lasse Illes Bastrup, har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten. De henholder seg stort sett til byrettens premisser, men har særlig fremhevet at det ikke bør gjøres fradrag for forsikringsytelsene.
Erstatningsbeløpet bør tilsvare yrkesskadetrygdens ytelser. Avdødes fremtidige lønnsinntekter ville utgjort kr 165000 pr. år frem til pensjonsalder 67 år. Byretten tar feil når den ikke har ansett avdødes betaling av avdrag på boliglånet som forsørgelse. Byrettens anslag av hennes særforbruk er for høyt. Husmortapet kan beregnes etter en timelønn på kr 100, som tilsvarende arbeid ville ha kostet. Tapet utgjorde for 1991 kr 28000, for 1992-1996 kr 48000 pr år, ialt kr 268000. I fremtiden må de årlige beløpene reduseres.
Lidt tap ved bortfall av avdødes inntekter og utgiftene ved husmortapet er beregnet til kr 587958. Fremtidig tap som omfatter skatteulemper er beregnet til kr 1472701 etter en kapitaliseringsfaktor på 5% p.a. Samlet tap utgjør etter rentejustering kr 2085207. Beløpet bør deles med en tredjedel på Lars Bastrup og to tredjedeler på Lasse Illes Bastrup.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
1. UNI Storebrand Skadeforsikring AS tilpliktes å betale Lars Bastrup og Lasse Illes Bastrup erstatning etter rettens skjønn inntil tilsammen kr 2 mill. fordelt mellom Lars Bastrup og Lasse Illes Bastrup etter rettens skjønn. I tillegg kommer 12% rente av beløpet fra dommens forkynnelse til betaling skjer.
2. UNI Storebrand Skadeforsikring AS erstatter Lars Bastrup og Lasse Illes Bastrup sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten.
Lagmannsretten er kommet til et noe annet resultat enn byretten.
Linda Illes Bastrup var 28 1/2 år gammel da bilulykken inntraffødt xx.xx.1991. Hun arbeidet deltid som butikkfunksjonær, noe som ville gitt henne en årlig inntekt på kr 106096 for 1991 og 1992. For årene 1993, 1994 og 1995 ville hun ved å arbeide heltid tjent om lag kr 145000 og senere om lag kr 160000 i året. Lagmannsretten legger til grunn at hun i årene fremover etter alt å dømme ville ha beholdt lønnsinntektene og også i noen grad hatt muligheter for å øke dem. Hun ville samtidig utført arbeid i hjemmet, som etter skadeserstatningsloven §3-4 annet ledd tredje punktum skal verdimessig likestilles med inntekt.
Hennes død hadde derfor stor økonomisk betydning for hennes 31 1/2 år gamle ektefelle, Lars Bastrup, og deres 1 1/2 år gamle sønn, Lasse Illes Bastrup. Deres krav må avgjøres på grunnlag av deres økonomiske stilling etter forsørgerens død sammenholdt med den forsørgelse de hadde krav på at hun ytet dem da hun levet. Erstatningen skal i tilfelle fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang, og de etterlattes muligheter for selv å bidra til sin forsørging, jf skadeserstatningsloven §3-4 annet ledd første punktum.
Lars Bastrup har i årene før og etter ulykken hatt fast stilling som ingeniør med firmabil og en inntekt for 1991 på kr 307104. Som følge av omsorgen for sønnen arbeidet han en dag mindre i uken fra november 1992, men regner med å gå tilbake til heltid fra høsten 1996 da sønnen begynner i skolen. For 1995 utgjorde inntekten kr 350000.
Familien Bastrup hadde før ulykken inntraff flyttet inn i en ny enebolig som mannen hadde oppført som selvbygger til en byggepris på vel kr 1,3 mill. Familien tapte hele sin egenkapital i forbindelse med salg av en bolig, og måtte oppta boliglån for vel kr 1,3 mill. Gjeldsbyrden medførte at familiens økonomi var meget stram. Lagmannsretten legger likevel til grunn at de ville greidd å bli sittende med boligen.
Lagmannsretten antar at deres årlige tap som følge av bortfall av den del av inntekten som oversteg avdødes særforbruk, samt husmorarbeidet, skjønnsmessig kan settes til om lag kr 30000 som et gjennomsnitt. Trygdeytelsene er da fratrukket i samsvar med skadeserstatningsloven §3-4 tredje ledd annet punktum. Avdødes bidrag til betaling av avdrag på boliglånet må anses som forsørgelse, idet de var nødvendige for at familien kunne beholde boligen. Det vises for øvrig til Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 1995 401. Sønnen har rett til erstatning til fylte 19 år og faren til pensjonsalder 67 år. Lidt tap anslås etter dette til kr 150000 og fremtidig tap til kr 460000. Det er tatt de vanlige hensyn til renter og skattemessige forhold, og 5% p.a. er brukt som kapitaliseringsfaktor.
