LE-1987-426
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-09-19 |
| Publisert: | LE-1987-00426 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 19. september 1988 i ankesak nr. 426/87 hl.nr. 660/87. |
| Parter: | Ankende part: Ivar H. Foss (Prosessfullmektig: Advokat Gjermund Kalsnes, Dokka). Motpart: Ola H. Skjærstein (Prosessfullmektig: H.r.advokat Torleif Skavern, Fagernes). |
| Forfatter: | Lagdommer Hjalmar Austbø, formann. Lagdommer Ola Melheim. Lagdommer Johannes Smit. Meddommere: Maskinholder Gilbert Lien. Avd.ing. Hans Ludvig Strømnes. Ingeniør Terje Hagen. Entreprenør Karsten Smedsrud |
| Lovhenvisninger: | Prisloven (1953) §18, Kjøpsloven (1907) §43, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder tvist om oppgjør for grave- og sprengningsarbeider.
Ola H. Skjærstein krevde i august 1985 kr. 36891,- for graveog sprengningsarbeider han hadde gjort for Ivar H. Foss. Foss betalte kr. 20000,-. Han mente at han ikke hadde plikt til å betale mer fordi regningsbeløpet etter hans oppfatning var for høyt. Skjærstein reiste sak for å få Foss dømt til å betale restbeløpet på kr. 16891,-.
Valdres herredsrett avsa den 13. mai 1987 dom med slik domsslutning:
"Ivar H. Foss dømmes til å betale til Ola H. Skjærstein kr. 16891,- -sekstentusenåttehundreognittien 0/100 med tillegg av 15 % rente p.a. fra 02. februar 86 til betaling skjer, samt saksomkostninger kr. 9635,- -nitusensekshundreogtrettifem 0/100-.
Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker."
Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens dom og fremstillingen nedenfor.
Ivar H. Foss har ved sin prosessfullmektig påanket dommen og lagt ned slik påstand:
"Ivar H. Foss frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og for lagmannsretten."
Ola H. Skjærstein har tatt til gjenmæle og har lagt ned slik påstand: "1. Herredsrettens dom stadfestes, dog slik at saksomkostningene for herredsretten forrentes med 18 % p.a. fra 14 dager etter dommens forkynnelse for ankemotparten til betaling skjer.
2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med 18 % renter p.a. av omkostningsbeløpet fra 14 dager etter dommens oppfyllelsesfrist."
Ankeforhandling ble holdt 30. august 1988 på Dokka. Begge parter møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Sammen med parter og prosessfullmektigene var retten på åstedsbefaring. Partene ga da tilleggsforklaringer, og 3 vitner forklarte seg. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. ***
Foss har i det vesentligste anført:
Da han tok kontakt med Skjærstein om gravearbeidet spurte Foss om Skjærstein kunne gjøre det for kr. 10000,-. Det ville ikke Skjærstein. Han ville heller ikke binde seg til kr. 15000,-, men på spørsmål om hva arbeidet omtrent kunne komme på, sa han om kr. 15000,- at "det skulle vel holde". Selv om det ikke ble avtalt fast pris, drøftet partene et utgiftsnivå som Skjærstein måtte forstå at Foss baserte seg på. Da Skjærstein under arbeidets gang etterhvert ble klar over at det ble betydelig dyrere enn det nivå som var blitt nevnt mellom dem, burde han sagt fra til Foss.
Det var et relativt begrenset arbeid som skulle gjøres. Selv om sprenge- og gravearbeidet ved garasjen kom i tillegg til den opprinnelige avtalen, er det blitt et klart misforhold mellom det utførte arbeid og prisen. Prisen er blitt så urimelig høy at forholdet rammes av forbudet i prisloven §18 mot å kreve urimelige priser.
