LB-2002-357
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-26 |
| Publisert: | LB-2002-00357 |
| Stikkord: | Straffesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo forhørsrett Nr 01-11878F/64 - Borgarting lagmannsrett LB-2002-00357 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Kristensen) mot A (Forsvarer: Advokat Aase Karine Sigmond). |
| Forfatter: | Lagdommer Egil F. Jensen, formann. Lagdommer Karl Eilert Sundt-Ohlsen. Ekstraordinær lagdommer Inger K. Moksness. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §257, §28b, §317, §54, §59, §62, Fengselsloven (1958) §41, Våpenloven (1961) §15, §33, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §344, §436, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Straffegjennomføringsloven (2001) §45 |
Tiltalte A er født *.*. 1955 og bor i - - veien 29 e, Oslo. Han er utdannet bilmekaniker, men er nå uføretrygdet. Ifølge Oslo forhørsretts dom av 17. desember 2001 fikk han på det tidspunkt utbetalt kr 10.500 pr. måned. Av dommen fremgår videre at han er uformuende og uten forsørgelsesplikt. A er tidligere straffet.
Ved tiltalebeslutning av 6. juni 2001 utferdiget av Oslo politidistrikt, rettet av møtende aktor under forhandlingen i Oslo forhørsrett, er A satt under tiltale til fellelse etter:
I. Straffeloven §317, første ledd,
for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, og som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet eller gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Tirsdag 13. mars 2001 forut for kl 09.35 i Oslo, var han passasjer i Møller Bilfinans AS personbil med registreringsnummer HZ *****, til tross for at han forstod at bilen var stjålet.
II. Straffeloven §257
for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Tirsdag 13. mars 2001 i tidsrommet mellom ca kl 03.00 og 09.35 i Hovseterveien 94 A eller Schæffers gate i Oslo, brøt han seg inn i Møller Bilfinans ASs personbil med registreringsnummer HZ ***** ved å ødelegge dørlåsen på bilens venstre side og borttok fra bilen bl.a et par sko, stigningsmåler, ryggsekk, billader for mobiltelefon, lommekniv, lommelykt, 7 stk CDèr, luftkompressor, solbriller, maglight, barbermaskin, bilnøkler m.m.
Straffeloven §62, 1. ledd og fengselsloven §41 kommer til anvendelse.
Påstand om erstatning og inndragning forbeholdes nedlagt.
Videre er A ved siktelse av 1. november 2001 utferdiget av Oslo politidistrikt, siktet for overtredelse av
I. Straffeloven §162, 1. og 2. ledd, jf. 5. ledd, for ulovlig å ha ervervet, og oppbevart narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette,
jf Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a flunitrazepam skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Tirsdag 12. juni 2001 kl. 2100 i - - veien 29 E i Oslo, oppbevarte han 103,337 gram amfetamin.
b) Tirsdag 15. mai 2001 kl. 2250 i Sørkedalsveien ved nr. 69 i Oslo, oppbevarte han 84,511 gram amfetamin, 1,229 gram hasjisj og 1 tablett Flunipam inneholdende det narkotiske virkestoffet flunitrazepam i bil med registreringsnummer DH *****.
II. Straffeloven §162, 1. ledd for ulovlig å ha oppbevart narkotika,
Grunnlag er følgende forhold:
Onsdag 16. mai 2001 kl. 1030 i - - veien 29 E i Oslo, oppbevarte han 0,383 gram heroin, 0,836 gram amfetamin, og 0,325 gram hasjisj.
III. Våpenloven §33, jf §15, 2. ledd, for å ha innehatt ammunisjon ervervet uten tillatelse fra politiet,
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i post II innehadde han 283 patroner 9mm parabellum ammunisjon som var ulovlig ervervet.
IV. Vegtrafikkloven §31, 1. ledd, jf. §24, 1. ledd, 1. punktum, for å ha ført motorvogn uten gyldig førerkort eller kompetansebevis,
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt under post I b, førte han den der nevnte personbil til tross for at han ikke innehadde nødvendig førerkort.
V. Legemiddelloven §31, 2. og 4. ledd, jf §24, 1. ledd, for uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika,
Grunnlag er følgende forhold:
I perioden fra januar og frem til tirsdag 12. juni 2001 i Oslo, brukte han amfetamin av og til.
