LE-1993-3036
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom og Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-21 |
| Publisert: | LE-1993-03036 |
| Stikkord: | Erstatningsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Valdres herredsrett Nr. 93-00048A (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-03036 A - Anket til Høyesterett - Anken nektet fremmet, se Høyesterett HR-1994-00708K . |
| Parter: | Ankende part: Ola Øye, 2977 Øye (Prosessfullmektig: Ingen). Motpart: Vang kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Sigurd Bang, Fagernes). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Dag Stousland, formann 2. Lagdommer Jørgen F. Moen 3. Kst.lagdommer Agnar A. Nilsen jr |
| Lovhenvisninger: | Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Tvistemålsloven (1915) §180, §213, §335, §366, §367 |
Saken gjelder krav om erstatning etter naboloven §2 for tap av utsikt og andre ulemper påført nabo ved tilbygg til skole i Vang kommune.
Ola Øye er eier av gårdsbruk i Øye i Vang. Gården, som nå er ubebodd, ligger helt inntil E-16. På gården har Øye siden 1967 drevet campingplass for turister. Fra campingplassen er det, over veien, utsikt til den vakre Eltun-fossen. Øye skole ligger på den andre siden av E-16. I 1989-1990 ble skolen utvidet. Tilbygget som også rommer barnehage og samfunnshus, har redusert utsikten til fossen fra campingplassen.
Ola Øye reiste sak for Valdres herredsrett med krav om erstatning for redusert utsikt, ulemper i byggeperioden, parkering på hans grunn ved arrangementer i skolebygget og i samfunnshuset og for at campingturister overnatter på busslomme ved skolen i steden for på hans campingplass.
Valdres herredsrett avsa den 23. august 1993 dom med slik domsslutning:
1. Vang kommune frifinnes.
2. Ola Øye betaler innen 2 - to - uker saksomkostninger til Vang kommune med kr 18593,- attentusenfemhundreognittitre 00/100.
Ola Øye har i rett tid påanket herredsrettens dom og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Vang kommune dømmes til å betale til Ola Øye erstatning begrenset oppad til kr 50000,-.
2. Vang kommune dømmes til å betale til Ola Øye sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Vang kommune har tatt til motmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Vang kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.
Ankeforhandlingen ble holdt den 6. september 1994 i Vang. Den ankende part møtte og avga forklaring. Ankemotparten var representert ved rådmann Ottar Haugen som med den ankende parts samtykke var til stede under ankeforhandligen, jf tvistemålsloven §213 annet ledd. Rådmann Haugen avga forklaring som vitne. Ytterligere 2 vitner, ett nytt for lagmannsretten, avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Det ble foretatt befaring av den ankende parts eiendom og av Øye skole.
Saken står for lagmannsretten i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Om det nærmere saksforhold og partenes anførsler vises til herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger i det følgende.
Ankende part har sammenfatningsvis gjort gjeldende:
Eltun-fossen er en attraksjon og et trekkplaster for campingplassen. Utbyggingen av Øye skole har skjermet for utsikten. Dette har redusert inntektene ved campingdriften samt redusert eiendommens verdi i sin alminnelighet og således medført økonomisk tap for parten. Utvidelsen av skolen kunne uten problemer ha vært foretatt annensteds på skoletomten slik at ulempene hadde vært unngått.
Under byggetiden av utbygget på skolen mistet parten campinggjester på grunn av støy- og støvplager som kunne ha vært unngått med mer forsiktig virksomhet fra kommunens side i campingsesongen fra begynnelsen av juli til slutten av august.
Kommunen må også være ansvarlig for at partens avkjørsel til gården og campingplassen blir brukt som parkeringsplass ved tilstelninger på skolen og i samfunnshuset. Avkjørselen har ved flere anledninger vært helt stengt.
Videre må kommunen dekke det tap parten har lidt ved at campingturister overnatter på busslommen utenfor skolen istedenfor på hans campingplass.
Parten har også lidt tap ved utslipp fra skolen av forurenset vann i elven som renner langs campingplassen og ved at gjerdestolper er ødelagt ved snøbrøyting av busslommen. Slikt tap må kommunen ha plikt til å erstatte.
Også kommunens saksbehandling i byggesaken har vært kritikkverdig. Parten ble således ikke underrettet om at det var gitt byggetillatelse for utvidelse av skole.
Ankemotparten har, ved prosessfullmektig advokat Sigurd Bang, sammenfatningsvis gjort gjeldende:
Utsikten til Eltun-fossen er bare i liten grad hindret av nybygget. Utvidelsen av skolen har ikke medført tap for den ankende part. Nybygget er oppført i fullt samsvar med gjeldende bestemmelser. Annen plassering ville medføre betydelig ulempe for bruken av skolen, langt større enn de mulige ulemper den valgte plassering har medført for den ankende part.
Det er ikke sannsynliggjort noen inntektssvikt for den ankende part på grunn av støy og støv i byggeperioden.
Kommunen kan ikke ha noe ansvar om noen urettmessig benytter busslommen for parkering av campingbiler eller for at bilister parkerer i den ankende parts avkjørsel.
Anførslene om utslipp og ødelagte gjerdestolper representerer nye krav for lagmannsretten. Kravene kan ikke behandles, jf tvistemålsloven §366.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og tiltrer dennes begrunnelse som fyldestgjørende.
Lagmannsretten legger til grunn at den ankende part ikke, slik han var berettiget til, ble underrettet om byggetillatelsen for utbygging av skolen. Dette kan imidlertid ikke danne grunnlag for krav overfor kommunen.
Hverken plassering av nybygget eller gjennomføringen av anleggsog byggearbeidet er etter lagmannsrettens oppfatning i strid med naboloven. Utbygget har redusert utsikten mot Eltun-fossen noe og således påført den ankende part en ulempe. Utbyggingen må imidlertid anses som påregnelig bruk av skoletomten og påfører ikke naboen noen "urimeleg eller uturvande" skade eller ulempe, jf naboloven §2. Utbyggingen kan da ikke påføre kommunen ansvar.
Camping på busslomme og parkering i den ankende parts avkjørsel kan medføre ulempe for parten. Men heller ikke disse forhold kan kommunen bli ansvarlige for.
Den ankende part gjorde også for herredsretten gjeldende krav om erstatning for ødelagte gjerdestolper og for ulemper påført campingplassen som følge av forurensning av elva Rødøla fra skolen/samfunnshuset. Ved kjennelse 12. august 1993 avskar herredsretten det den ankende part fremholdt herom under henvisning til tvistemålsloven §335. Avgjørelsen ble ikke brukt som ankegrunn. Den ankende part kom igjen inn på disse forhold i et senere prosesskrift under saksforberedelsen for lagmannsretten.
Lagmannsretten antar at kravet om erstatning for ødelagte gjerdestolper prosessuelt er et nytt krav, som i dette tilfelle reguleres av tvistemålsloven §367 jf §366 annet ledd. Ingen av grunnvilkårene for behandling i sistnevnte bestemmelse er oppfylt, slik at dette kravet klart må bli å avvise.
Hva angår det andre forholdet, kan det muligens være noe tvilsomt om det prosessuelt er tale om et nytt krav eller en ny anførsel til støtte for kravet som er sakens gjenstand, og om vilkårene for realitetsbehandling foreligger. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å ta standpunkt til disse spørsmål, idet det fremstår som åpenbart at erstatningsansvar heller ikke kan ilegges kommunen på dette grunnlag. Kommunen har godtgjort at det kun er tale om tak- og overflatevann som slippes ut, således at den ankende part ikke her kan bli påført noen skade.
Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste. Det gjelder også saksomkostningsavgjørelsen som lagmannsretten ikke har bemerkninger til.
Anken har vært forgjeves og den ankende part ilegges saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningsbeløpet fastsettes i samsvar med ankemotpartens omkostningsoppgave til kr 13046,-.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Krav fra Ola Øye om erstatning for ødelagte gjerdestolper avvises.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ola Øye 13046 -trettentusenogførtiseks- kroner til Vang kommune innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.