Har Skjærstein brukt mer tid enn det som er nødvendig eller rimelig for oppgaven, fordi han eventuelt har arbeidet urasjonelt, vært urutinert for denne typen arbeid eller lignende, skal Foss ikke belastes for det. Han skal heller ikke belastes om Skjærstein har brukt for mye sprengstoff i forhold til oppgaven. Foss har ikke faglige forutsetninger for å vurdere hvilke enkelte poster i regningen som er urimelige. Han peker imidlertid på at 49 timer for graving og 48 timer for annet arbeid må være for mye. Arbeidet ved garasjetomta var kurant, det var også selve gravingen ved huset.
Ifølge teori og rettspraksis er en merpris på 15-20 % ut over vanlig pris å betrakte som urimelig etter prisloven §18, jfr. Mads Andenæs: LoR 1983 163 og Rt-1969-1122, RG-1981-351 og RG-1984-342.
Når det er tatt urimelig pris skal prisen reduseres til vanlig, rimelig pris, ikke til den høyest akseptable pris.
Subsidiært hevder Foss at Skjærstein ikke har utført alt det arbeid som er ført opp på regningen. Han har således ikke boret og sprengt så mye sten som oppgitt. Han sprengte og gravde bl.a. ikke helt bort til tilbygget på huset. Heller ikke var hans arbeid i garasjetomta så omfattende som han selv forklarer. Det må derfor kunne kreves prisavslag i analogi med kjøpsloven §43.
Skjærstein har i det vesentligste anført:
Det ble ikke avtalt fast pris for arbeidet. Riktignok nevnte Foss beløp på 10-15000 kroner, men Skjærstein kunne ikke si hva arbeidet ville koste. Han visste ikke hvordan grunnforholdene var. Avtalen var at arbeidet skulle utføres etter regning. Senere fikk dessuten Skjærstein i oppdrag å grave ut tomt til garasje, grave grøfter for garasjemurene og for dreneringen der. Garasjen er stor, 26 x 8,5 meter, slik at det til sammen ble gravd 69 meter med grunnmurgrøfter. Dessuten måtte Skjærstein sprenge fjell i det ene hjørnet av garasjetomta.
Det er ikke ført opp større tidsforbruk eller vareforbruk på regningen enn det som er gått med. På gravemaskinen er det en egen klokke, som registrerer medgått tid. Det er den maskinregisterte gravetid som er ført opp på regningen. Tidsforbruk til annet arbeid er ført opp i henhold til liste over arbeidstimer.
Det er ikke ført bevis for at Skjærstein har tatt urimelige priser, verken for deler av arbeidet eller for arbeidet sett under ett. Tvert imot har han tatt priser på linje med eller i underkant av det som var vanlig i 1985. Det er heller ikke ført bevis for at Skjærstein har ført på regningen tidsforbruk eller varer som ikke har gått med, eller at han har ført opp noe på regningen som ikke er utført.
For øvrig reklamerte Foss ikke da beløpet på kr. 20000,- ble betalt. Tvert imot ble det lovet full betaling. Det er først etter at det ble reist sak at Foss har gjort gjeldende at prisen er urimelig. Først under ankesaken er det gjort gjeldende at det er ført opp mer arbeid på regningen enn det som er utført. Det siste forholdet reguleres forøvrig ikke av prisloven §18.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, tiltrer i det vesentlige dens begrunnelse og tilføyer:
Lagmannsretten legger til grunn at Foss forsøkte å få Skjærstein til å ta dreneringsarbeidet for 10-15000 kroner. Skjærstein var ikke villig til det. Arbeidet skulle betales etter regning. Arbeidsoppdraget ble senere utvidet til også å omfatte graving/ skyting/grøfting ved garasjen.
