LB-2001-3552
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-01-04 |
| Publisert: | LB-2001-03552 |
| Stikkord: | Avvisning, Fristoversittelse, Begjæring om oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hallingdal herredsrett Nr 01-00157 A - Borgarting lagmannsrett LB-2001-03552 K/04. Kjæremål til Høyesterett forkastet, HR-2002-00274. |
| Parter: | Kjærende part: Hol Kommune (Prosessfullmektig: Advokat Harald G. Nyhus). Kjæremotpart: Aksjonsgruppa mot eiendomsskatt i Hovet (Prosessfullmektig: Advokat Sigurd Rønningen). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Stousland. Lagdommer Dag A. Minsaas. Lagdommer Anne Ellen Fossum |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §48, Eigedomsskattelova (1975) §17, §23, Domstolloven (1915) §153, §154, Tvistemålsloven (1915) §156, §180, §19, §20, §3 |
Spørsmål om avvisning og eventuelt oppreisning.
Kjæremotpartene Magne Holestøl m.fl., har tatt ut stevning mot Hol kommune 12. juni 2001 med krav om tilbakebetaling av den eiendomsskatt kjæremotpartene betalte til kommunen i perioden 1991 til 2000. Hol kommune har krevd saken avvist under henvisning til skattebetalingsloven §48 nr. 5, jf. eiendomsskatteloven §23. Sorenskriveren i Hallingdal besluttet å fremme saken 13. september 2001. Det ble levert rettidig kjæremål fra Hol kommune 12. oktober 2001. Kjæremotpartene har tatt til motmæle og levert tilsvar 31. oktober 2001. Herredsrettens beslutning var ikke begrunnet. Ved begrunnet beslutning av 5. november 2001 fastholdt herredsretten at saken skulle fremmes. Hovedforhandling i herredsretten er foreløpig berammet til 15. januar 2002.
Kjærende part, Hol kommune, har i det vesentligste anført:
Beslutningen fra herredsretten er basert på feil rettsanvendelse. Søksmålet må avvises da det er anlagt mer enn seks måneder etter at utskrivning av eiendomsskatt fant sted. Det vises til skattebetalingsloven §48 nr. 5 jf. eiendomsskatteloven §23. Søksmålet er således for sent fremsatt da de vedtak som ligger til grunn for kjæremotpartenes skatteinnbetalinger er truffet mer enn seks måneder før søksmålet ble anlagt. Eiendomsskatteloven §17 regulerer eiendomskattekontorets rettingskompetanse, og den omfatter ikke feil i rettsanvendelsen . Eiendomskattekontoret kan uansett ikke overprøve kommunstyrets vedtak og følgelig hjemler ikke §17 retting av de feil som kjæremotpartene hevder at kommunestyret har begått. Når kjæremotpartenes krav om tilbakebetaling er basert på en pretensjon om at utskrivning av eiendomsskatt i Hovet har vært basert på en uriktig lovforståelse, er det ikke hjemmel i eiendomsskatteloven §17 for eiendomsskattekontoret til å foreta en slik endring som kjæremotpartene krever. Bestemmelsen i §17 er en bestemmelse om retting for eiendomsskattekontoret og rettingsadgangen kan være i behold selv om søksmålsfristen skulle være oversittet. Det vises for øvrig til Rt-1974-723 og Rt-1996-1614. Begjæringen om oppreisning er for sent fremsatt, og vilkårene for oppreisning foreligger heller ikke.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Saken avvises.
