Instans: Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato: 2000-06-23
Publisert: LB-1999-00456
Stikkord: Erstatningsrett
Sammendrag:
Saksgang: Asker og Bærum herredsrett Nr 97-1787 A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-00456 A/01. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-01229.
Parter: Ankende part: Aimar Lyby (Prosessfullmektig: Advokat Erik Furre). Motpart: Gunnar Krogsveen Bærum Statsautoriserte Eiendomsmeglere AS (Prosessfullmektig: Advokat Trond Werner Lunde).
Forfatter: Lagdommer Ragnhild Dæhlin, formann. Ekstraordinær lagdommer Grete Gørvell Halvorsen. Ekstraordinær lagdommer Nils Bølset
Lovhenvisninger: Eiendomsmeglingsloven (1989) §3-1, §3-9, Tvistemålsloven (1915) §180, §213, §3-2


Saken gjelder erstatningskrav mot eiendomsmegler etter salg av andelsleilighet.

I 1992 fikk Gunnar Krogsveen Bærum Statsautotoriserte Eiendomsmeglere AS - i det følgende også kalt Krogsveen - i oppdrag å selge en leilighet, andel nr. 10 i borettslaget Øygardveien 80 B, 1340 Bekkestua. Leiligheten ble solgt til Jan Erik Olsen for kr 325.000 ved kjøpekontrakt av 30 april 1992. Olsen finansierte kjøpet ved et lån fra Bærum kommune, stort kr 200.000 og egenkapital på kr 125.000. Leiligheten skulle overtas av Olsen 15 mai 1992 i henhold til kontrakten, og innen dette tidspunkt skulle hele kjøpesummen være innbetalt.

Bærum kommune oversendte kr 200.000 til Krogsveen som den 13 mai 1992 avga inneståelseserklæring ovenfor kommunen og bekreftet at kommunen skulle ha pant for lånet i adkomstdokumentene.

Den 27 mai 1992 var Aimar Lyby hos Krogsveen og innbetalte kr 100.000 i forbindelse med kjøpet. Krogsveens kvittering av samme dag inneholder følgende passus:

Beløpet ansees som depositum inntil Jan Erik Olsen innbetaler restbeløpet på kr 25.000,- og ansees deretter som a-konto kjøpesum.

Den 24 juni 1992 var Aimar Lyby hos Krogsveen og leverte to pantobligasjoner fra Olsen til Lyby på henholdsvis kr 250.000 og kr 350.000, begge datert 27 mai 1992. Obligasjonene ble mottatt av megleren i saken, Steinar Thøgersen, som kvitterte for mottakelsen på kopier av obligasjonene.

Krogsveen foretok oppgjøret for salget av leiligheten overfor selgeren 11 juni 1992.

Det fremgår av brevet til selgeren av denne dato at det foreligger et mindre restoppgjør.

Olsen hadde nemlig ikke innbetalt kr 2.000 til dekning av transportnoteringsgebyr og rest kjøpesum kr 500, til sammen kr 2.500. Dokumentene ble derfor ikke oversendt til A/L Oslo og omegn Boligforvaltning som var forretningsfører for borettslaget. Krogsveen hadde en notert sperre i adkomstdokumentene vedrørende overdragelse og frivillige pantsettelser og opprettholdt denne sperren.

I den etterfølgende tid purret Krogsveen på Olsen både muntlig og skriftlig uten at noe skjedde. Ved brev av 19 september 1994 fra Krogsveen til A/L Oslo og omegn Boligforvaltning oversendte Krogsveen kopi av adkomtsdokumentene og kopi av lånetilsagnet fra Bærum kommune og ba om at forretningsføreren noterte kommunens panterett. Krogsveen oversendte også kopi av de to pantobligasjonene fra Olsen til Lyby og om disse bemerkes i oversendelsesbrevet:

Vi vedlegger også kopi av 2 obligasjoner innlevert oss i forbindelse med innbetaling av del kjøpesum for eiendommen, av kreditor Aimar Lyby. Vi forstår at De antar obligasjonene ikke gir grunnlag for notering av pant i adkomstdokumentene.Vi ber dem imidlertid notere pantet om De finner grunnlag for det.

