LB-2000-3447

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-10-12
Publisert:	LB-2000-03447
Stikkord:	Strafferett, Voldtekt, Borgerlige rettskrav
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr 00-04496 M/60 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03447 M/02. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-01531.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Kim Ellertsen) mot A (Forsvarer: Advokat Ola Lunde).
Forfatter:	Lagmann Anne Lise Rønneberg. Lagdommer Sissel Rydman Langseth. Byrettsdommer Knut Skedsmo
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, §213, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, §162, §228, §291, §317, §34, §37d, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §12, §22, §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §222a, §348

Tiltalte A (tidligere A1), - - veien 61, X, er født *.*. 1948. Han er uføretrygdet.

Ved tiltalebeslutning utferdiget 10. januar 2000 av statsadvokatene i Oslo er han satt under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av:

I.

Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd,

for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette,

jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78, jf. §14, med narkotikalisten, hvoretter bl.a flunitrazepam skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a) Mandag 29. mars 1999 ca kl 1240 på Jernbanetorget i Oslo, solgte han 0,2 gram heroin til en for politiet ukjent person for kr 700,-.

b) Til tid og sted som nevnt under post a, oppbevarte han 22 pakninger som hver inneholdt ca 0,2 gram heroin.

c) Til tid som nevnt under post a på sin bobel i - - veien 17 i Y, oppbevarte han 4,5 gram heroin, 3 tabletter rohypnol inneholdende det narkotiske virkestoffet flunitrazepam og 2 tabletter flunipam inneholdende det narkotiske virkestoffet flunitrazepam.

II.

Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd,

for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette,

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I tiden forut for forholdene nevnt under post I, solgte han narkotika for til sammen kr 8.000,-.

Subsidiært:

Straffeloven §317 første ledd,

for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbyttet av en straffbar handling, eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og sted som nevnt under post Ia, oppbevarte han kr 8.000, - til tross for at han var klar over at pengene var utbytte av en straffbar handling.

III.

Vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf. §22 første ledd,

hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.

Grunnlag er følgende forhold:

Søndag 22. februar 1999 ca kl 0420 i Kongensgate og Karl Johansgate i Oslo, førte han bil med kjennetegn BC - - til tross for at han var påvirket at alkohol.

IV.

Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §12 annet ledd,

hvoretter de som er innblandet i trafikkuhell, har gjensidig plikt til å oppgi navn og adresse, og fører av kjøretøy skal også oppgi eierens navn og adresse og i tilfelle motorvognens kjennemerke.

Grunnlag er følgende forhold:

Onsdag 25. august 1999 ca kl 2245 i Tollbugata i Oslo, førte han bil med kjennetegn BC - - til tross for at han ikke var innehaver av gyldig førerkort.

Ved tilleggstiltalebeslutning utferdiget 10. april 2000 av statsadvokaten i Oslo er han satt under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av:

I.

Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf. §213,

for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.

Grunnlag er følgende forhold:

Fredag 10. september 1999, på formiddagen, i - - veien 17 i Y kommune, rispet han B med en kniv på bena, og stakk en kniv i bordplata mellom fingrene hennes mens han sa at han skulle drepe henne. Han dro henne så med inn på badet der han dusjet henne med kaldt vann og skrubbet kroppen hennes med en dobørste. Han førte stangen på dobørsten og/eller dusjhodet inn i hennes skjede og/eller endetarmsåpning, mens han gjentok at han skulle drepe henne.

II.

Straffeloven §228 første ledd,

for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme.

Grunnlag er følgende forhold:

Mandag 16. august 1999 ca kl. 1555 ca 100-200 meter vest for rundkjøringen - - veien/- - veien, dyttet han C og slo ham to eller tre ganger i overkroppen med en bilantenne.

III.

Straffeloven §291,

for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt i post II, sparket han i døren til C sin bil med registreringsnummer BL - -, slik at det ble en bulk, og rev av antennen.

IV.

Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum,

hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt i post II, førte han en Volvo med kjennemerke KT - - uten å inneha gyldig førerkort for bil.

