LE-1993-465

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-05-30
Publisert:	LE-1993-00465
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Asker og Bærum herredsrett Nr. A 684/91 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00465 A - Anket til Høyesterett - Nektet fremmet, se HR-1994-00606K .
Parter:	Ankende part: Erik Sanne International Forwarder (Prosessfullmektig: Advokat Peder Johannes Møller). Motpart: Traffic B.V. (Prosessfullmektig: Advokat Kristin Hegstad).
Forfatter:	Lagdommer Ola R. Melheim, formann. Lagdommer Ragnhild Dæhlin. Lagdommer Petter A. Lossius
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §366, §367, §172, §180, §192, Konkursloven (1984) §76

Erik Sanne drev i en årrekke spedisjonsvirksomhet m.v. i sitt personlige firma Erik Sanne International Forwarder. Han hadde også virksomhet i selskapet Erik Sanne Internasjonal Spedisjon A/S hvor han var aksjonær. I februar 1989 ble det innledet samarbeid om transport- og spedisjonsoppdrag med det hollandske selskap Traffic B.V. Samarbeidet opphørte i begynnelsen av 1990. På dette tidspunkt hadde Traffic B.V. opparbeidet et betydelig tilgodehavende som ikke ble betalt, og inkasso ble iverksatt mot Erik Sanne personlig. Erik Sanne gjør gjeldende at det ikke er ham, men selskapet Erik Sanne Internasjonal Spedisjon A/S som er debitor for kravet. Det er ikke tvist om kravets størrelse.

Traffic B.V. stevnet Erik Sanne for Asker og Bærum herredsrett, som 19. oktober 1992 avsa dom med slik domsslutning:

1. Erik Sanne International Forwarder v/Erik Sanne dømmes til innen 14 - fjorten - dager å betale Traffic B.V., Nederland, NLG 78676,28 + 15% rente p.a. fra 1. februar 1990 til betaling skjer.

2. Erik Sanne International Forwarder v/Erik Sanne dømmes til innen 14 - fjorten - dager å erstatte Traffic B.V.'s saksomkostninger med kr 98270,-.

Erik Sanne har i rett tid anket dommen og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

1. Prinsipalt:

Saken avvises.

Subsidiært:

Erik Sanne International Forwarder v/Erik Sanne frifinnes.

Atter subsidiært:

Erik Sanne International Forwarder v/Erik Sanne frifinnes mot å betale NLG 28638,98.

2. Erik Sanne International Forwarder v/Erik Sanne tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

Traffic B.V. har tatt til motmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

1. Erik Sanne International Forwarder v/Erik Sanne dømmes til å betale til Traffic B.V. NLG 78676,28 + 15% rente p.a. fra 01. februar 90 til 31. desember 93 og deretter 12% rente p.a. til betaling skjer.

2. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.

3. Traffic B.V. tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.

Ankeforhandlingen fant sted i Oslo 9., 10., og 11. mai 1994. Den ankende part, Erik Sanne møtte og avga forklaring. For ankemotparten, Traffic B.V., møtte administrerende direktør og styremedlem Volker Henze og avga forklaring. Det ble mottatt forklaring fra tre vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Den ankende part, Erik Sanne International Forwarder, har i det vesentlige anført:

Prinsipalt gjøres gjeldende at saken må avvises fordi Erik Sanne International Forwarder v/Erik Sanne (i det følgende kalt Sanne) ikke er rett debitor for kravet. Traffic B.V. har ikke den nødvendige rettslige interesse. Det kan ikke legges avgjørende vekt på Traffics pretensjon. Det foreligger ikke slik kvalifisert tilknytning mellom Traffic og Sanne som er nødvendig for at det kan anses å foreligge rettslig interesse. Det som anføres i Tore Scheis kommentar til tvistemålsloven side 142 og avgjørelsen i Rt-1985-807, er ikke avgjørende.

Subsidiært gjøres det gjeldende at Sanne må frifinnes, idet han ikke er rett debitor.

