LB-1999-1588

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-12-20
Publisert:	LB-1999-01588
Stikkord:	Avtalerett
Sammendrag:
Saksgang:	Kongsberg Byrett Nr 99-00033 A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01588 A/01.
Parter:	Ankende part: Kongsberg Energi AS (Prosessfullmektig: Advokat Jørgen Klaveness). Motpart: Entro Energi AS (Prosessfullmektig: Advokat Dyre Østby).
Forfatter:	Lagdommer Einar Kaspersen, formann. Lagdommer Lars-Jonas Nygard. Lagdommer Vibecke Groth
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §156, §180

Saken gjelder krav om godtgjørelse i henhold til inngått avtale.

Enøk Trondheim AS (senere endret navn til Entro Energi AS) (nedenfor kalt Enøk) foretok på vegne av en rekke klienter i 1992/93 henvendelser til forskjellige energileverandører med forespørsel om pristilbud på elektrisk kraft. Kongsberg Energi AS (nedenfor kalt Kongsberg) fremsatte tilbud. Etter forhandlinger ble det inngått standardiserte avtaler mellom Kongsberg og den enkelte kunde. Kundegruppen som sådan ble kalt «innkjøpsgruppen».

Standardkontrakten ga kundene bl.a full prissikring oppover ved at det var inntatt bestemmelser om maksimalpris. Kontrakten ga videre kunden rett til å ta ut strøm etter behov. Det var ingen øvre eller nedre grense for uttak. Kontrakten var fritt omsettelig og gjaldt til 31 desember 1997.

Kongsberg var ikke selv kraftprodusent. Selskapet var således avhengig av å kjøpe inn kraft. Selskapet hadde ingen langsiktige leveringskontakter og kjøpte inn kraft på spotmarkedet. Prisen på elektrisk kraft steg sterkt fra slutten av 1994, og oversteg etter hvert vesentlig den maksimalpris som var inntatt i standardkontraktene. Kontraktene ble følgelig tapsbringende for Kongsberg.

Høsten 1994 ble det innledet samtaler mellom Kongsberg og Enøk med sikte på å redusere Kongsbergs tap og risiko. Samtalene ble i det vesentlige ført mellom nettsjef Stig O. Rasmussen i Kongsberg og daglig leder Finn E. Johnsen i Enøk. Det ble skrevet flere notat/ brev i sakens anledning, samtidig som det var utstrakt muntlig kontakt mellom partene. Siktemålet var å minske tapsrisikoen ved å redusere innkjøpsgruppens samlede kraftuttak. Dette kunne gjøres ved avvikling av kontrakter, uttaksbegrensninger m.v. Partene diskuterte en godtgjørelse til Enøk på 50% av differansen mellom markedspris og kontraktens pris for frigjort kraft.

I brev av 14 juli 1995 fra Kongsberg til Enøk heter det bl.a at Kongsberg kjøper tilbake frigjort volum for perioden 1 oktober 1994 til 31 desember 1995 til en pris av kr 25,- pr MWh. Oppgjør for dette skjedde i september 1995 ved at Kongsberg betalte kr 37.175,- til Enøk.

Partene er uenige om Enøk tilkommer godtgjørelse for samme frigjorte volum, samt for ytterligere en kontrakt som bortfalt i 1995, også for årene 1996 og 1997.

Parallelt med drøftelsene med Enøk om volumbegrensninger ble det igangsatt en omstillingsprosess i Kongsberg, og det ble bl a besluttet at kontraktene om levering av elektrisk kraft skulle overføres til Norgeskraft AS. I prinsippavtale av 10 februar 1995 mellom Kongsberg og Norgeskraft AS er det bestemt at overføringene skulle gjennomføres innen 1 april 1995

Ved stevning til Kongsberg byrett av 3 februar 19991 reiste Entro Energi AS sak mot Kongsberg Energi AS med krav om betaling av kr 74.800,-. Kongsberg byrett avsa den 22 mars1 1999 dom med slik domsslutning:

1. Kongsberg Energi AS dømmes til å betale Entro Energi AS kr 74.800,- syttifiretusenåttehundre - med tillegg av 12 - tolv - prosent renter p.a. fra 31. januar 1998 til betaling finner sted.

