LB-2001-506

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	2000-02-12
Publisert:	LB-2001-00506
Stikkord:	Straffeprosess
Sammendrag:
Saksgang:	Sarpsborg forhørsrett Nr 00-00796 F - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00506 M/04.
Parter:	As kjæremål mot Sarpsborg forhørsretts kjennelse av 19 januar 2001.
Forfatter:	Lagmann Melheim, lagdommerne Nygard, Lindseth
Lovhenvisninger:	Straffeprosessloven (1981) §107, §107b, §104, §105, §106, §94, §95

Kjæremålet gjelder spørsmålet om tilbakekalling av oppnevnelse av bistandsadvokat.

Ved brev av 4. januar 2000 fra Sarpsborg forhørsrett ble advokat John Christian Elden oppnevnt som bistandsadvokat for de etterlatte etter B, jf strpl §107 fjerde ledd. De etterlatte er fornærmedes mor, A og sønnen C v/verge D.

Ved brev av 4. oktober 2000 fra advokat Thormod Bjerkholt ba han seg oppnevnt som bistandsadvokat for sønnen (da tre år gammel) pga uoverensstemmelser mellom sønnens verge og avdødes mor.

Ved forhørsrettens beslutning av 31. oktober 2000 ble oppnevningen av advokat Elden trukket tilbake under henvisning til strpl §107b tredje ledd. Advokat Thormod Bjerkholt ble oppnevnt som ny bistandsadvokat for begge de etterlatte.

Ved brev av 13. november 2000 ba advokat Elden beslutningen omgjort, eventuelt påkjært.

Ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 8. desember 2000 ble forhørsrettens beslutning opphevet.

Ved brev av 4. januar 2001 fra advokat Elden redegjorde han for det erstatningskrav som vil bli fremmet. Han nedla påstand om at oppnevnelsen av ham som bistandsadvokat ikke skal tilbakekalles.

Ved brev av 19. januar 2001 opprettholdt forhørsretten sin beslutning om tilbakekallelse av oppnevnelsen.

A har påkjært beslutningen til Borgarting lagmannsrett. Det er lagt ned slik påstand:

Oppnevnelsen av advokat John Christian Elden som bistandsadvokat for A i Sarpsborg forhørsretts sak 00-796 F tilbakekalles ikke.

Den kjærende part har i det vesentlige gjort gjeldende:

På grunn av motsetningsforholdet mellom de etterlatte er det på det rene at advokat Bjerkholt ikke kan representere A.

Oppnevning av bistandsadvokater følger reglene for forsvarere så langt de passer, jf strpl §107b tredje ledd. De regler som gjelder for tilbakekall av forsvarere, strpl §104, §105 og §106 kommer ikke til anvendelse.

Rt-2000-1399 viser at det unntaksvis kan oppnevnes to bistandsadvokater. I nærværende sak er det plass for å gjøre et unntak. Det er i den anledning uttalt: 

Forhørsretten sier på side 3 annet avsnitt at sønnen må ha like stor interesse i å ivareta avdødes minne som avdødes mor.

Til det er å si at interessen sikkert er der, men at evnen er noe redusert all den tid sønnen er 3 år gammel.

De interesser sønnen har vil i realiteten bli ivaretatt av vergen som er avdødes ex samboer.

Uten å gå inn på de nærmere detaljer her, er det rimelig klart for undertegnede at avdødes mor er den som fremstår som best egnet og interessert i å ivareta dette aspektet.

Noe som forøvrig ofte vil være det vanlige etter et samlivsbrudd. Det tør være svært uvanlig at retten mener at en fraskilt ektefelle/samboer, skal stå nærmest avdøde.

Det er videre slik at bistandsadvokatens oppgave er så mye mer enn bare å fremme erstatningskrav.

Rettens argumentasjon rundt behovet for to bistandsadvokater, bærer preg av en manglende forståelse for de pårørendes vanskelige stilling i en drapssak.