Erik Sanne hadde i en årrekke drevet spedisjonsvirksomhet m.v.. På slutten av 1980-tallet gikk virksomheten nedover, og Sanne så seg om etter nye forretningsområder. Han fikk kontakt med Traffic B.V. i februar 1989. Traffic hadde mistet sin forbindelse, Norske godslinjer A/S og ønsket en ny forretningsforbindelse i Norge. Volker Henze kom til Norge, og forhandlinger ble raskt gjennomført. Det ble ikke satt opp noen skriftlig avtale, men muntlige avtale ble inngått fredag 24. februar 1989, og samarbeidet kom i gang umiddelbart.

Erik Sanne ønsket å benytte selskapet Erik Sanne Internasjonal Spedisjon A/S i samarbeidet med Traffic fordi riskoen ved virksomheten var stor. Det var ingen aktivitet i selskapet på dette tidspunkt, men det besto formelt sett og ble satt i gang igjen ved en uformell beslutning. Henze var innforstått med at aksjeselskapet var Traffics samarbeidspartner. Det var en betingelse fra Traffics side at Mona Troyke (Nielsen) og Frank Olsen som arbeidet i Norske Godslinjer, ble ansatt i Sannes virksomhet samtidig med at samarbeidet startet. Det ble gitt klar beskjed til disse at de ble ansatt i aksjeselskapet.

Det må være avgjørende at det ble opprettet nye protokoller for Erik Sanne Internasjonal Spedisjon A/S for samarbeidet med Traffic straks dette kom i gang. Protokollene for det personlige firmaet ble ført som tidligere. De forskjellige virksomheter ble således holdt adskilt.

Traffic betegnet konsekvent sin samarbeidspartner som et aksjeselskap. Allerede samme dag som samarbeidsavtalen ble inngått, utstedte Traffic et fraktbrev, og dette lyder på Erik Sanne A/S. Volker Henze må ha gitt beskjed til Traffics kontor om at dette var den nye samarbeidspartner. Alle senere fraktbrev, fakturaer etc. fra Traffic er stilet til aksjeselskapet. Det må videre tillegges betydelig vekt at Volker Henze i brev av 20. mars 1989 personlig brukte betegnelsen Erik Sanne A/S. I en håndskreven telefax av 10. november 1989 fra Volker Henze ble også betegnelsen Erik Sanne A/S benyttet.

Det må også tillegges vekt at Traffic brukte betegnelsen company i det ovennevnte brev av 20. mars 1989, og i brev av 14. desember 1989. Denne betegnelsen ville ikke blitt benyttet hvis Traffic var av den oppfatning at man hadde med et personlig firma å gjøre.

Etter at Traffic hadde startet sin gjeldspågang, henvendte man seg også til aksjeselskapet. Det vises til brev av 23. januar 1990 fra Traffics prosessfullmektig og senere brev, herunder inkassovarsel med betalingsoppfordring av 6. februar 1990. Det var først på et meget sent tidspunkt at Traffic rettet sitt krav mot Erik Sanne personlig istedenfor mot aksjeselskapet.

Det kan ikke tillegges vekt at brevpapiret til det personlige firma ble brukt i korrespondansen den første tiden og også enkelte ganger senere. Dette skyldes at andre brevark ikke var for hånden, og det var nødvendig å drive virksomheten med så lave omkostninger som mulig. Det kan derfor ikke tillegges vekt at Mona Troyke og Frank Olsen fikk skrevet sine ansettelsesavtaler på det personlige firmas brevark. Mona Troyke og Frank Olsen var innforstått med at de var ansatt i aksjeselskapet. Det vises til flere brev til Traffic hvor betegnelsen Erik Sanne Internasjonal Spedisjon A/S ble brukt. Enkelte feil som ble gjort vedrørende betegnelsen ble rettet opp i senere brev. I slutten av 1989 fikk man trykket opp brevark med aksjeselskapets navn. Mona Troyke og Frank Olsen brukte også aksjeselskapets brevark da de sa opp sine stillinger i januar 1990.

