LB-1997-305
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-01-16 |
| Publisert: | LB-1997-00305 |
| Stikkord: | Skatterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eiker, Modum og Sigdal herredsrett Nr. 96-00365 A - Borgarting lagmannsrett LB-1997-00305 A/03 |
| Parter: | Ankende part: Kåre Eian (Prosessfullmektig: Advokat Sven Olav Larsen) Motpart: Staten v/Buskerud Fylkesskattekontor(Prosessfullmektig: Advokat Haakon Borgen) |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Karl E Sundt-Ohlsen, formann 2. Lagdommer Karin B Stang 3. Ekstraordinær lagdommer Odd Emil Blomdal Dom : |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §54, Skatteloven (1911), Tvistemålsloven (1915) §180, Vannfallrettighetsloven (1917) §37, Aksjeskatteloven (1969) §2, Aksjeskatteloven (1969), Aksjeloven (1976) §3-9 |
Saken gjelder spørsmålet om gevinst ved salg av aksjer er skattepliktig etter dagjeldende regel i skatteloven §54 annet ledd, om gevinstbeskatning ved salg av en betydelig aksjepost, eller om beskatning skal skje etter reglene i skattereformen som trådte i kraft 1 januar 1992, slik at forskrift om alternativ inngangsverdi for aksjer, av 13 februar 1992 §7 nr 2, kommer til anvendelse. Subsidiært om denne forskrift kan anvendes også ved salg av en betydelig aksjepost i inntektsåret 1991.
Kåre Eian etablerte i 1954 i Nedre Eiker et enkeltmannsforetak som frem til 1991 utviklet seg til et konsern bestående av Eian AS og datterselskapet Eianlakk AS. Selskapenes virksomhetsområde var utvikling og produksjon av flere typer lakker til emballasje for næringsmiddelindustrien i Europa og den tidligere Sovjet-Unionen. Begge selskaper drev sin virksomhet i samme bygning, men i adskilte lokaler. I 1990 hadde Eian AS en omsetning på 17 mill kroner og 6 ansatte. Eianlakk AS hadde samme år en omsetning på 55 mill kroner og 27 ansatte.
Aksjene i morselskapet Eian AS ble eid av Kåre Eian og hans tre sønner Stein, Harald og Bjarne. Kåre Eian hadde 10 % og sønnene 30 % hver. Eian AS eide 90 % av aksjene i datterselskapet Eianlakk AS, mens dette selskaps daglige leder Gunnar Furevik eide 10 %.
I 1988 ble Kåre Eian syk. Han vurderte da selskapenes fremtid. Dette førte til at det i 1990 ble innledet forhandlinger med Total Norge AS. Forhandlingene endte med en avtale om at Total skulle kjøpe alle aksjer i Eian AS fra Kåre Eian og hans sønner og dessuten Gunnar Fureviks 10 % andel i
Eianlakk AS. Avtalen ble undertegnet 12 juli 1991. Kjøpet var betinget av at det ble gitt konsesjon og at driftsresultatet for 1991 i de to selskaper var positivt. I samsvar med avtalen ble "Minutes of Completion" (gjennomføringsprotokoll) undertegnet av de samme parter 15 august 1991. Kjøpesummen på 46,5 mill kroner ble innsatt på en konto i Oslobanken som bare kunne disponeres av partene i fellesskap.
Avtalen innebar at Total Norge skulle drive virksomheten i selskapene fra 15 august og frem til det kunne konstateres om betingelsene for overdragelsen ble oppfylt. Konsesjon ble gitt 21 april 1992. Omtrent samtidig forelå selskapenes regnskaper for 1991, som begge viste et positivt driftsresultat. Den 27 april undertegnet partene "Minutes of meeting" hvor de konstaterte at betingelsene var blitt oppfylt, samt at kjøpesummen kunne frigis til selgernes disposisjon. Instruks til Oslobanken ble undertegnet samtidig.
Kåre Eians selvangivelse for 1991 er datert 31 januar 1992. Han har der ikke oppført at han er eier av aksjene i de to selskaper, men han oppga å ha en utestående fordring på Total Norge. I et vedlegg til selvangivelsen har han imidlertid forklart den nærmere sammenheng mellom fordringen og aksjene. Av dette vedlegg fremgår:
................
Aksjene skal overtas av Total Norge A/S dersom konsesjon gis og 1991-årsregnskapet for selskapene viser positivt resultat.
..........................................................
I og med den endelige gjennomføringen først skjer i 1992, vil skattepliktig gevinst bli å medta i de respektive selvangivelser for 1992 når endelig gjennomføring av aksjeoverdragelsen og oppgjør har funnet sted.
...........................
Kåre Eian søkte, 31 august 1992, Nedre Eiker ligningskontor om fastsettelse av inngangsverdien pr 1 januar 1992 for de solgte aksjer. Hjemmelen var en overgangsregel for skattereformen fastsatt i forskrift om alternativ inngangsverdi for aksjer i ikke- børsnoterte selskaper av 13 februar 1992 nr 87 §1 nr 3, jf §7 nr 2. Ligningskontoret avslo søknaden, og Eian påklaget vedtaket. Klagen ble behandlet sammen med Eians ligning for inntektsåret 1992.
Da Kåre Eian leverte selvangivelse for inntektsåret 1992 hadde han ikke utfylt skjema om aksjesalg. På samme måte som for inntektsåret 1991 la han ved et vedlegg, hvor han forklarte ligningsmyndighetene om salget av aksjene til Total Norge. Han viste her også til sin søknad om oppregulering av inngangsverdien pr 1 januar 1992. Kåre Eian fikk først svar fra ligningskontoret i brev av 3 mai 1994. Ligningskontorets standpunkt var at aksjesalget hadde funnet sted i 1991, og at gevinsten skulle beskattes etter den dagjeldende bestemmelse om betydelig aksjesalg, skatteloven §54 annet ledd. Kåre Eian påklaget ligningen til Ligningsnemnda 26 mai 1994, som stadfestet ligningskontorets vedtak. Den 25 september 1994 klaget Eian til Overligningsnemnda, som i vedtak av 18 desember 1995 stadfestet Ligningsnemndas avgjørelse, med det unntak at gevinstberegningen ble regulert som følge av at det ble gitt fradrag for salgskostnader. Gevinsten ble fastsatt til 8 552 068 kroner. Partene er enige om at dette er gevinsten, dersom lagmannsretten kommer til at avhendelsen ble foretatt i 1991 og at forskriften ikke får anvendelse. Kåre Eian gikk etter dette til sak mot staten v/Buskerud Fylkesskattekontor. Han tok ut stevning 30 mai 1996.
Eiker, Modum og Sigdal herredsrett avsa 29 oktober 1996 dom med slik domsslutning:
1. Staten v/Buskerud fylkesskattekontor frifinnes.
2. Kåre Eian betaler saksomkostninger til Staten v/Buskerud fylkesskattekontor med kr 29650,- kronertjuenitusensekshundreogfemti 00/100 - innen 2 - to - uker fra dommen er forkynt.
Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens dom og av omtalen nedenfor. Kåre Eian har i rett tid anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Staten v/Buskerud Fylkesskattekontor har tatt til motmæle. Saken står for lagmannsretten i vesentlig samme stilling som for herredsretten. Ankeforhandling ble holdt i Drammen 6 januar 1998. Den ankende part møtte og avga partsforklaring. Ankemotparten var representert ved prosessfullmektig advokat Haakon Borgen. Til stede var også avdelingssjef ved Fylkesskattekontoret, Bente Kittelsen. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Den ankende part har lagt ned slik påstand:
1. Ligningen av Kåre Eian for inntektsåret 1992 oppheves.
2. Det foretas ny ligning av Kåre Eian for 1992, hvorved aksjesalgsgevinst kr 8552068.- ikke medtas til beskatning.
3. Staten v/Buskerud Fylkesskattekontor dømmes til å erstatte Kåre Eian saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Staten v/Buskerud Fylkesskattekontor tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 - tolv % rente fra 2 uker etter dommens forkynnelse.
Den ankende part, Kåre Eian, har for lagmannsretten særlig gjort gjeldende:
Herredsretten har tatt feil når den er kommet til at den skatterettslige overdragelse fant sted i 1991.
Lagmannsretten skal prinsipalt ta stilling til når aksjene med endelig virkning gikk over fra å være Kåre Eians eiendom til å være kjøpers eiendom. Partene er enige om at det ikke er tilstrekkelig at det er inngått en bindende avtale om overdragelse av aksjene. Det fremgår av så vel juridisk teori som av rettspraksis at det må foreligge noe mer for at avhendelse kan konstateres i skatterettslig forstand. Det vises til Magnus Aarbakke: Skatt på inntekt, 4 utg side 75 og 76, hvor det heter at det kreves også at de vesentligste av vilkårene for at erververen kan kreve formuegjenstanden avstått til seg, er fastlagt. Høyesterett i sak inntatt i Utv 1995 side 915 har formulert seg slik: "...... ..avhendelse foreligger når gevinsten er klarlagt og sikret for selgerne". Det bestrides ikke at gevinsten var klarlagt, men den var ikke sikret for selgerne. Den er først sikret når selgerne uomtvistet kan legge til grunn at de vil få gevinsten. Eian var først sikker på at han kunne innkassere salgssummen, når de to vilkår kjøper hadde betinget seg var oppfylt. Det forelå en mulighet for at konsesjon ikke ville bli gitt. Før det var sikkert om konsesjon ble gitt kunne selger ikke disponere over kjøpesummen.
Kjøper hadde heller ikke den fulle eiendomsrett, han kunne f eks ikke selge aksjene. Dette er helt avgjørende for om det foreligger en skatterettslig avhendelse.
I tillegg til vilkåret om konsesjon, var kjøpet betinget av at selskapene oppnådde et positivt driftsresultat for 1991. Selger hadde en begrunnet frykt for at selskapene ville gå med underskudd. Eianlakk hadde i 1990 et driftsresultat på knapt 48 000 kroner, selv om omsetningen var på ca 61 mill kroner. Dette viser at det var små marginer å gå på. I begynnelsen av august 1991 fremsatte Hydro Aluminium AS et betydelig reklamasjonskrav som kunne fått vesentlig betydning for driftsresultatet. Kravet var reelt og beløp seg til ca 8,6 mill kroner. Var kravet blitt gjort gjeldende i 1991 ville det påvirket det ordinære driftsresultat, slik at dette var blitt negativt. Kravet var avgjørende for resultatet.
Selskapet Eian AS hadde et godt driftsresultat i 1990. Men Eian fikk i begynnelsen av august signaler fra den største franske kunde om at markedet var dårlig, som følge av en dårlig høst. Regnskapet viser at omsetningen ble halvert i 1991. Selgerne hadde således også for dette selskap en begrunnet frykt for at driftsresultatet skulle bli negativt. Eian kunne pr 31 desember 1991 ikke regne med at vilkåret om et positivt driftsresultat ville bli oppfylt. Avtalen ville da falle bort, jf hovedavtalens punkt 2.3, og gevinsten kan derfor ikke sies å ha vært sikret for Kåre Eian forut for årsskiftet.
Herredsretten har lagt vekt på at aksjonærbeføyelsene er gått over til kjøper. Det bestrides ikke at man gjennomførte overføring av de fleste av aksjonærrettighetene ved "completion" 15 august 1991. Dette er imidlertid ikke avgjørende for den skatterettslige vurdering av hva som ligger i avhendelsesbegrepet. Aksjonærrettighetenes overgang har betydning i en tvist mellom kjøper og selger om endelig bindende avtale er inngått, men er ikke avgjørende for den skatterettslige stilling, jf dommen Utv 1995 side 915 (920). Avgjørende er at kjøper ikke hadde ervervet en slik rett til aksjene at endelig overdragelse kan konstateres.
At Eian i sin selvangivelse for 1991 oppførte kjøpesummen som en utestående fordring kan ikke tillegges vekt, når han har forklart nærmere om transaksjonen i vedlegg til selvangivelsen. Hvis Eian var eier av fordringen ville konsekvensen vært at han ubetinget hadde krav på renter av fordringen. Det hadde han ikke. Ble vilkårene ikke oppfylt skulle kjøpesum inklusiv påløpte renter gå til kjøper. Aksjesalget fant sted i 1992. Forskrift om alternativ inngangsverdi for aksjer kommer til anvendelse. Inngangsverdien blir da lik utgangsverdien og det oppstår ingen skattbar gevinst.
Dersom lagmannsretten finner at salg av aksjene fant sted i 1991, anføres subsidiært at beskatning vil representere et brudd på lovgivers forutsetning om at aksjegevinst ikke skal beskattes dersom aksjene kunne vært solgt skattefritt før årsskiftet 91/92. Forskriften om regulering av inngangsverdien kommer også til anvendelse for betydelige aksjesalg/selgende gruppe, jf Ot.prp.nr.35 (1990-91) side 378 annen spalte nr 1. Beskatning av Eians aksjesalg foretas først i 1992, og det må være uten betydning om dette skyldes periodiseringsprinsippet eller om dette skyldes at beløpet først var skattemodent i 1992. Forskrift om regulering av inngangsverdien må komme til anvendelse uansett. Det står ingen steder at forskriften ikke kan anvendes på gevinster som periodiseres til 1992. Skjer en slik oppregulering vil inngangsverdien måtte oppreguleres til salgssummen, og det er da ingen gevinst å beskatte.
Det bærende prinsipp om at gevinst ved salg av aksjer, som kunne vært solgt skattefritt før 1 januar 1992 ikke skal beskattes dersom salget skjer i 1992, kan også være et tolkningsmoment for den prinsipale anførsel, når retten skal vurdere om avhendelse fant sted i 1992.
Ankemotparten, staten v/Buskerud Fylkesskattekontor, hevder at herredsrettens dom er riktig. Dette gjelder så vel begrunnelse som resultat. Spørsmålet om beskatning står og faller med om avhendelsen fant sted i 1991 eller 1992. Kommer lagmannsretten til at aksjene ble avhendet i 1992 vil forskriften føre til oppregulering av inngangsverdien og det blir ingen gevinst.
Det foreligger, ifølge Aarbakke l c, en avhendelse i skatterettslig henseende, når de vesentligste vilkår er fastlagt. Vederlaget står her sentralt. Det vises også til Høyesteretts uttalelser i Utv 1995 side 915. Staten mener at gevinsten ble klarlagt og sikret for Kåre Eian i 1991, og at det dermed forelå en avhendelse. Det er i denne forbindelse sentralt å fastslå når eiendomsretten til aksjene er gått over til kjøper. Eiendomsretten består av et knippe beføyelser, de såkalte aksjonærrettigheter. Disse ble overført til kjøper den 15 august 1991. Transaksjonen ble gjennomført i forbindelse med "completion". Kjøpesummen ble da innsatt på en sperret konto, renter som påløp frem til frigivelse av kontoen skulle tilfalle Kåre Eian, aksjebrevene ble transportert og overlevert kjøper og den nye aksjonær ble godkjent av selskapets styre, jf industrikonsesjonsloven §37 tredje ledd og aksjeselskapsloven §3-9.
Aksjonærrettighetene ble også rent faktisk utøvet av kjøper fra dette tidspunkt. Det ble valgt nytt styre og ny revisor, i tillegg ble driften fullstendig omorganisert. Kjøper hadde også tilgang på all know how fra "completion". Selgerne hadde fra dette tidspunkt kun krav på kjøpesummen. Dersom dette krav først oppsto i april 1992 burde konsekvensen vært at Total Norge hadde rett til de påløpne renter frem til april. Kåre Eian hadde ingen innflytelse på driften etter 15 august 1991. Selskapets nye revisor oppgir også, i forbindelse med selskapets selvangivelse for inntektsåret 1991, at det er foretatt et betydelig aksjesalg i dette året.
Høyesteretts avgjørelse inntatt i Utv 1995 side 915 fastslår at avhendelse er skjedd selv om aksjene ikke er transportert og kjøpesummen innkassert. I vår sak er aksjene transportert og alle eierbeføyelsene overført. Aksjonærrettighetene er overført til kjøper. Dommen støtter klart statens syn. Staten mener som herredsretten at betingelsen om konsesjon bare var en formalitet. Hydro Aluminiums krav ble fremmet før "completion", og selv om kjøper var klar over kravet ble transaksjonen gjennomført. Begge selskapene hadde et positivt driftsresultat i 1991. Alle forhold for å sikre gevinsten var til stede 15 august 1991, og den skatterettslige avhendelse skjedde også da.
Forskrift om regulering av inngangsverdien kommer bare til anvendelse for avhendelser foretatt i 1992. Forskriften vil da også gjelde for gevinster oppnådd ved betydelige aksjesalg, som Eian hevder, men forutsetningen er at skatteyter var eier av aksjene 1 januar 1992. Det finnes ikke grunnlag i forarbeidene eller andre steder for å hevde at regelen om oppskrivning skal gjelde, også når gevinsten på grunn av periodiseringsreglene først blir beskattet i 1992.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan stort sett tiltre herredsrettens begrunnelse.
