LB-2000-1708
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-01-24 |
| Publisert: | LB-2000-01708 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99-4126 A26 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-01708 A/02. Anket til Høysterett; se HR-2001-00762. |
| Parter: | Ankende part: Andrea V. Simensen, hjelpeinterv.: Forbrukerrådet v/ advokat Sven Eriksrud (Prosessfullmektig: Advokat Sven Eriksrud). Motpart: A-Møbler AS (Prosessfullmektig: Advokat dr. juris Bjørn Stordrange). |
| Forfatter: | Lagdommer Jørgen Fr. Moen. Lagdommer Jan Hein Eriksen. Lagdommer Erik Chr. Stoltz |
| Lovhenvisninger: | Kjøpsloven (1988) §32, §65, §69, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §40, §67 |
Saken gjelder krav om hevning av kjøp av møbler på grunn av mangler.
Andrea Simensen kjøpte 29. januar 1993 et møblement bestående av sofa, gyngestol og puff av A-Møbler AS for kroner 14.990,-. Møblementet hadde tidligere kostet kroner 20.750,-. I januar 1993 ble det solgt til redusert pris fordi møblene skulle utgå fra forretningens produktutvalg.
Vinteren 1995/96 merket kjøperen at gyngestolens trekk, særlig på venstre armlenes overside, virket slitt, «pusete». Våren 1996 la hun merke til to meget små hull i stoffet samme sted. Hullene var på mindre enn en millimeters diameter. I mai eller juni revnet stoffet i forkant av samme armlene. Kjøperen henvendte seg telefonisk til selger og reklamerte. Det er uenighet mellom partene om dette skjedde i juni eller først i månedsskiftet juli/august. Kjøperen fikk tilsendt reklamasjonsskjema som hun fylte ut og returnerte til forretningen. Det er der registrert mottatt 8. august 1996.
Partene innledet forhandlinger uten at enighet ble oppnådd og saken ble av kjøper 3. oktober 1996 sendt til Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet foreslo som minnelig ordning at kjøper skulle utbetales kroner 14.990,-, det samme beløp hun i 1993 hadde betalt for møblementet. Dette ble ikke akseptert av kjøperen, og saken ble brakt inn for Forbrukertvistutvalget som 1. mars 1999 fattet slikt vedtak:
Klagen tas delvis til følge.
A-Møbler AS plikter å betale kr 13.550,- -kronertretusenfemhundreogfemti 00/100- til Andrea V. Simensen, mot at det påklagede møblement stilles til disposisjon for A-Møbler AS. A-Møbler AS plikter å betale 18 -atten- prosent årlig rente av kr 14.990,- fra 29. januar 1993 til 31. desember 1993, og deretter 12 - tolv - prosent årlig rente til betaling skjer. I tillegg plikter A-Møbler AS å betale 12 - tolv - prosent årlig rente av kr 5.760,- fra 22. november 1996 til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 4 - fire - uker fra vedtakets forkynnelse.
Vedtaket er enstemmig.
Vedtaket bygget på at det forelå hevningsrett, at kjøperen måtte akseptere fradrag av nyttevederlag på kroner 7.200,- og at hun var berettiget til erstatning av differansen mellom full kjøpesum kroner 20.750,- og det beløp hun betalte, kroner 14.990,-. I tillegg ble kjøper ansett berettiget til renter av det betalte beløp, kroner 14.990,- og av erstatningsbeløpet.
A-Møbler AS tok 23. april 1999 ut stevning i saken for Oslo byrett som 18. februar 2000 avsa dom med slik domsslutning:
1. A-Møbler frifinnes.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.
Andrea Simensen har i rett tid påanket byrettens dom og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
1. A-Møbler AS dømmes til å betale NOK 14.990 til Andrea Simensen Eljarbø med tillegg av 18% årlig rente fra 29. januar 1993 til 31. desember 1993 og deretter 12% årlig rente til betaling skjer, mot å få det omtvistede møblementet tilbake.
2. A-Møbler dømmes til å betale erstatning på NOK 5.760 til Andrea Simensen Eljarbø med tillegg av 12% årlig rente fra 22. november 1996 til betaling skjer.
3. A-Møbler dømmes til å dekke Andrea Simensen Eljarbøs saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12% årlig rente fra forfall til betaling skjer.
Subsidiært:
1. A-Møbler AS dømmes til å betale NOK 9.606,50 til Andrea Simensen Eljarbø med tillegg av 18% årlig rente fra 29. januar 1993 til 31.desember 1993 og deretter 12% årlig rente til betaling skjer, mot å få sofa og krakk tilbake.
2. A-Møbler dømmes til å betale erstatning på NOK 4.506 til Andrea Simensen Eljarbø med tillegg av 12 % årlig rente fra 22. november 1996 til betaling skjer.
3. A-Møbler dømmes til å dekke Andrea Simensen Eljarbøs saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12% årlig rente fra forfall til betaling skjer.
A-Møbler AS har tatt til motmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Byrettens dom, slutningens punkt 1, stadfestes.
2. A-Møbler AS tilkjennes sakens omkostninger for Oslo byrett og lagmannsretten, samt renter av omkostningene fra forfall til betaling skjer.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo 9. og 10. januar 2001. Ankende part og Henning Riegel, daglig leder og styreformann i ankemotparten, møtte og avga forklaring. Fire vitner ble avhørt. Dertil var et vitne avhørt ved bevisopptak i Oslo byrett 19. desember 2000. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Ankende part har før ankeforhandlingen inngått ekteskap og har tatt ektefellens navn som etternavn. Av praktiske grunner benyttes hennes tidligere navn i nærværende dom bortsett fra i domsslutningen.
Om det nærmere saksforhold og partenes anførsler vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger i det følgende. Saken står for lagmannsretten i det vesentlige i samme stilling som for byretten.
Ankende part har i hovedtrekk anført:
Det må være klart at det foreligger en vesentlig mangel som gir hevningsrett når stoffet på et dyrt møblement revner etter bare tre års normal, forsiktig bruk. Det foreligger ingen holdepunkter for at slitasjen og revnen skyldes uforsiktighet eller skade påført av dyr, skarpe gjenstander eller lignende som antydet av ankemotparten.
Reklamasjonen var rettidig. Fristen begynte å løpe da stoltrekket revnet i juni 1996. Reklamasjonen ble foretatt telefonisk før ankende part i slutten av samme måned dro på ferie til Hellas. At reklamasjonsskjemaet ikke ble sendt henne før i månedsskiftet juli/august, slik at det ble registrert mottatt av ankemotparten først den 8. august må skyldes feil hos denne. Reklamasjonen er for øvrig rettidig selv om den anses foretatt i månedsskiftet juli/august 1996.
Hvis det legges til grunn at ankende part har reklamert for sent når det gjelder stolen må i alle fall kjøpet av sofa og puff kunne heves. Stoffet revnet senere også på disse gjenstandene.
I hevningsoppgjøret skal kjøpesummen kroner 14.990,- tilbakebetales. Dertil kommer renter etter kjøpsloven §65 annet ledd.
Gjøres det fradrag for nytteverdien etter kjøpsloven §65 første ledd, må det begrenses til maksimalt 6% av kjøpesummen og bare beregnet frem til hevningstidspunktet. Senere har nytteverdien av møblementet vært negativ.
Ankende part må være berettiget til erstatning etter kjøpslovens §40 jf §67 og §69. Gjengs pris på overtagelsestiden må legges til grunn. Det var kroner 20.750,-. Den rabatt kjøper oppnådde må således kunne kreves erstattet. Dertil kommer renter fra en måned etter at kravet om hevning ble fremsatt.
Ankemotparten har i hovedtrekk anført:
Slitasjen på og revnen i stoltrekket må være forårsaket av uforsiktig eller irregulær bruk eller ved skade påført av dyreklør eller skarpe gjenstander. Trekket var normalt slitesterkt og skaden ville ikke ha oppstått ved normal bruk av møblene.
Reklamasjonen er ikke foretatt innen «rimelig tid», jf kjøpslovens §32 første ledd.
Fristen begynte å løpe de kjøperen oppdaget slitasje og hull på gyngestolens armlene vinteren/våren 1996.
Telefonisk reklamasjon skjedde først i august, minst fire måneder etter at manglene var blitt oppdaget. Dette er åpenbart for sent.
Det kan ikke legges til grunn at kjøperen reklamerte telefonisk allerede i juni 1996. Den saksbehandler som mottok reklamasjonen og senere behandlet den, påbegynte ikke arbeid med reklamasjonssaker før i juli. Ankemotpartene har et meget godt utbygget apparat for mottakelse og registrering av reklamasjoner. Reklamasjonsskjema blir sendt vedkommende kjøper samme dag reklamasjonen mottas eller senest den påfølgende dag. I foreliggende tilfelle skjedde dette i begynnelsen av august.
Kjøpers subsidiære anførsel om at i alle fall kjøpet av sofa og puff må kunne heves kan ikke føre frem. Dette ville innebære «skumming» som norsk rett ikke tillater.
Anses reklamasjonen rettidig, skal det ved restitusjonsoppgjøret beregnes renter etter kjøpslovens §65 annet ledd, men bare av betalt kjøpesum redusert med nytteverdi etter §65 første ledd. Denne verdi må bli betydelig og ligge nær verdireduksjonen av møblene i bruksperioden.
Det er ikke grunnlag for å tilkjenne kjøper erstatning. Det foreligger et rabattmarked i møbelbransjen både ved to omfattende utsalg hvert år og ved rabattmuligheter for øvrig igjennom hele året. Gjengs pris, jf kjøpsloven §69, er den pris kjøperen faktisk betalte, ikke den tidligere, høyere pris.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og bemerker:
Et møbeltrekk som revner etter tre års bruk, må etter rettens syn anses mangelfullt. Mangelen er vesentlig og gir kjøper hevningsrett. Det foreligger ingen holdepunkter for at møblene har vært utsatt for irregulær bruk eller for at revnene i stolens armlene er påført av dyreklør eller skarpe gjenstander. Det vises til at også sofaens og puffens trekk senere revnet.
Etter kjøpslovens §32 første ledd må kjøper reklamere innen «rimelig tid». Fristen begynte å løpe da kjøperen oppdaget at stolstoffet revnet. De to ørsmå hull som tidligere var observert, representerer ingen vesentlig mangel og gir ikke grunnlag for reklamasjon. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at kjøper oppdaget at stoffet revnet tidligst i månedsskiftet mai/juni 1996.
Det legges videre til grunn som mest sannsynlig at hun reklamerte telefonisk før hun dro på ferie til Hellas i slutten av juni. Kjøperen var student, saken betydde meget for henne økonomisk og det synes lite trolig at hun dro på ferie, først to uker til Hellas og deretter to uker i Norge, uten først å foreta seg noe så enkelt som å rette en telefonisk henvendelse til selgeren.
Utfylt reklamasjonsskjema er registrert innkommet hos selgeren først i begynnelsen av august. Dette kan skyldes at skjemaet ble sendt kjøper senere enn vanlig, muligens på grunn av ferieavviklingen hos selgeren. Det bemerkes at vedkommende saksbehandler hos selgeren noterte datoen for den telefoniske reklamasjonen. Dette notat er senere bortkommet. Det er kritikkverdig at notatet ikke ble sikret. Mulig tvil om reklamasjonstidspunkt må da gå ut over selgeren. Det fremgår av saksbehandlerens, Britt Hagelund, forklaring under bevisopptak opptatt for Oslo byrett, at hun ikke husket dato for den telefoniske reklamasjon og at hun anslagsvis mottok 20 til 40 - 50 telefonhenvendelser hver dag.
Lagmannsretten finner etter dette at det er sannsynlighetsovervekt for at kjøperen reklamerte høyst fire uker etter at hun oppdaget skaden på stolen. Hun har da etter rettens syn reklamert «innen rimelig tid» jf kjøpslovens §32 første ledd.
Kjøper skal ved hevningsoppgjøret tilbakebetales kjøpesummen på kroner 14.990,-. I tillegg kommer renter av dette beløp jf kjøpsloven §65 annet ledd. Renten løper fra 4. februar 1993 da kjøpesummen ble betalt.
Etter §65 første ledd skal kjøperen yte et rimelig vederlag for vesentlig nytte hun har hatt av tingen. Vederlaget for bruken av møblementet frem til reklamasjonstidspunktet fastsettes skjønnsmessig til kroner 7.200,-, det samme beløp som Forbrukertvistutvalget kom frem til i sitt vedtak av 1. mars 1999. Vederlaget går til fradrag i kravet på den betalte kjøpesum. Differansen utgjør kroner 7.790,-.
Ved vurdering av kjøpers erstatningskrav har lagmannsretten kommet frem til at «gjengs pris» i kjøpslovens §69 må være det beløp kjøper betalte ved kjøpet av møblementet, kroner 14.990,-. Prisen var nedsatt i januar 1993 fordi møblene skulle utgå fra forretningens produktutvalg. Dette ville vanskeliggjøre senere supplementskjøp eller omtrekking. Det viste seg også at møbeltrekket ikke var tilgjengelig da reklamasjonen fant sted i 1996. Dertil kommer at det i møbelbransjen har utviklet seg et rabattmarked med regelmessige, store utsalg og også rabattmuligheter året rundt. Kjøper gis etter dette ikke medhold i sitt erstatningskrav.
Anken har delvis ført frem. For saksomkostningsspørsmålet skal da anvendes tvistemålslovens §180 annet ledd jf §174 for lagmannsretten og §174 for byretten.
Lagmannsretten finner at hver av partene må bære sine omkostninger etter hovedregelen i §174 første ledd i det det ikke anses å være grunnlag for anvendelse av unntaksregelen i §174 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A-Møbler AS dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale 7.790 -syvtusensyvhundreognitti- kroner til Andrea Simensen Eljarbø med tillegg av 18 -atten - prosent årlig rente av 14.990 -fjortentusennihundreognitti- kroner fra 4. februar 1993 til 31. desember 1993 og deretter 12 -tolv- prosent årlig rente til betaling skjer, mot å få det omtvistede møblement stilt til sin disposisjon.