LB-1999-3538
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-01-28 |
| Publisert: | LB-1999-03538 |
| Stikkord: | Straffeprosess, Forsvarer, Salær, Stykkpris |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett nr 99-05835 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-03538 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Advokat Anne Berit Kvisli Østmoe v/advokatfullmektig Jon Kvisli Østmoe. |
| Forfatter: | Lagdommer Ragnhild Dæhlin. Lagdommer Lars Jorkjend. Lagdommer Sidsel B. Lindseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §422, Tvistemålsloven (1915) §174, §180 |
Saken gjelder salær for forsvareroppdrag.
Advokat Anne Berit Kvisli Østmoe var oppnevnt forsvarer for Esben A som var tiltalt for Oslo byrett for overtredelse av straffeloven §422 annet ledd. Det fremgår at forsvareroppdraget likevel ble utført av advokatfullmektig Jon Kvisli Østmoe.
Etter at byretten hadde avsagt fellende dom i saken, sendte advokatfullmektig Østmoe arbeidsoppgave der det ble krevet skjønnsmessig fastsatt salær og der samlet arbeid ble oppgitt til 15 timer, spesifisert slik:
- gjennomgang av saksdokumenter og registrering av klient, brev til klient, konferanse klient 3,25 timer
- gjennomgang av teori og rettspraksis innhenting og gjennomgang av to analyser fra Statens rettstoksikologiske institutt 4 timer
- Forberedelse til prosedyre, inkl. to telefonkonferanser klient 2,75 timer
- Påregnelig etterarbeid: Gjennomgang av dom og brev til klient 0,5 timer
- Hovedforhandling 3,5 timer
- Domsavsigelse 1 time
Samlet salærkrav utgjorde kr 8.775. I tillegg krevet advokatfullmektig Østmoe dekket kr 26 for kopiering av politidokumenter og kr 2.950 for to innhentete sakkyndige uttalelser fra Statens rettstoksikologiske institutt.
Byretten fastsatte 23. november 1999 salæret til kr 5.265, overensstemmende med §7 første ledd i forskrift av 28. oktober 1994 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker, den såkalte stykkprisforskriften. Utlegg til kopiering ble dekket, men ikke utlegg til sakkyndige uttalelser.
Advokat Anne Berit Kvisli Østmoe har i rett tid påkjært avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett og anført at saken hadde stor betydning for tiltalte og at det under hovedforhandlingen ble påberopt både rettsvillfarelse og at det ikke forelå beruselse i den forstand som kreves etter straffeloven §422 annet ledd. Forsvareren var forpliktet til å utrede og fremføre disse anførslene, som hadde sin bakgrunn i tiltaltes forklaringer og oppfatninger. Forsvareren fant det nødvendig å innhente sakkyndig uttalelse fra Statens rettstoksikologiske institutt om tiltaltes promille ved pågripelsen.
Advokat Østmoe har nedlagt slik påstand:
1 Advokatfullmektig Jon Kvisli Østmoes arbeidsoppgave til Oslo byrett i sak 99-05835 M/33 på kr 11.751,- inklusiv utlegg legges til grunn for Borgarting lagmannsretts salærfastsettelse.
2 Advokatfullmektig Jon Kvisli Østmoe tilkjennes saksomkostninger for Borgarting lagmannsrett med kr 2.000 i følge vedlagte omkostningsoppgave, med tillegg av dekning for kjæremålsgebyr.
Byretten har uttalt seg til kjæremålet. Den kjærende part er kjent med uttalelsen.
Lagmannsretten bemerker:
Stykkprisforskriften gjelder etter §1 tredje ledd blant annet forsvarere som har krav på godtgjørelse fra det offentlige etter salærforskriften av 26. oktober 1992 §1 første ledd. Denne er imidlertid opphevet ved ny salærforskrift av 3. desember 1997, og lagmannsretten legger til grunn at alle henvisningene i stykkprisforskriften til salærforskriften må anses å gjelde den nye salærforskrift.
Etter stykkprisforskriften §7 første ledd nr. 2 skal forberedende arbeid, hovedforhandling og etterarbeid ved pådømmelse av straffesak for herreds- eller byrett godtgjøres med 9 ganger den offentlige salærsats når hovedforhandlingen, som her, ikke overstiger 4 timer. Komponenten for forberedende arbeid/etterarbeid er for disse tilfellene angitt til 6 timer. §7 tredje ledd bestemmer at hele salæret skal fastsettes etter salærforskriften, dersom medgått antall timer til forberedende arbeid og etterarbeid overstiger stykkprisens komponent for slikt arbeid med mer enn 50 %. Lagmannsretten legger til grunn at dette er situasjonen her, idet det ikke er holdepunkter for at det timetall forsvareren har oppgitt, er uriktig.
Etter dette skal salæret i prinsippet fastsettes etter salærforskriftens egne bestemmelser, ikke etter særreglene i stykkprisforskriften. Salærforskriften §7 bestemmer at når det er benyttet lengre tid enn hva som er som er rimelig og nødvendig, skal salæret settes ned. Selv om forskriftene kunne vært formulert mer presist på dette punkt, må sammenhengen mellom salærforskriften og stykkprisforskriften etter lagmannsrettens syn innebære at dersom rimelig og nødvendig tidsbruk ligger under den grense som gjelder for anvendelse av stykkprisforskriften, skal salæret fastsettes til den stykkpris som er aktuell. I dette tilfelle er grensen 8 timer for- og etterarbeid og stykkprisen 9 ganger salærsatsen. Lagmannsretten legger til grunn at byretten har resonnert på samme måte og funnet at det ikke er rimelig og nødvendig at forberedende arbeid og etterarbeid samlet overstiger 8 timer.
Stykkprisforskriften §14 femte ledd bestemmer at medgått tid til særskilt domsavsigelse skal godtgjøres skjønnsmessig etter salærforskriften. I henhold til salærforskriften §2 skal rettsmøter som varer kortere enn en time, godtgjøres med en time.
Hvorvidt legitmerte utgifter skal dekkes i tillegg til salæret, beror etter salærforskriften §5 femte ledd på om utgiften er nødvendig for at forsvareroppdraget kan utføres på tilfredsstillende måte.
Både når det gjelder salæret og utgiftsdekning, vil det være aktuelt for kjæremålsretten å sette til side den dømmende retts vurderinger av hva som er rimelig og nødvendig, bare når skjønnet fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig, jf. kjennelse i Rt-1999-1411 med videre henvisninger til tidligere praksis.
Lagmannsretten kan ikke se at byrettens skjønn i dette tilfelle fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig. Saken gjaldt et oversiktlig faktum og velkjente juridiske problemstillinger som kravet til beruselse etter straffeloven §422 annet ledd og betydningen av rettsvillfarelse. Blodprøve tatt ca 2 timer etter båtføringen viste en promille på 1,87, noe som ikke er bestridt. Dette er så vidt høyt at andre forhold enn den nøyaktige graden av alkoholkonsentrasjon under båtføringen må ha hatt større betydning for spørsmålet om tiltalte likevel kunne anses for ikke være beruset i forhold til straffeloven §422 annet ledd.
Salærfastsettelsen for forberedende arbeid, hovedforhandling og etterarbeid må etter dette bli stående. Det samme gjelder avgjørelsen om ikke å tilkjenne dekning av utlegg til sakkyndige uttalelser.
Forsvareren har imidlertid i tillegg krav på salær for en time for det saærskilte rettsmøtet for domsavsigelsen.
Samlet salær settes etter dette til kr 5.850.
Kjæremålet har ført frem på et punkt av beskjeden betydning. Saksomkosntinger tilkjennes ikke, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §174 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Advokatfullmektig Jon Kvisli Østmoes salær fastsettes til 5.850 - femtusenåttehundreogfemti - kroner.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.