Ved bedømmelsen av de etterlattes økonomiske stilling etter ulykken må det legges betydelig vekt på at den utløste ferie- og fritidsreiseforsikring kr 100000, firmabilens førerulykkesforsikring kr 100000, kollektiv dødfallsrisikoforsikring kr 161182 og livsforsikring kr 800000, ialt kr 1161182. Livsforsikringen representerte ingen oppspart kapital. Av forsikringsytelsene ble om lag kr 900000 brukt til nedbetaling av boliglånet og resten til ferdigstillelse av boligen.
Lagmannsretten legger til grunn at de etterlatte som følge av forsikringsutbetalingene er kommet i en vesentlig bedre økonomisk situasjon etter ulykken. Forholdet er at de sitter med en betydelig formue godt anbrakt i boligen. Gjelden er nedbetalt til om lag kr 400000. Den reduserte gjeldsbyrde medfører mindre avdrag og renteutgifter. Det er ikke tvil om at de etterlatte har vesentlig mer til disposisjon enn de hadde før ulykken. Lars Bastrup har en god lønnsinntekt som han etter en rimelig beregning er sikret i årene fremover. Det må derfor antas at mann og barns økonomiske stilling som forsørget ikke er vesentlig forrykket ved hennes død. De etterlatte må således antas å kunne opprettholde minst den levestandard de ville hatt om forsørgeren hadde fått leve.
Etter skadeserstatningsloven §3-4 annet ledd tredje punktum kan det ved utmåling av forsørgertapserstatning tas hensyn til forsikringsytelser. I Lødrup l.c. side 408 og Nygaard, Skade og ansvar, 1994 162 anføres det at regelen om fradrag for frivillige private forsikringsytelser ikke har særlig sterkt rettspolitisk grunnlag. Imidlertid er det i Rt-1993-1547 (Skoland) gjort et fradrag på kr 150000 for ulykkesforsikring på kr 870000. I dommen er det vist til Ot.prp. (1972-73) side 36. Det er likevel et åpent spørsmål hvilken betydning dommen skal tillegges ved forsørgertapserstatning. Ved lagmannsrettens skjønnsmessige vurdering er det lagt vekt på at forsikringsytelsene i nærværende sak utgjorde nær det dobbelte av økonomisk tap som er stipulert ovenfor, mens Skolandsaken gjaldt forsikringsytelser som var vesentlig mindre enn det økonomiske tap. Byrettens fradrag med kr 250000 anses etter dette som passende.
Lagmannsretten setter samlet erstatning til kr 360000 som fordeles med en tredjedel til far og to tredjedeler til sønn i samsvar med partenes anførsler.
Erstatningen blir dermed kr 120000 til Lars Bastrup og kr 240000 til Lasse Illes Bastrup. Påstanden om 12% årlig rente fra dommens forkynnelse tas til følge.
Angående saksomkostningsspørsmålet bemerkes at sammenholdt med partenes påstander må byrettssaken anses dels vunnet dels tapt, slik at tvistemålsloven §180 annet ledd og §174 for så vidt kommer til anvendelse. Det samme gjelder hovedanken. Domsbeløpene ligger over UNIs, men under de etterlattes reelle påstander for byretten. Lagmannsretten satte erstatningsbeløpet ned i forhold til byrettsdommen, mens UNIs påstand for lagmannsretten i realiteten gikk ut på frifinnelse. Etter lagmannsrettens vurdering bør partene bære sine egne omkostninger, idet det ikke kan ses å foreligge omstendigheter som gir grunnlag for å anvende noen av unntakene i §174 annet ledd. Motanken har vært forgjeves, og ankemotpartene bør idømmes saksomkostninger i den forbindelse, jf tvistemålsloven §180 første ledd, idet det ikke foreligger særlige omstendigheter som tilsier at de fritas for erstatningsplikten. UNIs prosessfullmektig har angitt omkostningene i motanken til kr 15000. Det har ikke kommet innvendinger mot oppgaven som legges til grunn for fastsettelsen.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. UNI Storebrand Skadeforsikring AS betaler til Lars Bastrufødt xx.xx.00 - etthundreogtyvetusen- kroner for tap av forsørger med tillegg av 12 -tolv- prosent årlig rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer.
2. UNI Storebrand Skadeforsikring AS betaler til Lasse Illes Bastrufødt xx.xx.00 -tohundreogførtitusen- kroner for tap av forsørger med tillegg av 12 -tolv- prosent årlig rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lars Bastrup og Lasse Illes Bastrup in solidum 15000 - femtentusen - kroner til UNI Storebrand Skadeforsikring AS. Saksomkostninger for øvrig tilkjennes ikke.
4. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.