Lagmannsretten finner det ikke godtgjort at det er ført opp krav som ikke korresponderer med utført arbeid, eller at det er ført opp større tids- og sprengstoff-forbruk på regningen enn det som er gått med til oppdraget. Medgått tid og sprengstoff må antas å ha vært nødvendig for å utføre oppdraget på tilfredsstillende måte. Det bemerkes at arbeidet med garasjen kom i tillegg til det opprinnelige oppdraget. Det var ikke helt ubetydelig og tilsier større utgifter enn Foss opprinnelig regnet med. At utgiftene ble vesentlig større skyldes imidlertid i første rekke at dreneringsarbeidet ble svært komplisert. Skjærsten måtte ikke bare sprenge nær husveggen, men det viste seg også at kjellerveggen på en del av huset var støpt mot selve fjellet. Det innebar at huset under denne delen manglet ordinær frittstående støpt grunnmur. Når det skulle sprenges grøft ved huset, var det på grunn av dette forholdet stor fare for å ødelegge kjellerveggen. Skjærstein fikk derfor ikke tegnet forsikring for eventuell skade. Etter rettens oppfatning ble sprengningsarbeidet utført på en innsiktsfull måte. Fremgangsmåten var hensiktsmessig og gir forklaring på det relativt store forbruk av sprengstoff. Ved å sprenge etappevis og fjerne sprengmassen etterhvert for å kontrollere resultatet, ble faren for skader redusert. Oppdraget ble på denne måten mer arbeids- og tidkrevende enn det ellers ville ha vært. Det skal imidlertid bemerkes at Skjærstein - da han så hvor komplisert arbeidet ble - burde gjort Foss oppmerksom på at det ville koste en god del mer enn det beløp som Foss opprinnelig hadde nevnt. Man finner imidlertid ikke at dette forhold representerer noen erstatningsbetingende uaktsomhet som kan tilsi reduksjon i kravet.
Lagmannsretten finner heller ikke regningsbeløpet urimelig etter prisnivået i 1985, verken totalt sett eller de enkelte poster vurdert for seg. Det er således ikke fremkommet grunnlag som tilsier reduksjon av regningsbeløpet.
Skjærstein har i anken for lagmannsretten reist krav om 18 % renter av saksomkostningene også for herredsretten. Foss har hevdet at renten skal beregnes med 15 % etter satsene i forbrukerforhold. Lagmannsretten finner at betingelsene i morarenteloven for å tilkjenne renter av omkostningsbeløpet for herredsretten er til stede. Det kan imidlertid ikke sees å være noen sammenheng mellom en prosessfullmektigs krav på renter av salær m.v. og hovedkravet (her et forbrukerkrav) i relasjon til morarenteloven. Det ville i tilfelle føre til varierende rente på omkostningsbeløpet fra sak til sak. Renter av ankemotpartens saksomkostninger blir derfor å beregne etter rentesats på 18 %, jfr. morarenteloven §3.
Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste, men slik at det betales 18 % rente av omkostningsbeløpet fra oppfyllelsesfristen til betaling skjer.
Anken har vært forgjeves. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør den ankende part betale Skjærsteins omkostninger for lagmannsretten. I samsvar med inngitt oppgave settes beløpet til kr. 8475,-, derav kr. 475,- for utlegg.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes, men slik at saksomkostningene for herredsretten forrentes med 18 % p.a. fra det forfallstidspunkt herredsretten har bestemt til betaling skjer.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ivar H. Foss 8.475 - åttetusenfirehundreogsyttifem - kroner til Ola H. Skjærstein innen 2 -to- uker fra denne dommen forkynnes. Beløpet forrentes med 18 % p.a. fra forfall til betaling skjer.
Salærfastsettelse:
I ankesak nr. 426/87, hl. nr. 660/87 har følgende meddommere med særlig kyndighet i grave- og sprengningsarbeid gjort tjeneste:
1. Maskinholder Gilbert Lien 2. Avd.ing. Hans Ludvig Strømnes 3. Ingeniør Terje Hagen 4. Entreprenør Karsten Smedsrud.
Skjønnsmennene har krevet forhøyet godtgjøring. Ingen av dem har imidlertid gjort krav på å få dekket taps arbeidsfortjeneste. Skjønnsmennene har gjort tjeneste to dager, derav en med lang arbeidstid. Det finnes rimelig med en godtgjørelse på kr 900,- pr. dag, til sammen kr 1.800,- for hver av dem.
Eidsivating lagmannsrett, den 19. september 1988.