LE-1990-216
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1991-09-19 |
| Publisert: | LE-1990-00216 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating Lagmannsrett LE-1990-00216. Anket til Høyesterett. Lagmannsrettens dom stadfestet. HR-1993-00130. |
| Parter: | Ankende part: G-F Eiendom A/S, dets konkursbo (Prosessfullmektig: Advokat Terje Aakvaag, Drammensvn. 43, 0271 Oslo 2) Motpart: Johan J. Ytternes (Prosessfullmektig: Advokat Wilhelm Klose, Gyldenløvesgt. 44, 0260 Oslo 1) |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Hans Petter Lundgaard, formann 2. Lagdommer Nina Frisak 3. Lagdommer Hilde Wiesener Haga |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976), Firmaloven (1890) §19, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Revisorloven (1964) §17a, Skadeserstatningsloven (1969) §5-1, §5-2, §52, Skadeserstatningsloven (1969), Dekningsloven (1975), Aksjeloven (1976) §11-10, §15-1, §15-2, §15-3, §2-4, §2-9, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2, Konkursloven (1984) §85, Foretaksregisterloven (1985) §4-1, §4-4 |
Dom:
Saken gjelder erstatningskrav som gjøres gjeldende av konkursboet mot selskapets valgte revisor. Grunnlaget for kravet er en erklæring som ble avgitt av revisor i forbindelse med selskapets stiftelse, om at selskapets aksjekapital var fullt innbetalt i kontanter.
G-F Eiendom A/S, dets konkursbo, tok ut stevning mot Johan Jermund Ytternes den 29. mars 1989. Oslo byrett avsa 3. januar 1990 dom i saken med slik domsslutning:
"1. Johan J. Ytternes frifinnes.
2. G-F Eiendom A/S, dets konkursbo, betaler innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse saksomkostninger med kr 3.240,- - kronertretusentohundreogførti 00/100 - til Johan J. Ytternes."
G-F Eiendom A/S, dets konkursbo, har i rett tid påanket byrettens dom. Johan J. Ytternes har tatt til motmæle.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 23. august 1991. Bobestyrer for G-F Eiendom A/S, dets konkursbo, advokat Terje Aakvaag, møtte på vegne av boet og avga forklaring. Johan J. Ytternes møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett sakkyndig vitne og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saken står i det vesentlige i samme stilling som for byretten. Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av byrettens dom og det som nevnes i det følgende.
Den ankende part, G-F Eiendom A/S, dets konkursbo, gjør i det vesentlige gjeldende:
Revisor Ytternes er erstatningsansvarlig i henhold til aksjeloven §15-2, jfr. §15-1 og revisorloven §17a ved at han uaktsomt har voldt kreditorene et tap ved utstedelsen av erklæringen av 16. november 1987. Aksjekapitalen var ikke fullt innbetalt, hverken i kontanter eller ved at det ble skutt inn andre verdier. Erklæringen er følgelig uriktig. Ifølge selskapets bøker kommer aksjekapitalen fra en obligasjon på kr 700.000, denne obligasjonen var helt uten verdi. De realverdier som fremgår av åpningsbalansen, Granum Gjestegård og Fossevangen Hotell, var ikke verdier som var ervervet fra eneaksjonæren Tom Henriksen. Eiendommenes verdi kan av den grunn ikke være innskutt aksjekapital. I tillegg kommer at verdiene på de faste eiendommene i åpningsbalansen var satt altfor høyt, og eiendommene representerte ikke noen verdi for selskapet som tilfredsstilte kravene til innskutt aksjekapital.
Ytternes har med sin erklæring opptrådt i strid med foretaksregisterloven §4-4d, jfr. tidligere handelsregisterloven §19 annet ledd e, og aksjeloven §2-9 annet ledd, jfr. §2-4 tredje ledd, og aksjeloven §11-10. Han visste at det ikke var foretatt innbetaling i kontanter. Han må ha forstått eller burde ha forstått, at det heller ikke forelå realverdier som dekket aksjekapitalen. Det er dessuten i strid med aksjeloven å føre opp eiendommene i åpningsbalansen med en høyere verdi enn anskaffelseskostnadene.
