LB-2001-1311

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom og kjennelse
Dato:	2001-11-30
Publisert:	LB-2001-01311
Stikkord:	Grovt ran
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr 00-9083 M/90 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-01311 M/03.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kim Sundet) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Øystein Storrvik), 2. B (Forsvarer: Advokat Morten Furuholmen).
Forfatter:	Lagdommer Jan Hein Eriksen, formann. Lagdommer Karin Stang. Sorenskriver Elling Follestad. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §267, §268, §127, §260, §317, §35, §49, §62, §63, §64, Våpenloven (1961) §13, §15, §33, §7, §8, Veitrafikkloven (1965) §10, §24, §31, §3, §6, Straffeprosessloven (1981) §341, §348, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31, §62

Tiltalte nr. 1 A er født *.*. 1970 og er for tiden i varetekt i Oslo fengsel. Han er ugift uten forsørgelsesbyrde, har sosialtrygd og er uformuende.

Tiltalte nr. 2 B er født *.*. 1978 og soner for tiden en dom i Oslo fengsel.

Ved tiltalebeslutning av 26. juni 2000 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter er de satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:

I

Straffeloven §267, jf §268 annet ledd

for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, idet ranet ansees som grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen, ranet var nøye planlagt eller gjaldt en betydelig verdi.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a) Nr. 1 A, nr. 3 B:

Søndag 14. november 1999 ca kl. 14.05 i Sparebanken NORs filial i Bogstadveien 45 i Oslo, etter forutgående planlegging, bemektiget han seg ca kr 954.000,- fra en Securitas verditransport ved å true securitasvekterne C og D med automatvåpen.

b) Nr. 1 A:

Søndag 14. november 1999 ca kl. 14.40, i - - veien ved nr. 31 B i Bærum, forsøkte han å bemektige seg en Citroen personbil med kjennemerke DH - - , tilhørende E i hånden slik at E fikk flere kutt i hånden med betydelig smerte til følge. Han lyktes ikke i sitt forehavende, idet E satte seg kraftig til motverge inntil politiet kom til stedet.

........................

IV

Straffeloven §317 første ledd

for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, og som å yte bistand regnes bl.a det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet eller gjenstand, fordring eller tjeneste som trer i stedet for utbyttet.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a) Nr. 1 A, nr. 3 B:

I tiden forut for 14. november 1999 i, Oslo-området, oppbevarte han en Audi S4 varebil med kjennemerke LH - - til tross for at denne var stjålet.

.................................

VIII

Våpenloven §33, jf §7, jf §8 første ledd og §15 annet ledd, jf §13 første ledd

for å ha eid eller vært innehaver av skytevåpen eller ammunisjon, eller å ha medvirket til dette, uten å ha tillatelse fra politiet.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a) Nr. 3 B:

Søndag 14. november 1999 i - - terrasse 93 i Oslo, i stuen ved salongbordet, oppbevarte han en SHE maskinpistol med patroner i magasinet og en Colt pistol kal. 45 med patroner i magasinet.

......................................

Om den nærmere gjerningsbeskrivelse vises til byrettens dom hvor hele tiltalen er referert.

Oslo byrett avsa 12. februar 2001 dom for så vidt gjelder A og B med slik domsslutning:

1. A frifinnes for post X i tiltalen av 26. juni 2000.

2. A, født *.*. 1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jf. §267, straffeloven §268 annet ledd jf. §267 jf. §49, straffeloven §268 første ledd jf. §267 jf. §49, straffeloven §317 første og tredje ledd, straffeloven §317 første ledd, straffeloven §260 første og tredje ledd jf. §49, straffeloven §127 første ledd 1. straffalternativ, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §3, §6 annet ledd og §10, alt sammeholdt med straffeloven §62 og 63 annet ledd, til fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 347 - trehundreogførtisju - dager for utholdt varetekt.

...........

4. B, født *.*. 1978, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jf. §267, straffeloven §317 første ledd, våpenloven §33 jf. §7 jf. §8 første ledd og §15 anne ledd jf. §13 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §24 førte ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og§64 til fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder med fradrag av 370 - trehundreogsytti - dager for utholdt varetekt.

5. A dømmes til innen 2 -to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til:

- E, - - veien 31 b, 1357 Bekkestua, med 718,50 - sjuhundreogatten 50/100 - kroner,

- Gjensidige Forsikring AS, Postboks 276, 1326 E, (refødt xx.xx.6200,6,01) med 2.512 - totusenfemhundreogtolv - kroner,

- Colbjørnsen & Co, Postboks 80, 1358 Bekkestua, med 1.500 ettusenfemhundre - kroner.

6. A, F og B dømmes til, en for alle og alle for en, innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, å betale erstatning til:

- Sparebanken NOR, Seksjon sikkerhet, Postboks 1172 Sentrum, 0107 Oslo, (ref. 5512/1999) med 11.581 - ellevetusenfemhundreogåttien - kroner,

- Lokal Forsikring, Postboks 290, 2302 Hamar, (skadenr.: 40221081.2 - STA) med 90.416 - nittitusenfirehundreogseksten - kroner,

- G, - -, 2340 Løten, med 3.000 - tretusen - kroner.

7. I medhold av straffeloven §35 inndras diverse «ransutstyr» beskrevet i beslagsrapporten av 15.11.99 dok 7.13 og 7.14.

8. Saksomkostninger idømmes ikke.

De tiltalte har i rett tid anket dommen. Ankene gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. As anke gjelder tiltalens post I a og b. Bs anke gjelder tiltalens post I a, IV a og VIII a.

Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 17. april 2001 ble ankene henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 26 - 29. november 2001. De tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 16 vitner. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.

B har under ankeforhandlingen tatt anken tilbake med aktors samtykke. Etter dette blir saken for så vidt gjelder B å heve ved kjennelse, jf straffeprosessloven §341.

For så vidt gjelder A ble lagretten forelagt to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål, som alle er besvart med ja. Retten legger kjennelsen til grunn.

A dømmes etter dette for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jf §267 og straffeloven §268 annet ledd jf §267 jf §49.

Aktor har lagt ned påstand om at A dømmes til fengsel i fem år og seks måneder med fradrag for varetekt i 637 dager, og at han solidarisk med F og B betaler erstatning til Sparebanken NOR, avdeling Bogstadveien med 11.581 kroner og Lokal Forsikring med 90.416 kroner.

Forsvareren la ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.

Lagmannsretten bemerker:

For så vidt gjelder tiltalens post I a, hadde A en sentral rolle i ranet mot Sparebanken NORs filial i Bogstadveien 45 i Oslo søndag 14. november 1999 kl 1400.

Ranerne ankom i en stjålet Audi S 4 varebil LH - - . De fikk klarsignal for ranet fra en person som observerte fra en telefonkiosk at to securitasvektere, C og D, gikk inn i banken. F og B, som var maskert med finlandshetter, tok seg deretter inn i banken ved å knuse en glassrute med en palle og fjerne glasskår med en aluminiumsstang, og F bar en ladd maskinpistol. Vekterne så ransmennene komme, og unngikk konfrontasjon med dem ved å rømme opp i annen etasje i banken. Ransmennene tok 954.000 kroner i kontanter som vekterne hadde etterlatt, og tok seg deretter tilbake til bilen hvor sjåføren ventet. Det tok mindre enn ett minutt å gjennomføre ranet.

Ved byrettens dom er F og B domfelt for ranet. F anket ikke dommen, og han tilsto forholdet under sin vitneforklaring for lagmannsretten. B frafalt deretter anken.

Når det gjelder As forhold, legger lagmannsretten til grunn at han forut for ranet hadde inngått avtale med - - om å disponere hans leilighet i - - Alle 93 denne søndagen. De hadde tidligere snakket om at A skulle bruke leiligheten den foregående søndagen, men dette ble av ukjent årsak utsatt til søndag 14. november 1999. Som byretten bemerker, var leiligheten samlingsstedet for de impliserte i ranet, for plasseringen av ransutbyttet, for kjøringen av ranerne til og fra ransstedet og for å frakte utbyttet til foreløpig sikkerhet. Lagmannsretten legger til grunn at A var klar over dette da han inngikk avtalen med - - . Det bemerkes at F ble pågrepet i leiligheten om kvelden sammen med H, og at maskinpistolen og et ladd magasin, som F hadde med under ranet, ble beslaglagt samtidig. Ved siden av maskinpistolen lå en pistol med patroner i magasinet som kan ha vært med under ranet. Det ble videre funnet en betydelig mengde ransutstyr i leiligheten, herunder våpen, ammunisjon, finlandshetter og hansker. En pistol hadde lyddemper. Ransutbyttet ble også funnet og et ark med regnskap over ransutbyttet.

Lagmannsretten finner videre bevist at det var A som kjørte bilen til og fra ransstedet. F og B ble sluppet av ved leiligheten. Med seg hadde de ransutbyttet. Deretter kjørte A til Bærum hvor bilen ble hensatt ved Nadderudveien 113.

A hadde med seg politiradio og var klar over at politiet var etter ham. Han forsøkte først i - - veien ved nr. 33 å ta en varebil BN - -, som tilhørte Colbjørnsen & Co, ved hjelp av en skrutrekker, men mislyktes fordi skrutrekkeren brakk.

Deretter gjorde han det forsøk på ran av Es bil som er omhandlet i tiltalens post I b. Forbrytelsen fant sted i Es hage. A gikk mot ham, løftet den brukne skrutrekkeren og skrek at han ville drepe E. Truslene fremkalte alvorlig frykt for vold mot E. Det kom også til basketak inne i bilen hvor A to ganger bet E i hånden for å få tak i bilnøkkelen. E fikk flere kutt i hånden og ble påført betydelig smerte. Det er på det rene at han satte seg kraftig til motverge. A ble først pågrepet ca kl 1445 i Nadderudveien hvor han forsøkte å rane en bil fra I.

Lagmannsretten skal etter straffeprosessloven §348 utmåle straff også for de forhold som er rettskraftig avgjort ved byrettens dom av 12. februar 2001. Det dreier seg om et ransforsøk, grovt heleri, vanlig heleri, forsøk på bilbrukstyveri, vold mot offentlig tjenestemann, ulovlig bruk og besittelse av amfetamin, uaktsom kjøring, fartsoverskridelse og unndragelse fra politikontroll.

Ranet mot banken veier tyngst, men også ransforsøket mot E og det grove heleriet er svært alvorlige forhold.

A er tidligere domfelt i alt fem ganger, vesentlig for vinningskriminalitet. Han ble sist domfelt ved Oslo forhørsretts dom av 16. desember 1996 til to års fengsel for grov narkotikaforbrytelse. Han ble løslatt på prøve 6. mars 1999, og det er skjerpende at han begår nye straffbare handlinger kort tid etter løslatelsen. Noen av forholdene er begått i prøvetiden.

Ved straffutmålingen får straffeloven §63 annet ledd anvendelse for overtredelsene av vegtrafikkloven og legemiddelloven, mens §62 første ledd får anvendelse for de øvrige forhold.

Lagmannsretten bemerker at ran i mange tilfeller påfører ofrene store og langvarige psykiske plager i tillegg til eventuelle fysiske skader. Det bør her nevnes at en av securitasvekterne, C, som ble ranet i alt tre ganger i løpet av et halvår, annen gang i nærværende sak, har fått så store psykiske plager som følge av ranene at han har måtte gå over på yrkesrettet attføring. Også E har fått psykiske belastninger etter ransforsøket.

Økningen i antall grove ran av post, bank og verditransport har vært svært stor fra 1998, særlig i Østlandsområdet. Det dreier seg om store summer i ransutbytte og de fleste ranene er uoppklarte. Slike ran oppfattes av kriminelle som en lettvint måte å skaffe penger på, fordi de ansatte er ubevæpnet og dårlig sikret. Allmennpreventive hensyn er derfor fremtredende. Lagmannsretten legger i den forbindelse vekt på at Høyesterett i de senere år har hevet straffen for slike ran, jf eksempelvis uttalelsen om dette i Rt-2000-400.

I formildende retning vites intet særkilt å bemerke bortsett fra at det tas hensyn til at varetektstiden har vært uvanlig lang.

Lagmannsretten er kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i fem år og seks måneder som er i samsvar med aktors påstand og byrettens dom. I fengselsstraffen fragår 638 dager for utholdt varetekt.

De juridiske dommerne finner at tiltalte må dømmes til å betale erstatning til Sparebanken NOR med 11.581 kroner og til Lokal Forsikring 90.416 kroner, alt i samsvar med aktors påstand. Det anses tilstrekkelig å vise til byrettens begrunnelse. Forsvareren har ikke hatt innvendinger mot aktors påstand.

Saksomkostninger for lagmannsretten er ikke påstått for noen av de tiltalte, og idømmes ikke, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd. Det gjøres ingen endring i byrettens saksomkostningsavgjørelse.

Dommen og kjennelsen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §267 jf §268 annet ledd og straffeloven §267 jf §268 annet ledd jf §49, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 12. februar 2001, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til fengsel i 5 - år og 6 - seks måneder. Til fradrag i straffen går 638 - sekshundreogtrettiåtte - dagers varetektsfengsel.

2. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale Sparebanken NOR 11.581 - elvetusenfemhundreogåttien - kroner og Lokal Forsikring 90.416 - nittitusenfirehundreogseksten - kroner.

Slutning i kjennelse:

Ankesaken heves for B.