LB-2000-3452
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-05-23 |
| Publisert: | LB-2000-03452 |
| Stikkord: | Avvisning av anke |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hallingdal sorienskriverembete Nr 99-00191 A - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03452 A/02. Lagmannsrettens orskurd blir stadfesta i Høyesterett; HR-2001-00963. |
| Parter: | Ankende part: 1. Ståle Eggestøl 2. Kim André Skarsgård v/ Sverre Skarsgård (Prosessfullmektig: Advokat Knut Hajem). Motpart: Inger Elise og Lars Kaslegard (Prosessfullmektig: Advokat Rolf B Nybakk). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjersti Graver. Lagdommer Lars Jorkjend. Lagdommer Anne Ellen Fossum |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §366, §367, §180, §356, §375, Vassdragsloven (1940) §8, Sameigelova (1965) §3 |
Saken gjelder spørsmål om avvisning av anke etter tvistemålsloven §366 og §367.
Ved stevning av 20. september 1999 til Hallingdal herredsrett anla Ståle Skarsgård og Kim André Skarsgård v/Sverre Skarsgård søksmål mot Inger Elise og Lars Kaslegard. Den endelige påstand lød:
1. Inger Elise og Lars Kaslegard dømmes å bringe forholdene i Dyrebotneelva ved dens utløp i Tvistvann tilbake slik de var før de fjernet oppdemningen, slik at vannet igjen følger det østre elveløp.
2. Grensen mellom Skarsgårds eiendom under gnr. 92 bnr. 7 og Tvist sameige følger Dyrebotnelvas østre løp til Tvistvatn.
3. Inger Elise og Lars Kaslegard dømmes til å betale saksomkostninger til Ståle og Kim Andre Skarsgård, tillagt 12% rente fra forfall til betaling skjer.
Ståle Skarsgard, senere Eggestøl, og Kim André Skarsgård er barnebarn av Sverre Skarsgård. I det følgende brukes betegnelsen Skarsgård for de ankende parter.
Sakens bakgrunn var at Sverre Skarsgård i 1994 og 1995 hadde demmet opp det ene av de to løp Dyrebotnelva har før den løper ut i Tvistevann, det vestre løpet. Formålet var å gjøre elva til en bedre gyteelv og dermed å bedre gyteforholdene i Tvistevann, der Skarsgård har fiskeretten. Skargårds oppdemming ble i juli 1997 fjernet av Kaslegard og vannet tok på ny de to elveløp. I stevningen har Skarsgård anført at han er grunneier der hans arbeid med å føre vannet over i det østre elveløp ble utført. Det ble fremholdt at retten prejudisielt må ta stilling til eierforholdet. Det ble videre anført at inngrepet ikke førte til skade eller ulempe etter vassdragsloven §8. Fra Kaslegards side ble det anført at Skarsgård prejudisielt ikke kunne få medhold i at grensen mellom hans eiendom og Tviste sameige følger Dyrbotnelvas østre løp.
Hallingdal herredsrett avsa den 10. oktober 2000 dom med slik domsslutning:
1. Inger Elise og Lars Kaslegard frifinnes.
2. Ståle og Kim Andre Skarsgård v/Sverre Skarsgård betaler i saksomkostninger til Inger Elise og Lars Kaslegard v/adv. Rolf B. Nybakk innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse kr 70.100,- kronersyttitusenetthundre med tillegg av 12 - tolv - prosent rente p.a. fra forfall til betaling skjer.
Det fremgår av herredsrettens premisser at den har kommet til sitt resultat etter at den prejudisielt har lagt til grunn at grensen mellom Skarsgårds eiendom og Tvist Sameige følger Dyrebotnelvas vestre løp til Tvistvann, og at Skarsgård ikke var grunneier der han foretok oppdemmingen.
Dommen er rettidig påanket til Borgarting lagmannsrett av Ståle og Kim André Skarsgård v/Sverre Skarsgård. Inger Elise og Lars Kaslegard har tatt til motmæle.
De ankende parter har ved sin nye prosessfullmektig, advokat Hajem, nedlagt slik påstand:
1. Inger Elise Kaslegard og Lars Kaslegard er erstatningsrettslig ansvarlige for den skade Ståle Eggestøl og Kim André Skarsgård ble påført ved ødeleggelsen av dammen over Dyrebottenelvas vestre løp der den renner ut i Tvistvann.