Ytternes er ansvarlig for det tap selskapets kreditorer er påført som følge av den uriktige erklæringen. Revisors erklæring er avgitt for å ivareta kreditorenes interesser. Det er revisor kjent med. Kreditorene har en berettiget forventning om at erklæringen er riktig. Det foreligger påregnelig årsakssammenheng mellom handlingen og tapet. Uten denne erklæringen fra revisor kunne selskapet ikke blitt registrert, og i utgangspunktet er Ytternes ansvarlig for det udekkede tap for selskapets kreditorer. Ansvaret begrenses imidlertid til aksjekapitalen på kr 500.000. Kreditorenes dekningsmuligheter er kr 500.000 mindre enn om aksjekapitalen hadde vært innbetalt. Det forhold at den formelle registrering av G-F Eiendom A/S først fant sted i august 1988, kan ikke ha noen betydning for Ytternes' erstatningsansvar. Det kan heller ikke stilles krav om at den enkelte kreditor har vektlagt erklæringen.
Konkursboet må som representant for kreditorfellesskapet, være berettiget til å fremme erstatningskravet mot Ytternes. Byrettens avgjørelse er på dette punkt uriktig. Byretten har blandet spørsmålene om søksmålskompetanse, årsakssammenheng og dekningsrett. Fordelingen av boets masse løses av reglene i dekningsloven, og er ikke et spørsmål som kan trekkes inn når det gjelder boets rett til å kreve erstatning av Ytternes. Det er sikker rett at et erstatningskrav som det foreliggende, kan gjøres gjeldende av boet. Det vises blant annet til Rt-1918-841 og RG-1955-747. Boets søksmålskompetanse kan også støttes på konkursloven §85. Det erkjennes at selskapet som sådant ikke kunne gått til sak om erstatningskravet. Det kan ikke dermed sluttes at boet ikke kan gå til sak.
Subsidiært anføres at det i det minste foreligger stilltiende samtykke fra kreditorene i konkursboet om rett til å innfordre erstatningskravet. Det er i den midlertidige innberetningen til Oslo skifterett fra konkursboet sagt at:
"Mulige erstatningskrav i anledning manglende innbetaling av aksjekapital fremstår for den midlertidige bobestyrer som et rimelig reelt aktivum for boet."
Denne innberetning er sendt til alle kreditorene.
Revisors ansvar kan ikke lempes. Aksjeloven §15-3 inneholder en lempingsregel for de som kan ilegges ansvar i henhold til aksjeloven §15-1. Det fremgår av forarbeidene at §15-2 ikke er tatt med i §15-3 fordi revisors ansvar ikke skal kunne lempes. Det skal ikke være lempingsadgang for de liberale yrker. Aksjeloven må som den spesielle lov, gå foran skadeserstatningsloven §52, og den generelle lempingsregel i skadeserstatningsloven kommer ikke til anvendelse.
Det kan ikke være spørsmål om skadelidtes medvirkning da søksmålet er begrenset til aksjekapitalens nominelle beløp.
Det må tillegges vekt at revisor Ytternes har ansvarsforsikring.
G-F Eiendom A/S, dets konkursbo, har lagt ned slik påstand:
"Reg.revisor Johan J. Ytternes dømmes til å betale til G-F Eiendom A/S, dets konkursbo et beløp, stort kr 500.000,- -skriver kronerfemhundretusen 00/100 - med tillegg av 18% årlig rente fra den 2. januar 1989, samt til å betale sakens omkostninger for byrett og lagmannsrett."
Ankemotparten, revisor Johan J. Ytternes, gjør i det vesentlige gjeldende:
Det bestrides for det første at konkursboet kan gjøre gjeldende noe erstatningskrav på vegne av kreditorfellesskapet. Kreditorfellesskapet utgjør ingen homogen masse. Hvis Ytternes skulle ha pådratt en kreditor noe tap, hvilket bestrides, må den enkelte kreditor henvises til selv å gå til sak.
