LE-1986-539
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1989-04-24 |
| Publisert: | LE-1986-00539 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 24. april 1989 i ankesak nr. 539/86, hl.nr. 848/86. |
| Parter: | Ankende part: Willy Dahl (Prosessfullmektig: Advokat Finn J. Krog, Drammen). Motpart: Hans Henrik Dahls dødsbo av Østre Toten (Prosessfullmektig: Advokat Sven-Harald Nordhus, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Ola Melheim, formann. Lagdommer Dag Stousland. Ekstraordinær lagdommer Rolf Solem |
| Lovhenvisninger: | Avtaleloven (1918) §31, §33, Arveloven (1972) §19, Tvistemålsloven (1915) §180, §172 |
Ellen Dahl, Kapp sitter i uskiftet bo etter Alf Dahl som døde i 1966. Ved skjøte datert 17. oktober 1980, tinglyst samme dag, overdro hun uskifteboets faste eiendom Bildal gnr. 89, bnr. 8 i Østre Toten til Hans Henrik Dahl, den eldste av 12 gjenlevende barn. Hans Henrik Dahl døde 22. desember 1983, og boet ble tatt under behandling av Toten skifterett som bo nr. 6/1984 av Østre Toten. I mars 1985 ble boet overlevert arvingene til privat skifte.
Ved stevning av 19. desember 1984 reiste Ellen Dahls sønner Martin Dahl og Willy Dahl samt datteren Eva Birgitte Sæther nærværende sak mot Hans Henrik Dahls dødsbo med påstand om at overdragelsen skulle kjennes ugyldig etter avtaleloven §31 og §33, samt arveloven §19.
Toten skifterett avsa dom den 30. juli 1986 med slik slutning:
"1. Hans Henrik Dahls dødsbo av Østre Toten frifinnes.
2. Saksøkerne dømmes til å betale til Hans Henrik Dahls dødsbo av Østre Toten kr. 30104,- - kroner trettitusenetthundreogfire 00/100 - til dekning av sakens omkostninger."
Saksforholdet fremgår av skifterettens domsgrunner og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Willy Dahl har i rett tid påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett og nedlagt slik påstand:
"1. Skjøte av 17. oktober - 80 fra Ellen Dahl til Hans Henrik Dahl på eiendommen gnr. 89, bnr. 8 på Østre Toten kjennes ugyldig.
2. Willy Dahl tilkjennes saksomkostninger for skifterett og lagmannsrett."
Hans Henrik Dahls dødsbo har tatt til gjenmæle og lagt ned denne påstand:
"1. Toten skifteretts dom av 30. juli 1986 stadfestes.
2. Willy Dahl dømmes til å betale til Hans Henrik Dahls dødsbo av Østre Toten fullt tilstrekkelige saksomkostninger for lagmannsretten."
Ankeforhandlingen ble holdt på Gjøvik 11., 12. og 13. april 1989. Willy Dahl møtte og avga forklaring. For boet møtte og avga forklaring Bjørn Roger Dahl i egenskap av fullmektig for de selvskiftende arvinger. Det ble avhørt 9 vitner, og foretatt åstedsbefaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Under saksforberedelsen for lagmannsretten skiftet den ankende part prosessfullmektig. I brev av 4. juni 1987 opplyste den nye at "antallet parter er utvidet, idet Martin Dahl og Eva Birgitte Sæther vil være med som ankende parter". Ved ankeforhandlingens begynnelse opplyste den ankende parts prosessfullmektig at det allikevel ikke er slik, brevet skyldtes en misforståelse mellom ham og hans part. Ankemotpartens prosessfullmektig tok til etterretning at Willy Dahl står alene som ankende part.
Willy Dahl har for lagmannsretten anført at det er så åpenbart misforhold mellom vederlaget og eiendommens verdi at overdragelsen klart innebærer en betydelig gave til broren, noe han ikke har samtykket i.
Hva angår eiendommens verdi, viser han til taksten av 4. mai 1985 hvor verdien ved salg ble satt til kr. 125000. Oppusnings/moderniseringsarbeidene er verdsatt til kr. 20000. Dette gjelder alt som er gjort, mens mesteparten er utført før overdragelsen i 1980. Morens borett er det ikke tatt hensyn til i taksten, men den verdi som er oppgitt i skjøtet, kr. 20000 er alt for høy, morens alder tatt i betraktning (76 år ved salget). Boretten er ikke særlig verdireduserende, det er derimot all uferdigheten ved huset slik det fremgår av taksten. Huset var i dårlig forfatning og det skulle gjøres "bergelig" for henne, jfr. morens brev til skifteretten av 22. mars 1984. Verdien i 1980 har Willy Dahl anslått til ikke lavere enn kr. 100000.
