LB-2000-2235

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	2000-09-26
Publisert:	LB-2000-02235
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo namsrett Nr 00-903 D - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02235 K/04. Påkjært til Høyesterett; lagmannsrettens kjennelse opphevet og saken hjemvist til lagmannsretten for ny behandling, se HR-2000-01350.
Parter:	Kjærende part: Axus Norge AS (tidl. Mikkelservice ASA) (Prosessfullmektig: Advokat Edvard Os). Kjæremotpart: Hayes & Hands AS, dets konkursbo (Prosessfullmektig: Advokat Åsmund Edvardsen).
Forfatter:	Egil F. Jensen. Jan Hein Eriksen. Agnar A. Nilsen jr
Lovhenvisninger:	Panteloven (1980) §3-22, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §3-16, §3-17, §3-20, Konkursloven (1984) §113, §17, Finansieringsvirksomhetsloven (1988) §1-2, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §3-3, §4-9

Saken gjelder spørsmål om en avtale om langtidsleie av motorvogn faller inn under panteloven §3-22 annet ledd 2. punktum, slik at leietakers konkursbo har rett til å ta beslag i motorvognen.

Hayes & Hands AS undertegnet 28 februar 1998 en avtale om leie av bil med Axus Norge AS (tidligere Mikkelservice ASA). Bilen var bestilt fra Møller Nord AS etter at utleier og leietaker var blitt enige om hva slags bil som skulle leies og på hvilke betingelser.

Etter oppbudsbegjæring ble konkurs åpnet hos Hayes & Hands AS ved kjennelse av Oslo skifterett den 26 januar 2000. Boet nektet å utlevere bilen til Axus Norge AS med mindre det ble deponert et beløp tilsvarende bilens verdi. Axus Norge AS innga 14 februar og 3 mars 2000 begjæringer om utlevering av bilen til namsmannen i Oslo. Namsmannen besluttet å fremme forretningen, men beslutningen ble av konkursboet påklaget til Oslo namsrett.

Oslo namsrett avsa 19 juni 2000 kjennelse med slik slutning:

1. Hayes & Hands AS - dets konkursbos klage til Oslo namsrett tas til følge. Begjæring fra Axus Norge AS om utlevering av motorvogn med kjennetegn DJ 33261 nektes fremmet.

2. I saksomkostninger for namsretten betaler Axus Norge AS kr 13.500,- til Hayes & Hands AS - dets konkursbo innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse, med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.

Axus Norge AS har i rett tid påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Selskapet har i hovedsak gjort gjeldende:

Den aktuelle bilen tilhører Axus Norge AS og er ikke omfattet av boets beslagsrett. Vilkårene for å ta selskapets begjæring om utlevering av bilen er oppfylt, jf namsmannens beslutning om å fremme tvangsforretningen.

Den foreliggende leieavtale kan ikke betraktes som en avtale om «finansiell leasing"slik namsretten har gjort. Det sentrale ved beskrivelsen til Jens Edvin A. Skoghøy: Panteloven med kommentarer side 364 er at det må være et «utenforstående finansieringsselskap» som er «skutt inn» mellom leverandør og bruker av gjenstanden, og at forholdet er «konstruert» slik at dette selskapet kjøper gjenstanden og leier den ut videre. Den beskrivelse som er gitt av hvordan leiebeløpene fastsettes i slike avtaler, passer på enhver leieavtale og er ikke egnet til å skille finansiell leasing fra operasjonell leasing eller annen utleie.

Axus Norge AS' hovedbegrunnelse er (1) at selskapet ikke er et finansieringsselskap, (2) at Axus Norge AS i forhold til Hayes & Hands AS ikke er utenforstående, og (3) at Axus Norge AS' kjøp av den aktuelle bilen fra Møller Nord AS er et reelt kjøp, ikke en konstruksjon.

Namsretten synes å ha misforstått hva slags virksomhet Axus Norge AS driver.