Konkursboet kan heller ikke fremme et krav mot Ytternes som et krav selskapet gjør gjeldende. Tom Henriksen var eneaksjonær, enestyre og daglig leder og han var helt på det rene med hvordan det forholdt seg med innbetaling av aksjekapitalen. Selskapet som sådan har således ikke noe krav overfor revisor som boet kan fremme. Det er heller ikke gjort.
Det bestrides at Ytternes har utvist noen uaktsomhet ved avgivelse av erklæringen 16. november 1987, som har hatt betydning for kreditorene. Det fremgår av åpningsbalansen at selskapet var tilført verdier i form av to faste eiendommer. Differansen mellom omsetningsverdien og anskaffelsesverdien av eiendommene var tilstrekkelig til å dekke innskutt aksjekapital. Ytternes hadde rett til å stole på den verdi som fremkom i de fremlagte takstene.
Det bestrides under enhver omstendighet at det foreligger årsakssammenheng mellom det forhold at Ytternes avga erklæringen og kreditorenes tap. Det er ikke ført bevis for at kreditorene har lagt vekt på Ytternes' erklæring ved avgjørelsen av hvilke forretninger de ville gjøre med G-F Eiendom A/S. Ytternes' handling er ikke årsak til kreditorenes tap. Selskapets aktive virksomhet foregikk før selskapet ble registrert. Revisorerklæringen var således ingen nødvendig forutsetning for driften av selskapet. Grunnen til tapene var Tom Henriksens handlinger, og det forhold at kontrakten med Røde Kors ikke ble forlenget.
Ytternes' erklæring er videre kun en erklæring om at aksjekapitalen er fullt ut innbetalt den dag erklæringen undertegnes. Aksjekapitalen kunne blitt tatt ut av selskapet dagen etter. På bakgrunn av de opplysninger som foreligger om Tom Henriksens forbruk og uttak fra selskapet, ville aksjekapitalen på kr 500.000 under enhver omstendighet vært brukt opp ved konkursen. Boet har bevisbyrden for at Ytternes' handling har ført til tap for kreditorene.
Subsidiært påstås at under enhver omstendighet må revisors ansvar begrenses til kr 25.000. Det er kun krav om at halvdelen av aksjekapitalen skal være innbetalt ved selskapets registrering. Minstekravet til aksjekapital er kr 50.000. Kreditorene kunne således ikke regnet med at det var innbetalt aksjekapital på mer enn kr 25.000 ved selskapets registrering.
Atter subsidiært påstås at ansvaret må begrenses til kr 50.000 som er minstekravet til aksjekapital.
Subsidiært anføres endelig at hvis Ytternes ansees erstatningsansvarlig, må ansvaret lempes med hjemmel i skadeserstatningsloven §5-2 som er en generell lov som kommer til anvendelse også på en revisors ansvar.
Ansvaret må under enhver omstendighet settes ned på bakgrunn av skadelidtes medvirkning, jfr. skadeserstatningsloven §5-1. Kreditorene burde sjekket G-F Eiendom A/S nærmere før de ydet kreditt.
Johan J. Ytternes har lagt ned slik påstand:
"1. Oslo byretts dom av 3. januar 90 stadfestes.
Subsidiært: 2. Registrert revisor Johan J. Ytternes tilpliktes å erstatte G-F Eiendom A/S, dets konkursbo, kr 25.000,-.
Atter subsidiært: 3. Registrert revisor Johan J. Ytternes tilpliktes å erstatte G-F Eiendom A/S, dets konkursbo, kr 50.000,-.
I ethvert tilfelle hvor erstatningsansvar idømmes ankemotparten kreves ansvaret lempet i henhold til skadeserstatningsloven §5-2.
4. Registrert revisor Johan J. Ytternes tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten.
Lagmannsretten finner det klart at revisor Ytternes opptrådte grovt uaktsomt ved utstedelsen av erklæringen av 16. november 1987. Ytternes må ha vært klar over at det ikke forelå noen kontant innbetaling av aksjekapitalen. Erklæringen er følgelig uriktig på dette punkt. Aksjekapitalen ble heller ikke skutt inn gjennom verdier tilført selskapet gjennom faste eiendommer. De eiendommene som er oppført i åpningsbalansen, kan ikke sees å ha tilhørt aksjonæren Tom Henriksen, og kunne således ikke benyttes som innskudd for hans aksjer. Eiendommenes reelle verdi antas heller ikke å være korrekt anslått i åpningsbalansen, og det var ingen verdi i eiendommene som kunne tilføres selskapet som aksjekapital. Ytternes ville, ved å ha foretatt et minimum av undersøkelser, blitt klar over at eiendommene ikke kunne brukes som innskudd for aksjer. Det vises til aksjeloven §2-9 annet ledd, jfr. §2-4 tredje ledd. Ytternes foretok imidlertid ingen slike undersøkelser, men godtok uten videre de opplysninger som fremkom i åpningsbalansen, som han fikk presentert av selskapets eneaksjonær Tom Henriksen. Retten finner at Ytternes ved utstedelsen av erklæringen grovt har tilsidesatt sine plikter som revisor, også for så vidt gjelder spørsmålet om aksjekapitalen var skutt inn gjennom verdier som ikke var kontanter.
Hensikten med at meldingen til handelsregisteret skal være vedlagt en erklæring fra revisor om at opplysningene som er gitt om aksjekapitalens innbetaling er riktige, må være at det gjennom en erklæring fra revisor som nøytral fagkyndig tredjeperson, skapes en sikkerhet for at aksjeloven krav til aksjekapitalens innbetaling, er oppfylt.
Et aksjeselskap kan ikke starte sin virksomhet før selskapet er meldt til handelsregisteret, jfr. daværende handelsregisterlovs §16, nå foretaksregisterloven §4-1, jfr. aksjeloven §2-9. Revisorerklæringen om innbetaling av aksjekapitalen skal ligge ved meldingen til handelsregisteret, og erklæringen er et vilkår for at selskapet kan registreres, jfr. daværende handelsregisterlovs §19 annet ledd e, nå foretakregisterloven §4-4.
Selskapet ble anmeldt til handelsregisteret 2. november 1987 under firmanavnet Granfoss Eiendom A/S. I forbindelse med anmeldelsen avga Ytternes uttalelsen om at aksjekapitalen på kr 500.000,- var fullt innbetalt i kontanter. Det trakk ut med registrering av selskapet i handelsregisteret fordi det kom innsigelser mot firmanavnet. Korrigert anmeldelse ble innsendt 1. august 1988 på firma G-F Eiendom A/S og selskapet ble registrert 19. august 1988. Retten har imidlertid forstått det slik at selskapet startet sin virksomhet nokså umiddelbart etter stiftelsen den 2. november 1987.
Retten finner det sannsynlig at hvis Ytternes ikke hadde avgitt uttalelsen om at aksjekapitalen var innbetalt, ville selskapet ikke blitt stiftet og heller ikke kommet i virksomhet. Det er på det rene at aksjekapitalen ikke var innbetalt hverken i kontanter eller gjennom andre verdier. Stiftelsesdokumentet og revisorerklæringen var nødvendige for at selskapet i det hele tatt kunne komme igang med sin virksomhet. Revisors erklæring var det fundament som skulle til for å gi selskapet det skinn av økonomisk bæreevne som må ha vært en forutsetning for å kunne drive virksomheten. Uten denne ville det ikke ha blitt noe selskap og ikke noen drift. Den omstendighet at selskapet faktisk ikke ble registrert før 19. august 1988, er ikke avgjørende. Etter rettens mening er det sannsynlig at Ytternes' erklæring var en forutsetning for at selskapet kom i gang med sin tapsbringende virksomhet. Retten finner på denne bakgrunn at det er årsakssammenheng mellom Ytternes' handling og kreditorenes tap, da kreditorene ikke ville lidt noe tap hvis selskapet ikke var kommet i virksomhet.