Det kan ikke ha betydning at aksjeselskapet ikke var i virksomhet da samarbeidsavtalen ble inngått i februar 1989. Det er ikke bestridt at aksjeselskapet formelt sett besto hele tiden. Etter at samarbeidsavtalen ble inngått, ble det igjen virksomhet i selskapet. Således gikk inntekter og utgifter fra samarbeidet med Traffic inn i selskapet. På grunn av manglende likviditet i aksjeselskapet ble lønningene til de ansatte utbetalt av Sanne. De utbetalte beløp ble imidlertid senere refundert av aksjeselskapet. Det skjedde en viss sammenblanding av regnskapsføringen vedrørende de to firmaer, men dette må være uten betydning. Det kan heller ikke være relevant at kontoen til det personlige firma sto på aksjeselskapets brevark en periode og at transaksjoner for begge selskap gikk over denne konto. Det er uten betydning at aksjeselskapet ikke var registrert i manntallet for betaling av merverdiavgift. Det forelå ikke avgiftsplikt idet det bare ble drevet virkomhet i utlandet.

Det kan ikke være relevant at årsregnskap og revisors beretning for aksjeselskapet for årene 1987 og 1988 først ble utarbeidet høsten 1989. Det samme gjelder det forhold at det ikke var holdt generalforsamling før 29. september 1989 og 8. oktober 1990. I den sistnevnte ble årsoppgjørene for 1987 og 1988 behandlet.

Bortsett fra et par kreditorer som hadde spesielle grunnlag for sine krav, har alle holdt seg til aksjeselskapet. Det vises spesielt til firmaet Transterra B.V som brukte betegnelsen Erik Sanne, men som likevel har akseptert at det er aksjeselskapet som er debitor. Disse forhold underbygger at Sanne personlig ikke er ansvarlig for Traffics krav.

Det kan ikke tillegges vekt at Traffic i sin henvendelse av 19. desember 1989 ba sin advokat iverksette inkasso mot Sanne personlig. Brevet var undertegnet av administrerende direktør G. Posma. Han undertegnet også brev noen dager før, nemlig den 14. desember, og dette var stilet til Erik Sanne A/S. Etter dette kan det ikke legges til grunn at Posma mente Sanne personlig var debitor for gjelden.

Det bestrides at Sanne under gjeldspågangen erkjente personlig ansvar for det skyldige beløp. Telefaxen av 29. januar 1990 fra advokat Hegstad berodde på en misforståelse. Sanne mente bare han ville arbeide for at aksjeselskapet ble satt i stand til å dekke sin gjeld.

Atter subsidiært gjøres gjeldende at Erik Sanne har motkrav mot Traffic som er like store som kravet fra Traffic. Motkravet som bare gjøres gjeldende som innsigelse er ikke for sent fremsatt. Innsigelsen ble fremsatt tidlig i saken. Betingelsene i tvistemålsloven §366 og §367 er oppfylt. Ankemotparten har ikke rimelig grunn til å motsette seg at kravet bringes inn som en innsigelse, jf tvistemålsloven §367 første ledd.

Motkravet består av to poster. For det første gjøres gjeldende at Erik Sanne ble gjenstand for urettmessig konkursfølging, jf konkursloven §76. Konkursforfølgingen var uaktsom idet det forelå skriftlig tilsagn av 5. november 1990 fra Sannes kone om at Sanne var eneeier av boligen i Bærum og hytta på Tjøme. Sanne var følgelig solvent. Konkursbegjæringen ble imidlertid ikke trukket tilbake før det var utstedt to pantobligasjoner med pant i de nevnte eiendommer, hver pålydende kr 325000. Denne del av motkravet begrenses oppad til kr 300000. Den annen post i motkravet utgjør Sannes tap, fordi hele Sannes virksomhet brøt sammen. Dette skyldes at samarbeidsavtalen med Traffic var skjev. Konkursen er også årsak til at bedriften opphørte. Sanne hadde tidligere en nettoinntekt på kr 300000 pr. år. Lagmannsretten må fastsette det samlede motkrav som erstatningskravet utgjør ved skjønn, jf tvistemålsloven §192.