Oslo byrett avsa dom 27. oktober 2000 med slik domsslutning:

1. A, født *.*. 1948, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf. §22 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §12 annet ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum, straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf. §213, straffeloven §228 første ledd og straffeloven §291 - alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd - til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder med fradrag for 18 - atten - dager for utholdt varetekt.

2. A, født *.*. 1948, frifinnes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd (tiltalebeslutningens post II).

3. A, født *.*. 1948, dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale erstatning til B med kr 11.104 - kroner ellevetusenetthundreogfire.

4. A, født *.*. 1948, dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med kr 50.000 - kroner femtitusen.

5. I medhold av straffeloven §34, jf. §37d inndras hos A, født *.*. 1948, kr 400 - kroner firehundre.

6. I medhold av straffeprosessloven §222a forbys A, født *.*. 1948, å oppsøke, forfølge eller på noe vis å ta kontakt med B, p.t. hemmelig adresse. Forbudet gjelder frem til 27. oktober 2001.

7. Saksomkostninger idømmes ikke.

Om det nærmere saksforhold vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A har rettidig erklært anke over Oslo byretts dom. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for forholdet i tilleggstiltalebeslutningen post I. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 22. november 2000.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 10.-12. oktober 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 8 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Lagretten er overensstemmende med tiltalebeslutningen forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål, som er besvart med nei. Lagmannsretten legger kjennelsen til grunn.

Etter dette blir tiltalte å frifinne for det forhold som omhandles i tilleggstiltalebeslutningens post I, overtredelse av straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ, slik bestemmelsen lød før lovendringen av 11. august 2000.

Statsadvokaten har nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til en straff av fengsel i ni måneder.

Bistandsadvokaten har fastholdt fornærmedes krav in erstatning for påført økonomisk tap og oppreisning, og har nedlagt slik påstand:

Tiltalte dømmes til å betale til B erstatning for økonomisk skade med kr 11.104,- og for ikke-økonomisk skade etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 125.000,-.

Forsvareren har nedlagt påstand om at tiltalte må bli å anse på mildeste måte, og at tiltalte må frifinnes for de borgerlige rettskrav.

Lagmannsretten skal bemerke:

Når det gjelder straffutmålingen skal det utmåles en ny straff for de forhold tiltalte er rettskraftig domfelt for ved Oslo byretts dom av 27. oktober 2000, jf. straffeprosessloven §348 første ledd 2. punktum. Det gjelder befatning med til sammen ca 8 gram heroin, jf. hovedtiltalebeslutningens post I, det åpenbart mest graverende forholdet i saken. Forholdet gjelder først og fremst oppbevaring, men også et tilfelle av salg av en mindre dose. Men det er også alvorlig når han dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §22 første ledd, promillekjøring hvor analyseresultat fra Statens Rettstoksikologiske Institutt viste en promille på 1,44 etter sikkerhetsfradrag. I tillegg kommer andre, ulike overtredelser av vegtrafikkloven, slik de er beskrevet i tiltalebeslutningen og byrettens domspremisser. Han dømmes også for et tilfelle av legemsfornærmelse og skadeverk, jf. tilleggstiltalebeslutningen post II

Tiltalte er tidligere straffedømt fem ganger tidligere. En del av disse dommene ligger et stykke tilbake i tiden, og i perioden mellom 1988 og 1997 er han bare bøtelagt, ikke domfelt. Han ble siste gang domfelt ved Indre Follo herredsretts dom av 7. mai 1997, hvor han ble domfelt for trusler, legemsfornærmelse og skadeverk.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at straffen passende kan settes til fengsel i 8 måneder. Til fradrag i straffen går 18 dager for utholdt varetekt.

Ingen av partene har fremmet nytt krav vedrørende det besøksforbud som ble nedlagt ved byrettens dom av 27. august 2000. Dette er rettskraftig avgjort og blir stående som fastsatt av byretten inntil perioden er utløpt.

Vedrørende de borgerlige rettskrav skal lagmannsretten bemerke:

For å pålegge tiltalte å betale erstatning og/eller oppreisning til fornærmede, må det stilles strengere krav til beviset enn det krav om simpel sannsynlighetsovervekt som vanligvis gjelder i erstatningsretten. På den annen side kan det ikke stilles så strenge krav som for å fastslå straffeskyld. Det vises til Rt-1996-864.

Lagmannsretten finner på grunnlag av de bevis som ble ført under ankeforhandlingen at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har gjort seg skyldig i utuktig omgang med fornærmede, og at handlingen er begått slik som beskrevet i tilleggstiltalebeslutningens post I.

Lagmannsretten er overbevist om at fornærmede har vært utsatt for slike overgrep som er beskrevet. Lagmannsretten finner videre at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det er tiltalte som er gjerningsmannen, og viser til følgende:

Fornærmedes forklaring i retten styrkes av flere forhold. I sofaen i tiltaltes leilighet er funnet spor av blod som stammer fra fornærmede, og det vises til hennes forklaring om at han rispet henne i leggen med kniv slik at det begynte å blø. Videre er det merker etter knivstikk i salongbordet. Den sporsikringsundersøkelsen som ble foretatt ved Oslo legevakt samme kveld, bekrefter at de funn som er gjort er forenlige med hennes forklaring. Det dreier seg bl.a om risper og rifter på rygg, bryst og mage, samt på lårene, og merker i ansikt og på halsen. Det ble funnet rester av sukker og mel i håret hennes, noe som stemmer godt med hennes forklaring om at det var nettopp slike ting tiltalte tømte over hodet hennes. Undersøkelsen av vagina og endetarmsåpningen bekrefter i høy grad hennes forklaring om hvorledes han stakk inn gjenstander der. Hele handlingsforløpet er i det hele tatt slik at det ikke er særlig sannsynlig at det er andre enn tiltalte som er gjerningsmannen. Lagmannsretten legger også stor vekt på forklaringen fra den ene vekteren som hjalp fornærmede med å komme seg bort fra tiltalte på Oslo S samme ettermiddag, da hun ba om hjelp til å kontakte politiet.

Etter dette finner lagmannsretten at vilkårene for å tilkjenne fornærmede erstatning etter skadeserstatningsloven §3-5 for ikke-økonomisk tap er til stede. Det dreier seg om grov og vedvarende mishandling som i tillegg til de smertene hun ble påført også må ha ha vært opplevd som særdeles ydmykende og krenkende. Mishandlingen pågikk over flere timer, og det var bare ved hjelp av andre hun til sist slapp unna.

Det er fremlagt erklæring 15. mai 2001 fra psykolog Silja Bjørgulfsdottir, og to erklæringer av h.h.v. 12.oktober 2000 og 9. oktober 2001 fra behandlende lege Jan Myhre, som begge har hatt kontakt med fornærmede etter overgrepene. Hun er i ettertid påført store psykiske lidelser og ettervirkninger i form av frykt og angst, og hun er stadig preget av den ydmykelsen hun ble utsatt for.

Etter en helhetsvurdering finner lagmannsretten å kunne fastsette oppreisningsbeløpet til 75.000 kroner.

Fornærmede har krevet erstatning for lidt økonomisk tap på grunn av klær og gjenstander som ble ødelagt, utgifter til legehjelp og medisiner m.v., med til sammen 11.104 kroner. Beløpene er udokumenterte. Lagmannsretten kan ikke se annet enn at det er høyst sannsynlig at hun er påført utgifter av denne størrelse. Retten har også merket seg at tiltalte for byretten ikke hadde innsigelser mot denne beregningen. Etter dette tas også dette kravet til følge med beløp som påstått.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1948, frifinnes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, jf. tilleggstiltalebeslutningen post I.

2. Straffen for de forhold som A er rettskraftig domfelt for ved Oslo byretts dom av 27. oktober 2000 settes til fengsel i 8 - åtte- måneder. Til fradrag i straffen går 18 - atten - dager for utholdt varetekt.

3. A dømmes til å betale erstatning til B med til sammen 86.104 - åttisekstusenetthundreogfire - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.