Retten finner videre at det må ha vært påregnelig for Ytternes at selskapets kreditorer kunne lide et tap som i det minste svarte til aksjekapitalens størrelse, ved hans uttalelse om at aksjekapitalen var innbetalt. Selskapet kunne ved hjelp av denne uttalelsen komme i virksomhet uten at selskapet var tilført den aksjekapitalen på kr 500.000,- som fremgår av uttalelsen og stiftelsesdokumentet. Ytternes kan ikke få medhold i at tapet skal begrenses til aksjeloven krav til aksjekapital på henholdsvis kr 25.000,- ved registrering, eller til minstekravet til den samlede aksjekapital på kr 50.000,-. Kreditorenes tap utgjør i følge midlertidig innberetning fra bobestyrer til Oslo skifterett i beste fall kr 1.5 millioner, i verste fall kr 4.4 millioner.
Retten finner at boet på vegne av kreditorfellesskapet kan gå til søksmål mot revisor og kreve erstatning for et beløp tilsvarende aksjekapitalen på kr 500.000,- som skulle vært innbetalt. Påstanden er begrenset til kr 500.000,-. Aksjekapitalen er en del av selskapsformuen som skulle gått inn i boet, og boet må på denne bakgrunn ha søksmålskompetanse på vegne av kreditorfellesskapet.
Retten er etter dette kommet til at Ytternes i utgangspunktet er ansvarlig overfor boet for kreditorfellesskapets tap på kr 500.000,- med hjemmel i aksjeloven §15-2.
Retten må deretter ta stilling til spørsmålet om lemping. Retten finner på bakgrunn av aksjeloven forarbeider at lempingsreglen i aksjeloven §15-3 ikke kommer til anvendelse. Lempingsregelen i skadeserstatningsloven §5-2 er en generell lempingsregel som er innført etter aksjeloven. Retten legger til grunn at skadeserstatningsloven §5-2 som utgangspunkt også får anvendelse på en revisors ansvar etter aksjeloven, slik også Skåre og Knudsen i Lov om aksjeselskaper med kommentarer, 3. utgave 1987 57. Retten kan imidlertid ikke se at vilkårene for å lempe ansvaret er tilstede. Ytternes har opptrådt grovt uaktsomt, og har grovt tilsidesatt sine plikter som revisor. Det er opplyst at Ytternes har ansvarsforsikring. Retten vet ikke om forsikringen dekker i dette tilfellet. Retten finner imidlertid at uansett forsikringsdekning, er det ikke grunnlag for lemping hensett til skyldgrad og skadens størrelse. Retten finner på denne bakgrunn at et erstatningsansvar på kr 500.000,- ikke er urimelig tyngende.
Retten kan ikke se at det foreligger noe grunnlag for å si at kreditorene har medvirket til tapet på en slik måte at det kan føre til en reduksjon av erstatningen, jfr. skadeserstatningsloven §5-1.
Rettens konklusjon er at revisor Ytternes er erstatningsansvarlig overfor konkursboet for et tap på kr 500.000,-. Konkursboet har krevet 18 % årlig rente fra forliksklagen 2. januar 1989. I henhold til morarenteloven §2 løper renter fra en måned etter påkrav. Renten løper følgelig fra 2. februar 1989, en måned etter forliksklagen.
Anken har ført frem. Ytternes må etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, jfr. §180 annet ledd, betale sakens omkostninger både for byretten og for lagmannsretten. Lagmannsretten finner ikke grunn til å fravike hovedregelen i §172 første ledd. Advokat Terje Aakvaag har innlevert omkostningsoppgave. Han har for byretten beregnet seg kr 21.000,- i salær og kr 310,- i omkostninger. Han har for lagmannsretten beregnet seg kr 32.000,- i salær og kr 2.740,- i omkostninger. Hertil kommer ankegebyret på kr 8.000,-. Det er ikke kommet innvendinger til omkostningsoppgavene. Lagmannsretten legger oppgavene til grunn og fastsetter de samlede saksomkostninger for byretten og lagmannsretten til kr 64.050,-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Johan J. Ytternes betaler til G-F Eiendom A/S', dets konkursbo, 500.000 - femhundretusen - kroner med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente fra 2. februar 1989 til betaling skjer.
2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Johan J. Ytternes til G-F Eiendom A/S, dets konkursbo, 64.050 - sekstifiretusenogfemti - kroner.
3. Oppfyllelsesfristen for punkt 1 og 2 er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
Hans Petter Lundgaard Nina Frisak Hilde Wiesener Haga