2. Hol kommune tilkjennes sakens omkostninger.
Kjæremotpartene, Magne Holestøl m.fl. har i det vesentligste anført:
Kommunestyret i Hol vedtok å oppheve eiendomsskatten for dette området 25. januar 2001. I samme vedtak besluttet kommunestyret også å avslå kravet om tilbakebetaling av eiendomsskatt. Det ble vist til at klagefristen var oversittet. Vedtaket ble gjort i forbindelse med budsjettbehandlingen og etter at kommunen hadde innhentet juridisk vurdering som konkluderte med at utskrivningen av eiendomsskatt i dette området sannsynligvis ikke var i samsvar med lovens vilkår. Vedtaket av 25. januar 2001 er å betrakte som en ligningsavgjørelse. Det inneholder et avslag på kravet om tilbakebetaling. Søksmålet er reist innen fristen på seks måneder fra vedtaket ble fattet og således rettidig. Spørsmålet om det var rettslig adgang til å skrive ut eiendomsskatt i Hovet må, dersom kommunen mot formodning vil hevde at det foreligger materiell hjemmel, prøves prejudisielt. Subsidiært anføres at eiendomsskatteloven §17 femte ledd ikke kan tolkes innskrenkende på den måten kommunen gjør da man i så fall får det utilsiktede resultat at innbyggerne mister muligheten til å få tilbakebetalt feilaktig utskrevet skatt. Atter subsidiært begjæres oppreisning for fristoversittelse jf. skattebetalingsloven §48 nr. 5 siste punkt, jf domstolsloven §153. Kjæremotparten kan ikke legges til last at saken ikke er reist innen fristen på seks måneder fra utskrivning av eiendomsskatt for skatteåret 2000 da kjæremotpartene ikke hadde kunnskap om manglende materiell hjemmel for utskrivning. Det foreligger ikke forsettlig oversittelse av fristen.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Sak nr. 157/2001 A for Hallingdal herredsrett fremmes.
2. Aksjonsgruppa mot eiendomsskatt i Hovet v/ Brita og Magne Holestøl tilkjennes sakens omkostninger.
Lagmannsretten bemerker:
Skattebetalingsloven §48 femte ledd jf. eiendomskatteloven §23 inneholder en absolutt frist på seks måneder for å gå til søksmål vedrørende ligningsavgjørelser for den enkelte skatteyter regnet fra skattelisten blir utlagt. For de ligningsavgjørelser for de enkelte år som denne saken dreier seg om, 1991 til 2000, er det således på det rene at fristen i §48 er gått ut dersom denne bestemmelsen skal legges til grunn. Søksmålet omfatter eiendomskatt for årene 1991 til og med 2000. Skattelistene for det siste året saken omhandler, år 2000, er senest blitt utlagt i løpet av høsten 2000 og søksmålet ble reist ved stevning av 12 juli 2001. Det er for såvidt heller ikke anført av kjæremotparten at søksmålet er reist innen denne fristen, men at fristen skal regnes fra kommunens vedtak 25 januar 2001 da kommunestyret vedtok å ikke betale tilbake eiendomsskatt i henhold til det krav som var fremsatt.
Ved vedtak av 25. januar 2001 opphevet kommunestyret det tidligere vedtak om utskrivning av eiendomsskatt for tettstedene Hovet, Hol og Geilo sentrum med virkning fra 1. januar 2001. I samme vedtak avslo kommunestyret krav om tilbakebetaling av eiendomsskatt fra Brit og Magne Holestøl under henvisning til at kravet om tilbakebetaling var kommet etter klagefristens utløp på seks måneder. Rådmannen har i sin innstilling vedrørende eiendomsskatten vist til sine tidligere vurderinger i 1996 og 1999 da spørsmålet også var oppe. Av disse fremgår at rådmannen har gått inn for å oppheve vedtak om eiendomsskatt i Hovet og Hol sentrum under henvisning til de dommer som var avsagt henholdsvis i Hardanger og Voss herredsrett vedrørende samme tema. Selv om ikke kommunestyret har tatt eksplisitt stilling til hvorvidt den rettsanvendelse kommunen la til grunn ved utskrivning av eiendomsskatt for dette området i perioden 1991-2000 var riktig, må det ut fra den underliggende saksbehandling ansees på det rene at vedtaket om å oppheve vedtaket om utskrivning av eiendomsskatt bunner i at kommunen i alle fall er kommet i tvil om hvorvidt Hovet kan regnes som helt eller delvis utbygd på byvis, jf. eiendomsskatteloven §3, 1. punktum.
Etter at saken ble brakt inn for domstolene, har Fylkesmannen i Buskerud avgitt uttalelse. Av uttalelsen fremgår at Fylkesmannen tilrår kommunen å foreta en ny vurdering av om skatten bør tilbakebetales. På bakgrunn av Fylkesmannens brev har rådmannen innstilt på at kravet om tilbakebetaling skal imøtekommes samt at Hol kommune tar til etterretning at Fylkesmannen i Buskerud mener at feil lovanvendelse er blitt brukt. Formannskapet innstilte deretter på tilbakebetaling av innkrevd eiendomsskatt til husstandene i Hovet. Kommunestyret har imidlertid utsatt saken til avvisningsspørsmålet er avklart. Ut fra det som er redegjort for over, går lagmannsretten ut fra at kommunen vil foreta en vurdering av lovmessigheten av vedtaket om eiendomsskatt og kravet om tilbakebetaling, uavhengig av resultatet av spørsmålet om avvisning av saken for domstolene.