Axus Norge AS er et bilutleiefirma og ikke et utenforstående finansieringsselskap, slik namsretten har lagt til grunn. Virksomheten som Axus Norge AS driver omfattes ikke av bestemmelsen om finansiell leasing i finansieringsvirksomhetsloven §1-2 nr 4. Det forhold at Møller Nord AS har benevnt Axus Norge AS som et finansieringsselskap i kjøpekontrakten innebærer overhodet ingen vurdering av den virksomhet Axus Norge AS driver.

Finansieringsselskapene innvilger en kreditt eller kredittramme overfor kunde og kunden avtaler direkte med bilforhandlerne rabatter og andre betingelser ved anskaffelsen av bilen. For små bedriftskunder innvilges disse kreditter etter henvendelse fra bilforhandlerne, som har en kunde som ønsker finansiering av bilkjøpet. Selskapene som driver slik virksomhet leier ut biler for perioder varierende fra én dag og opp til tre år. Ingen av disse selskaper tinglyser pant i bilene, men noen lar sine bankforbindelser tinglyse pant i bilene som sikkerhet for de lån de yter til innkjøp av utleiebilene.

Dersom en langtidsleieavtale avbrytes før tiden vil et finansieringsselskap umiddelbart selge bilen og bokføre et eventuelt tap. Et bilutleieselskap vil som oftest leie bilen ut igjen på en kortere eller lengere leieavtalen. Mens Axus Norge AS etter henvendelse fra leietaker kontakter merkeforhandler, er det ikke slik kontakt mellom et finansieringsselskap og leietaker. Finansieringsselskapene har heller ingen tilsvarende kontakt eller forhandlinger med leverandørene som Axus Norge AS har. Leietaker har videre ingen rettigheter eller risiko for salgsverdien av leieobjektet etter utløpet av leieperioden. Det faktum at bilens restverdi står oppført på leieavtalen er kun en informasjon overfor kunden slik at han kan kontrollere at leien er konkurransedyktig priset. Den restverdi bilen har når leieforholdet avsluttes er betydelig. Den leien som betales av leietaker dekker ikke dette. Leietaker dekker således på langt nær «..hele gjenstandens kostende...», noe som av Skoghøy og namsretten er påpekt som et kjennetegn ved avtaler om finansiell leasing.

Kontrakten og fakturaen underbygger nettopp at det ikke foreligger et trepartsforhold som er klassisk for finansiell leasing, fordi leverandørene utelukkende forholder seg til Axus Norges AS og ikke til sluttbrukeren. Foruten kjøpekontrakten og leiekontrakten, vises i denne forbindelse også til samarbeidsavtalen av 6 februar 1998 mellom Axus Norge AS og Møller Nord, spesielt punktene 1.3 første ledd, 5.3 og 7, samt annonse for Mikkelservice ASA fra 1998.

Det at ethvert utleiefirma - også Axus Norge AS - må få dekket inn «hele gjenstandens kostnad» samt renter, forsikringspremie og administrative kostnader, er ikke karakteristikk som kan medføre at et leieforhold blir å betrakte som finansiell leasing, eller tillegges vekt ved vurderingen av om det foreligger finansiell leasing.

Selv om angjeldende leieavtale muligens kan rubriseres under noe som i teorien omtales som «restverdileasing», er realiteten likevel at det her foreligger et leieforhold hvor utleier i forhold til leietaker har den fulle risiko for bilens verdi i annenhåndsmarkedet etter utløpet av leieperioden. Boets påstand om at en avtale om restverdileasing på de vilkår som er fremlagt utvilsomt faller inn under panteloven §3-22 annet ledd bestrides under enhver omstendighet.

Leieforhold, som det mellom Axus Norge AS og Hayes & Hands AS, hvor utleierens virksomhet er basert på et godt annenhåndsmarked, har ikke den likhet med salg og salgspant som tilsier at bestemmelsen kan komme til anvendelse på forholdet.