2. Kongsberg Energi AS dømmes til å betale Entro Energi AS kr 61.080,- sekstientusenogåtti - i saksomkostninger.

3. Oppfyllelsesfristen for pkt. 1 og 2 er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens dom.

Kongsberg Energi AS anket dommen til Borgarting lagmannsrett den 18 april 1999. Entro Energi AS tok til motmæle. Ankeforhandling ble avholdt i Oslo Tinghus 8 desember 1999. Kongsberg Energi AS møtte ved sin prosessfullmektig advokat Jørgen Klaveness. Entro Energi AS møtte ved daglig leder Finn O Johnsen, som avga partsforklaring. Det ble hørt to vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Den ankende part, Kongsberg Energi AS, har i det vesentlige anført:

De enkelte kraftkontrakter ble inngått mellom Kongsberg og kundene. Den eneste befatning Enøk hadde med disse kontraktene var rollen som rådgiver for kundene, og til en viss grad som representant for kundene i spørsmål som hadde med administrasjon av kraftkontraktene å gjøre.

Til tross for at Enøk således ikke var part i noen av kontraktene, synes selskapet å avlede sine påståtte rettigheter av forhold som har med avvikling av kontrakter å gjøre. Enøk kunne ikke med bindende virkning for sluttbrukerne avtale begrensninger i brukernes uttak av kraft. Enøk var ikke selv kjøper av kraft, og selskapet rådet heller ikke over kraften til innkjøpsgruppen. Enøk hadde derfor ikke noe kraft å selge tilbake til Kongsberg.

Det er avtalen av 14 juli 1995 som regulerer forholdet mellom partene. Denne kom i stand etter at det tidligere utkast var lagt frem for Kongsbergs direktør.

Hensikten med avtalen var å redusere den volumrisikoen som kundekontraktene innebar. Forhandlingene som gikk forut for avtalen ble innledet før Kongsberg tok sin beslutning om å selge porteføljen til Norgeskraft AS. Avtalen med Enøk ble imidlertid inngått etter at Norgeskraft AS hadde forpliktet seg til å overta. For Kongsberg var derfor hensikten med avtalen begrenset til å ordne forholdene for året 1995, og sikre at Norgeskraft AS fikk opsjon på den samme gunstige ordningen for 1996 og 1997.

Partene er enige om at kontraktene til Brødrene Dahl ( 2 stk), Askim AS og Duplo Trykk, til sammen 4 kontrakter, er å anse som frigjorte kontrakter. Dette forhold ble oppgjort ved at Kongsberg, i henhold til nest siste punkt i avtalen, betalte kr 37.175 for den frigjorte kraft. Det heter i avtalen at Kongsbergs ansvar er avgrenset til å gjelde «frigjort volum for perioden 1.10.94 fram til 31.12.95». Ankemotpartens krav gjelder årene 1996 og 1997. Dette dekkes derfor ikke av avtalen.

Innkjøpsgruppens øvrige 16 kontrakter ble overført til Norgeskraft AS. Første punkt i avtalen av 14 juli 1995 innebar imidlertid at innkjøpsgruppen fortsatt rådet over det samlede kraftvolumet for 1994, dvs volumet før frigivelsen av de 4 kontraktene. Kongsberg var på sin side forpliktet til å levere tilsvarende volum til Norgeskraft AS til underpris, helt uavhengig av hva sluttbrukerne faktisk tok ut av Norgeskraft AS. Med de daværende priser på kraftmarkedet ville Norgeskraft AS være interessert i å ta ut hele volumet. For Kongsberg forelå det således ikke noe frigjort volum å kjøpe.