Atter subsidiært gjøres gjeldende at Erik Sanne må frifinnes mot å betale NLG 28638,98. Ihvertfall i september 1989 hadde Traffic akseptert at samarbeidsparten var aksjeselskapet. Nevnte beløp skriver seg fra tiden før september 1989. I denne forbindelse vises til brev av 25. september 1989 til Traffic som inneholder en oppstilling over Traffic tilgodehavende.

Ankemotparten, Traffic B.V., har i det vesentlige anført:

Det er ikke grunnlag for å avvise saken, idet Traffic B.V. har den nødvendige interesse i søksmålet. Utgangspunktet er om Erik Sanne International Forwarder har slik tilknytning til Traffic B.V. at Traffic har rettslig interesse i søksmålet. Traffic pretenderer at Erik Sanne har den nødvendige tilknytning. Det vises til Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentar side 141-142 og kjennelse i Rt-1985-807.

Vedrørende det materielle spørsmål, gjøres det gjeldende at avtalen ble inngått mellom Traffic og Erik Sannes personlige firma. Det ble ikke inngått noen skriftlig avtale, men den foreliggende dokumentasjon og parts- og vitneforklaringene viser dette.

Kontakten mellom partene kom i stand ved at Erik Sanne International Forwarder tilskrev Traffic B.V. 10. februar 1989 med forespørsl om det var interesse for samarbeid. Samtlige brev i denne periode til Traffic B.V. er skrevet av Erik Sanne International Forwarder. Det gjelder blant annet bekreftelsen overfor Traffic om at Erik Sanne International Forwarder hadde ansatt Frank Olsen og Mona Troyke hvilket var en forutsetning for samarbeidet mellom partene. Umiddelbart etter at samarbeidsavtalen var inngått ble det spørsmål om priser. Erik Sanne International Forwarder besvarte henvendelsen og oversendt sin prisliste som var på det personlige firmaets brevark.

Denne dokumentasjon må være avgjørende. At avtalen ble inngått med det personlige firma, underbygges ytterligere av partsforklaringene. Volker Henze har i sin forklaring uttalt at han inngikk avtalen med det personlige firma. Erik Sanne forklarte at han ikke husket nøyaktig hva som ble sagt under forhandlingene om dette spørsmål.

Det kan ikke tillegges vekt at Traffic i sin korrespondanse og på alle de fakturaer man har funnet har brukt, betegnelsen Erik Sanne A/S. Dette skyldes at den muntlige beskjed fra Volker Henze om den nye samarbeidspartneren ble misforstått av den som la navnet inn i dataanlegget i Traffics kontor i Nederland. Feilen gikk da igjen i all etterfølgende korrespondanse. Det kan heller ikke tillegges vekt at Volker Henze i brev og i håndskreven telefax bruker betegnelsen Erik Sanne A/S. Dette skjedde på grunnlag av det som kommer frem på dataanlegget. Det ble ikke senere gjort noen endring i partsforholdet. Erik Sanne brukte ikke aksjeselskapet på en slik måte at Traffic B.V. kan sies å ha stilltiende akseptert en ny samarbeidspartner.

I korrespondansen og kontakten mellom partene for øvrig brukte den ankende part i det vesentligste fortsatt betegnelsen Erik Sanne International Forwarder. Dette fremgår av de to eneste fakturaer i perioden som er av 31. mai 1989 og 22. juni 1989. Det var først i august/september 1989 at betegnelsen Erik Sanne Internasjonal Spedisjon A/S dukket opp. Det vises blant annet til en telefax av 6. september 1989. I brev av 22. september 1989 undertegnes det med Erik Sanne Internasjonal Spedisjon A/S, men brevarket er det personlige firmaets. I september 1989 hadde Traffic B.V. opparbeidet et betydelig tilgodehavende. Den etterfølgende korrespondanse blant annet om dette spørsmål viser at ankemotparten vekselvis betegnet seg som Erik Sanne International Forwarder og som Erik Sanne Internasjonal Spedisjon A/S. Brevark for aksjeselskapet dukket opp først ved brev av 5. desember 1989, men også frem til samarbeidet ble avsluttet ved utgangen av 1989 brukte Sanne det personlige firma og aksjeselskapet om hverandre. Således ble de såkalte infoformularer skrevet på det personlige firmaets brevark.

Denne sporadiske bruken av aksjeselskapet kan ikke tillegges avgjørende betydning. Det er overhode intet grunnlag for at Traffic stilltiende aksepterte at aksjeselskapet var trådt inn som samarbeidspartner i steden for det personlige firmaet.

Det må være uten betydning hvilke disposisjoner Erik Sanne eventuelt gjorde innad med sitt personlige firma og aksjeselskapet. Slike eventuelle endringer ble ikke kjent for Traffic i den periode samarbeidet eksisterte.

Det som skjedde innad støtter imidlertid anførselen om at aksjeselskapet ikke var part i avtalen. Selv om aksjeselskapet formelt besto, var det ingen virksomhet i det fra 1982 til høsten 1989. Det var ikke holdt generalforsamling, ikke utarbeidet regnskap og årsberetning og ikke sendt inn selvangivelse. Selskapets eneste aktivum i denne periode, aksjekapitalen på kr 50000, var utlånt til Erik Sanne i strid med aksjeloven regler. Det var ikke nødvendig registering i avgiftsmanntallet, ingen finansiering og ikke arbeidsgiverregistrering.

Det er mulig Erik Sanne planla å bringe aksjeselskapet i virksomhet. Dette ble aldri gjennomført. Erik Sanne forsøkte å reise kapital, men det lyktes ikke. Sommeren 1989 ble det gjort forsøk på å gjenåpne aksjeselskapets gamle bankkonto. Det er imidlertid på det rene at det personlige firmas konto ble brukt, og at det i beste fall skjedde en sammenblanding av virksomheten i aksjeselskapet og det personlige firma. Det personlige firmaets konto var en periode oppført på brevarket til aksjeselskapet. Det vises også til vitneforklaringen fra Mona Troyke om at fakturering og bruk av kontiene skjedde om hverandre. Lønningene ble utbetalt fra det personlige firma og ble på et eller annet tidspunkt belastet aksjeselskapet.

Inntektene i det personlige firmaet var høyere i 1989 enn i 1990. Dette må bety at virksomheten som besto i samarbeidet med Traffic rent faktisk ble drevet i det personlige firma.

Det vises også til at Mona Troyke i sin forklaring uttalte at hun hadde hørt at aksjeselskapet skulle åpnes, men at det etter hennes oppfatning aldri ble noe av.

Det må være uten betydning hvordan de interne protokoller ble ført. Føringen var heller ikke konsekvent. Som et eksempel vises til en faktura som ble ført inn i protokollen til aksjeselskapet, men som gjaldt det personlige firmaet.

Først i september 1989 grep Sanne fatt i de formelle forhold vedrørende aksjeselskapet. Regnskapet for 1989 ble ikke behandlet før høsten 1990. Det gjøres gjeldende at det først var da Traffic begynte gjeldspågangen, at man forsøkte å stable aksjeselskapet på bena igjen.

Det kan ikke tillegges vekt at Traffics advokat først startet pågangen overfor aksjeselskapet. Dette var en ren glipp. Det avgjørende må være at Traffic instruerte sin advokat om å kreve Erik Sanne personlig for beløpet, jf brev av 19. desember 1989 fra Traffic. Feilen ble imidlertid oppdaget, og ved direkte kontakt med Erik Sanne erkjente han å skylde det omhandlede beløp. Innvendingen om at det var aksjeselskapet som var debitor kom på et meget sent tidspunkt. Det skjedde etter at konkursvarsel var sendt den 17. august 1980.

Motregningsinnsigelsen er fremsatt for sent. Det vises til tvistemålsloven §366 annet ledd nr. 3 jf §367. Det foreligger ikke samtykke fra ankemotparten. Det er ikke gjort sannsynlig at motregningskravet er oppstått eller først blitt kjent etter hovedforhandlingen.

