LB-1999-2498
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-02-02 |
| Publisert: | LB-1999-02498 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen forhørsrett Nr 1289/99 F - Borgarting lagmannsrett LB-1999-02498 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Kristensen) mot A (Forsvarer: Advokat Jan Heftye Blehr). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjersti Graver, formann. Lagdommer Agnar A. Nilsen jr. Kst. lagdommer Knut S. Glad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §260, §317, §62, §63, Fengselsloven (1958) §12, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Drammen forhørsrett avsa den 6 august 1999 dom med slik domsslutning:
A f. *.*..69 dømmes for overtredelse av straffeloven §260, første og fjerde ledd, straffeloven §317 første ledd, straffeloven §257, legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd og som en fellesstraff med resttiden etter prøveløslatelse etter soning av Asker og Bærum forhørsretts dom av 8.2.99, til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder. Ved soning kommer 30 - tredve - dager i fradrag for utholdt varetekt, regnet til og med 6. august 1999.
A har erklært anke over Drammen forhørsretts dom. Anken gjelder straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 1 september 1999.
Ankeforhandling ble avholdt i Drammen tinghus den 2 februar 2000. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.
Forsvareren nedla påstand om at A anses på mildeste måte. Han anførte blant annet at det mangler samsvar mellom straffutmålingen i Drammen forhørsretts dom og dommen av Asker og Bærum forhørsrett av 8 februar 1999 som inngår i fellesstraffen på 9 måneders fengsel. Det ble der idømt en fellesstraff på 10 måneder for vesentlig mer alvorlige forhold enn dem som er pådømt i nærværende sak. Han mente at A nå er inne i en positiv utvikling og bør få anledning til samfunnstjeneste.
Aktor nedla påstand om at anken forkastes. Han avstod fra å nedlegge påstand om saksomkostninger.
Lagmannsretten bemerker:
A er domfelt for et grovt bilbrukstyveri; et forsøk på grovt bilbrukstyveri, et heleri ved å ha kjørt i en stjålet bil, fire tyverier, for å ha brukt narkotika og for å ha kjørt uten gyldig førerkort. Alt skal ha skjedd innenfor et tidsrom av ett døgn.
A er tidligere straffedømt 10 ganger, og forhørsrettens dom er en fellesdom med Asker og Bærum forhørsretts dom av 8 februar 1999, som lød på fengsel i 10 måneder og en bot på kr 3000. Også i denne dom ble det idømt fellesstraff med en tidligere dom. Han ble prøveløslatt fra soning den 28 mai 1999, med en resttid på 102 dager og en prøvetid på 1 år. Samtlige forhold denne sak gjelder ble begått i prøvetiden.
A har et langvarig narkotikaproblem. Han har brukt heroin fra han var 19 år gammel. De forhold han er domfelt for ble begått etter at han om morgenen den 7 juli 1999 hadde satt en brukerdose heroin. Han har tatt initiativ til å få behandling for sitt misbruk, som han ønsker å komme bort fra. Han står på venteliste ved Origo senter i Østfold.
Forsvareren har bedt lagmannsretten vurdere samfunnstjeneste. Lagmannsretten finner ikke at det er grunnlag for det, hensett til de mange straffbare forhold A er dømt for over et tidsrom på 12 år. Det foreligger for øvrig ikke personundersøkelse med sikte på om han ville anses egnet for slik tjeneste.
Det er positivt at A signaliserer ønske om å komme ut av narkotikamisbruket. Men de foreliggende opplysninger om behandlingsopplegget gir etter lagmannsrettens syn ikke grunnlag for å kunne trekke den konklusjon at A er inne i en rehabilitering som kan tillegges særskilt vekt ved straffutmålingen. Lagmannsretten vil som forhørsretten gå ut fra at det blir vurdert om et behandlingsopplegg kan inngå i straffullbyrdelsen i samsvar med fengselloven §12.
Lagmannsretten finner at det må tillegges vekt i straffskjerpende retning at A er straffedømt 10 ganger tidligere. Det dreier seg hovedsakelig om samme former for kriminalitet. Han er dømt så mange ganger for kjøring uten førerkort at det i seg selv tilsier en ubetinget reaksjon, jf. Rt-1984-854.
Lagmannsretten anser like fullt at den straff som er idømt av forhørsretten er for streng. De forhold han nå er domfelt for er ikke av en slik alvorlighetsgrad at de tilsier så streng reaksjon som den vekt de er gitt i fellesdommen. De er alle begått innenfor et begrenset tidsrom og bærer preg av å være lite planlagt. Selv om det må legges vekt på at de aktuelle forhold inngår i et mønster, med mange domfellelser, finner lagmannsretten at de forholdsmessig er tillagt for stor vekt ved den samlede utmåling.
Lagmannsretten er kommet til at den felles fengselsstraff bør settes til 6 måneder.
Anken har etter dette ført frem.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fengselsstraffen settes til 6 - seks - måneder.