LB-2000-1020
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-04-25 |
| Publisert: | LB-2000-01020 |
| Stikkord: | Strafferett, Straffutmåling, Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-00145 M/68 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-01020 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Forsvarer: Advokat Øivind Elseth). |
| Forfatter: | Lagdommer Steingrim Bull, formann. Lagmann Berit Fosheim. Lagdommer Wenche Skjæggestad. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §62, §64, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Oslo byrett avsa 10 mars 2000 dom med slik domsslutning:
1. A, født *.*..1964, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder. Det fragår 32 - trettito - dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
A har påanket dommen for så vidt gjelder straffutmålingen.
Ved lagmannsrettens beslutning av 29 mars 2000 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble avholdt 25 april 2000. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Det nærmere saksforhold og tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Forsvareren anførte at denne saken må ses i sammenheng med dom av 5 mai 1999 slik at prinsippet i straffeloven §62 må få en viss anvendelse. Det må videre tas i betraktning at heroinen hadde lav styrkegrad og at tiltalte nå er i en rehabiliteringssituasjon. Forsvareren la ned slik påstand:
Straffen nedsettes.
Aktor anførte at byrettens avgjørelse var korrekt. Aktor la ned slik påstand:
1. Anken forkastes
2. Tiltalte idømmes saksomkostninger etter rettens skjønn.
Lagmannsretten bemerker:
Tiltalte er dømt for oppbevaring av 24,698 gram heroin, 0,938 gram marihuana, 21 tabletter Flunipam og 16 tabletter Rohypnol på sitt rom i et hospits i - - -stien 21 i Oslo fredag 20 august 1999.
Tiltalte har forklart at hun har misbrukt narkotika siden hun var 12 - 13 år gammel, de siste 10 årene har hun brukt heroin. Hun har hatt to arbeidsforhold av noe lengre varighet for en del år siden, ellers har hun hatt strøjobber og gått arbeidsledig. Etter at hun flyttet på hospits for seks år siden, har hun ikke hatt fast arbeid. Hun finansierte rusmisbruket ved prostitusjon.
Ved Oslo byretts dom av 5 mai 1999 ble tiltalte dømt for befatning med til sammen ca 15, 6 gram heroin og en del andre forhold til fengsel i ett år og tre måneder. Dommen er rettskraftig. Hun var innkalt til soning av denne dommen fra september 1999. 20 august 1999 ble hun pågrepet med det partiet hun er domfelt for oppbevaring av i nærværende sak. Hun var først varetektsfengslet før hun ble overført til soning av dommen av mai 1999.
Lagmannsretten er kommet til at anken over straffutmålingen må forkastes. Saken står i samme stilling som da den ble behandlet i byretten, og lagmannsretten kan slutte seg til den begrunnelsen som er gitt i byrettens dom.
Det alvorligste forholdet er oppbevaring av over 24 gram heroin. Tiltalte har forklart at hun fikk stoffet som betaling for seksuelle tjenester. Det var ment til eget forbruk, hun hadde ikke til hensikt å selge noe av det. Lagmannsretten viser til at et så stort parti generelt innebærer en ikke ubetydelig spredningsfare, og at det er et straffskjerpende moment. Det er videre skjerpende at forbrytelsen skjedde bare tre måneder etter at hun var dømt for tilsvarende forhold. Allmennpreventive hensyn tilsier at det idømmes en lengre ubetinget fengselsstraff.
I en sak gjengitt i Rt-1999-1329 ble det idømt fengsel i ett år og åtte måneder for oppbevaring av 23 gram heroin med en styrkegrad på 35%. I nærværende sak var styrkegraden bare 8%, og det må få betydning for straffens lengde. Det bemerkes likevel at tiltalte forklarte at hun ikke var klar over at stoffet hadde så dårlig kvalitet da hun fikk det.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten videre sett hen til dommen av 5 mai 1999. Selv om straffeloven §62 og §64 ikke får direkte anvendelse, er det et visst formildende moment at tiltalte nå må sone to straffer for tilsvarende forhold i sammenheng.
Forsvareren har anført at tiltalte er i en rehabiliteringssituasjon som må få betydning for straffutmålingen. Etter lagmannsrettens syn er ikke tiltalte i en situasjon der en fengselsstraff vil ødelegge en påbegynt rehabilitering. Hun misbrukte heroin helt frem til pågripelsen 20 august og har senere vært i fengsel. Hun soner i fengselets kontraktsavdeling og går på skole der. Hun har kommet med på metadonprosjektet, som vil bli iverksatt ved slutten av soningen. Det synes som om tiltalte kan nyttiggjøre seg de tilbud hun får i fengselet.
Det er nedlagt påstand om saksomkostninger til det offentlige. Etter strpl §436 annet jf første ledd bør dette idømmes med mindre tiltalte ikke har evne til å betale. Tiltalte er uformuende og har i hovedsak levet av sosialstøtte. Ved pågripelsen ble det imidlertid beslaglagt kr 13.400 hos henne. Hun har derfor noen midler. Saksomkostningene settes til kr 2.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning
1. Anken forkastes.
2. I saksomkostninger til det offentlige betaler A, født *.*. 1964, 2.000 - totusen - kroner.