LB-2001-3304
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-26 |
| Publisert: | LB-2001-03304 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 01-1761 M/79 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-03304 M/02. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00966. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Pål S. Berg) mot A (Forsvarer: Advokat Øystein Storrvik) |
| Forfatter: | Lagdommer Mary-Ann Hedlund, formann. Lagdommer Erik Chr. Stoltz. Lagdommer Wenche Skjæggestad. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §174, §267, §268, §52, §53, §54, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §344, §345, Straffegjennomføringsloven (2001) |
Domfelte, A født *.*. 1981. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han er for tiden arbeidssøkende, har ingen formue og en studiegjeld på ca kr 65.000.
Oslo byrett avsa 28. august 2001 dom med slik domsslutning:
A, født *.*..81, dømmes for overtredelse av straffeloven §267, jf. §268 annet ledd og straffeloven §174 annet ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år, hvorav 1 - ett - år og 6 - seks - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven §52, §53, §54 Til fradrag for utholdt varetekt kommer 12 - tolv - dager, jf. straffeloven §60.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
A har erklært anke over Oslo byretts dom av 28. august 2001. Anken gjelder straffutmålingen.
Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 18. oktober 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 25. juni 2002. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren har anført at straffen er for streng og at det - slik forholdene ligger an i denne saken - er grunnlag for å idømme samfunnstjeneste etter reglene slik de var på gjerningstidspunktet. A er utvilsomt egnet for samfunnstjeneste. Alternativt bør dommen i sin helhet gjøres betinget. Det vises til at det nå har gått ca tre år fra handlingene fant sted, og nesten ett år fra byrettens dom. A kan ikke bebreides for at saken er blitt svært gammel. Han har ikke vært involvert i annen kriminalitet etter de pådømte handlinger og har helt brutt med det kriminelle miljø han tidligere en tid var en del av.
Forsvareren har nedlagt slik påstand:
Straffen nedsettes.
Aktor har anført at de straffbare handlinger er for grove til at hele dommen kan gjøres betinget eller at samfunnstjeneste kan idømmes. Den lange tid som har gått, må tillegges begrenset betydning ved grove ran som i dette tilfelle.
Aktor har nedlagt slik påstand:
Anken forkastes
Lagmannsretten skal bemerke:
A ble ved byrettens dom funnet skyldig i to tilfelle av grovt ran og ett tilfelle av pengefalsk. Ranene er de mest alvorlige av de forhold han er domfelt for. Begge ran ble begått samme dag, sommeren 1999, da domfelte var ca 17 1/2 år gammel.
Ranene er hensynsløst utført. Begge ranene er utført av flere i fellesskap. Ranene er begått på nattestid mot betjeningen på et gatekjøkken og en bensinstasjon. Ranerne var maskerte. Det ble benyttet våpen og tåregass. For ransofrene må ranene ha vært svært skremmende. Byretten la til grunn som bevist at et av ofrene fikk problemer av psykisk art og ikke klarte å fortsette å arbeide på bensinstasjon. Lagmannsretten legger til grunn at ranene var delvis planlagte og foretatt uten motforestillinger.
For ran av denne karakter foretatt mot bensinstasjoner og kiosker må det av allmennpreventive grunner reageres strengt. Utgangspunktet er at det må idømmes en lengre ubetinget fengselsstraff, jf Rt-2000-400 med henvisninger til tidligere avgjørelser. Det må foreligge spesielle omstendigheter for at dette utgangspunkt skal kunne fravikes. Slik lagmannsretten ser det, er det omstendigheter i denne saken som må tillegges vekt i formidlende retning. Saken er blitt relativt gammel. Det er nå gått nesten tre år siden de straffbare forhold ble begått. Domfelte, som tilsto da det ble avslørt at han hadde vært med på ranene, kan ikke lastes for at saken er blitt så vidt gammel. Det må også legges en viss vekt på domfeltes alder, han var 17 1/2 år gammel da handlingene fant sted. Det er opplyst at han ikke senere har vært involvert i kriminell virksomhet og at han har brutt kontakten med det kriminelle miljøet i Oslo han en kort periode var en del av.
Lagmannsretten anser imidlertid de to ranene som så alvorlige straffbare forhold at det ikke er grunnlag for å gjøre hele straffen betinget eller anvende samfunnstjeneste etter reglene slik de var før lovendringen i 2001, jf Høyesteretts dom av 7. juni 2002 i sak HR-2002-00286. Ved lovbrudd av denne karakter må domfeltes alder og andre individuelle forhold vike for de sterke allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende.
Ved den konkrete vurdering av straffereaksjon har lagmannsretten på denne bakgrunn delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, de tre juridiske dommere og 3 av meddommerne, finner ikke at det er et åpenbart misforhold mellom de straffbare handlinger og den straff som byretten fastsatte, jf straffeprosessloven §344. Etter flertallets vurdering er tidsmomentet og domfeltes alder samt personlige forhold for øvrig tillagt tilstrekkelig vekt av byretten. At ankesaken har tatt nærmere ett år må tillegges vekt, men tidsforløpet kan, slik forholdene ligger an i denne saken, etter flertallets syn likevel ikke føre til at straffen reduseres.
Mindretallet, en meddommer, finner at den lange tid som er gått etter at domfelte tilsto og frem til saken kommer til pådømmelse, må tillegges større vekt enn det flertallet gjør. Mindretallet mener derfor at den ubetingede del av straffen bør reduseres til tre måneder.
I samsvar med flertallets konklusjon blir anken å forkaste, jf straffeprosessloven §345 annet ledd.
Saksomkostninger er ikke påstått og vil ikke bli idømt.
Kjennelsen er avsagt under slik dissens som fremgår ovenfor.
Slutning:
Anken forkastes.