Pårørende har for eksempel et stort behov for svar på spørsmål rundt strafferett, etterforsking straffeprosess osv. I tillegg har de behov for rent praktisk bistand.

For A har dette særlig gjort seg gjeldende all den tid hun er født og oppvokst i utlandet og ukjent med det norske politi og rettssystem. Avdøde har videre en bror og en søster som har behov for informasjon. Dette får de fortrinnsvis via sin mor idet det er hun som har fått oppnevnt bistandsadvokat.

De pårørendes stilling, særlig i drapssaker, har vært mye fremme i de senere år og utviklingen av bistandsadvokatinstituttet er en følge av dette.

Vedrørende erstatningskravene synes forhørsretten å ha misforstått fylkesmannens vedtak. Det fremgår av vedtaket av 18. oktober 2000 at fylkesmannen ikke tok under behandling erstatningskravene vedrørende psykolog og låneutgifter jf vedtaket side 4 nest sist avsnitt. Disse utgiftene berører selvfølgelig ikke C og D. Utgiftene til begravelsen, gravsten, hjemreise osv ble derimot dekket. Det har forøvrig vært omfattende runder knyttet til erstatningsspørsmålet med først klage fra denne side over avslag, deretter klage fra de siktede over innvilgelse. Spørsmålet om bevisets styrke for straffbar handling har stått sentralt.

Lagmannsretten skal bemerke:

Innledningsvis vil man kort bemerke at fornærmede i saken er avdøde B, og ikke de etterlatte slik det fremgår blant annet av byrettens beslutning om tilbakekallelse og noen andre dokumenter. De etterlatte har da heller ikke like sterkt krav på bistandsadvokat som fornærmede har ellers, idet det kreves «særlige tilfelle», jf strpl §107 fjerde ledd.

At det er hjemmel for å oppnevne én bistandsadvokat i saken, er ubestridt. De to advokatene synes å være enige om at det er nødvendig med to bistandsadvokater. Dette er imidlertid ikke avgjørende, idet forhørsretten må vurdere om det er hjemmel for dette slik forholdene faktisk ligger an i nærværende sak.

Som det fremgår av strpl §107b tredje ledd, kommer reglene om tilbakekall av oppnevning av forsvarere til anvendelse på bistandsadvokater så langt de passer.

Strpl §94 gir adgang til rent unntaksvis å oppnevne to forsvarere. Bestemmelsen i §95 fjerde ledd gir også noe veiledning. Det fremgår her at dersom flere siktede har motstridende interesser, kan ikke samme person være forsvarer.

Ved den nærmere vurdering legger lagmannsretten til grunn at det har utviklet seg et motsetningsforhold mellom de to etterlatte som tilsier at man i en situasjon med to tiltalte, kunne ha oppnevnt to forsvarere, jf strpl §95.

Spørsmålet blir da om dette i sammenheng med de opplysninger som det er redegjort for i kjæremålet, tilsier at det bør oppnevnes to bistandsadvokater.

Lagmannsretten er enig med forhørsretten i at det som den store hovedregel må være tilstrekkelig med én bistandsadvokat. Dette fremgår også av Rt-2000-1399.

Lagmannsretten finner imidlertid under noen tvil at vilkårene for å gjøre et unntak i nærværende sak, er oppfylt. Man viser til at en bistandsadvokat i første rekke skal bistå etterlatte med å ivareta de ideelle interesser knyttet til avdødes minne. Det er her anført at det kan være problemer med bare én bistandsadvokat siden avdødes sønn bare er ca 3 år gammel og fordi det er et motsetningsforhold mellom avdødes mor og hans tidligere samboer. Det vises også til de øvrige anførsler inntatt i kjæremålet side 4.

Kjæremålet har etter dette ført frem.

Det er ikke lagt ned påstand om saksomkostninger for lagmannsretten. Kravet forutsettes tatt med under arbeidsoppgaven vedrørende oppdraget som bistandsadvokat.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Oppnevnelsen av advokat John Christian Elden som bistandsadvokat tilbakekalles ikke.