Selv om det er likhetspunkter mellom de generelle leasingvilkårene boet har fremlagt og den foreliggende langtidsleieavtale, er det også flere klare forskjeller. Spesielt nevnes §5, §20 §21 i leasingavtalen. Tilsvarende bestemmelser som her er nevnt, fremgår ikke av leieavtalen mellom Axus Norge AS og Hayes & Hands AS.

Hva angår saksbehandlingen bemerkes at det er lite tilfredsstillende at namsretten på eget initiativ aviser kjennelse, uten at Axus Norge AS formelt er forelagt klagen og gitt frist for uttalelse.

Den kjærende part har lagt ned slik påstand:

1. Oslo namsretts kjennelse av 19.06.2000 oppheves.

2. Hayes & Hands AS - dets konkursbo pålegges å utlevere saksøkers bil VW Polo reg nr DJ 33261 umiddelbart.

3. Hayes & Hands AS - dets konkursbo ilegges sakens omkostninger for namsmann, namsrett og lagmannsett med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall til betaling skjer.

Hayes & Hands AS, dets konkursbo har tatt til motmæle og har for lagmannsretten i hovedsak gjort gjeldende:

Foreliggende leieavtale mellom Axus Norge AS og Hayes & Hands AS innebærer i realiteten en leasingavtale som «tjener til å sikre et avhendelsesvederlag», og faller derfor inn under panteloven §3-22 annet ledd. Av henvisningen i panteloven §3-22 til §3-16 til §3-20 følger det at rettsvernreglene for finansieringsleie er de samme som ved salgspant, og avtalen må derfor tinglyses i Løsøreregisteret for å få rettsvern, jf §3-17 tredje ledd. Avtalen er ikke tinglyst og har derfor ikke rettsvern overfor konkursboet.

Den vanligste form for leasing av biler i dag, innebærer en leasingperiode på 36 måneder og hvor det er gitt en restverdigaranti fra billeverandøren. Slike avtaler omfattes utvilsomt av §3-22 annet ledd. Leiebeløpene er fastsatt slik at leietaker ved utløpet av leieperioden, sammenholdt med restverdi ved tilbakelevering, har betalt bilens kostende, renter for leieperioden samt andre omkostninger som utleieren har ved å administrere ordningen.

Leieavtalen i denne sak er på alle sentrale punkter samsvarende med ordinære leasingavtaler vedrørende motorvogn hvor leverandøren har gitt en restverdigaranti. I forhold til standardkontrakten utarbeidet av Finansieringsselskapenes forening er det sammenfall med hensyn til at leietaker ikke har rett til å bli eier av bilen i eller etter kontraktsperioden, at forsikring tegnes for leietakers regning, leietakers risiko for bilens hendelige undergang, at leietaker er ansvarlig for service og vedlikehold av bilen, regulering av leien, samt oppgjør ved mislighold. Det eneste som skiller avtalen fra en leasingavtale er benevnelsen langtidsleie i stedet for leasing.

Benevnelsen er ikke avgjørende for om avtalen faller inn under panteloven §3-22.

Den gjelder også for de tilfeller der det ikke er meningen at leieren skal bli eier av bilen etter leieperiodens utløp, jf §3-22 annet ledd 2. punktum. Det er helt vanlig i leasingkontrakter å kontraktsfeste at utleier (leasingselskapet) har en rett til å avhende bilen etter endt leieperiode, og at det foreligger en gjenkjøpsavtale med leverandøren av bilen, slik situasjonen også er i foreliggende sak. Angjeldende leieforhold atskiller seg fra operasjonell leasing, som i henhold til forarbeidene anses å falle utenfor §3-22.

Det er etter §3-22 ikke noe krav om at leieavtalen skal være inngått med et leasingselskap som er godkjent som finansieringsforetak etter finansieringsvirksomhetsloven. Kommentarene til Skoghøy i boken: Panteloven med kommentarer (1995) side 364 beskriver den klassiske leasingsituasjon, men er på ingen måte en legaldefinisjon av begrepet «finansiell leasing». Det bestrides for øvrig at Skoghøys beskrivelse ikke passer for dette tilfelle. Anførselen om at Axus Norge AS ikke er et frittstående finansieringsselskap «skutt inn» mellom leverandøren, Møller Nord AS, og Hayes & Hands AS, er oppkonstruert. Det kan ikke ha noen rettslig relevans at det ikke har vært særlig kontakt mellom Møller Nord AS og Hayes & Hands AS ved inngåelsen av leiekontrakten.

Til den kjærende parts anførsel om at boet tilføres en uberettiget vinning dersom bilen omfattes av boets beslagsrett, bemerkes at rettspraksis viser at det i saker om kreditorekstinksjon på grunn av manglende rettsvern, ikke er rom for rimelighetsvurderinger av denne art, jf Rt-1998-268 og Rt-1997-1050.

Idet avtalen ikke har rettsvern kan Axus Norge AS overfor boet heller ikke gjøre gjeldende avtalens bestemmelser om tvangsfullbyrdelse, jf tvangsfullbyrdelsesloven §4-9. Videre vises til konkursloven §113 annet ledd, jf §17 annet ledd som utelukker tvangsfullbyrdelse uten boets samtykke for gjenstander underlagt boets beslagsrett.

Namsretten har ikke begått saksbehandlingsfeil ved ikke å oversende boets klage til Axus Norge AS for merknader. En eventuell saksbehandlingsfeil har uansett ikke hatt betydning for sakens avgjørelse.

Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:

1. Kjæremål over Oslo namsretts kjennelse av 19 juni 2000 i sak nr 00-00903 D forkastes.

2. Axus Norge AS dømmes til å betale til Hayes & Hands AS, dets konkursbo dets saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet til Borgarting lagmannsrett.

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som namsretten og kan i det alt vesentlige slutte seg til namsrettens begrunnelse. Lagmannsretten vil likevel utover dette tilføye og oppsummere:

Innledningsvis bemerkes at lagmannsretten ikke går nærmere inn på om det er grunnlag for å kritisere namsrettens saksbehandling. Lagmannsretten har full kompetanse i saken.

Dersom den foreliggende avtale om billeie - inngått mellom Mikkelservice ASA (nå Axus Norge AS) og Hayes og Hands AS - faller inn under panteloven §3-22 annet ledd, kan Axus Norges AS ikke kreve bilen utlevert av konkursboet. Dette er en følge av at avtalen ikke er tinglyst på leietakers blad i Løsøreregisteret og således mangler rettsvern overfor konkursboet, jf panteloven 3-17.

Panteloven §3-22 annet ledd regulerer avtaler «som tjener til å sikre et avhendelsesvederlag». Ordlyden gir isolert sett liten veiledning med hensyn til hvilke typer leieavtaler som lovgiver har ment å regulere. Det fremgår av forarbeidene at man her mente å regulere visse former for leieavtaler (leasing), men at man forutsatte at avtaler om såkalt operating leasing (operasjonell leasing) falt utenfor anvendelsesområdet til bestemmelsen. Det karakteristiske ved operasjonell leasing er at leverandøren - uten noen mellomkommende finansieringsselskap - leier ut gjenstanden direkte til brukeren, jf Karnov, kommentar 468 til panteloven §3-22.

Sivillovboksutvalget var delt i synet på hvorvidt andre former for leasing skulle likestilles med salgspant. Utvalgets mindretall, Dedichen, bemerket blant annet følgende (se Ot.prp.nr.39 (1977-1978) side 62):

Jeg kan ikke være enig i at financial leasing i realiteten skal sikre et avhendelsesvederlag. Et av poengene ved leasing er nettopp at det ikke skjer noe avhendelse. Det foreligger her for det første en reell kjøpekontrakt mellom en leverandør og et leasingselskap, hvorved leasingselskapet kjøper den gjenstand som skal leases. For det annet inngås det en leasingavtale mellom leasingselskap og bruker av gjenstanden, hvorved sistnevnte får en mer eller mindre langvarig bruksrett til gjenstanden. Brukeren har ingen rett til å bli eier av gjenstanden, for eksempel når alle leieterminer i leieperioden er betalt. Derved atskiller leasing seg fra kjøp på avbetaling slik som dette er definert i lov om kjøp på avbetaling med eiendomsforbehold av 21. juli 1916, nr 9, §1.

- - -

Videre kan det ifølge motivene se ut som det er en klar grense mellom operating- og financial leasing. Selv om disse uttrykk ofte anvendelse, er det imidlertid ikke noen klar praktisk og teoretisk avgrensning mellom de to leasingformer. Det forekommer f.eks en rekke mellomformer som like godt kan kalles financial- som operating leasing. Med den utforming §61 og dens motiver har fått, vil det være uklart om disse blandingsformer skal falle inn under lovens regler om eiendomsforbehold.

Til tross for disse motforestillinger opprettholdt man i panteloven §3-22 annet ledd kjennetegnet til leieavtalene om at disse skulle «sikre et avhendelsesvederlag».

Jens Edvin A. Skoghøy har i boken: Panteloven med kommentarer (1995) side 364 gitt en nærmere beskrivelse av finansiell leasing. Den kjærende part har i stor grad knyttet argumentasjonen opp mot det som her skrives, spesielt ordene om at finansiell leasing gjelder et «finansieringsselskap» som er «skutt inn» mellom leverandør og bruker og at forholdet er «konstruert».

Det er på det rene at loven selv ikke opererer med noen legaldefinisjon av finansiell leasing og lagmannsretten legger til grunn at Skoghøy beskriver det mest typiske tilfelle, mens man i denne sak står ovenfor en mellomform der en etter en helhetsvurdering må ta stilling til om avtaleverket har størst likhetstrekk med det som tradisjonelt anses som finansiell eller operasjonell leasing.

Lagmannsretten er enig med namsretten i at en i denne sak står ovenfor en form for finansiell leasing, såkalt restverdileasing, som kjennetegnes ved at det ved leasingperiodens utløp foreligger en restverdi som skal tilfalle eier, i dette tilfelle Axus Norge AS. Det kan etter lagmannsrettens syn ikke være avgjørende om Axus Norge AS er godkjent som et finansieringsforetak etter finansieringsvirksomhetsloven. Det sentrale er at Axus Norge AS har en funksjon i det trepartsforhold det er tale om, som minner sterkt om funksjonen til et ordinært finansieringsselskap, og dette selv om en ser bort fra at billeverandøren, Møller Nord AS, benevner Axus Norge AS som finansieringsselskap i bilbestillingen.

Heller ikke de forskjeller som er påberopt å foreligge mellom avtaleverket i denne sak og de mer generelle leasingvilkårene som er fremlagt, er av en slik karakter at det er grunn til å bedømme forholdet som operasjonell leasing. Som fremholdt av kjæremotparten er det på flere sentrale punkter sammenfall, blant annet at leietaker er ansvarlig for forsikring og vedlikehold og at utleier har en svært begrenset hevningsadgang. Som namsretten, finner heller ikke lagmannsretten at det at bilens kostpris ikke amortiseres i driftsperioden, bringer spørsmålet over i noen annen stilling.

Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfestes. Dette gjelder også namsrettens omkostningsavgjørelse som lagmannsretten ikke har merknader til.

Kjæremålet har vært forgjeves. I medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §3-3 jf hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, bør Axus Norge AS dekke boets saksomkostninger i anledning av kjæremålet. Boet har fremmet krav om kr 8.000 i salær for inngivelse av kjæremålstilsvar. Lagmannsretten finner at et slikt beløp overstiger det som må anses nødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Lagmannsretten fastsetter omkostningsbeløpet passende til kr 5.000.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Axus Norge AS til Hayes & Hands AS, dets konkursbo 5.000 -femtusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.