LB-2001-2718
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-15 |
| Publisert: | LB-2001-02718 |
| Stikkord: | Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr - Borgarting lagmannsrett LB-2001-02718 A/02. |
| Parter: | Saksøker: A. Motpart: Scandinavian Airlines System Denmark Norway Sweden (Prosessfullmektig: Advokat Lars Holo). |
| Forfatter: | Lagdommer Øystein Hermansen. Lagdommer Erik Chr. Stoltz. Lagdommer Eirik Akerlie |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §405, §407, §412, §413, §180, §373, §408, §409, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Arbeidsmiljøloven (1977) §61, §62, §65 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av arbeidsrettssak.
A ble i april 1971 ansatt som flyvertinne i SAS. I februar 1990 fikk hun stilling som purser. Dette innebar at hun var arbeidsleder for kabinansatte på den enkelte flyvning.
A ble gitt en muntlig advarsel fra arbeidsgiver i april 1997 og en skriftlig advarsel 25. september samme år. I brev 23. desember 1997 ble A sagt opp fra sin stilling, med fratredelse 30. juni 1998. I oppsigelsesbrevet het det bl a:
Grunnen til oppsigelsen er at De etter to konkrete episoder med SK 467 den 23. mars og SK 1372 den 14. august i år, har vist manglende vilje og/eller evne til å innordne Dem under Deres overordnete og til å etterleve det krav til lojalitet, innordning og samarbeid som gjelder i et hvert ansettelsesforhold. Etter møtet 25. september, hvor De innstendig ble bedt om å legge den saken som førte til en advarsel bak dem, har De både muntlig og skriftlig ved en rekke anledninger over et lengre tidsrom helt til det siste fremsatt beskyldninger og rettet personangrep på overordnete og andre ansatte i selskapet. De har fortsatt med dette til tross for at De har fått pålegg om å avstå fra ytterligere henvendelser av denne karakter.
Etter at De ble tatt av flyvning har de gjentatte ganger til tross for pålegg ikke møtt til medisinsk sakkyndig undersøkelse som nærmere bestemt fra ledelsens side.
Forhandlingsmøte etter arbeidsmiljøloven §61 ble avholdt 19. januar 1998. Ved stevning 4. mars 1998 til Asker og Bærum herredsrett reiste A sak mot SAS med krav om at selskapets oppsigelse av arbeidsavtalen skulle kjennes ulovlig mv. SAS tok til motmæle og begjærte kjennelse for fratredelse. Etter muntlige forhandlinger avsa herredsretten kjennelse om at A skulle fratre sin stilling med virkning fra utløpet av oppsigelsestiden. Kjennelsen ble påkjært, men denne delen av kjennelsen ble stadfestet av lagmannsretten. Etter videre kjæremål, ble lagmannsrettens kjennelse stadfestet av Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Asker og Bærum herredsrett avsa 1. september 1999 dom i saken med slik domsslutning:
1. Scandinavian Airlines System Denmark Norway Sweden frifinnes.
2. A dømmes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale Scandinavian Airlines System Denmark Norway Sweden kr 237.295 - tohundreogtrettisyvtusentohundreognittifem - i saksomkostninger.
A anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Under saksforberedelsen ble ankende parts påstand utvidet til også å omfatte et krav om rett til pensjon ved avgang før fylte 60 år. Videre ble det påstanden i erstatningskravet utvidet til 16 millioner kroner.
Borgarting lagmannsrett avsa 12. februar 2001 ( LB-1999-03171) dom med slik slutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes, med den endring at det i domsslutningens post 2 tilføyes at A plikter å betale renter etter lov om forsinkelsesrente §3 første ledd første punktum av ilagte saksomkostninger regnet fra 17. september 1999 til betaling skjer.
2. SAS frifinnes for krav om rett til pensjon.
3. A frifinnes for krav om dekning av saksomkostninger for herredsretten i anledning behandlingen av kravet om fratredelse.
4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til SAS kroner 282.908 - tohundreogåttitotusennihundreogåtte - med tillegg av renter etter lov om forsinkelsesrente §3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.
