LB-1999-3420
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-12-14 |
| Publisert: | LB-1999-03420 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo namsrett: Nr 99-01626 D - Borgarting lagmannsrett LB-1999-03420 K/04. Påkjært til Høyesterett; lagmannsrettens kjennelse stadfestet, se HR-2000-00094. |
| Parter: | Kjærende part: Vilhelm Scheel (Prosessfullmektig: Advokat Espen Johannessen). Kjæremotpart: Frank Murud (Prosessfullmektig: Advokat Jens Dagfinn Mundal). |
| Forfatter: | Lagdommer Ragnhild Dæhlin. Lagdommer Karl Sundt-Ohlsen. Lagdommer Sidsel B Lindseth |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2, §3-4, Tvistemålsloven (1915) §175 |
Saken gjelder krav om midlertidig forføyning i forbindelse med oppførelse av garasjebygning på en boligeiendom i Jerpefaret i Oslo.
På slutten av 1970-tallet ble det fradelt to tomter fra eiendommen Jerpefaret 5, gnr. 33 bnr. 912. Tomtene ble betegnet Jerpefaret 5 b, bnr. 1990, og Jerpefaret 5 c, bnr. 1989. Ved tinglyst erklæring av 1. august 1989 ga daværende hjemmelshaver til bnr. 912, Aagot Gustava Jakhelln, eieren av bnr. 1989 rett til å oppføre en dobbeltgarasje på bnr. 912. Ved erklæring tinglyst 29. oktober 1990 fikk eieren av bnr. 1990 rett til å oppføre en enkeltgarasje på bnr. 912.
Vilhelm Scheel eier i dag en ideell halvdel av bnr. 912, som nå er betegnet Jerpefaret 5 a. Frank Murud er eier av en ideell halvdel av bnr. 1989. Murud fikk sommeren 1999 byggetillatelse for oppføring av en garasjebygning på bnr. 912. Arbeidet ble påbegynt med en gang.
Scheel innga 29. september 1999 begjæring om midlertidig forføyning til Oslo namsrett med påstand om at Murud skulle pålegges å unnlate å bygge garasje på bnr. 912 inntil det foreligger rettskraftig dom som fastsetter hvilken størrelse og form garasjen skal ha.
Oslo namsrett avsa 20. oktober 1999 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger betaler Vilhelm Scheel til Frank Murud kr 36.700,- trettisekstusensyvhundre innen 2 - to - uker fra denne kjennelses forkynnelse.
Vilhelm Scheel har i rett tid påkjært kjennelsen. Frank Murud har tatt til motmæle.
Den kjærende part, Vilhelm Scheel, har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Frank Murud pålegges å stanse byggingen av garasje på eiendommen Jerpefaret 5 a gnr. 33 bnr. 912 i Oslo kommune inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse som fastsetter hvilken størrelse og form garasjen kan ha.
2. Frank Murud dømmes til innen to uker å betale sakens omkostninger både for namsretten og lagmannsretten med tillegg av 12 % rente fra 2 - to - uker etter kjennelsens forkynnelse og til betaling finner sted.
Kjæremotparten, Frank Murud, har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt:
Vilhelm Scheels kjæremål av 8. november 1999 avvises.
2. Subsidiært:
Oslo namsretts kjennelse av 20. oktober 1999 stadfestes.
3. I begge tilfeller:
Vilhelm Scheel betaler saksomkostninger for Oslo namsrett og Borgarting lagmannsrett.
Den kjærende part har for lagmannsretten gjort gjeldende:
Scheels krav er sannsynliggjort. Det må antas å være i strid med Muruds rettighet etter den tinglyste servitutterklæring at Murud nå bygger en dobbeltgarasje med bod på 41,7 kvm på Scheels eiendom.
Midlertidig forføyning er påkrevet for å sikre gjennomføring av hovedkravet.
Avgjørelse av kjæremålssaken har fortsatt rettslig interesse for Scheel. For det første er ikke garasjen helt ferdig bygget, og det er av interesse å få stanset arbeidet, fordi det da vil bli lettere å få Murud til å rive deler av garasjen hvis hovedsøksmålet fører frem. For det annet ville det i et tilfelle som dette være sterkt urimelig at det forhold at Murud står på for å få bygget garasjen ferdig mens namsretten har saken til behandling og kjæremålet utarbeides, skulle medføre at den rettslige interesse faller bort. Murud har spekulert i dette for å hindre Scheel i å nå frem i saken. Hans adferd har preg av et kupp, jf Rt-1979-1699.
Kjæremotparten gjør for lagmannsretten gjeldende:
Kjæremålet må bli å avvise. Allerede da kjæremålet ble inngitt, var garasjen stort sett ferdig bygget. Pr. 6. desember 1999 er garasjebygget fullført, med unntak av at montering av garasjeporter gjenstår. Scheel har derfor ingen rettslig interesse i å få kjæremålssaken avgjort.
Murud har også inngitt bemerkninger vedrørende hovedkravet og den påberopte forføyningsgrunn.
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten er kommet til at saken må bli å avvise.
Grunnlaget for kravet om midlertidig forføyning var Scheels ønske om å hindre Murud i å oppføre den garasje Murud har planlagt og fått godkjent, inntil det var avgjort ved dom om garasjen er i strid med den erklæring som i sin tid ble tinglyst.
Det er opplyst at garasjen i mellomtiden er blitt praktisk talt ferdigbygget.
Under disse omstendigheter har ikke lenger Scheel noen rettslig interesse i å få avgjort sin begjæring om midlertidig forføyning. Den rettslige interesse må foreligge på ethvert tidspunkt under saken. Hvis den rettslige interesse faller bort mens et kjæremål er under behandling, blir kjæremålet å avvise, jf Pål Mitsem, Midlertidig forføyning etter norsk rett, 1992, side 325, med videre henvisninger. Det vises også til Rt-1998-124.
Lagmannsretten kan ikke se at Muruds byggeaktivitet har karakter av et kupp. Forholdene i saken ligger annerledes an enn i Rt-1979-1699.
Kjæremålet blir etter dette å avvise, og det er ikke nødvendig for lagmannsretten å behandle partenes anførsler vedrørende hovedkravet eller grunnlaget for krav om midlertidig forføyning. Lagmannsretten har intet å bemerke til namsrettens omkostningsavgjørelse, som lagmannsrettens avgjørelse ikke får noen innvirkning på.
Kjæremålet har vært forgjeves. I overensstemmelse med tvangsfullbyrdelsesloven §3-4 jf tvistemålsloven §175 bør Scheel erstatte Muruds saksomkostninger for lagmannsretten, idet utfallet ikke skyldes omstendigheter som ikke kan legges Scheel til last, og idet det ikke kan ses at Scheel bør fritas på grunn av rettsspørsmålets tvilsomhet. I henhold til omkostningsoppgave fra Muruds prosessfullmektig utgjør omkostningene kr 14.000,- som i sin helhet utgjør salær. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn, idet det bemerkes at saken har blitt gjort meget omfangsrik av den kjærende part. Muruds prosessfullmektig har opplyst at arbeidet har innbefattet gjennomgang av kjæremål og prosesskrifter og bilag fra Scheel på til sammen 60 sider, konferanser med klient og utarbeidelse av kjæremålstilsvar og ett prosesskrift på til sammen 11 sider.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Vilhelm Scheel til Frank Murud innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse 14.000,- -fjortentusen- kroner.