Straffeloven §62 får anvendelse.
Fengselsloven §41, jf straffeloven §54 nr. 3 kommer til anvendelse.
Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
Oslo forhørsrett avsa 17. desember 2001 dom med slik domsslutning:
1. A f. *.*..55 dømmes for overtredelse av: Straffeloven §317, 1. ledd, straffeloven §257, straffeloven §162, 2.ledd jf. 1. ledd, straffeloven §162, 1. ledd, våpenloven §33 jf. §15, 2. ledd, vegtrafikkloven §31, 1. ledd jf. §24, 1. ledd, 1. punktum, og legemiddelloven §31, 2. ledd jf. §24, 1. ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, 1. ledd, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 7 -sju- måneder, som fellesstraff med resttiden fra Borgarting lagmannsretts dom av 16.06.99 og Oslo byretts dom av 06.08.99, jf. fengselsloven §41 og straffeloven §54 nr. 3.
Varetekt kommer til fradrag med 64 -sekstifire- dager.
2. A f. *.*..55, dømmes til å tåle inndragning av chillumpipe, elektronisk vekt og 283 patroner 9 m.m. ammunisjon.
3. Saksomkostninger ilegges ikke.
A påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 23. januar 2002.
Ankeforhandling ble avholdt 25. juni 2002 i Oslo tinghus. Tiltalte møtte ikke, og saken ble i første omgang utsatt en drøy time i påvente av varslet legeattest. Denne ble fremlagt med forsvarers begjæring om utsettelse av saken. Retten kom til at uttalelsen fra legen ikke sannsynliggjør gyldig forfall, og besluttet derfor å fremme saken slik det fremgår av rettsboken. Forsvarer og aktor fikk deretter anledning til to innlegg hver for å begrunne sitt syn på saken. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren nedla slik påstand:
A anses på mildeste måte.
Aktor nedla slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. Tiltalte idømmes saksomkostninger etter rettens skjønn.
Lagmannsretten bemerker:
I tiden fra 1973 til 1999 er tiltalte domfelt til sammen 20 ganger, særlig for narkotikalovbrudd, vinningsforbrytelser og overtredelse av vegtrafikklovgivningen. I 1999 ble han domfelt av Borgarting lagmannsrett til fengsel i 3 år og 4 måneder, og av Oslo byrett til fengsel i 6 måneder. Lagmannsrettsdommen omfatter bl.a. forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd og gjelder oppbevaring av ca 28 gram heroin. Straffen etter de to nevnte dommer ble utholdt fram til 17. januar 2001 da tiltalte ble løslatt på prøve med resttid ett år, og prøve-/tilsynstid ett år. I mars samme år startet han ny kriminalitet som er pådømt i den påankede forhørsrettsdommen av 17. desember 2001. Også denne dommen omfatter forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd ved oppbevaring av henholdsvis 84,511 gram amfetamin den 15. mai og 103,337 gram amfetamin den 12. juni 2001. Aktor opplyste under ankeforhandlingen at amfetaminen hadde renhetsgrad fra 54 til 78 %. I tillegg er han bl.a. domfelt for heleri, overtredelse av våpenloven §15 annet ledd og bilkjøring uten førerkort. Forhørsretten satte straffen til fengsel i 2 år og 7 måneder som påstått av aktor. Dette er en fellesstraff med resttiden etter løslatelsen på prøve.
Forsvareren har særlig fremholdt at forhørsretten har lagt for stor vekt på reststraffen, mens det på annen side er lagt for liten vekt på at tiltalte selv er narkotikabruker, jf. Høyesteretts dom inntatt i Rt-2001-129, og tiltaltes uforbeholdne tilståelse som ga grunnlag for pådømmelse i forhørsretten. Forsvarer har i denne forbindelse vist til merknadene i proposisjonen som førte til endring av straffeloven §59 annet ledd i 2001.
Lagmannsretten kan ikke se at det er noe åpenbart misforhold mellom de handlinger tiltalte er funnet skyldig i og den idømte straff, jf. straffeprosessloven §344.
De alvorligste forhold som tiltalte nå skal svare for, gjelder oppbevaring ved to tilfelle av til sammen ca 188 gram amfetamin av høy renhetsgrad. Dette er en betydelig mengde amfetamin som representerer en stor spredningsfare, og det selv om tiltalte forklarte i forhørsretten at det ene partiet på ca 103 gram var ment for eget bruk. I utgangspunktet vil disse forhold alene kvalifisere for en forholdsvis langvarig ubetinget fengselsstraff. At tiltalte selv misbruker amfetamin, kan etter omstendighetene bare tillegges begrenset vekt i formildende retning. Lagmannsretten peker bl.a. på at tiltalte er domfelt en gang tidligere for grov narkotikaforbrytelse etter straffeloven §162 annet ledd og at det i vår sak er tale om langt mer amfetamin enn i saken i Rt-2001-129. Ut fra lagmannsrettsdommen i 1999 og den påankede forhørsrettsdommen er det etter rettens vurdering ikke helt ut treffende å se tiltaltes eget misbruk som det dominerende element i hans narkotikakriminalitet. I denne sammenheng er det et poeng at lagmannsrettsdommen fra 1999 gjelder heroin, et stoff som tiltalte ifølge domspremissene ikke misbruker. Retten tilføyer at den straffen forhørsretten har utmålt uansett ikke avviker klart fra nevnte høyesterettsdom når en tar hensyn til at det i vår sak er tale om nesten dobbelt så stor mengde amfetamin og en resttid på ett år.
Som fremhevet av aktor omfatter den påankede forhørsrettsdommen kjøring uten førerkort, som tiltalte ble fratatt for 15-20 år siden, men som ikke har avholdt ham fra å fortsette å kjøre, samt oppbevaring av 283 patroner til håndvåpen for mulig salg. Under de gitte omstendigheter vil begge forhold isolert kunne kvalifisere for kortvarig ubetinget fengselsstraff.
Forhørsretten har uttrykkelig drøftet betydningen av tiltaltes uforbeholdne tilståelse og hans samtykke til forhørsrettspådømmelse, og tatt noe hensyn til disse forhold. Lagmannsretten kan ikke se at det er lagt for liten vekt på tiltaltes erkjennelse og samarbeid. Erkjennelsen fremkom i en forholdsvis sen fase og de alvorligste punkter - oppbevaring av amfetamin og patroner - var basert på beslag. Tiltalte har heller ikke gitt opplysninger som kunne bidra til videre oppklaring i forhold til andre som måtte være involvert i de straffbare forhold.
Dommene fra 1999 gjelder i det alt vesentlige tilsvarende forhold som i dommen fra 2001, dvs narkotikalovbrudd, vinningsforbrytelser og brudd på vegtrafikkloven. De nye forhold ble påbegynt i mars 2001, bare noen måneder etter løslatelsen på prøve, og vilkårene for å utmåle en straff som inkluderer resttiden på ett år var dermed til stede etter fengselsloven §41, jf. straffeloven §54 nr. 3, se nå straffegjennomføringsloven §45 og straffeloven §28b. Sammenholdt med tiltaltes mange tidligere straffedommer er det i denne situasjonen grunn til å utmåle en straff som både formelt og reelt omfatter resttiden etter prøveløslatelsen. At det har gått forholdsvis lang tid fra gjerningstidspunktet for de handlinger som førte til dommene i 1999, er en følge av de forholdsvis langvarige straffer det er tale om, tiltaltes tilbakefall og ordinært tidsforbruk ved iretteføringen. Denne omstendighet kan derfor ikke gi grunnlag for å redusere betydningen av resttiden.
Anken blir etter dette å forkaste. Tiltalte har ikke vært undergitt varetektsfengsling siden forhørsrettspådømmmelsen. På dette punkt er det følgelig ingen endring.
Anken har ikke ført til noen endring i tiltaltes favør. Tiltalte bør da etter hovedregelen i straffeprosessloven §436 annet, jf. første ledd, erstatte statens nødvendige omkostninger ved ankesaken. Under henvisning til tiltaltes forholdsvis begrensede inntekter som uføretrygdet, jf. loven §437 tredje ledd, finnes beløpet passende å kunne settes til kr 2.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A 2.000 - totusen - kroner - til det offentlige.