Lagmannsretten fant at den begrunnelse som var angitt i oppsigelsen var den reelle, og at den bygde på et korrekt faktisk grunnlag. Lagmannsretten kom til at det forelå en slik mangel på innordning under arbeidsledelsen og svikt i evnen til samarbeid som etter omstendighetene kunne gi arbeidsgiveren saklig grunn til oppsigelse. Etter en samlet vurdering kom lagmannsretten til at oppsigelsen av A hadde saklig grunn. I og med at oppsigelsen var gyldig, var det ikke grunnlag for erstatning etter arbeidsmiljøloven §62 annet ledd. Lagmannsretten fant videre at A ikke hadde pensjonsrettigheter etter pensjonsavtalen mellom SAS og kabinpersonalet.
Lagmannsrettens dom ble påanket til Høyesterett. Samtidig ble lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse påkjært. Ved kjennelser 28. mars 2001 ble anken nektet fremmet, jf. tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 1, og kjæremålet forkastet.
A fremsatte 15. juli 2001 begjæring om gjenopptakelse av saken. Begjæringen var ikke underskrevet eller medunderskrevet av advokat, jf. tvistemålsloven §409 annet ledd. Begjæringen ble derfor av lagmannsretten, ved førstelagmannen, returnert til A med frist for til å bringe dette i orden. I lagmannsrettens brev het det videre:
Når det gjelder grunnlaget for begjæringen, forstår jeg det slik at De gjør gjeldende at det er utvist straffbart forhold fra motpartenes prosessfullmektig, og at gjenopptagelse således kan kreves etter tvistemålsloven §407 nr 1 og 2, som De åpenbart kjenner. Det er også anført i begjæringen at saken er avgjort med inhabile meddommere. Inhabilitet kan gi grunnlag for gjenopptagelse etter tvistemålsloven §405.
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at gjenopptagelse ikke kan kreves etter disse bestemmelsene dersom feilen hadde kunnet vært gjort gjeldende under saken. Jeg viser for så vidt til at det synes å fremgå av begjæringen at disse problemstillingene har vært drøftet under ankeforhandlingen. Dette bør utdypes nærmere i en eventuell begjæring om gjenopptagelse.
Lagmannsretten mottok deretter en gjenopptakelsesbegjæring som var medunderskrevet av advokat.
A har i gjenopptakelsesbegjæringen gitt en lengere redegjørelse for sakens bakgrunn. Lagmannsretten oppfatter likevel begjæringen slik at hun krever gjenopptakelse av saken hovedsakelig av følgende grunner:
Det var ikke grunnlag for oppsigelsen av henne. Oppsigelsen var motivert ut fra ønske om hevn overfor A fra enkelte medarbeideres side. Vitner som har forklart seg i rettstvisten, har forklart seg bevisst uriktig. SAS' prosessfullmektig advokat Lars Holo har holdt tilbake bevis i saken og har forklart seg bevisst uriktig. Det er også framlagt falske dokumenter. Advokat Holo er stevnet i privat straffesak.
Det foreligger også saksbehandlingsfeil. To av meddommerne i lagmannsretten var inhabile ved behandlingen av saken. A ble syk under ankeforhandlingen, men retten etterkom ikke anmodningen om utsettelse av saken. As prosessfullmektig frasa seg oppdraget under ankeforhandlingen, men dette tok rettens formann ikke hensyn til.
A har lagt ned slik påstand:
1. Ankesak nr. 99-03171 A/01 gjenopptas til ny behandling.
2. Oppsigelsen av A kjennes ugyldig. §64 i Arbeidsmiljøloven kreves anvendt. Som bevis vedlegges forfalsket schedule som viser sykemeldig på oppsigelsestidspunktet. Kfr. kjennelse av 1.3.2000.
3. SAS dømmes til å betale det fulle og hele krav på saksomkostninger på totalt 592.000,- fordi SAS forfalsket bevis, begikk mened, gav falsk forklaring jukset med sertifikatene til A og hindret henne gjenoppta arbeide når bevis ble fremlagt og hindret henne i bakketjeneste mens hun ventet på resultatet, fratok henne kurs som hun var ført opp på. Reelt tap for SAS grunnet Kreybergs forfalskning.
