LB-1997-2264
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-04-29 |
| Publisert: | LB-1997-02264 |
| Stikkord: | Militærnekting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen byrett Nr. 96-01735 A - Borgarting lagmannsrett LB-1997-02264 A/02 |
| Parter: | Ankende part: Marius Bakke (Prosessfullmektig: Advokat Karsten Gjone). Ankemotpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Stein Hegdal). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Dag Stousland, formann. 2. Lagdommer Vincent Galtung. 3. Ekstraordinær lagdommer Jørgen Wilberg |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1, §5 |
Saken gjelder spørsmål om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, jfr. lov av 19. mars 1965 nr. 3 §1.
Marius Bakke, som er født xx.xx.1977, møtte på sesjon våren 1995. På klassifiseringsskjemaet krysset han av for at han ville søke om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Søknad ble fremsatt ved brev av 25. oktober 1995.
Ved Justisdepartementets vedtak av 23. mai 1996 ble søknaden avslått. Bakke var fortsatt ikke villig til å avtjene verneplikten. Ved stevning av 29. oktober 1996 til Drammen byrett reiste derfor staten v/Justisdepartementet søksmål mot ham, jfr. fritakingsloven §5.
Drammen byrett avsa 18. april 1997 dom med slik domsslutning:
Vilkårene for å frita Marius Bakke født xx.xx.77 for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 er ikke til stede.
Nærmere enkeltheter om saksforholdet fremgår av byrettens dom og av fremstillingen nedenfor.
Marius Bakke har påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Staten v/Justisdepartementet har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt i Drammen 3. april 1998. Marius Bakke møtte og avga forklaring. Det ble ikke avhørt vitner, men foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Den ankende part, Marius Bakke, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Bakke har helt fra han var på sesjon gitt uttrykk for en konsekvent pasifistisk overbevisning, og han kan ikke mistenkes for vikarierende motiver.
Bakke er realistisk nok til å innse at det ikke er aktuelt å nedlegge det norske forsvar straks, selv om han ideelt sett mener at dette burde skje. Hans overbevisning fyller dermed kravene i fritakingsloven §1. At han samtidig har en realistisk holdning til spørsmålet, er ikke til hinder for fritak.
Bakke godtar ikke at andre gjør militærtjeneste. Han respekterer imidlertid at andre har en annen oppfatning enn han. Dette er ikke diskvalifiserende.
Marius Bakke har nedlagt slik påstand:
Vilkårene for å frita Marius Bakke født xx.xx.77 for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 er til stede.
Ankemotparten, staten v/Justisdepartementet, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Det er ikke tilstrekkelig til fritak at Bakke selv ikke kan utføre noen form for militærtjeneste. Det må også kreves at han konsekvent tar avstand fra andres bruk av militærmakt.
Bakke har gitt uttrykk for at det ikke var uriktig å senke Blücher i 1940. Han tar heller ikke avstand fra NATO eller fredsbevarende styrker under FN. Hans overbevisning kvalifiserer da ikke til fritak.
Staten v/Justisdepartementet har nedlagt slik påstand:
Drammen byretts dom av 11. april 1997 stadfestes.
Lagmannsretten bemerker for ordens skyld at 11. april 1997 er skrivefeil for 18. april 1997.
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten legger til grunn at den oppfatning Bakke ga verbalt uttrykk for under ankeforhandlingen, er dekkende for hans reelle oppfatning. Spørsmålet er om denne oppfatning tilfredsstiller lovens krav.
Etter fritakingsloven §1 er det avgjørende om den vernepliktige ikke kan gjøre "militærtjeneste av noen art" uten å komme i konflikt med sin "alvorlige overbevisning". Etter praksis innebærer dette et krav om en grunnleggende pasifistisk holdning.
Marius Bakke har forklart at han for egen del ikke kan tenke seg å utføre noen form for militærtjeneste. I "alvorlig overbevisning" ligger imidlertid et krav om at man også må ta avstand fra - dvs finne det uriktig - at andre gjør militærtjeneste. Det vises til Høyesteretts avgjørelser i Rt-1996-509 (Henriksen) og s. 513 (Wahlberg), samt i Rt-1997-403.
Bakke har under ankeforhandlingen gitt uttrykk for sin dypfølte motvilje mot våpenbruk og sin sterke tro på at ikkevoldelig motstand faktisk fungerer, også i krig og i krigslignende situasjoner. Han har imidlertid forklart at han i ytterste konsekvens, der all form for ikkevoldelig motstand har vist seg forgjeves, ville godta bruk av våpen. På spørsmål omkring Tysklands angrep på Norge i april 1940 ga han således uttrykk for at det var riktig å senke Blücher. Etter Bakkes oppfatning var dette et eksempel på en situasjon hvor man ikke hadde noe valg.
Lagmannsretten er ikke enig med Bakke i at dette er en type situasjon hvor man ikke har noe valg. Man har alltid det valg ikke å bruke de våpen som er tilgjengelige. Ut fra en grunnleggende pasifistisk holdning er dette også det riktige valg - uansett konsekvenser.
Bakkes holdning til andres våpenbruk medfører at vilkårene for fritak ikke er til stede, og byrettens dom blir dermed å stadfeste.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
Byrettens dom stadfestes.