2. Inger Elise Kaslegard og Lars Kaslegard skal erstatte sakskostnadene til Ståle Eggestøl og Kim André Skarsgård for herredsretten og lagmannsretten med tillegg av 12,0% rente fra 14 dager etter at dommen er forkynt.
Hva angår ankemotpartens avvisningspåstand, er nedlagt påstand om at saken fremmes, og at de ankende parter tilkjennes saksomkostninger i denne sammenheng med kr 8.000.
Det anføres at saken gjelder Skarsgårds krav om at Kaslegard retter opp de skader de forårsaket ved den skadevoldende handling i 1997. Saken gjelder erstatning og er ikke anlagt som noen eiendomstvist. Herredsretten frifant Kaslegard for erstatningskravet, kravet om oppretting in natura. Hva angår grunnlaget for erstatningskravet, så finnes kun tvistemålsloven §375 som avskjæringsregel i ankeinstansen. Ankemotpartens krav om avvisning etter tvistemålsloven §366 eller §356 er uansett fremsatt for sent.
Det økonomiske tapet vil bli utredet. Ankegjenstandens verdi er over kr 20.000, uten at konsekvenstap trenger å bli trukket inn. Subsidiært søkes om samtykke til at anken likefullt fremmes.
Vedrørende eiendomsforholdet til det aktuelle landarealet mellom de to elveleiene, kan det være slik at området enten tilhører de ankende parter alene, eller at det tilhører Holo-sameiet (sameierne her er ikke parter i saken), eller at det tilhører Tvist-sameiet. De ankende parter er her sameiere med en ideell halvpart. Kaslegard er sameier med en ideell tredjedel.
Herredsretten skulle prejudisielt ha vurdert saken etter vassdragsloven, der Skarsgård vil hevde at hans tiltak ikke overskred vassdragslovens tålegrense. Herredsretten skulle også prejudisielt ha tatt stilling til sameieloven §3, der utgangspunktet er at hver av sameierne har den fulle eierrådighet til sameietingen. Som en av tre sameiere i Tvist-sameiet gikk ikke Sverre Skarsgård ut over det han kunne gjøre der uten å krenke de to andre sameiernes rettigheter.
Ankemotpartene, Inger Elise og Lars Kaslegard, gjør gjeldende at de ankende parter nå reiser et helt nytt krav, subsidiært utvider kravet, jf tvistemålsloven §366 annet ledd og første ledd, jf også §367. Den nye påstand fra de ankende parter ligger klart utenfor rammene for en ankesak, og den er for øvrig kommet lenge etter ankefristens utløp.
Ankemotpartene har nedlagt påstand om at saken avvises og at de tilkjennes saksomkostninger med kr 8.000. Når denne påstand ble lagt ned i et senere prosesskrift for lagmannsretten, skyldes det endringer i de ankende parters påstand etter anken.
Det anføres at for herredsretten gikk realiteten i tvisten på eiendomsgrense, eiendomsforhold og endring av vannstand i vestre og østre elveløp. Det vises i punkt 2 i Skarsgårds påstand for herredsretten, som ikke er påanket og dermed rettskraftig. Skarsgård har hele veien gjort krav på å være eneeier i området vest for østre elveløp.
Det bemerkes videre at åpning og stengning av det vestre elveløp innebærer en ubetydelig omkostning, idet elveløpet i realiteten er små bekker. Et erstatningsbeløp på over kr 20.000 må derfor inkludere konsekvenstap for fiske. Det er et nytt krav som ikke kan være gjenstand for ankebehandling, jf tvistemålsloven §366 og §367.
Lagmannsretten bemerker:
Saken for Hallingdal herredsrett var anlagt som et fullbyrdelsessøksmål, med krav om gjenoppretting av skade. Som grunnlag for kravet ble påberopt eiendomsrett, som retten ble bedt om å ta stilling til prejudisielt. Påstanden innbefattet også et punkt der retten ble bedt om å ta stilling til eiendomsgrensene. Det fremgår av herredsrettens dom at det fant sted adskillig bevisførsel knyttet til eiendomsforholdene til arealet mellom de to elveløpene. I ankesaken har de ankende parter nå nedlagt en fastsettelsespåstand, der kravet er fastlegging av erstatningsansvar, løsrevet fra spørsmålet om hvor eiendomsgrensene går. Det er vist til alminnelige erstatningsrettslige prinsipper og til sameiernes rett til beføyelser, jf også vassdragslovens regler om rett til å igangsette tiltak.