Det vederlag Hans Henrik Dahl har ydet, hevder Willy Dahl bare er det beløp som ble angitt i skjøtet, kr. 13761,70. Han har bestridt at det forelå noen avtale eller forutsetning om at broren fra og med overtakelsen skulle ha påtatt seg en særlig omsorgsforpliktelse for moren. Willy Dahl har erklært seg enig med skifteretten når den er kommet til at det forlå et gavesalg.
Skifterettens bevisvurdering når det gjelder de subjektive vilkår for omstøtelse, er Willy Dahl ikke enig i. Han har her vist til at broren var fullt klar over at moren satt i uskiftet bo og at eiendommen utgjorde det vesentligste aktivum i boet. En kjøpesum som nevnt, må broren har forstått ikke stod i forhold til eiendommens verdi. Videre har han anført at skjøte ble satt opp på sorenskriverkontoret. Hans Henrik Dahl må den gang åpenbart ha fått beskjed om at overdragelsen trengte søsknenes samtykke. Dette må være grunnen til at Hans Henrik Dahl fortiet at han hadde hjemmel til eiendommen når broren Martin Dahl og særlig dennes svigersønn, Per Thune, utførte omfattende arbeide på eiendommen gratis i den tro at det var Ellen Dahl som eier av eiendommen de hjalp. Det samme var tilfelle når andre av søsknene, Willy Dahl inkludert, gjorde noe på eiendommen. Avgjørende i denne forbindelse har Willy Dahl anført, er samtalen Hans Henrik Dahl hadde like før sin død med søsteren Eva Sæther. Da ble hun fortalt at skjøte på eiendommen hadde han ikke, men papirene for overdragelsen var i orden, det manglet bare underskrift fra søsknene. Hans Henrik Dahl skal ha bedt henne bli med han til Drammen, hvor flere av søsknene bor, for å ordne slike underskrifter.
Kunnskap om overdragelsen har Willy Dahl opplyst at han først fikk i forbindelse med skiftesamlingen i Hans Henrik Dahls dødsbo i mars 1984. Broren, Martin Dahl, hadde kort tid før skiftesamlingen undersøkt i grunnboken og hadde deretter umiddelbart gitt beskjed til sine søsken om at eiendommen var overdratt til Hans Henrik Dahl i 1980.
Willy Dahl har vist til Petter Lødrup: Skifterett 244 og til dommer i Rt-1982-953 og RG-1977-77.
Hans Henrik Dahls dødsbo har bestridt at det foreligger en overdragelse som strider mot arveloven §19. Boet har hevdet at den ankende part såvel som alle hans søsken har visst om overdragelsen helt fra 1980 og at de har samtykket i den. Boet har i denne forbindelse vist til at søsknene var bekymret for hvordan det skulle gå med moren etter at den yngste søsteren som hadde bodd hjemme og stelt for henne, døde i 1975. På denne tid var Hans Henrik Dahl faktisk separert og bodde i tjenestebolig i forbindelse med sitt arbeid på Sentralsykehuset i Lørenskog. Han var syk og ønsket å førtidspensjonere seg og flytte tilbake til Toten. Dette passet søsknene godt for da var de kvitt sin bekymring for moren. Etter dette har boet anført, arbeidet Hans Henrik Dahl målbevist og helt åpent med å legge forholdene til rette for sin overtagelse. Først ordnet han med kommunen og fikk den til å frafalle sin forkjøpsrett. I denne forbindelse måtte han riktig nok påta seg å betale en gammel og muligens foreldet pantegjeld til kommunen, men det var pengene verdt. Beløpet inklusive renter er angitt som kjøpesum i skjøtet. Boet har for øvrig anført at Hans Henrik Dahl på et tidligere tidspunkt foreslo for sine søsken at de skulle betale hver sin del av beløpet, men det var det den gang ingen stemning for.
Skjøtet ble satt opp og undertegnet i full åpenhet på sorenskriverkontoret og umiddelbart etterpå fortalte Hans Henrik Dahl om overdragelsen til sine barn, til sin kone og til sin arbeidskollega fra Toten. Han meldte flytting og flyttet til Kapp, og han har deretter skattet til Østre Toten kommune. Hans Henrik Dahl holdt huset forsikret, ordnet med tilknytning til kloakk, opptok lån på kr. 4953 i den forbindelse, og like før sin død opptok han lån på kr. 30000 til modernisering. Alt i forbindelse med huset gjorde han i full åpenhet. Alle i nabolaget samt søskene kjente til overdragelsen. Det er på grunn av dødsfallet at søsknene ikke vil vedkjenne seg sitt samtykke og saken har oppstått. Hans Henrik Dahls barn kan nemlig ikke bo på eiendommen og dermed er man tilbake til utgangspunktet og bekymringene for moren.
Subsidiært har boet hevdet at Willy Dahl og hans søsken har visst om overdragelsen mer enn ett år før stevningen ble tatt ut. Saken er derfor reist for sent.
Atter subsidiært har boet hevdet at det ikke foreligger noe gavesalg. Hans Henrik Dahl overtok og betalte gjelden til kommunen. I tillegg kommer verdien av boretten. Den kapitaliserte verdi angitt i skjøtet, har boet ment er et godt utgangspunkt selv om den primært er angitt av hensyn til gebyrberegningen. Retten er imidlertid noe mer enn bare en borett, Ellen Dahl har i virkeligheten total bruksrett til eiendommen sammen med sin sønn. Dette er prisdempende langt over kr. 20000. Når det gjelder verdiansettelsen må det også tas hensyn til at overdragelsen var fra mor til sønn og at moren ville bli sørget for resten av sin levetid. Det må videre tas med i vurderingen at huset var så dårlig at det krevet betydelige investeringer i løpet av få år. I virkeligheten var verdien i 1980 ikke høyere enn tomteverdien som boet har anslått til kr. 30000 - 40000. Boet har erkjent at taksten i 1985 er avholdt i samråd med saksøkerne for skifteretten. Boet var imidlertid ikke representert under befaringen. Det var derimot mannen til en av saksøkerne og de var ikke interessert i en lav takst.
Ytterligere subsidiært har boet hevdet at Hans Henrik Dahl var i god tro. Boet har i denne forbindelse vist til skifterettens bevisbedømmelse som man fullt ut slutter seg til. Videre har boet vist til sorenskriverkontorets påtegning på skjøtet, hvor det som grunnlag for gebyrberegningen, er tatt utgangspunkt i skattetaksten, kr. 25000, og lagt til 35% for å få frem eiendommens verdi.
Boet har vist til artikkel av Petter Lødrup i TfR 1984 nr. 3 213 og dommer i Rt-1982-948 og Rt-1982-1165.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn skifteretten.
Etter foretatt befaring av eiendommen, er lagmannsretten enig med skifteretten i at det er slikt misforhold mellom salgssummen (gjeldsovertakelsen) og eiendommens verdi, at det innebærer en ikke ubetydelig gave til en av arvingene fra Ellen Dahl i uskiftet bo.
Lagmannsretten har funnet at den foreliggende takst av 4. mai 1984 er et brukbart utgangspunkt for vurderingen av eiendommens verdi på overtakelsestidspunktet. Alle relevante opplysninger om huset og tomten er angitt. I tillegg nevner retten at eiendommen ligger i utkanten av tettbebyggelsen på Kapp med relativt nybygde eneboliger i nærheten i retning Gjøvik. En verdi på kr. 125 000 anser retten for å være nøkternt. Ved vurderingen av eiendommens verdi ved overdragelsen til Hans Henrik Dahl, har retten tatt hensyn til prisstigningen i perioden, til foretatte påkostninger etter overtakelsen, og til Ellen Dahls borett som er mer omfattende enn en vanlig husromsrett. Vanlig vedlikehold er ikke tatt i betraktning. Retten finner det ikke sannsynliggjort at Hans Henrik Dahl påtok seg den daglige omsorgsplikt for moren. Under enhver omstendighet kan en slik plikt vanskelig tillegges særlig vekt slik saken lå an. For å utføre en tilsynsplikt måtte Hans Henrik Dahl ha bodd i huset. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at det gjorde han ikke og at det først var aktuelt for ham når han ble førtidspensjonert, hvilket er opplyst at han ikke kunne påregne før etter å ha fylt 60 år. Betingelsene for førtidspensjonering er for øvrig noe uklare. Det kan se ut som om Hans Henrik Dahl kan ha tenkt seg en ordning med uførepensjon innen en viss tid. Retten finner derfor ikke å kunne tillegge omsorgsspørsmålet noen betydning ved verdivurderingen.
Lagmannsretten anser det etter dette for klart at det er et så markert misforhold mellom vederlaget og eiendommens verdi, at overdragelsen rammes av arveloven §19.
Lagmannsretten er kommet til at Hans Henrik Dahl skjønte eller burde ha skjønt at Ellen Dahl ikke hadde rett til å disponere over eiendommen som hun gjorde. Det er nok riktig som anført av ankemotparten, at det innen familien var en mer eller mindre klar forutsetning om at Hans Henrik Dahl skulle overta eiendommen. Dette særlig etter at den yngste at søsknene, som bodde sammen med moren, døde, hvilket i tid falt sammen med Hans Henrik Dahls sykdom og faktiske separasjon. Etter bevisførselen legger lagmannsretten imidlertid til grunn at forutsetningen ikke omfattet overføring som gave eller gavesalg.
Spørsmålet blir dernest om Willy Dahl likevel kan anses for å ha samtykket - direkte eller indirekte - i det gavesalg som vitterlig fant sted. Etter bevisførselen må det være på det rene at verken Willy Dahl eller hans søsken har gitt noe formelt samtykke til den foretatte overdragelse.
Når det gjelder spørsmålet om Willy Dahl har forstått at eiendommen var overført til Hans Henrik Dahl, men har unnlatt å reagere, er saken mer tvilsom. Dersom det er på det rene at Hans Henrik Dahls barn var klar over at faren hadde fått skjøtet, kan det virke eiendommelig at ikke en slik opplysning er kommet Willy Dahl og hans søsken for øret. Lagmannsretten finner å måtte legge til grunn at så ikke skjedde før i forbindelse med skifte slik det fremgår av den ankende parts anførsel. Det er herunder bl.a. lagt vekt på opplysningen om det arbeid som ble utført av Per Thune ut fra den forutsetning at det var Ellen Dahl han hjalp. Denne opplysning sammenholdt med deler av bevisførselen ellers, tyder på at den viten som Hans Henrik Dahls barn og deres nærmeste hadde, ikke var like lett tilgjengelig for Hans Henrik Dahls søsken og deres ektefeller. Det tillegges også noen vekt, at Willy Dahl var bosatt i Drammensområdet. Han antas derfor ikke å ha vært særlig godt informert om forholdet på hjemstedet. Dette kan bl.a. være grunnen til at han ikke ble kjent med den kunngjøring av overdragelsen som skal ha funnet sted.
Lagmannsretten finner det derfor ikke bevist at den ankende part har hatt slik viten at han kan sies stilltidende å ha godkjent overdragelsen til broren.
Ifølge loven er det tilstrekkelig til omstøtelse at Hans Henrik Dahl kjente til at moren satt i uskifte og var kjent med de faktiske forhold for øvrig som bevirket at overdragelsen må bli å anse som et gavesalg. Boet har ikke bestridt at Hans Henrik Dahl var klar over at moren satt i uskifte. Lagmannsretten finner ut fra en objektivisert målestokk at Hans Henrik Dahl skjønte eller burde ha skjønt at overdragelse av en bebygget eiendom på ca 2 mål nær tettbebyggelsen på Kapp - boretten tatt i betraktning - for ca kr. 13700,-, var illojalt av moren ovenfor hennes andre barn.
Lagmannsretten er dermed kommet til at også de subjektive vilkår som kreves for å få en rettshandel kjent ugyldig etter arveloven §19, er oppfylt.
Lagmannsretten har, som anført ovenfor, ikke funnet det godtgjort at Willy Dahl fikk kjennskap til overdragelsen tidligere enn han har oppgitt. Søksmålet er derfor rettidig anlagt.
Den ankende part må etter dette gis medhold.
Anken har ført frem og spørsmålet om saksomkostninger må vurderes ut fra bestemmelsene i tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172. Lagmannsretten finner at saken er tvilsom og at det var fyldestgjørende grunn for den tapende part å la den komme for retten og ta til gjenmæle for lagmannsretten. Saksomkostninger tilkjennes derfor ikke verken for lagmannsrett eller skifterett.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Salget av eiendommen Bildal gnr. 89, bnr. 8 i Østre Toten, fra Ellen Dahl til Hans Henrik Dahl kjennes ugyldig.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for skifterett eller lagmannsrett.
Domsslutning:
1. Skjøte av 17. oktober - 80 fra Ellen Dahl til Hans Henrik Dahl på eiendommen gnr. 89, bnr. 8 på Østre Toten kjennes ugyldig.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for skifterett eller lagmannsrett.