Partenes felles hensikt var at det skulle etableres en tilsvarende ordning mellom Norgeskraft AS og Enøk for årene 1996 og 1997. Dette skjedde aldri. Kongsberg er av den oppfatning at selskapets ansvar for de aktuelle kraftkontrakter opphørte født xx.xx.95 da Norgeskraft AS overtok. Kontraktene kunne fritt omsettes og ble omsatt. Kongsberg har ikke avgitt noen form for garanti for Norgeskraft AS oppfyllelse av kontrakten.

Det har ingen betydning for saken at Kongsberg betalte fakturaen fra Enøk i 1994. Dette var i overensstemmelse med kontrakten av 14 juli 1994.

Den ankende part har lagt ned slik påstand:

1. Kongsberg Energi AS frifinnes

2. Kongsberg Energi AS tilkjennes dekning for sakens omkostninger for begge instanser.

Ankemotparten, Entro Energi AS, har i det vesentlige anført:

Avtalen mellom Kongsberg og Enøk var resultatet av en prosess som ble avsluttet med en fakturering som ble honorert. Denne prosess er avtalens rettslige ramme.

Enøk var rådgiver for innkjøpsgruppen da de enkelte kontrakter ble inngått. Det er enighet om at leveransen til kundegruppen i 1994 normalt ville utgjøre ca 50 GWh.

Ved inngåelsen av kontraktene hadde Kongsberg vært for lite oppmerksom på risikoen forbundet med endring i kraftpris. Kongsberg måtte selv kjøpe energien.

Prisstigningen i spotmarkedet gjorde Kongsberg bekymret. Dette var bakgrunnen for dialogen mellom partene. Det fremgår av de enkelte kontrakter at innkjøpsgruppen administreres av Enøk. Dette var bakgrunnen for at Enøk ble trukket inn.

Etter samtaler og skriv mellom Finn Johnsen og Stig Rasmussen kom partene frem til enighet som ble nedfelt i et notat av 20 oktober 1994. Essensen i avtalen var at den omfattet innkjøpsgruppen, og at den regulerte oppsagte kontrakter og varig nedregulerte uttak. Kongsberg skulle godtgjøre Enøk med et beløp tilsvarende 50 % av differansen mellom markedspris og kontaktens pris for dette volum. Den gevinst Kongsberg oppnådde ved at leveringsforpliktelsen ble begrenset, og tapet dermed redusert, var de villig til å dele.

Den kraft som ble frigjort i 1994 og 1995 var også frigjort for 1996 og 1997. Vederlaget for de siste år kunne imidlertid først beregnes når prisene var klare.

Brevet av 14 juli 1995 fra Kongsberg til Enøk var en bekreftelse av den enighet partene tidligere hadde oppnådd. På dette tidspunkt var det klart at 3 av kontraktene hadde falt bort og redusert volumet med ca 1.2 GWh. Disse kontraktene var ikke med blant de kontrakter som var overført / skulle overføres til Norgeskraft AS.

Avtalens innhold ble også bekreftet av Kongsberg ved den betaling som ble foretatt høsten 1995. Betalingen skjedde uten reservasjoner.

Duplo Trykk gikk konkurs i 1995. Avtalen mellom Kongsberg og Enøk omfattet ikke Duplo. Enøk har ikke krevet etterbetaling av den frigjorte kraft for 1995, men kravet omfatter den frigjorte kraft for 1996 og 1997.

Enøk er av den oppfatning at forholdet til Norgeskraft AS er uten betydning for saken. Enøk hadde ikke innsyn i forhandlingene mellom Kongsberg og Norgeskraft AS, men de nye dokumenter som er fremlagt under saksforberedelsen for lagmannsretten, viser at de 4 kontrakter ikke er med i avtalen.

Subsidiært anføres i denne forbindelse at det er uten betydning for kontraktsforholdet mellom Enøk og Kongsberg hvordan Kongsberg ordnet seg i forhold til Norgeskraft AS, dvs hvilke forpliktelser de påtok seg.

Ankemotparten har lagt ned slik påstand:

1. Kongsberg byretts dom stadfestes og slik at tilkjente saksomkostninger med kr 61.080,- forrentes med 12 % rente p.a. fra 8 april 1999 til betaling skjer.

2. Kongsberg Energi AS dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall til betaling skjer.

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som byretten og bemerker:

Det ble inngått standardiserte avtaler mellom Kongsberg og den enkelte deltager i innkjøpsgruppen. Kontraktenes punkt 1 har følgende ordlyd:

Det opprettes en innkjøpsgruppe som i fellesskap kjøper energi og energirelaterte tjenester fra Kongsberg Energi AS. Innkjøpsgruppen administreres av ENØK-Trondheim AS. Medlemmene i denne innkjøpsgruppen er som spesifisert i kontraktens vedlegg 1. Kongsberg Energi AS anser hvert enkelt medlem av innkjøpsgruppen som en selvstendig kontraktsmotpart.

Enøk er ikke er part i den enkelte avtale. Lagmannsretten legger til grunn at Enøk heller ikke på annet grunnlag kunne inngå avtaler med Kongsberg om kontraktenes innhold med bindende virkning for det enkelte medlem i innkjøpsgruppen.

Innkjøpsgruppen ble etter avtalene administrert av Enøk. Dette var bakgrunnen for at Enøk ble trukket inn i samtaler med Kongsberg da Kongsberg ble oppmerksom på kontraktenes tapsrisiko. Tapsrisikoen kunne bare reduseres ved at det samlede kraftuttak ble varig redusert eller ved endring av kontraktene. Selv om Enøk ikke kunne binde de enkelte medlemmer av innkjøpsgruppen til å redusere sine uttak eller til å reforhandle sine kontrakter, kunne Enøk gjennom sin administrasjon av innkjøpsgruppen påvirke medlemmenes bruk av kontraktenes rettigheter. Enøk og Kongsberg kunne, etter lagmannsrettens vurdering, på selvstendig grunnlag inngå avtale seg i mellom vedrørende bl a økonomisk oppgjør for oppsagte kontrakter og varig nedregulerte uttak som en godtgjørelse for Enøks arbeid. Lagmannsretten legger til grunn at slik avtale ble inngått.

Avtalen kom i stand etter samtaler og utveksling av brev og telefax mellom Enøk ved Finn Johnsen og Kongsberg ved Stig Rasmussen og Trond Daljord. Avtalen er ikke nedfelt i noe formelt avtaledokument. Etter lagmannsrettens vurdering er Kongsbergs brev til Enøk av 14 juli 1994 kun ett av flere brev mellom partene i sakens anledning, og innholdet av avtalen må fastslås gjennom en nærmere tolking og vurdering av det samlede skriftlige materialet og de berørtes forklaring for lagmannsretten.

Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering av opplysningene i saken bevist at avtalen mellom Enøk og Kongsberg innebar at Kongsberg forpliktet seg til betale en godtgjørelse til Enøk for oppsagte kontrakter og varig nedregulert uttak innen innkjøpsgruppen. Godtgjørelsen skulle utgjøre 50 % av differansen mellom markedspris og kontraktens pris for det reduserte uttak.

Lagmannsretten finner videre bevist at godtgjørelsen skulle utbetales for hele kontraktenes løpetid, dvs frem til og med 31 desember 1997.

Lagmannsretten har ved vurderingen lagt vesentlig vekt på partsforklaringen til Finn Johnsen og vitneforklaringen til Svein Rasmussen. Disse var sentrale i dialogen mellom partene og har i lagmannsretten utvetydig gitt uttrykk for at det var meningen at godtgjørelsen skulle ytes for hele kontraktenes løpetid. Lagmannsretten legger til grunn at denne forståelse mellom partene var omforent i oktober 1994. Dette fremgår også av telefax av 20 oktober 1994. Trond Daljord overtok etter dette saken for Kongsberg. Han har i lagmannsretten forklart at den endelige avtale innebar at Enøk kun skulle ha godtgjørelse for 1994 og 1995. Norgeskraft AS hadde deretter en opsjon for 1996 og 1997. Han opplyste videre at brevet var diskutert med Rasmussen, men ikke med Johnsen. På bakgrunn av Rasmussens forklaring legger lagmannsretten til grunn at avtalens varighet ikke ble diskutert med Rasmussen.

Etter lagmannsrettens vurdering fremgår ikke Daljords forutsetninger av brevet av 14 juli 1995. Det fremgår ikke at den tidligere omforente forståelse nå var endret på et vesentlig punkt. Dette ble heller ikke meddelt Enøk på annen måte. Etter lagmannsrettens vurdering må brevet av 14 juli anses som en del av dialogen mellom partene, og brevet må vurderes i sammenheng med øvrig materiale. Kongsberg må selv bære risikoen for egne forutsetninger som er i strid med tidligere omforent standpunkt, og som ikke er meddelt motparten. En helhetsvurdering av brevene og de sentrale aktørers forståelse av avtalen tilsier etter lagmannsrettens vurdering at godtgjørelse for de fristilte kontrakter også skulle beregnes for 1996 og 1997. Bakgrunnen for at godtgjørelse ikke ble beregnet for hele perioden var at man i juli 1995 ikke kjente markedsprisene for 1996 og 1997 og følgelig ikke kunne beregne godtgjørelsen på dette tidspunkt.

Lagmannsretten har ved vurderingen også lagt vekt på at denne forståelse også er den som er mest nærliggende ut fra formålet med avtalen; et varig redusert kraftuttak. Kontraktene løp ut 1997 og Kongsberg risikerte å tape på kontraktene hele perioden. Selskapet hadde følgelig interesse av å redusere kraftuttaket for samme periode.

Etter lagmannsrettens vurdering får Kongsbergs overdragelse av kontraktene til Norgeskraft AS ingen betydning for avtalen mellom Kongsberg og Enøk. Kongsberg hadde forpliktet seg overfor Enøk, og kunne ikke ensidig fri seg fra denne forpliktelse ved å overføre de enkelte kraftkontrakter til Norgeskraft AS. Lagmannsretten er videre av den oppfatning at overdragelsene heller ikke har betydning som tolkningselement for avtalen mellom Kongsberg og Enøk. Enøk var ikke kjent med det konkrete innhold av forhandlingene mellom Kongsberg og Norgeskraft AS. Fra Enøks side måtte det fremstå som åpenbart at Kongsberg ikke ville påta seg et ansvar overfor Norgeskraft AS til å levere tapsbringende kraft for kontrakter som allerede var opphørt.

Enøk har krevet godtgjørelse for til sammen 1,7 GWh for 1996 og 1997. Uttakets størrelse er ikke bestridt, og retten legger denne til grunn. Kongsberg har heller ikke bestridt den beregning Enøk har foretatt. Enøk har etter dette krav på godtgjørelse på til sammen kr 74.800,-.

Byrettens dom pkt 1 og pkt 2)1 blir etter dette å stadfeste.

Enøk har i lagmannsretten lagt ned påstand om 12 % rente fra 8 april 1999 til betaling skjer for de saksomkostninger som ble tilkjent i byretten. Byrettens dom ble forkynt for advokat Klaveness 24 mars 1999. Lagmannsretten tar kravet til følge.

Anken har vært forgjeves og Kongsberg Energi AS pålegges å dekke Entro Energi AS saksomkostninger for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger særlige omstendigheter som skulle tilsi bortfall av erstatningsplikten. Advokat Østby har fremlagt omkostningsoppgave på kr 52.800,-, herav salær kr 40.000,-. Oppgaven er forelagt advokat Klaveness som ikke har fremmet innsigelser. Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom pkt 1 og pkt 21 stadfestes.

2. Kongsberg Energi AS pålegges å betale til Entro Energi AS 12 - tolv - % rente p.a. av tilkjente saksomkostninger for byretten fra 8 april 1999 til betaling skjer.

3. Kongsberg Energi AS pålegges å betale Entro Energi AS saksomkostninger for lagmannsretten med 52.800 - femtitotusenåttehundre - kroner med tillegg av 12 - tolv - % rente p.a. fra forfall til betaling skjer.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.

1 Rettet 10. januar 2000 i henhold til tvml. §156.