I 1996 betalte Olsen restbeløpet, kr 2.500. Ved brev av 1 mars 1996 oversendte Krogsveen andelsbrevet og partialobligasjonen i original til forretningsføreren og ba om at dokumentene ble transportert til Jan Erik Olsen. Det ble også bedt om at dokumentene ble returnert med bekreftelse om at det var notert at Bærum kommune har panterett i adkomstdokumentene. Videre ble de to originale pantobligasjoner fra Olsen til Lyby oversendt og om disse heter det i brevet:

Som avtalt oversendes også pantobligasjoner store kr 350.000,- og kr 250.000,- utstedt for pant i Øygardveien 80, 1340 Bekkestua, Bærum kommune, fra Jan Erik Olsen til Aimar Lyby, i det sistnevnte i sin kontakt med oss synes å ha forutsatt å få notert sin interesse i Jan Erik Olsens «leilighet» på den angitte adresse.

Advokat Kåre Tønsberg hos forretningsføreren ordnet med transport av dokumentene og foretok det nødvendige i forbindelse med Bærum kommunes panterett. De to obligasjonene fra Olsen til Lyby ble det ikke gjort noe med, og de ble liggende hos forretningsføreren hvor de fortsatt skal befinne seg.

Olsen betalte ikke sin gjeld til Lyby. Deretter oppdaget Lyby at han ikke hadde rettsvern for sin panterett i adkomstdokumentene, og at det var notert panterett i dokumentene til andre kreditorer for betydelige beløp, ca kr 1 300.000.

Advokat Hroar Holtet henvendte seg til Krogsveen på vegne av Aimar Lyby ved brev av 7 februar 1997 og gjorde gjeldende erstatningskrav mot Krogsveen for det tap som påstås å være lidt på grunn av at Lybys pant ikke hadde fått rettsvern i adkomstdokumentene til leiligheten. Kravet ble angitt til ca kr 600.000. Krogsveen bestred kravet, og advokat Holtet tok ut forliksklage mot Krogsveen 4 april 1997. Det kom ikke til noe forlik i saken, og Lyby tok ut stevning mot Krogsveen ved Asker og Bærum herredsrett den 5 september 1997. Asker og Bærum herredsrett avsa dom i saken 27 oktober 1998 med slik domsslutning:

1. Gunnar Krogsveen Bærum Statsaut. Eiendomsmeglere AS frifinnes.

2. Aimar Lyby betaler i saksomkostninger til Gunnar Krogsveen Bærum Statsaut. Eiendomsmeglere AS kr 56.050,- - kronerfemtisekstusenogfemti 00/100 - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av 12 - tolv - % renter fra forfall til betaling skjer.

Aimar Lyby har i rett tid påanket dommen til lagmannsretten, og Krogsveen har tatt til motmæle.

Ankeforhandlingen ble holdt i Oslo tinghus 6 og 7 juni 2000. Aimar Lyby møtte med sin prosessfullmektig, advokat Erik Furre og avga partsforklaring.

Gunnar Krogsveen Bærum Statsautoriserte Eiendomsmeglere AS møtte med sin prosessfullmektig, advokat Trond Werner Lunde og var representert ved oppgjørsmedarbeider Gyrid Haffner Skolem som ble gitt anledning til å være tilstede under hele ankeforhandlingen, jf tvistemålsloven §213 annet ledd. Gyrid Haffner Skolem og tre øvrige vitner avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.

Sakens nærmere omstendigheter fremgår av herredsrettens dom, og det som bemerkes i det følgende.

Den ankende part, Aimar Lyby, har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

1. Gunnar Krogsveen Bærum Statsaut. Eiendomsmeglere AS dømmes til å betale erstatning til Aimar Lyby begrenset oppad etter rettens skjønn til kr 870.000,- med tillegg av 12 % renter p.a. fra 15. juli 1997 til betaling skjer.

2. Gunnar Krogsveen Bærum Statsaut. Eiendomsmeglere AS dømmes til å betale Aimar Lyby sakens omkostninger for både herredsretten og for lagmannsretten, med tillegg av 12 % renter p.a. fra dommens oppfyllelsesfrist til betaling skjer.

Ankemotparten, Gunnar Krogsveen Bærum Statsautoriserte Eiendomsmeglere AS, har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

1. Asker og Bærum herredsretts dom av 27. oktober 1998 stadfestes.

2. Aimar Lyby tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12% rente p.a. fra to uker etter dommens forkynnelse til betaling skjer.

Den ankende part, Aimar Lyby, har i det vesentlige anført:

Krogsveen ved megler Thøgersen har opptrådt uaktsomt overfor Lyby. Erstatningsansvaret kan forankres både i de ulovfestede regler om culpaansvar og i eiendomsmeglerloven §3-1, §3-9 nr 2 og forskriftene §3-2. Meglers erstatningsansvar er ikke begrenset til ansvar overfor selger og kjøper. Andre enn disse parter er også beskyttet, da megler har en vid omsorgs- og informasjonsplikt. I denne forbindelse vises blant annet til artikkel i TfR 1989 side 196 flg av professor Viggo Hagstrøm med tittelen: Informasjonsansvar. Om villeding av andre enn kontraktspart.

I møtet mellom Lyby og Thøgersen 27 mai 1992 ble det avtalt at Lyby skulle foranledige at to pantobligasjoner på til sammen kr 600.000 ble utferdiget og levert hos Krogsveen. Beløpet som skulle sikres besto av kr 500.000 som Olsen skyldte Lyby fra tidligere og kr 100.000 som Lyby lånte Olsen til kjøp av leiligheten. Lyby satte som et vilkår for disponeringen av beløpet kr 100.000 at Krogsveen sørget for at pantretten i leiligheten i henhold til de to pantobligasjoner fikk rettsvern med prioritet etter Bærum kommune. Krogsveen påtok seg å ordne dette. Krogsveen sørget ikke for at rettsvernet ble etablert og har derved pådratt seg et erstatningsansvar.

Det bestrides at pantobligasjonene var mangelfullt utfylt slik at det ikke var grunnlag for å notere panteretten. Dokumentene gav uttrykk for et gjeldsforhold, en panterett og pantobjektet var tilstrekkelig angitt.

Subsidiært anføres at Krogsveen i alle fall burde ha forstått at det var sammenheng mellom Lybys betaling av beløpet kr 100.000 og pantobligasjonene. Dette utløste en plikt for Krogsveen til å sikre seg at Lyby fikk panterett med rettsvern slik at tap kunne unngås hvis Olsen ikke innfridde sin gjeld til Lyby.

Atter subsidiært gjøres gjeldende at Krogsveen forpliktet seg til å skaffe rettsvern for panteretten i og med at Thøgersen mottok de to pantobligasjoner i møtet den 24 juni 1992.

Krogsveen tok imidlertid ikke oppdraget seriøst. Pantobligasjonene ble liggende inntil de ble oversendt forretningsføreren i 1996. Heller ikke etter oversendelsen fulgte Krogsveen opp saken, og det ble aldri notert noe pant. Krogsveen har videre vært uaktsom ved å anbefale selgeren å la Olsen flytte inn i leiligheten, hvilket han gjorde forsommeren 1992. Det er også en forsømmelse fra Krogsveens side at Lyby ikke ble holdt løpende orientert om sakens utvikling. Det var ikke tilstrekkelig å underrette Olsen idet Krogsveen hadde påtatt seg en plikt direkte overfor Lyby. Disse forsømmelser medførte at andre kreditorer fikk panterett i leiligheten til fortrengsel for Lyby. Dersom Lybys panterett var blitt notert i tide, ville han ikke lidt noe tap. Allerede i 1992 ville leiligheten ha utbrakt noe ved en realisasjon og senere steg leiligheten betraktelig i verdi.

Det bestrides at Lyby har utvist passivitet i saken. Lyby tar bestemt avstand fra at han skal ha vært på advokat Tønsbergs kontor i 1994 eller senere og fått beskjed om at han ikke hadde noen panterett med rettsvern i leiligheten.

De øvrige betingelser for erstatningsansvar er også tilstede. Således er det tilstrekkelig årsakssammenheng, og det foreligger et økonomisk tap.

Når det gjelder tapets størrelse, kreves i utgangspunktet dekning av hovedstolen kr 600.000 og renter i tre år, til sammen kr 670.000. I tillegg kreves 12 % rente p a fra 15 juli 1997. Lagmannsretten må imidlertid fastsette erstatningens størrelse etter skjønn. Som momenter i skjønnet må det legges vekt på at leiligheten ble solgt ved tvangssalg i mars 1999 for kr 750.000 brutto; netto og med fradrag av gjeld til borettslaget og Bærum kommune utgjorde salgssummen kr 404.209. Leiligheten var imidlertid mer verdt. Det vises til at den ble solgt til Lyby for kr 1.100.000 brutto; netto kr 1.080.000 i oktober 1999. Videre vises det til de foreliggende takster. Dersom Krogsveen hadde sørget for at panteretten ble notert med prioritet etter Bærum kommune, ville Lyby ikke lidt noe tap på engasjementet med Olsen.

Ankemotparten, Gunnar Krogsveen Bærum Statsautoriserte Eiendomsmeglere AS, har i det vesentlig anført:

Eiendomsmeglerloven og dens forskrifter får ikke anvendelse i saken da loven først og fremst gjelder forholdene mellom megler, kjøper og selger. De gjeldende fremlagte etiske retningslinjer for Eiendomsmeglerforbundet har heller ikke betydning. Forholdet må bedømmes ut fra de regler som gjaldt i 1992, og disse er ikke fremlagt i saken. Nærværende sak må bedømmes etter de ulovfestede regler om culpansvar og da nærmere bestemt reglene om profesjonsansvar.

Det bestrides at det forelå en avtale mellom Lyby og Krogsveen ved megler Thøgersen om at Krogsveen påtok seg å sørge for at de to pantobligasjoner ble notert hos forretningsføreren slik at Lyby fikk panterett i adkomstdokumentene til leiligheten med prioritet etter panteretten til borettslaget og Bærum kommune. Pantobligasjonene var overhodet ikke omtalt i møtet 27 mai 1992. Hvilke betingelser Lyby satte for disponeringen av det innbetalte beløp kr 100.000, fremgår klart av Thøgersens kvittering av 27 mai 1992. Det står intet i kvitteringen om noen panterett. Således var det ingen sammenheng mellom innbetalingen av kr 100.000 og de to pantobligasjonene.

Heller ikke i møtet mellom Lyby og Thøgersen den 24 juni 1992 påtok Krogsveen seg noen plikter overfor Lyby. De to pantobligasjonene ble mottatt som en tjeneste, og det man påtok seg var å oversende disse til forretningsføreren. Det var ikke naturlig å nekte å motta disse da det var praktisk for Lyby at pantobligasjonene ble sendt sammen med de originale adkomstdokumentene, idet en panterett for Lyby ikke kunne noteres før adkomstdokumentene var overført til Olsen. Krogsveen påtok seg ikke noe ansvar for at pantobligasjonene var av en slik karakter at de kunne brukes som grunnlag for notering av en panterett. Man påtok seg heller ikke noe ansvar for at forretningsføreren rent faktisk foretok slik notering. Krogsveen antar at pantobligasjonene var slik utformet at de kunne gi grunnlag for en slik notering, men man visste ikke om forretningsføreren var av samme oppfatning.

Det anføres videre at handelen med leiligheten på det nærmeste var gjennomført da Krogsveen mottok pantobligasjonene. Det var disponert over hele kjøpesummen og selgers heftelser var slettet. Således var det ikke mulig for megler å gjøre noen endringer i oppgjørsprosessen på dette tidspunkt.

Det er ikke grunnlag for å bebreide Krogsveen for at saken gikk langsomt og fordi man ikke underrettet Lyby om sakens utvikling. Krogsveen holdt Olsen løpende underrettet, og han var nærmest til å holde Lyby orientert. Det er dessuten påfallende at Lyby ikke selv tok kontakt for å undersøke saken.

Det kan videre stilles spørsmål ved om hvorledes de økonomiske forholdene mellom Lyby og Olsen i virkeligheten var. Det kan synes som om panteretten egentlig ble etablert for å «demme» opp for etterfølgende pantheftelser. I 1992 ville pantet dessuten ikke være tilstrekkelig til å dekke den angivelige fordring på kr 600.000. Det tok videre lang tid før Lyby gjorde sitt krav gjeldende. Han ble gjort oppmerksom på at han ikke hadde rettsvern for panterett av forretningsføreren ved advokat Tønsberg ved et besøk på dennes kontor, antagelig i 1994. Kravet mot Krogsveen ble først reist ved brev av 7 februar 1997 fra Lybys daværende advokat, advokat Hroar Holtet til Krogsveen. Han har således forsømt seg ved ikke å treffe tiltak for å begrense sitt angivelige tap.

Meglers eventuelle ansvar er dessuten et subsidiært ansvar. Det er påfallende at Lyby ikke først gikk på Olsen som sin kreditor, men starter saken med å reise et erstatningskrav mot megleren. Lyby har heller ikke reist noe krav overfor forretningsføreren som var den som fikk obligasjonene for notering og lot dem ligge ubehandlet.

Subsidiært gjøres gjeldende at tapet under alle omstendigheter må begrenses til kr 100.000 som var det beløp Krogsveen mottok fra Lyby. Atter subsidiært anføres at det ved tapsberegningen må legges til grunn hva pantet ville ha utbrakt på det tidspunkt det er sannsynlig at det ville bli tvangsrealisert, hvis rettsvernet var blitt etablert. Det er adskillig mindre enn det krav som er fremsatt mot Krogsveen.

Lagmannsretten bemerker:

Dersom det skal foreligge erstatningsansvar for Krogsveen overfor Aimar Lyby, må de vanlige vilkår for slikt ansvar foreligge. Lagmannsretten behandler først spørsmålet om det foreligger uaktsomhet fra Krogsveens side etter de ulovfestede erstatningsregler.

Lyby har gjort gjeldende at han i møtet med megler Steinar Thøgersen 27 mai 1992 innbetalte kr 100.000 på den betingelse at han fikk pant i adkomstdokumentene til leiligheten i Øygardveien 80 B for kr 600.000 med prioritet etter borettslaget og Bærum kommune. Lyby har opplyst at dette beløp utgjorde det totale beløp som Olsen skyldte ham, herunder betalingen av kr 100.000 vedrørende leiligheten. Thøgersen har benektet at det ble stilt et slikt vilkår og uttalte i sin vitneforklaring at noen panterett overhodet ikke ble diskutert den 27 mai 1992. Han uttalte videre at betingelsene for innbetalingen er uttømmende regulert i kvitteringen han utstedte samme dag.

Etter bevisføringen legger lagmannsretten til grunn at det ikke ble stilt noe vilkår om panterett fra Lybys side i møtet 27 mai 1992. Kvitteringens ordlyd er klar. Det står intet i denne om noen panterett. Vilkåret i henhold til kvitteringen er at innbetalingen var et depositum inntil Jan Erik Olsen innbetalte restkjøpesummen, kr 25.000. Når Olsen hadde innbetalt dette beløpet, skulle Lybys innbetaling betraktes som en a konto innbetaling av kjøpesummen. Beløpet ble disponert av megleren ved oppgjøret overfor selgeren som fant sted 11 juni 1992 etter at Olsen hadde innbetalt kr 25.000 den 1 juni 1992. Etter lagmannsrettens syn underbygges også denne bevisvurdering av at innleveringen av pantobligasjonene fant sted lenge etter den angivelige avtale av 27 mai 1992, nemlig først den 24 juni 1992. Da var oppgjøret med selgeren av leiligheten gjennomført. Det kan derfor ikke være noen sammenheng mellom innbetalingen av de kr 100.000 og de to pantobligasjonene. Lagmannsretten finner ikke å kunne legge vekt på det forhold at obligasjonene er datert den samme dag som Lyby første gang var hos Krogsveen.

Etter dette finner lagmannsretten at Krogsveen har behandlet innbetalingen fra Lyby av de kr 100.000 i samsvar med avtalen med ham, og det foreligger derfor ingen uaktsomhet fra Krogsveens side på dette punkt.

Det er imidlertid på det rene at Lyby innleverte to pantobligasjoner på henholdsvis kr 350.000 og kr 250.000 til megler Thøgersen den 24 juni 1992. Obligasjonene er begge datert 27 mai 1992. Lyby anfører subsidiært at Thøgersen forpliktet seg overfor ham til å sørge for at panteretten i henhold til obligasjonene fikk rettsvern i leiligheten med prioritet etter pantet til Bærum kommune. Thøgersen benekter at det ble inngått en slik avtale.

Etter lagmannsrettens oppfatning kan det i utgangspunktet være noe vanskelig å forstå hvorfor Krogsveen aksepterte å motta pantobligasjonene. Arbeidet med salget var i det vesentlige gjennomført på det tidspunkt obligasjonene ble innlevert. Det som gjensto var den formelle overføringen av adkomstdokumentene til leiligheten og notering av panteretten til Bærum kommune. Disse disposisjoner kunne ikke gjennomføres før Olsen hadde innbetalt restbeløpet, kr 2.500. Etter bevisvurderingen legger lagmannsretten til grunn at Krogsveen påtok seg å videresende obligasjonene til borettslagets forretningsfører som en tjeneste uten noe ansvar for om pantobligasjonenes tekst var slik at panteretten lot seg notere eller at notering hos forretningsføreren faktisk fant sted. En slik fremgangsmåte var hensiktsmessig da adkomstdokumentene ikke var overført til Olsen på dette tidspunkt, og panteretten kunne derfor ikke under noen omstendigheter noteres før dette var gjort. Det var da praktisk for Lyby at pantobligasjonene ble med i samme forsendelse til forretningsføreren som adkomstdokumentene. Etter lagmannsrettens vurdering påtok Krogsveen seg imidlertid ikke noe ansvar for at pantobligasjonene fikk rettsvern med prioritet etter panteretten til Bærum kommune.

Lyby har også anført at Krogsveen har forsømt seg fordi saken trakk ut, og fordi Lyby ikke ble holdt underrettet om sakens utvikling, herunder at de to pantobligasjonene ble liggende hos forretningsføreren. Lagmannsretten kan ikke se at Krogsveen kan bebreides for at saken tok lang tid. At den formelle overføringen av dokumentene til Olsen først skjedde i mars 1996 skyldtes Olsens manglende innbetaling av restbeløpet. Etter lagmannsrettens mening purret Krogsveen på Olsen i tilstrekkelig grad. Krogsveen holdt Olsen underrettet om sakens gang ved purringene til ham, og ved at han fikk kopi av Krogsveens brev til A/L Oslo og Omegn Boligforvaltning av 1 mars 1996. Olsen var den som var nærmest til å holde Lyby underrettet om sakens utvikling. Krogsveen hadde ikke påtatt seg noen plikt til å holde Lyby underrettet. Etter lagmannsrettens mening er det videre påfallende at ikke Lyby har etterspurt pantobligasjonene verken hos Krogsveen eller hos forretningsføreren i løpet av den lange tiden som gikk uten at noe skjedde.

Etter dette finner lagmannsretten at Krogsveen ikke har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt overfor Lyby etter de ulovfestede erstatningsregler.

Lyby har også vist til eiendomsmeglerloven §3-1 og §3-9 nr 2, forskriftene gitt med hjemmel i lovens §3-2 og Norges eiendomsmeglerforbunds etiske regler, sist revidert 12 juni 1998 §6, som grunnlag for erstatningsansvaret. Det er ikke nødvendig for lagmannsretten å komme nærmere inn på disse bestemmelser da Krogsveen etter rettens mening under ingen omstendigheter har forsømt noen handlings- eller informasjonsplikter overfor Lyby. Et erstatningsansvar kan således ikke bygges på disse bestemmelser.

Etter dette er lagmannsretten kommet til at det ikke foreligger noe ansvarsgrunnlag. Det er derfor ikke nødvendig for lagmannsretten å behandle partenes øvrige anførsler i saken.

Gunnar Krogsveen Bærum Statsautoriserte Eiendomsmeglere AS blir å frifinne. Herredsrettens dom, domsslutningens punkt 1 stadfestes.

Anken har vært forgjeves, og etter tvistemålsloven §180 første ledd bør Aimar Lyby betale saksomkostninger for lagmannsretten til Gunnar Krogsveen Bærum Statsautoriserte Eiendomsmeglere AS idet bestemmelsens unntaksregel ikke finnes anvendelig. Advokat Trond Werner Lunde har fremlagt omkostningsoppgave med kr 37.582, hvorav kr 37.000 er salær. Det er ikke fremkommet innvendinger mot oppgaven. Lagmannsretten fastsetter omkostningene i samsvar med oppgaven.

Herredsrettens omkostningsavgjørelse, domsslutningens punkt 2 stadfestes.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Aimar Lyby 37.582 - trettisjutusenfemhundreogåttito - kroner til Gunnar Krogsveen Bærum Statsautoriserte Eiendomsmeglere AS innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne dom, med tillegg av 12 - tolv - % rente fra forfall til betaling skjer.