4. SAS dømmes til å betale full pensjon til ankende part i henhold til den avtalefestede pensjonavtale fremlagt. Uten avkortning eller tap av pensjonspoeng av noe slag.
5. SAS dømmes til å betale feriepenger i henhold til ferierotasjon forfalsket av adv. Holo i den hensikt å slippe feriepengene for juli 1998. Bevis fremlagt.
6. SAS dømmes til å betale oppreisning og erstatning fastsatt etter rettens skjønn.
7. A tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av 12% p.a. regnet fra forkynnelse av ny saksbehandling/dom.
8. SAS dømmes i tillegg til å betale avgangsvederlag for det tilfelle at arbeidet ikke blir gjenopptatt. Avtalen om avgangsvederlag er avtalefestet rett for alt kabinpersonal forsøkt tilbakeholdt av advokat Holo.
9. SAS dømmes til å gi saksøker permisjon i inntil 3 år slik loven gir rom for. Det må legges særlig vekt på lang fartstid og arbeidsforhold uten at permisjon for videreutdannelse noen gang er gitt i løpet av 28 år.
SAS, ved advokat Holo, har i det vesentlige gjort gjeldende:
De grunner som er påberopt til støtte for gjenopptakelsesbegjæringen er åpenbart uholdbare. Vilkårene etter tvistemålsloven §405 - §407 er ikke på noe punkt oppfylt.
Gjenopptakelsesbegjæringen inneholder en gjentakelse av usanne og krenkende beskyldninger og uholdbare påstander om faktiske og rettslige forhold som A fremførte under behandlingen ved Asker og Bærum herredsrett og Borgarting lagmannsrett.
Det er ikke korrekt at SAS' prosessfullmektig er «gjenstand for straffesak». As anmeldelse ble avvist, idet politiet ikke fant grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold. Hennes klager til statsadvokaten og Riksadvokaten ble ikke tatt til følge. Senere saksanlegg i form av privat straffesak er avvist av retten.
De forhold A mener tilsier gjenopptakelse, er forhold som ligger tilbake i tid mer enn tre måneder regnet fra tidspunktet for begjæringen. Det er således grunnlag for å avvise begjæringen etter tvistemålsloven §412 første ledd første punktum, jf. §408 første ledd første punktum. SAS ønsker likevel at lagmannsretten først tar stilling til kravet om at begjæringen forkastes, slik at det fremkommer at det ikke er reelt grunnlag for begjæringen, jf. tvistemålsloven §412 første ledd annet punktum.
SAS, ved advokat Lars Holo, har lagt ned slik påstand:
1. Prinsipalt:
Begjæringen forkastes.
Subsidiært:
Begjæringen avvises.
2. I begge tilfeller:
A dømmes til å betale sakens omkostninger i forbindelse med gjenopptakelsesbegjæringen med kr 2.000,- med tillegg av den til en hver tid gjeldende forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3, første ledd, første punktum, for tiden 12 % årlig rente fra oppfyllelsesfristen for lagmannsrettens kjennelse til betaling skjer.
Lagmannsretten bemerker:
Tvistemålsloven §412 første ledd annet punktum, jf. §413, fastsetter at retten uten videre kan forkaste en begjæring om gjenopptakelse når den finner det åpenbart «at de omstændigheter eller bevis, som paaberopes, er utilstrækkelige». Etter rettspraksis er dette forstått slik at retten kan forkaste begjæringen etter denne bestemmelsen dersom den finner at behandlingen av gjenopptakelsespørsmålet i en hovedforhandling nødvendigvis vil føre til at begjæringen blir å forkaste, se eksempelvis Rt-2000-1566.
Lagmannsretten har oppfattet begjæringen slik at det for det første gjøres gjeldende at er utvist straffbart forhold fra motpartens prosessfullmektigs side og at det er avgitt falske vitneforklaringer under ankeforhandlingene for lagmannsretten. Etter tvistemålsloven §407 første ledd nr. 1, 2 og 3 kan slike forhold gi grunnlag for gjenopptakelse av en sak. På bakgrunn av den redegjørelse som er gitt i begjæringen om gjenopptakelse og senere prosesskrift samt av det som framgår av dokumenter som er framlagt i den forbindelse, finner imidlertid lagmannsretten det klart at det ikke er holdepunkter for at det er begått straffbare handlinger eller avgitt falske forklaringer som gir grunnlag for gjenopptakelse av saken etter tvistemålsloven §407 første ledd nr. 1, 2 og 3. Vilkårene for gjenopptakelse etter disse bestemmelsene er således ikke oppfylt.