Subsidiært gjøres gjeldende at det ikke er grunnlag for kravet. Det kan ikke bebreides Traffic at konkursbegjæringen ble opprettholdt helt til det var stilt tilfredsstillende sikkerhet. Kravets størrelse er dessuten ikke forsøkt dokumentert. Den del av kravet som er begrunnet med at avtalen var skjev og at Traffic ødela Sannes virksomhet, er helt grunnløs. Kravet er ikke nærmere begrunnet, og det foreligger ingen dokumentasjon om kravets størrelse.

Lagmannsretten bemerker:

Partene er enige om kravets eksistens og størrelse. Lagmannsretten skal ta stilling til hvilket rettssubjekt som er debitor for kravet og den subsidiære innsigelse om at det foreligger krav som kan bringes i motregning.

Erik Sanne har påstått saken avvist fordi kravet er rettet mot feil debitor. Traffics krav bygger på en pretensjon om at Erik Sanne er rett saksøkt. Lagmannsretten finner å kunne bygge på denne pretensjon, og Traffic har derfor rettslig interesse av søksmålet. Saken må realitetsbehandles selvom resultatet skulle bli frifinnelse fordi Erik Sanne ikke er debitor. Lagmannsretten viser til Tore Schei: Kommentarer til tvistemålsloven, bind I, side 142, og den avgjørelse av Høyesterett som det der vises til, inntatt i Rt-1985-807. Lagmannsretten finner etter dette at at det ikke er grunnlag for å avvise saken.

Når det gjelder sakens realitet, er partene enige om at det ble inngått en samarbeidsavtale og de nærmere vilkår for denne. Det er imidlertid uenighet om avtalen ble inngått med Erik Sanne International Forwarder eller Erik Sanne Internasjonal Spedisjon A/S.

Lagmannsretten er kommet til at samarbeidsavtalen ble inngått mellom det personlige firma Erik Sanne International Forwarder og Traffic. Erik Sanne er debitor for det uomstridte kravet.

Erik Sanne hadde i en årrekke drevet med spedisjonsvirksomhet m.v.. På slutten av 1980-tallet så Sanne at oppdragene ble færre, og han arbeidet for å skaffe ny virksomhet. Han ble kjent med at samarbeidet mellom det norske selskap Norske Godslinjer A/S og Traffic B.V. skulle avsluttes. Han gjorde derfor en skriftlig henvendelse til Traffic B.V. 10. februar 1989, og denne ble gjort på det personlige firmaets brevark og med dette firmaets underskrift. På samme måte henvendte Erik Sanne seg til Traffic kort tid etter. Det ble inngått muntlig samarbeidsavtale 24. februar 1989. Traffic stilte som betingelse at Frank Olsen og Mona Troyke som hadde arbeidet i Norske Godslinjer A/S og hadde hatt med Traffic å gjøre ble ansatt hos Erik Sanne. Slik ansettelsesavtale ble inngått skriftlig med den personlige firma 26. februar 1989. I mars ble det korrespondert om betalingssatser. Det var det personlige firma som ga opplysninger om dette i brev av 30. mars 1989, og som 3. april 1989 sendte over de aktuelle priser. Volker Henze uttalte i sin partsforklaring for lagmannsretten at han inngikk avtale med det personlige firmaet. Erik Sanne opplyste i sin partsforklaring at han ikke kunne huske om det ble avtalt noe uttrykkelig om dette. Det er opplyst at avtaleforhandlingene skjedde i løpet av meget kort tid, da det var avgjørende for Traffic ikke å miste sine kunder da samarbeidet med Norske Godslinjer A/S opphørte. Lagmannsretten vil bemerke at det er mulig partene ikke diskuterte formelle forhold i særlig grad. Lagmannsretten legger imidertid avgjørende vekt på de nevnte brev fra Erik Sanne International Forwarder som støttes av partsforklaringene.

Det er ikke omstridt at Traffic i fakturaer, korrespondanse etc. brukte betegnelsen Erik Sanne A/S. Volker Henze opplyste i sin forklaring at han pr. telefon fra Oslo den dag avtalen ble inngått ga beskjed til hovedkontoret i Holland om at den nye samarbeidspartner var Erik Sanne. Han mente det ved en feil ble lagt inn i datasystemet at samarbeidspartneren var Erik Sanne A/S. Dette gikk da igjen på samtlige brev og fakturaer, når det først lå inne i systemet. Han forklarte videre at det var denne feilen som var bakgrunnen for at han selv i brev av 20. august 1989 og telefax av 10. november 1989 brukte betegnelsen Erik Sanne A/S. Lagmannsretten finner å kunne slutte seg til Traffics anførsel om at dette var en feil som ikke kan tillegges særlig vekt. Vurdert i sammenheng med kontakten mellom partene og brevene fra Sanne da avtalen ble inngått, finner lagmannsretten under noe tvil at dette forhold ikke kan ha avgjørende betydning.

Lagmannsretten legger ved sin vurdering også vesentlig vekt på at det ikke var noen virksomhet i aksjeselskapet på avtaletidspunktet. Det eksisterte formelt, men det var i 1982 sendt melding til Fylkesskattesjefen i Oslo om at det ikke foregikk virksomhet i selskapet. Det er ikke omstridt at det ikke var holdt noen generalforsamlinger i selskapet fra 1982 til høsten 1989. Det er heller ikke omstridt at det ikke ble utarbeidet regnskaper eller sendt inn selvangivelser. Selskapets eneste aktivum i perioden var aksjekapitalen på kr 50000 som var utlånt til Erik Sanne personlig i strid med aksjeloven regler. Det har derfor formodningen mot seg at det var denne avtalepartner som ble presentert for Traffic.

Det neste spørsmål blir om det i løpet av samarbeidsperioden skjedde noen endring med hensyn til partsforholdet. En endring måtte bestå i at aksjeselskapet ble gjort operativt og at Traffic utrykkelig eller stilltiende aksepterte aksjeselskapet som part istedenfor Sanne personlig.

Det er ikke omstridt at de ansatte fikk sine lønninger utbetalt av det personlige firmaet. Det er på det rene at det ikke ble skutt inn ny kapital i aksjeselskapet. Aksjeselskapet hadde ikke egen bankkonto. Erik Sanne uttalte i sin forklaring at regnskapsføringen i det personlige firma og aksjeselskapet gikk noe om hverandre, og at man hele tiden brukte det personlige firmaets konto, men at det ikke var problemer med å holde posteringer m.v. for de to rettssubjekter fra hverandre. Lagmannsretten finner det påfallende at arbeidet med å ordne de formelle forhold i selskapet ikke ble påbegynt før i september 1989. På dette tidspunkt ble det innhentet firmaattest, og det ble holdt ekstraordinær generalforsamling 29. september 1989. I denne ble tidligere aksjonær, Svein Groth meldt ut som styremedlem, og Bjørn Haukedal ble valgt som selskapets revisor. Først den 8. oktober 1990 forelå revisor Haukedals revisoruttalelser til regnskapene for 1987 og 1988, og samme dag ble det holdt generalforsamling hvor regnskapene ble behandlet. Hvorledes aksjeselskapets regnskap ble ført i 1989, og om dette var ført fortløpende, er det ikke fremlagt opplysninger om. Årsregnskapet for 1989 er imidlertid fremlagt. Dette ble først fremlagt i generalforsamling 1. november 1990. Det fremgår av regnskapet at driftsinntektene var kr 2817475 og at årsunderskuddet var kr 400673. Ved årets utgang hadde selskapet en underbalanse på kr 349181.

Lagmannsretten finner etter dette at det muligens har vært forsøk på å bringe virksomhet inn i selskapet. Det måtte allerede fra starten være klart at dette ikke var mulig å gjennomføre uten tilførsel av ny kapital. På denne bakgrunn og fordi det er opplyst av Erik Sanne selv at virksomheten i selskapet og det personlige firma gikk om hverandre, finner lagmannsretten ikke å kunne legge til grunn at virksomheten i form av samarbeid med Traffic ble drevet i aksjeselskapet.

