LB-1997-3476
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-06-26 |
| Publisert: | LB-1997-03476 |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Heggen og Frøland herredsrett Nr. 97-00468 M - Borgarting lagmannsrett LB-1997-03476 M/03 - Anket til Høyesterett; i lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 3 år og 6 måneder, HR-1999-00002A. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Lars Frønsdal) mot A (Forsvarer: Advokat Ellen Moen). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars-Jonas Nygard. Kst lagdommer Eystein F. Husebye. Ekstraordinær lagdommer Odd Emil Blomdal. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §35, §37c, Straffeprosessloven (1981) §321, §436, §437, §75 |
Tiltalte A er estlandsk statsborger, født xx.xx.1971, bosatt i Tallinn, for tiden varetektsfengslet i Ullersmo landsfengsel. Han er selger av yrke, og opplyser at han før pågripelsen hadde en månedsinntekt tilsvarende NOK 3 500, samt en netto formue tilsvarende NOK 50 000 som er differansen mellom anslått verdi av hans leilighet i Tallinn og den påhvilende gjeld. Han forsørget sine foreldre og har vært samboer med B. De to har fortsatt et ekteskapslignende forhold. A er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt.
Ved tiltalebeslutning av 9 september 1997, utferdiget av statsadvokatene i Oslo, ble A satt under tiltale etter:
Straffeloven §162 annet ledd, jfr. første og femte ledd for ulovlig å ha innført narkotika og overtredelsen er grov særlig fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, eller medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Tirsdag 24. juni 1997 ca kl.1140 over riksgrensen ved Ørje innførte han fra Sverige til Norge 12,7 kg cannabisharpiks (hasjisj) skjult i støtfanger på SAAB personbil med kjennemerke NGB - - -.
Heggen og Frøland herredsrett avsa 28 november 1997 dom med slik domsslutning: domsslutning:
1. A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf. første og femte ledd til en straff av fengsel i 5 - fem - år. Til fradrag i straffen kommer 158 - etthundreogfemtiåtte - dager i utholdt varetekt.
2. I medhold av straffeloven §35, jfr. §37c og 37 d, dømmes A, eventuelt annen eier av bilen, til inndragning til fordel for staten av SAAB 9000 personbil med kjennemerke NGB - - -.
3. A dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger med kr 2000,- totusen - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.
A har i rett tid anket herredsrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved beslutning av 19 desember 1997 ble anken henvist til ankeforhandling etter straffeprosessloven §321 tredje ledd. I fengslingsmøte 12 mars 1998 avla siktede full tilståelse og erkjente seg straffskyldig for det forhold som var pådømt av herredsretten. Ved erklæring av 23 juni 1998 ble bevisanken trukket tilbake under forutsetning av omgjøring til anke over straffutmålingen.
Ankeforhandlingen ble holdt i Sarpsborg 25 juni 1998. Retten ble satt med meddommere, de fire første fra den oppsatte lagretteliste. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt 2 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren har lagt ned slik påstand:
Tiltalte dømmes på mildeste måte.
Aktor har lagt ned slik påstand:
1. Anken over straffutmålingen i Heggen og Frøland herredsretts dom av 28 november 1997 forkastes.
2. A tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger for lagmannsrett med 5000 - femtusen- kroner.
3. I straffen fragår ytterligere 209 - tohundreogni - dager for utholdt varetektsfengsel.
Lagmannsretten bemerker:
Siktedes anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Det var ikke uttrykkelig erklært subsidiær anke over straffutmålingen. Etter at tiltalte 12 mars 1998 hadde avlagt tilståelse i forhørsretten, ba han 23 juni 1998 anken behandlet som straffutmålingsanke. Retten finner at saken kan behandles på grunnlag av begrenset anke, idet den opprinnelige anke ut fra de forhold som her er beskrevet fortolkes som prinsipal bevisanke med subsidiær straffutmålingsanke. Inndragningsavgjørelsen er ikke anket. ***
Ved herredsrettens dom er siktede domfelt for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, grov narkotikaforbrytelse. Avgjørelsen av skyldspørsmålet er nå endelig. Under ankeforhandlingen har siktede forklart seg om bakgrunnen for sin narkotikatransport. Han hadde før tildragelsen fast arbeid som selger i en transportforretning, men var kommet i store gjeldsproblemer etter anskaffelse av en leilighet der han og hans samboer kunne ta seg av hans gamle og delvis sykelige foreldre. Da han først - i april måned 1997 - ble spurt om han var interessert i et kureroppdrag, sa han nei. Dette gjentok seg en måned senere, men i juni var problemene blitt så store at han ikke lenger kunne motstå, selv om han som tidligere politimann hadde sterke motforestillinger. Siktede og hans forsvarer ber om at denne bakgrunn blir tatt i betraktning som formildende omstendighet. Statsadvokaten kan ikke se at dette ved en så alvorlig narkotikaforbrytelse kan tillegges betydning. Siktede har også anført at hans samboer, på grunn av uvisshet om hans skjebne, aborterte etter pågripelsen. Han angrer nå sterkt og skammer seg over det han har gjort. Han har hele tiden vært villig til å samarbeide med politiet, men turde til å begynne med ikke innrømme kjennskap til stoffet av frykt for represalier fra oppdragsgiverne. Nå har han gitt utførlig forklaring til politiet, oppgitt flere medvirkernavn og dermed bidratt vesentlig til belysning av saken. Varetektstiden har vært en stor påkjenning på grunn av språkvansker og en isolert situasjon på Ullersmo - de øvrige innsatte skyr ham på grunn av hans fortid som politimann.
Lagmannsretten er kommet til at straffen bør nedsettes til fengsel i fire år.
Ved straffutmålingen legger retten - ialt vesentlig på grunnlag av siktedes forklaring under ankeforhandlingen - til grunn at han i juni 1997 av en bekjent i Tallinn, C, og en bekjent av denne, "D", trolig finsk, etternavn ukjent, ble bedt om å transportere et kvantum hasjisj - mellom 5 og 10 kg - fra Amsterdam til Stockholm. For dette skulle siktede få en godtgjørelse på 25.000 svenske kroner i tillegg til utgiftsdekning. A påtok seg oppdraget. Han reiste 18 juni 1997 til Stockholm, traff der C og E og ble av sistnevnte overlevert en SAAB personbil med kjennetegn NGB - - - til bruk under transporten. Av C mottok han SEK 12.000 til dekning av utgifter og ble instruert om å kjøre til Amsterdam, ta inn på Hotel Holiday Inn og overlate bilnøklene til en person som kom til å melde seg.
Siktede ankom Amsterdam lørdag 21 juni 1997 og parkerte bilen i garasjen under hotellet som avtalt. En person, navnet er ikke opplyst, møtte opp og hentet bilnøklene. Nøklene ble levert tilbake dagen etter uten noen kommentarer fra den ukjente person, men siktede gikk ut fra at stoffet da var gjemt i bilen. Da han overnattet i Hengelo på tilbakereisen forsøkte han å finne gjemmestedet, men klarte det ikke.
Siktede var av C og E blitt utstyrt med mobiltelefon. Da han var kommet inn i Danmark 23 juni 1997 ble han oppringt av C, som sa at han ikke skulle kjøre til Stockholm som avtalt, men til et nærmere angitt møtested i eller nær Lillestrøm. Her ville han få videre instruks. A fortalte da C at han hadde lett etter gjemmestedet, og C sa han ikke skulle bry seg med det. Han ble også foreholdt konsekvensene hvis noe gikk galt og han sa for mye. Via Helsingr - Hälsingborg og Uddevalla, der han overnattet - kom A som foreslått av C i Karlstad inn på E-18 og passerte grensen ved Ørje tirsdag 24 juni 1997 ca kl 1140. Ved en tollkontroll ca 2 km etter grensepasseringen ble bilen stoppet og undersøkt. Stoffet, 12,7 kg cannabisharpiks, ble funnet i bilens bakre støtfanger og siktede pågrepet.
Tolltjenestemennene spurte om A var villig til å samarbeide med sikte på å avsløre mottakerne. Det er uklart om A fullt ut forsto anmodningen. Det var ikke tolk til stede, og hans engelskkunnskaper var mangelfulle. Det ble i alle fall ikke gjennomført noe forsøk på et slik opplegg. A ble samme dag avhørt ved Marker og Rømskog lensmannskontor. Han benektet der kjennskap til stoffet, men forklarte seg ellers så langt språkkunnskapene rakk - dog uten å oppgi navn på noen av de impliserte, bortsett fra førstnevnte Ds fornavn. Som grunn for reisen oppga han at han var blitt bedt om å kjøre bilen fra Amsterdam til Oslo og skulle motta 4.000 kroner for dette.
Politiet lyktes å oppspore E, som ble siktet for medvirkning og utlevert til norsk varetekt. Han måtte senere løslates, og fristen etter straffeprosessloven §75 var utløpt da A avla sin tilståelse 12 mars 1998. Det fremkom ikke noe fra As side som bidro til belysning av Es sak så lenge denne satt i varetekt. Såvidt forstås har politiet heller ikke iverksatt ytterligere etterforskningsskritt overfor C eller førstnevnte "D".
Ved straffutmålingen har retten i noen grad lagt vekt på siktedes motiv, som ikke synes rendyrket vinningspreget. Det er også tatt et visst hensyn til hans tilståelse, selv om denne er kommet sent. De vanskelige varetektsforhold er tatt i betraktning. For øvrig kan ikke retten se at det foreligger formildende omstendigheter av betydning for saken; ved vurderingen av et så alvorlig forhold får personlige forhold bare begrenset vekt. Siktede har ved sin stofftransport bragt 12,7 kg cannabisharpiks inn i landet, et stoffkvantum med betydelig spredningssfare i en tid da hasjbruk fra mange hold søkes ufarliggjort. Siktede har erkjent forsett opp til 10 kg. Sterke grunner taler for å anse forsettet dekkende for hele stoffmengden når siktede ikke har gjort noe for å forvisse seg om det reelle kvantum. Retten finner det imidlertid ikke nødvendig her i saken å ta stilling til dette spørsmål, idet den objektive mengde i alle fall tillegges betydning ved straffutmålingen, jf Rt-1994-766. Almenpreventive hensyn må veie tungt. Smuglertrafikk med organisert medvirkning fra Øst-Europa er et nå et alvorlig problem i kraftig vekst.
Til fradrag i fengselsstraffen kommer nå 367 dager for utholdt varetekt, idet siktede etter herredsrettens dom har vært undergitt varetekt ytterligere 209 dager.
Etter resultatet skal siktede ikke ilegges saksomkostninger for lagmannsrett, jf straffeprosessloven §436 annet ledd. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes som rimelig ut fra siktedes økonomi, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 4 - fire - år med varetektsfradrag 367 - trehundreogsekstisju - dager.
2. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
3. For lagmannsrett idømmes ikke saksomkostninger.