Sakens rettslige hovedspørsmål er om aksjene Gunnar Furevik, Kåre Eian og hans sønner solgte til Total Norge AS, må regnes som avhendet før 1 januar 1992 da skattereformen trådte i kraft. En avhendelse før årsskiftet medfører at gevinsten, som partene er enige om er på 8 552 068 kroner, skal skattelegges etter den skattesats som gjaldt for betydelig aksjesalg, jf skatteloven 54 annet ledd. Er avhendelsen foretatt etter skattereformens ikrafttreden kommer ovennevnte forskrift om oppregulering av inngangsverdien til anvendelse. Inngangsverdien vil da være lik salgssummen, og det blir ingen skattbar gevinst.
Hverken tidligere skatteloven §54 annet ledd eller aksjegevinstskatteloven §2 angir nærmere hva som skal til, for at man kan si at avhendelse har funnet sted. Både i juridisk teori og i rettspraksis er det slått fast at ett grunnvilkår for at avhendelse foreligger, er at det er inngått en bindende og endelig avtale om overdragelse/salg av aksjene. Det er også der enighet om at for at avhendelse skal foreligge, må det kreves noe mer. Dette fremgår blant annet hos Magnus Aarbakke, som i Skatt på inntekt, 4 utgave side 75 uttaler følgende om tilleggsvilkåret: "Det kreves også at de vesentligste av vilkårene for at erververen kan kreve formuegjenstanden avstått til seg, er fastlagt." Dette innebærer at størrelsen på vederlaget for aksjene må være fastlagt. I den høyesterettsdom som begge parter har vist til som relevant for denne sak, inntatt i Utv 1995 side 915 (se også Rt-1995-872), uttaler førstvoterende: " Jeg ser det slik, ut fra det som er formålet med aksjegevinstskatteloven, og i tråd med det tilleggsvilkåret Aarbakke stiller opp, at avhendelse foreligger når gevinsten er klarlagt og sikret for selgerne." Skatteloven §54 annet ledd benytter det samme avhendelsesbegrep som aksjegevinstskatteloven, og lagmannsretten finner at de samme tilleggsvilkår kan oppstilles i forhold til avhendelsesbegrepet i skatteloven.
Grunnvilkåret om at det må foreligge en bindende avtale om overdragelse av aksjene er begge parter enige om foreligger i denne sak. Lagmannsretten legger dette til grunn. Den ankende part har imidlertid anført at tilleggsvilkåret, om at avhendelse i skatteloven forstand først foreligger når gevinsten er klarlagt og sikret for selgerne, ikke er oppfylt. Det gjøres gjeldende at de to betingelser som kjøper hadde tatt forbehold om, medførte at gevinsten ikke var " klarlagt og sikret for selgerne" før i april 1992. Den ankende part er enig i at gevinsten er klarlagt, men anfører at denne ikke kan anses sikret før konsesjon er gitt, og det er konstatert et positivt driftsresultat. For retten blir det da spørsmål om kjøpesummen kan anses sikret for selgerne 15 august 1991.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at betingelsen om at det ble gitt konsesjon for aksjeoverdragelsen må anses å være mer en formalitet enn en reell hindring for gjennomføring av overdragelsen. Spørsmålet er om kjøpers betingelse om et positivt driftsresultat for regnskapsåret 1991, medfører en slik usikkerhet for selgerne at avhendelse først kan sies å foreligge når årsregnskapet er ferdig utarbeidet. Det er ikke bestridt av ankemotparten at regnskapet først ble fremlagt i april 1992, omtrent samtidig med at konsesjonen ble gitt den 21 april. Driftsresultatet for Eianlakk AS var for inntektsåret 1990 48 400 kroner av en omsetning på ca 61 600 000 kroner. Det er også på det rene at Hydro Aluminium AS i slutten av juli 1991 varslet et betydelig erstatningskrav mot selskapet som følge av en mangelfull levering. Kravet ble senere konkretisert til 6,8 mill kroner, men det ble i 1994 inngått et forlik på ca 2,6 mill kroner, som samme år ble fordelt med 2/3 på aksjeselgerne og 1/3 på Total Norge. Erstatningskravet kom således ikke til å påvirke selskapets driftsresultat for 1991. Det ble heller ikke i 1991 tatt høyde for at kravet ville bli belastet driftsresultatet ved å foreta avsetninger til dekning av kravet. Lagmannsretten viser videre til at partene, da "Minutes of Completion" ble undertegnet, i punkt 2 annet ledd har tatt inn en bestemmelse som regulerer forholdet mellom partene, for mangelskrav oppstått ved vareleveringer foretatt i perioden fra 1 januar til 15 august 1991. Begge parter kjente da til Hydros krav, og lagmannsretten anser det som gitt at partene har funnet at kravet ikke skulle belastes driften. Lagmannsretten vil videre peke på at det var kjøper som hadde ansvaret for å utarbeide årsregnskapet for 1991, og driftsresultatet for Eianlakk AS ble positivt ved posteringen" beholdningsendring ferdigvarer" på 2 601 593 kroner. Posteringen omfattet oppløste varelagerreserver. Driftsresultatet ville ikke blitt positivt uten denne postering. Dette viser at kjøper ønsket å gjennomføre kjøpet og medvirket til at det ble utarbeidet et positivt driftsregnskap for selskapet Eianlakk AS.
For Eian AS er gjort gjeldende at det som følge av et meget dårlig marked i Frankrike var en reell mulighet for et negativt driftsresultat. Driftsresultatet for inntektsåret 1990 var 1 739 327 kroner og i 1991 ble driftsresultatet 1 394 807 kroner. Omsetningen ble nesten halvert ved at den ble redusert fra ca 16,9 mill til ca 8, 8 mill. Det er hevdet at usikkerheten med hensyn til om man klarte å skjære ned kostnadene tilsvarende ga en begrunnet frykt for at et positivt resultat ikke ble oppnådd. Lagmannsretten viser til at kostnader knyttet til vareforbruk og andre produksjons-,salgs- og administrasjonskostnader stort sett er redusert i samme forhold som omsetningen. De samlede driftskostnader er redusert med 7,7 mill kroner, og om posten lønninger ble redusert eller ikke, var ikke utslagsgivende for et negativt driftsresultat. Som herredsretten finner lagmannsretten at det ikke var en slik usikkerhet knyttet til betingelsen om et positivt driftsresultat for 1991 at gevinsten ikke var sikret for selgerne.
Lagmannsretten viser også til at selgerne hadde overført alle aksjonærrettighetene til kjøperen. Selgerne skulle ikke foreta seg flere overførselshandlinger enn de som ble foretatt den 15 august 1991. Det var alene kjøper som skulle handle etter dette tidspunkt. Kjøper skulle frigi kjøpesummen og utferdige årsregnskapet for 1991. Avståelsen av aksjene var kommet lengre i denne sak enn i det tilfelle som ble behandlet i Utv 1995 side 915, hvor aksjene ikke var transportert. Lagmannsretten finner at aksjene i skatterettslig forstand ble avhendet 15 august 1991.
Den ankende part har subsidiært anført at forskrift om oppregulering av inngangsverdien skal anvendes selv om salget skjedde i 1991. Dette begrunnes med at det er et bærende prinsipp for lovgiver at aksjesalg, som kunne foretas skattefritt før skattereformen trådte i kraft, heller ikke skal beskattes dersom skattelegging skjer etter 1 januar 1992.
Lagmannsretten er enig med staten i at forutsetningen, for å anvende regelen om oppskrivning av inngangsverdien i forskriften §7 nr 2, er at skatteyter i dette tilfelle var eier av aksjene 1 januar 1992. Det er ikke noen uttalelser i forarbeidene eller noen annen hjemmel for å anvende forskriften på salg som ble gjennomført før reglene trådte i kraft.
Etter dette blir herredsrettens dom å stadfeste idet lagmannsretten også er enig i saksomkostningsavgjørelsen.
Anken har vært forgjeves. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør Kåre Eian dekke saksomkostningene som staten v/Buskerud Fylkesskattekontor har hatt for lagmannsretten. Advokat Haakon Borgen har lagt frem omkostningsoppgave, som viser 27 650 kroner, hvorav 27 000 kroner er salær. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Kåre Eian til staten v/Buskerud Fylkesskattekontor innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen 27 650 - tjuesjutusensekshundreogfemti - kroner med tillegg av 12 % årlig rente fra forfallsdag til betaling skjer.