Lagmannsretten nevner også at det er et vilkår for gjenopptakelse etter disse bestemmelsene at den som begjærer gjenopptakelse må sannsynliggjøre «at han ikke har kjent til vedkommende omstændigthet og hat adgang til å gjøre den gjældende under behandlingen av saken i samme instans eller gjennem anke eller kjæremaal», jf. §407 annet ledd. De omstendigheter som A mener skulle tilsi gjennopptakelse på disse grunnlag, synes - slik begjæringen er utformet - å være omstendigheter som hun var kjent med på et så vidt tidlig tidspunkt at hun kunne gjort disse gjeldende enten under behandlingen av saken i lagmannsretten eller i forbindelse med anke.
Lagmannsretten har videre oppfattet begjæringen slik at det gjøres gjeldende at to av meddommerne var inhabile ved lagmannsrettens behandling av saken. Inhabilitet kan gi grunnlag for gjenopptakelse etter tvistemålsloven §405. Gjennopptakelse på dette grunnlag kan imidlertid ikke kreves dersom parten kunne ha gjort feilen gjeldende under saken.
Det er verken i begjæringen om gjenopptakelse eller i senere prosesskrift nærmere redegjort for hvilke forhold som tilsier at to av meddommerne var inhabile. Ut fra de opplysninger som foreligger i saken, har lagmannsretten overhodet ikke holdepunkter for at noen av meddommerne var inhabile. Vilkårene for gjenopptakelse etter §405 første ledd er således ikke oppfylt. Lagmannsretten oppfatter for øvrig begjæringen slik at de forhold som tilsa inhabilitet, var forhold som A var kjent med på et tidspunkt som innebar at hun kunne ha gjort feilen gjeldende under saken, jf. det som sies om dette i begjæringen side 5. Gjenopptakelse ville derfor under en hver omstendighet være avskåret etter tvistemålsloven §405 annet punktum.
Også de øvrige saksbehandlingsfeil som er påberopt - at retten ikke etterkom anmodning om utsettelse av saken i forbindelse med As sykdom, og at retten ikke etterkom hennes prosessfullmektigs anmodning om å trekke seg fra prosessoppdraget - er forhold som kunne vært gjort gjeldende under saken, og kan klart ikke være grunnlag for gjenopptakelse.
Lagmannsretten finner det videre klart at det ikke er grunnlag for gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 første ledd nr. 6. Det er i forbindelse med gjenopptakelsessaken ikke opplyst nye kjennsgjerninger eller skaffet fram nye bevis i forhold til det som var framme i forbindelse med behandlingen av saken i lagmannsretten.
Begjæringen om gjenopptakelse kan etter dette åpenbart ikke føre fram, og behandlingen av gjenopptakelsespørsmålet i en hovedforhandling vil nødvendigvis føre til at begjæringen blir å forkaste. Lagmannsretten finner derfor at det er grunnlag for å forkaste begjæringen etter tvistemålsloven §412 første ledd annet punktum.
Det er lagt til grunn at ved saksomkostningsavgjørelsen kommer bestemmelsene i tvistemålsloven §180 analogisk til anvendelse, se Schei, Tvistemålsloven (2. utg., 1998) side 609 med henvisning til rettspraksis. Begjæringen om gjenopptakelse har ikke ført fram, og lagmannsretten finner ikke at det foreligger særlige omstendigheter som gir grunn til å frita for omkostningsansvaret, jf. tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostninger er krevet med 2.000 kroner, som i sin helhet er salær. Lagmannsretten legger til grunn at beløpet inkluderer eventuell merverdiavgift. Lagmannsretten tar kravet til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til Scandinavian Airlines System Denmark Norway Sweden 2.000 -totusen- kroner, med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen.