LB-1998-1747
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-07-02 |
| Publisert: | LB-1998-01747 |
| Stikkord: | Arbeidsrett, Oppsigelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr. 98-00523 A/02 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01747 K/04 - Anke til Høyesterett for sent fremsatt, lagmannsrettens kjennelse om nektelse av oppreisning stadfestet; HR-1998-00552K . Se også HR-2000-00585. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Tom A. Torkildsen). Kjæremotpart: Scandinavian Airlines System Denmark Norway Sweden (Prosessfullmektig: Advokat Lars Holo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Hjalmar Austbø 2. Lagdommer Sverre Mitsem 3. Lagdommer Magne Spilde |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §179, §180, §403, §13, §14, §60, §64 |
Kjæremålet gjelder spørsmålet om en oppsagt arbeidstaker skal fratre stillingen under oppsigelsesakens behandling.
A ble 23. desember 1997 oppsagt fra sin stilling som purser i SAS. Oppsigelsen var begrunnet med arbeidstakers forhold. Ved stevning til Asker og Bærum herredsrett av 4. mars 1998 reiste A oppsigelsessak mot SAS og nedla påstand om ugyldighet. SAS tok til motmæle og begjærte fratredelseskjennelse med virkning fra oppsigelsesfristens utløp 30. juni 1998.
Etter muntlige forhandlinger om fratredelsesspørsmålet, avsa herredsretten 11. mai 1998 kjennelse med slik slutning:
1. A fratrer sin stilling fra og med 1. juli 1998.
2. A betaler saksomkostninger med kr 20.000 -tyvetusen- til SAS Scandinavian Airlines System Denmark Norway Sweden v/styrets formann innen 2 -to- uker fra forkynnelse.
Kjennelsen er i rett tid påkjært av A. SAS har tatt til motmæle.
Den kjærende part, A, har - ved advokatene Thor-Erik Johansen og Tom A. Torkildsen - i det vesentlige anført:
Det er ikke grunnlag for en saklig oppsigelse av henne etter arbeidsmiljøloven §60 nr. 1. I oppsigelsen er det vist til to episoder, som begge ble avgjort med advarsler, og hennes etterfølgende brevskriving. Hun erkjenner at endel formuleringer var uskjønnsomme. De bør sees som utslag av at hun må ha vært plaget av sykdom i denne perioden, men også som en kamp for rettferdighet, idet hun var oppbragt over SAS's behandling av de to tidligere episodene.
SAS mener øyensynlig at As psykiske helse er bakgrunnen for den adferden som førte til oppsigelsen. Det må da legges til grunn at hun har det særlige oppsigelsesvernet som følger av arbeidsmiljøloven §64 nr. 1, og herunder 12-måneders oppsigelsesfrist etter 2. punktum.
Herredsretten har foretatt en for snever rimelighetsvurdering i fratredelsesspørsmålet, og har herunder ikke lagt tilstrekkelig vekt på at A har 26 års plettfri tjeneste i SAS og de sterke sosiale hensyn som foreligger. Det må også legges vekt på at hvis retten lar A fortsette i arbeidet nå, kan SAS allikevel kreve kjennelse for fratreden senere.
A innser at hun trenger hjelp og er villig til å inngå i et behandlingsoppplegg. Hun er således innstilt på å fremstille seg for legeundersøkelser i SAS's regi. Disse vil vise at hun er skikket til å utføre sitt arbeid som purser. I motsatt fall vil hun akseptere en omplassering. Arbeidsgiver plikter å iverksette tiltak for at arbeidstaker kan få eller beholde et passende arbeide, jf. arbeidsmiljøloven §13 nr. 2, jf også §14 annet ledd litra e). Det har formodningen mot seg at SAS ikke skulle ha annet arbeid å tilby en purser med lang tjenestetid.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Begjæringen om fratredelse fra stilling for A tas ikke til følge.
2. A tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett (med kr 48.000).
I prosesskrift av 11. juni 1998 - avgitt av A personlig - tas det avstand fra erkjennelsen i kjæremålserklæringen av at hun kan ha helseproblemer, og hun begjærer muntlige forhandlinger. I dette prosesskriftet nedlegges også en egen påstand, men for de spørsmål som skal avgjøres i kjæremålet antas kjæremålserklæringen å være dekkende for hennes standpunkt.
Kjæremotparten, Scandinavian Airlines System Denmark Norway Sweden, anfører i det vesentlige:
Oppsigelsen er saklig. Under enhver omstendighet er den begrunnet i forhold av en slik art at de kan gi grunnlag for en oppsigelse, og når oppsigelsen er begrunnet i arbeidstakers forhold er dette avgjørende for fratredelsesspørsmålet, jf. Ot.prp.nr.41 (1975-76) side 75 og Rt-1988-466.
Både før og under oppsigelsen har A opptrådt slik at det er umulig å utføre arbeidsgiverfunksjoner når hun er på jobb. Hun er ikke istand til å innordne seg og fremsetter personangrep mot overordnede og andre ansatte. Hun er også uten forståelse for at hun har psykiske problemer som fører til belastninger i arbeidsmiljøet. Ved at hun ble oppsagt med seks måneders oppsigelsesfrist, og ikke avskjediget, er det tatt hensyn til hennes økonomiske og familiemessige situasjon.
Kravet om å stå i stillingen under sakens gang gjelder hennes arbeid som purser. Siden oktober 1997 er A riktignok "satt på bakken". Men hvis hun gis rett til å stå i stillingen under sakens gang, er det ikke grunnlag for en forlengelse av denne midlertidige ordningen, som A motsetter seg.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens kjennelse av 11. mai 1998 stadfestes.
2. A tilpliktes å betale til Scandinavian Airlines System Denmark Norway Sweden v/styrets formann sakens omkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, og kan i store trekk også slutte seg til herredsrettens begrunnelse. Lagmannsretten vil særskilt bemerke:
Etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 har A rett til å fortsette i stillingen under oppsigelsessakens gang, med mindre retten finner dette "urimelig". Ved rimelighetsvurderingen skal det blant annet legges vekt på om grunnlaget for oppsigelsen fremstår som tvilsomt. Det følger av lovforarbeidene og rettspraksis at utfallet av rimelighetsvurderingen lettere vil slå i arbeidsgivers favør når oppsigelsen, som i dette tilfellet, er begrunnet med arbeidstakers forhold, jf. Ot.prp.nr.41 (1975-76) side 75 og kjennelser i bl.a. Rt-1988-466 og Rt-1992-1547.
A fikk advarsler for sin opptreden i forbindelse med to episoder i 1997. Oppsigelsen er begrunnet med at hun deretter ikke har villet innordne seg sine overordnede, men har opptrådt illojalt og fremsatt beskyldninger, både mot overordnede og andre ansatte. Hun skal dessuten ha unnlatt å møte til de medisinske undersøkelser som SAS har gitt henne pålegg om, og i denne sammenheng er det også vist til sikkerhetshensynene i rutefly.
Lagmannsretten finner det klart at oppsigelsen er begrunnet med forhold som kan gi grunnlag for en saklig oppsigelse. Det er heller ikke holdepunkter for å forutsi et resultat i oppsigelsessaken som taler imot en fratredelse nå. Lagmannsretten legger til at A ikke nyter godt av det særlige oppsigelsesvernet ved sykdom etter arbeidsmiljøloven §64. Ved saklighetsvurderingen kan det etter omstendighetene allikevel ha betydning hvis problemene skyldes sykdom, jf. Fanebust: Oppsigelse i arbeidsforhold (1995) side 244 flg. As motvilje mot å medvirke til de legeundersøkelser SAS har bedt henne gjennomgå, gjør det imidlertid noe vanskelig å vurdere hvilken betydning dette eventuelt kan få i oppsigelsessaken.
Lagmannsretten vil videre peke på at A, gjennom sine vedvarende personangrep, har skapt et motsetningsforhold til overordnede og andre ansatte som i seg selv gjør at det fremstår som urimelig at arbeidsforholdet skal fortsette mens saken pågår, hva enten hun arbeider som purser eller "på bakken". I denne forbindelse har lagmannsretten også måttet se hen til at A så sent som i sitt prosesskrift av 11. juni 1998 fremsetter nye beskyldninger.
Selv om A har et sterkt behov for å fortsette i arbeidet, er lagmannsretten etter dette kommet til at SAS's fratredelsesbegjæring bør tas til følge. Dette innebærer at herredsrettens kjennelse - punkt 1 i slutningen - blir å stadfeste.
Lagmannsretten finner at saksomkostningsspørsmålet for herredsretten bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum. Lagmannsretten har forståelse for at A motsatte seg fratredelsesbegjæringen, og avgjørelsen i oppsigelsessaken bør tillegges betydning for omkostningsspørsmålet i "fratredelsessaken". A burde imidlertid ha nøyd seg med behandling av fratredelsesspørsmålet i én instans, idet det burde ha fremstått som ganske klart at et kjæremål ikke ville kunne føre frem. I kjæremålssaken bør A derfor allikevel betale saksomkostninger, etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjæremotpartens prosessfullmektig har hatt foranledning til å fremkomme med sin omkostningsoppgave, men slik oppgave er ikke inngitt. Omkostningsbeløpet finnes passende å kunne settes til kr 2500.
For ordens skyld bemerkes avslutningsvis at lagmannsretten ikke har funnet noen grunn til å avholde muntlige forhandlinger, jf. tvistemålsloven §403 første og tredje ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
I. Herredsrettens kjennelse av 11. mai 1998, slutningens pkt. 1, stadfestes.
II. 1) Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for herredsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.
2) For lagmannsretten betaler A 2.500 - totusenfemhundre- kroner til Scandinavian Airlines System Denmark Norway Sweden innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.