Slik lagmannsretten leser * kjæremotpartens anførsler, blir det anført at det er avslaget av 25. januar 2001 som nå er brakt inn for domstolene og at selv om retten prejudidisielt må ta stilling til om kommunen har anvendt riktig rettsanvendelse ved vedtakene om å innføre eiendomsskatt, så gjelder ikke fristen etter skattebetalingsloven §48 i et tilfelle som dette. Det er også vist til eiendomsskatteloven §17 femte ledd. §17 er plassert i eiendomsskatteloven kapittel fem som omhandler nærmere saksbehandlingsregler for eiendomsskattekontoret, herunder eiendomsskattekontorets kompetanse til å foreta retting.
Lagmannsretten legger til imidlertid til grunn at det er de enkelte ligningsavgjørelser om å ilegge eiendomskatt som i realiteten er angrepet. Det er for øvrig ikke nedlagt påstand om opphevelse av kommunestyrets vedtak av 25. januar 2001.
Som grunnlag for kravet om tilbakebetaling er det vist til eiendomskatteloven §17 femte ledd. Dette er imidlertid kun en bestemmelse som regulerer eiendomskattekontorets saksbehandling og kompetanse til å endre en foretatt utskrivning av eiendomskatten. Hvis en grunneier bestrider lovligheten av eiendomskattekontorets vedtak, må vedkommende angripe utskrivningsvedtaket enten ved å påklage det etter reglene i eiendomskatteloven §19 jf. §20, eller ved å reise søksmål. For begge fremgangsmåter gjelder det imidlertid frister. Klage må fremsettes innen tre uker, jf. eiendomskatteloven §19 første ledd annet punktum, og søksmål må reises innen seks måneder, jf. eiendomskatteloven §23 sammenholdt med skattebetalingsloven §48 nr. 5, 6 og 7. Overholdes ikke fristen, blir utskrivningsvedtaket gyldig selv om det skulle hefte feil ved det. Det gjelder for øvrig ikke kun for eiendomskattens vedkommende, men gjelder både for forvaltningsvedtak og rettslige avgjørelser som ikke angripes innen gjeldende frister.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at stevningen er for sent fremsatt i forhold til skattebetalingsloven §48 femte ledd.
Kjæremotparten har subsidiært begjært oppreisning for fristoversittelse og vist til skattebetalingsloven §48 nr. 5 siste punkt jf. domstolloven §153.
Oppreisning ble begjært ved kjæremålstilsvar av 31. oktober 2001. I henhold til domstolloven §154 må begjæring om oppreisning fremsettes senest én måned «etter at der blev anledning til det». Etter rettspraksis har prosessfullmektigen anledning og rimelig grunn til å begjære oppreisning fra det tidspunktet vedkommende mottar melding om at spørsmålet om det foreligger en fristoversettelse er reist, jf. Anders Bøhn: Domstolloven kommentarutgave side 483 og den praksis det der er vist til. I denne saken ble kjæremotparten i alle fall kjent med at spørsmålet om fristoversittelse ville bli et tema ved kommunens tilsvar 13. august 2001. Når begjæringen om oppreisning først ble fremsatt 31. oktober er således begjæringen for sent fremsatt og må bli å avvise.
Kjæremålet har ført frem. Hol kommune har nedlagt påstand om saksomkostninger. Hol kommune bør tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett i henhold til tvistemålsloven §180 annet ledd jf 172 første ledd.
Advokat Nyhus har ikke innlevert omkostningsoppgave. Lagmannsretten finner at samlede saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett skjønnsmessig settes til kr 12.000,- inklusive kjæremålsgebyr og merverdiavgift.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Saken avvises.
2. I saksomkostninger betaler medlemmene av Aksjonsgruppa mot eiendomsskatt i Hovet en for alle og alle for en 12.000 - tolvtusen - kroner til Hol kommune innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen. Medlemslisten er vedlagt kjennelsen.
- Rettet i medhold av tvistemålsloven §156
1/2-02 Dag Stousland