LB-1999-2148
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-08 |
| Publisert: | LB-1999-02148 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo skifterett Nr 99-00423 LHH og 99-00561 LHH - Borgarting lagmannsrett LB-1999-02148 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: B (Prosessfullmektig: Advokat Dag K Sagstad). Kjæremotpart: A (Prosessfullmektig: Advokat Arne Gunnar Aas). |
| Forfatter: | Lagdommer Hilde Wiesener Haga, formann. Lagdommer Trygve Schiøll. Lagdommer Ola Dahl |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §253, §175, §180, §188, §189, §250, §254 |
Saken gjelder pålegg om fremleggelse av dokumenter.
Ved stevning 23 februar 1999 ble det reist skiftetvist i søksmåls former i separasjonsboet til A og B. Under saksforberedelsen før hovedforhandling krevde advokat Arne Gunnar Aas på vegne av A fremlagt diverse dokumenter, jf prosesskrift 7 april 1999. Den 28 april 1999 påla Oslo skifterett B v/advokat Dag Sagstad å fremlegge dokumentene. Beslutningen lyder slik:
Han pålegges videre å fremlegge de dokumenter som provoseres fremlagt i advokat Aas prosesskriv av 7. april 1999. Det vises til den redegjørelse som gis i advokat Aas prosesskriv av 26. april 1999 med hensyn til de aktuelle dokumenters relevans for tvisten, jfr. tvml §253 jfr §250. De samme gjelder saksøkers provokasjoner på s. 8 i prosesskriv av 7. april 1999. Retten kan ikke se at disse er besvart og dokumentert tidligere.
B v/advokat Sagstad påkjærte 3 mai 1999 beslutningen til Borgarting lagmannsrett.
Hovedforhandling i saken ble avholdt 5 og 6 mai 1999 uten at de angjeldende dokumenter ble fremlagt. Dom ble avsagt 7 juni 1998. Ved en feil ble ikke kjæremålet oversendt motparten før i brev 29 juni 1999. Dagen før hadde retten vært i kontakt med advokat Sagstad som kunne bekrefte at kjæremålet ble opprettholdt.
B v/advokat Sagstad anfører sammenfatningsvis:
Prinsipalt gjøres gjeldende at den kjærende part ikke har plikt til å fremlegge de aktuelle dokumentene, jf tvml §189 første ledd punkt 1-3 og 6. Kjæremotparten har heller ikke presisert hvilke omstendigheter som skal godtgjøres ved de dokumenter det er tale om, jf tvml §188 første ledd.
Subsidiært anføres at beslutningen må oppheves pga saksbehandlingsfeil. Fremleggelsesspørsmålet skulle vært avgjort ved kjennelse, jf tvml §254 første ledd og Rt-1978-1551. Videre fremholdes at skifterettens beslutning er mangelfullt begrunnet. Det fremgår ikke hvilket faktum og rettsanvendelse beslutningen bygger på.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt:
Krav om fremleggelse av dokumentbevis tas ikke til følge.
2. Subsidiært:
Beslutningen oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil og henvises til ny behandling for Oslo skifterett.
3. I begge tilfeller kreves saksomkostninger i kjæremålssaken med kr. 5.000 med tillegg av rettsgebyret.
A v/advokat Aas har tatt til motmæle, og anfører sammenfatningsvis:
Hovedforhandling ble avholdt i saken uten at den kjærende part hadde etterkommet rettens pålegg om å fremlegge de aktuelle dokumentene. På denne bakgrunn er det underlig at den kjærende part har bekreftet at han ønsker kjæremålet behandlet av lagmannsretten.
Når det gjelder realiteten anføres at alle de fremsatte provokasjonene om fremleggelse av dokumenter har vært berettiget. En nærmere begrunnelsen for dette er gitt i kjæremålstilsvaret, men retten finner ikke grunn til å referere dette her.
Det bestrides også at skifteretten har begått saksbehandlingsfeil som kan gi grunnlag for opphevelse av beslutningen. Pålegget om fremleggelse av dokumenter er gitt med hjemmel i tvml §253 og da kreves ikke kjennelse. Først når det er fremmet innsigelser mot pålegget, må pålegg i medhold av tvml §254 gis ved kjennelse.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Oslo skifteretts pålegg av 28.4.99 om fremleggelse av dokumentbevis tas til følge.
2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken med kr. 5.000,-.
I brev 10 september 1999 fra Borgarting lagmannsrett ble advokat Sagstad bedt om å presisere hvilken rettslig interesse den kjærende part mente å ha i å få overprøvet skifterettens avgjørelse. Forespørselen er ikke besvart innen den frist som ble gitt.
Lagmannsretten bemerker:
Formelt sett har skifteretten gitt et pålegg om fremleggelse av dokumenter med hjemmel i tvml §253. Et slikt pålegg kan gis som en formløs beslutning, og det må betraktes som «foreløpig» i den forstand at den ikke kan påkjæres, men den som motsetter seg fremleggelse er henvist til å kreve at retten avgjør spørsmålet ved kjennelse etter tvml §254. Et kjæremål over en slik beslutning må således avvises.
I foreliggende sak synes det å ha vært klart, før skifteretten traff pålegget, at den kjærende part ville motsette seg fremleggelsen, jf prosesskrift 23 april 1999 fra advokat Sagstad. I en slik situasjon skal retten avgjøre fremleggelsesspørsmålet ved kjennelse med hjemmel i §254 uten gå veien om et foreløpig pålegg etter tvml §253, jf Tore Schei, Tvistemålsloven, 1998, bind II, annen utgave, s 785. Hvorvidt dette innebærer at det reelt sett er truffet et pålegg som kan påkjæres, finner retten ikke grunn til å komme nærmere inn på da et slikt kjæremål under en hver omstendighet må avvises, idet den kjærende part ikke lenger har noen rettslig interesse i at skifterettens pålegg overprøves.
Pålegget om å fremlegge nærmere angitte dokumenter ble ikke etterkommet, og beslutning har ikke lenger noen rettslig eller faktisk betydning for den kjærende part. Det vises til at skifterettens dom 7 juni 1999 er påanket, og at skifterettens pålegg ikke er bindende for lagmannsrettens behandling av saken. Dersom kjæremotparten på ny krever fremlagt de angjeldende dokumenter og den kjærende part motsetter seg dette, må lagmannsretten ta stilling til om kravet skal etterkommes.
Kjæremålet blir etter dette å avvise.
Kjæremålet er avvist, og i samsvar med hovedregelen i tvml §180 annet ledd, jf §175 første ledd ledd tilkjennes kjæremotparten saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Aas har fremmet et krav på kr 5.000,- som legges til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. Innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen betalet B til A 5.000 -femtusen- kroner i saksomkostninger for lagmannsretten.