Grensene for rettslig prøving i ankeinstansen bestemmes av de krav eller rettsforhold som partene har gjort til søksmålsgjenstand. Partenes påstander danner utgangspunktet for hva som er tvistegjenstand, jf tvistemålsloven §366. I fullbyrdelsessøksmål må påstandene i større grad ses i lys av det påberopte faktum for at tvistegjenstanden skal kunne fastlegges, Schei Tvistemålsloven I, annen utgave, side 314. Det er bare det rettsforholdet som kravet umiddelbart avhenger av, som blir tvistegjenstand.
Lagmannsretten finner at det for ankeinstansen er fremsatt et nytt krav etter tvistemålsloven §366 og §367. De ankende parter kan ikke høres med at deres påstand bare er en annen måte å formulere det krav som ble fremsatt i herredsretten på. Vilkårene for erstatningskravet er dels andre enn for kravet på gjenoppretting. Det er da også påberopt ulike grunnlag for kravene. For herredsretten påberopte Skarsgård seg eiendomsrett til det aktuelle området. For lagmannsretten påberoper han seg sameieposisjon så vel som alminnelige erstatningsrettslige prinsipper, mens han ikke har angrepet herredsrettens dom hva angår dens prejudisielle stillingtaken til eiendomsretten. Det er nye bevistemaer og nye så vel faktiske som rettslige grunnlag som er introdusert for lagmannsretten. Vedrørende sameiegrunnlaget bemerkes at det her vil oppstå spørsmål om flere og andre sameiere vil ha partsrettigheter. Rettsvirkningene av den nye påstand vil bli andre enn av den som var nedlagt for herredsretten. Det vises i denne sammenheng til Skoghøy, Tvistemål, side 355, der det fremholdes at det ved vurderingen av hva som er samme og hva som er et annet krav eller rettsforhold, må foretas
«en totalbedømmelse av om de rettsfølger som gjøres gjeldende, er kvalitativt ulike, om det er noen vesensforskjeller mellom de betingelser som må foreligge om rettsfølgene skal inntre, og om de interesser som rettsreglene tar sikte på å beskytte, i det vesentlige er de samme».
Det vises også til Rt-2000-138, der disse forhold tillegges vekt.
Det foreligger ikke nye omstendigheter som skulle tilsi at det nye krav like fullt kan fremsettes etter tvistemålsloven §366 og §367. De ankende parter hadde mulighet for å fremsette et erstatningskrav og å anføre de grunnlag som nå er fremsatt, også for herredsretten.
Det er av de ankende parter anført at herredsretten skulle ha tatt stilling til Skarsgårds rett til beføyelser som sameier, etter sameieloven §3. Til det er å bemerke at retten er bundet av partenes anførsler, og at retten bare kan bygge på faktiske omstendigheter som ligger innenfor hovedtrekkene av det partene har påberopt, jf Skoghøy, Tvistemål, side 901. For herredsretten var det ikke anført fra Skarsgårds side at han hadde rett til oppdemming i egenskap av sameier. Ankedomstolen må i hovedsak bygge på det faktiske grunnlaget som var fremme i herredsretten.
De ankende parter kan ikke høres med at ankemotpartenes krav om avvisning ble fremsatt for sent. De ankende parters nye påstand og de grunnlag den er bygget på, fremkom i det første prosesskrift fra deres nye prosessfullmektig, etter at Skarsgård selv hadde inngitt anke med bistand av herredsretten. Ankemotpartenes prosessfullmektig tok i første prosesskrift deretter forbehold om å nedlegge påstand om avvisning .
Ankesaken blir etter dette å avvise.
Lagmannsretten finner at de ankende parter bør erstatte ankemotpartene deres saksomkostninger i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Det foreligger ikke omstendigheter som tilsier unntak. Advokat Nybakk har fremsatt krav om omkostningsdekning med kr 8.000. Det er ikke reist innsigelser mot beløpets størrelse fra den annen part, og lagmannsretten finner at kravet bør tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ståle Eggestøl og Kim André Skarsgård v/Sverre Skarsgård til Inger Elise og Lars Kaslegard 8.000 - åttetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.