Lagmannsretten finner videre at Traffic under ingen omstendighet har akseptert aksjeselskapet som ny samarbeidspartner. Det foreligger ikke noen uttrykkelig aksept om dette. I den siste periode av samarbeidet brukte Sanne aksjeselskapsbetegnelsen vekselvis med det personlige firma. Denne bruk av aksjeselskapsbetegnelsen er etter lagmannsrettens oppfatning ikke tilstrekkelig til å godtgjøre at Traffic stilltiende har akseptert aksjeselskapet som samarbeidspartner. Heller ikke i denne forbindelse finner lagmannsretten å kunne legge særlig vekt på det forhold at Traffic selv brukte betegnelsen Erik Sanne A/S.

Lagmannsretten finner ikke å kunne legge vekt på at advokat Hegstad til å begynne med rettet kravet mot aksjeselskapet. Lagmannsretten slutter seg til Traffics anførsel om at Erik Sanne etter at pågangen mot ham ble satt i gang, synes å ha akseptert å være debitor for kravet. Innsigelsen om at Sanne ikke var rett debitor, kom først opp etter at han hadde mottatt konkursvarsel. Etter lagmannsrettens oppfatning støtter disse forhold at Erik Sanne er personlig debitor for kravet.

Lagmannsretten finner etter dette at Traffic B.V. har et krav mot Erik Sanne personlig på NGL 78676,28.

Erik Sanne gjør subidiært gjeldende at han har et motkrav som er like stort som hovedkravet.

Lagmannsretten finner at det ikke er prosessuell adgang til å fremsette denne motregningsinnsigelse. Det kan ikke være tvil om at det eventuelle motkrav oppsto før hovedforhandlingen i herredsretten. Det er på det rene at det hverken var fremsatt motkrav eller at motkravet ble fremsatt som innsigelse for herredsretten. Det vises til rettsboken for Asker og Bærum herredsrett av 21. september 1992. Lagmannsretten finner at vilkårene i tvistemålsloven §366 annet ledd nr. 3 jf §367 ikke er oppfylt. Kravet som settes frem til motregning er ikke oppstått eller først blitt kjent for parten etter hovedforhandlingen. Traffic B.V. har ikke samtykket i at innsigelsen fremsettes for lagmannsretten. Etter dette blir det ikke nødvendig for lagmannsretten å behandle realiteten i motregningsinnsigelsen.

Erik Sanne har atter subsidiært påstått seg frifunnet mot å betale NLG 28638,98. Det fremgår av det ovenstående at lagmannsretten ikke har funnet at aksjeselskapet ble part i avtalen på noe tidspunkt mens samarbeidet besto. Erik Sanne kan derfor ikke få medhold i denne påstand.

Anken har vært forgjeves, og den ankende part bør etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte Traffic B.V. omkostningene for lagmannsretten. Advokat Kristin Hegstad har fremlagt omkostningsoppgave med kr 43150 hvorav kr 42800 er salær. Lagmannsretten fastsetter omkostningene til kr 43150.

Lagmannsretten finner at enkelte punkter i saken har budt på slik tvil at det var fyldestgjørende grunn for Erik Sanne til å la den komme for retten. Særlig gjelder dette punktet om Traffics bruk av betegnelsen Erik Sanne A/S. Saksomkostninger for herredsretten ilegges derfor ikke jf tvistemålsloven §172, annet ledd.

Slutning:

1. Erik Sanne International Forwarder v/Erik Sanne dømmes til å betale til Traffic B.V. NLG 78.676,28 - syttiåttetusensekshundreogsyttiseks 28/100 - nederlandske gylden med tillegg av 15% rente p.a. fra 1. februar 1990 til 31. desember 1993 og deretter 12% rente p.a. til betaling skjer.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Erik Sanne International Forwarder v/Erik Sanne til Traffic B.V. 43.150 - førtitretusenetthundreogfemti - kroner. Saksomkostninger for herredsretten tilkjennes ikke.

3. Oppfyllelsesfristen for punkt 1 og 2 er 2 - to - uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom.