LB-1999-708
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-26 |
| Publisert: | LB-1999-00708 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett nr 98-07923 M/56 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-00708 M/01. Anket til Høyesterett, se HR-2000-00042B. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: Advokat Benedict de Vibe). |
| Forfatter: | Lagmann Jan Martin Flod, formann. Ekstraordinær lagdommer Grete Gørvell Halvorsen. Sorenskriver Stein Husby. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §37d, §62 |
A født *.*. 1964 og bor i - - - vei 11, Oslo. Han er gift og har tre barn. Han er uten inntekt og har ingen formue. Han opplyser at hans ektefelle har studielån på ca kroner 180.000, og at han selv har løsgjeld på kroner 75.000. Han er tidligere ikke straffet.
Ved tiltalebeslutning av 16 juli 1998 utferdiget av statsadvokatene i Oslo ble A satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:
Straffeloven §162, annet jf. første ledd, jf. femte ledd
for ulovlig å ha oppbevart eller overdratt narkotika, og overtredelse anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Torsdag 8. januar 1998 ca kl. 1600 i - - -vei 11 i Oslo, oppbevarte ha 19,953 gram heroin.
b) I tiden forut for 8. januar 1998 i Oslo, solgte han narkotika for ca kr 430.550,-, eller vesentlig deler av dette.
Straffeloven §62 kommer til anvendelse.
Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
Oslo byrett avsa dom den 18 februar 1999 med slik domsslutning:
1. A, født *.*. 1964, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd jf §62 til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 3 - tre - måneder. Ved soning fragår 132 - etthundreogtrettitodager - for utholdt varektekt.
2. I medhold av straffeloven §34 jf §37d inndras hos A 387.500 - trehundreogåttisjutusenfemhundre - kroner med senere påløpne renter til fordel for statskassen.
3. Saksomkostninger ilegges ikke.
Om det nærmere saksforhold vises det til herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Tiltalte har anket over skyldspørsmålet og straffutmålingen samt inndragningen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 3 mars 1999 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus, Rosenkrantzgaten, sal 20 den 23, 24, 25 og 26 november 1999. Det ble avhørt 12 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten er forelagt to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål som alle besvart med ja.
Retten legger kjennelsen til grunn.
Tiltalte blir etter dette å dømme for to overtredelser av straffeloven §162, annet ledd, jf. første ledd, jf. femte ledd.
Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:
1. A, født *.*. 1964, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd, jf. femte ledd, jf §62 til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 3 - tre - måneder. Ved soning fragår 132 - etthundreogtrettitodager - for utholdt varetekt.
2. I medhold av straffeloven §34 jf §37d inndras hos A 430.550 - firehundreogtrettitusenfemhundreogfemti - kroner med senere påløpne renter, til fordel for statskassen.
Forsvareren har nedlagt slik påstand:
A anses på mildeste måte.
Lagmannsretten legger følgende saksforhold til grunn:
Tiltalte, A, har i flere år, men under ti år forut for 8. januar 1998 da han ble pågrepet og siktet, solgt heroin. Omsetningen har skjedd dels direkte til misbrukere og dels til langere i Osloregionen. Ut fra de beslag som ble gjort i forbindelse med pågripelsen finnes bevist at tiltalte har solgt enkeltdoser og kvanta opp til om lag 10 gram.
Da tiltalte ble pågrepet, ble det beslaglagt et samlet kontantbeløp på kroner 430.500 som var gjemt på to steder i tiltaltes leilighet. Det vises til beslagsrapporten som er fremlagt i saken. Lagmannsretten finner bevist at hele beløpet skriver seg fra salg av heroin. Ved denne bevisvurderingen har lagmannsretten særlig lagt vekt på at beløpet var gjemt i leiligheten, og at tiltalte i en årrekke har hatt beskjedne inntekter ifølge sine selvangivelser. Lagmannsretten ser bort fra tiltaltes forklaring om at han i tillegg har hatt betydelige inntekter fra såkalt «svart» arbeid som maler og ved salg av klær, tver, videomaskiner m.v. som han har kjøpt fra venner og bekjente. Tiltalte har i mange år hatt ryggplager, og det som foreligger av opplysninger om hans arbeid som maler og salgsvirksomhet har han i det vesentlige selv gitt i sin forklaring. Lagmannsretten finner denne forklaringen lite troverdig. Noen inntekter ut over de som fremkommer av hans selvangivelser, kan det ut fra tvilsprinsippet ikke ses bort fra at han har hatt, men det er så små beløp at de utvilsomt har medgått til familiens underhold samt til anskaffelse av en leilighet i 1995. Leilighetskjøpet ble blant annet finansiert med en egenkapital på ca kroner 200.000. I bevisvurderingen har lagmannsretten også tatt hensyn til at tiltaltes ektefelle har hatt beskjedne inntekter blant annet fordi hun i flere år har vært under utdannelse.
Lagmannsretten finner at dersom det legges til grunn en gjennomsnittlig grampris på kroner 3.000 for de salg tiltalte har foretatt, vil det gi en sikker oppgave over den mengde heroin tiltalte har solgt. Ved fastsettelsen av gjennomsnittlig grampris har lagmannsretten bygget på de opplysninger som politivitnet Pål-Gunnar Førsund ga om utviklingen i prisnivået for heroin i det aktuelle tidsrom. Han opplyste at prisen lå på kroner 800-3.000 pr. gram ved salg av enkeltgram, og i forhold til de salg tiltalte har foretatt vil en beregning basert på kroner 3.000 være det gunstigste for ham. Etter dette er det brakt utenfor en hver rimelig tvil at tiltalte har solgt minst 143 gram heroin.
Kort tid etter at tiltalte ble pågrepet, 8 januar 1998, ble det beslaglagt til sammen 19,953 gram heroin gjemt i en lufteventil i et søppelrom i boligblokken der tiltalte bor. Stoffet var pakket i tre pakker, to på ca 10 gram og en på snaut 0,2 gram. Det legges til grunn som utvilsomt at pakkene av tiltalte var klargjort for salg. Det vises særlig til at emballasjen skrev seg fra en plastposerull tiltalte hadde i sin leilighet.
Heroinet som er beslaglagt har en styrkegrad på rundt 30%. Lagmannsretten legger videre til grunn at styrkegraden for det kvantum tiltalte har solgt, ligger på noenlunde samme nivå. Ved bevisvurderingen på dette punkt har lagmannsretten bygget på styrkegraden i beslaget sammenholdt med at denne ligger innenfor et normalnivå hva gjelder heroin på det norske markedet solgt av tilsvarende salgsledd som tiltalte representerer.
Etter dette blir tiltalte å dømme for oppbevaring av 19,953 gram heroin og salg av 143 gram.
Straffen settes til fengsel i 4 år og 3 måneder. Straffeloven §62 er gitt anvendelse. Til fradrag i straffen kommer 132 dager for utholdt varetektsfengsel.
I skjerpende retning har lagmannsretten lagt vekt på at tiltalte har solgt heroin over et langt tidsrom, og at heroin er et meget farlig narkotisk stoff som det er nødvendig å reagere strengt mot omsetning av. Skjerpende er det videre at tiltalte, som selv ikke bruker stoff, kynisk har utnyttet misbrukere. Omsetningen har utelukkende hatt et profittmotiv.
I formildende retning er intet å anføre. De psykiske problemer tiltalte har hatt under sitt varetektsopphold, og hensynet til hans familie, har mindre vekt i en sak som dreier seg om omsetning av heroin på et slikt nivå som i denne saken.
I medhold av straffeloven §34 jf. §37d første ledd, inndras til statskassen kroner 430.500. Dette beløpet fremgår av beslagsrapporten og det er uforklart for retten at beløpet i tiltalens post 1 b og i aktors påstand er kroner 50 høyere.
Ut fra de opplysninger som foreligger om tiltaltes inntekts- og formuesforhold ilegges ikke saksomkostninger idet han skal sone en lang fengselsstraff.
Dommen er enstemmig. Domsslutning:
1. A, født *.*. 1964 dømmes for overtredelser av straffeloven §162 annet ledd, jf. første ledd, jf femte ledd, sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 4 fire år og 3 tre måneder. Fra straffen trekkes 132 - etthundreogtrettito - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Fra A inndras 430.500 firehundreogtrettitusenfemhundre kroner med senere påløpne renter, til statskassen.
3. Saksomkostninger ilegges ikke.