LE-1994-1075

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-10-26
Publisert:	LE-1994-01075
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01075 M. Anket til Høyesterett; HR-1995-00064 B.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Kristensen) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Fridtjof Feydt) 2. B (Forsvarer: Advokat Åse Sigmond) 3. C (Forsvarer: Advokat Benedict de Vibe).
Forfatter:	Georg Lund Rettens formann, Petter Johnsen, Gunni Fiane
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §267, §268, §229, §232, §257, §258, §260, §263, §28c, §291, §35, §37d, §49, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §328, §437

Tiltalte nr. 1 A, - - gt. 32, .. Oslo, f.t. varetekt Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1972. Han er ugift, har ingen barn, ingen inntekt og er uformuende. Han oppgir å være uten fast arbeid.

Tiltalte er tidligere straffedømt tre ganger, sist ved Oslo byretts dom av 25. mars 1993 til samfunnstjeneste i 140 timer, subsidiært fengsel i 7 måneder for vinningsforbrytelser m.v. Han har avtjent 59 timer av samfunnstjenesten.

Tiltalte nr. 2 B, - - gt. 1, .. Oslo, f.t. varetekt Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1967. Han er ugift, har ingen barn, ingen inntekt og er uformuende. Han oppgir å være uten fast arbeid. Tiltalte er tidligere straffedømt seks ganger, siste gang ved Oslo byretts dom av 29. januar 1993 for bilbrukstyveri m.v. til en straff av fengsel i 6 måneder. To av dommene gjaldt ran.

Tiltalte nr. 3 C, - - gt. 1, .. Oslo, er født xx.xx.1973. Han er ugift, har ingen barn, ingen inntekt og er uformuende. Han er elev i videregående skole (mekaniske fag).

Han er tidligere ikke straffedømt.

Ved tiltaltebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 19. september 1994, rettet under hovedforhandlingen, er de satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn til fellelse etter

I Straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267 For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, å ha tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for eller medvirket hertil. Ranet var grovt særlig fordi det ble truet med skytevåpen og gjaldt en betydelig verdi.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

nr. 1 A, nr. 2 B, nr. 3 C: Torsdag 6. januar 1994 ca kl. 1730 på Grefsen postkontor i Oslo, var han maskert med finlandshette over hodet og bevæpnet med en Glock 9 mm pistol. Han kommanderte de tilstedeværende postfunksjonærer D, E, F og G til å legge seg ned på gulvet, uttalte: "Ligg rolig", "ikke rør dere", "dette er alvor" eller lignende, samtidig som han rettet pistolen mot en eller flere av dem. Deretter kommanderte han safen åpnet, forlangte å få alle pengene, hvoretter 2 av funksjonærene overleverte 1185250 kroner til ham.

II Straffeloven §291 For å ha skadet en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen.

Grunnlag er følgende forhold:

nr. 1 A: Søndag 18. april 1993 ca kl. 0100 i Vogtsgt. 64 i Oslo sparket han inn en rute i ..'s Peugeot personbil med kjennetegn KF-24929.

III Straffeloven §260 første ledd, jfr. tredje ledd For uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha forsøkt å bortta en motorvogn og brukt og forføyet over den, eller medvirket hertil.

Grunnlag er følgende forhold:

nr. 2 B: Søndag 2. januar 1994 i Neptunveien ved nr. 19 i Oslo, tok han ..'s personbil Ford Scorpio med kjennetegn DE 98556 og kjørte bilen bl.a. til Fredrik Gladsgate.

IV Straffeloven §258, jfr. §257, jfr. §49 For å ha forsøkt å bortta en gjensand som helt eller delvis tilhørte en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanen. Forsøket er grovt fordi det er forøvet ved innbrudd.

Grunnlag er følgende forhold:

nr. 1 A: Lørdag 27. november 1993 kl. 0050 i Sofienberggaten i Oslo forsøkte han å bortta en eller flere gjenstander fra ..'s Toyota Camry personbil med kjennetegn DF 12776, men lyktes ikke i sitt forehavende idet han oppdaget en politibil som kom kjørende.

V Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232 For ved kniv eller annen særlig farlig redskap å ha skadet en annen på legeme.

Grunnlag er følgende forhold:

nr. 3 C: Lørdag 25. desember 1993 kl. 0245 på Valentinos bar i Torggaten i Oslo slo han H en eller flere ganger i ansiktet med et ølglass, slik at glasset ble knust og H ble påført flere kutt som måtte syes.

Straffeloven §62, §263 og §28c får anvendelse for nr. 1 A.

Straffeloven §62 og §263 får anvendelse for nr. 2 B.

Straffeloven §62 får anvendelse for nr. 3 C.

Fornærmede har begjært påtale for post II og allmenne hensyn krever påtale.

Påstand om erstatning og inndragning forbeholdes nedlagt.

Lagretten er blitt forelagt 3 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål vedr. tiltalte nr. 1 A, 2 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål vedr. nr. 2 B og 2 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål vedr. nr. 3 C, alt i overensstemmelse med den rettede tiltalebeslutningen. Lagretten har besvart samtlige spørsmål med ja vedr. tiltalte nr. 1 A og tiltalte nr. 2 B. Retten legger for deres vedkommende lagrettens kjennelse til grunn.

Når det gjelder tiltalte nr. 3 C, har lagretten besvart spørsmålet om medvirkning til ran med nei og de øvrige spørsmål med ja. Retten har satt lagrettens nektende svar til side i medhold av straffeprosessloven §328. For øvrig legges kjennelsen vedr. tiltalte nr. 3 C til grunn.

Tiltalte nr. 1, A, blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jf §267, straffeloven §291 og straffeloven §258 jf §257 jf §49 alt sammenholdt med straffeloven §62 og §263.

Tiltalte nr. 2, B, blir å dømme for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jf §267 og straffeloven §260 første ledd jf tredje ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §263.

Tiltalte nr. 3, C, blir å dømme for overtredelse av straffeloven §229, 1. str. alt. jf §232.

Ved straffutmålingen for tiltalte nr. 1 og nr. 2 får ranshandlingen torsdag 6. januar 1994 helt utslagsgivende betydning. Retten legger i den forbindelse til grunn at initiativet kom fra B som tidligere hadde gjort et forsøk på ran overfor Grefsen postkontor som igjen ble lansert som et aktuelt angrepsmål. Samtalene materialiserte seg etter hvert til en planlegging med anskaffelse av fluktbil ved bilbrukstyveri fra Bs side fire dager før ranet fant sted. B var også i besittelse av finlandshetter for maskering, en pistol, Glock 9 mm, og håndjern. Selv om tidspunktet for ranet var uklart frem til samme formiddag, legger retten til grunn at de to hadde planlagt hvordan ranet skulle finne sted ved angrep gjennom personalinngangen ved arbeidstidens slutt. Samme ettermiddag fikk de C til å kjøre seg til det området hvor fluktbilen sto parkert og til å vente på dem til de kom tilbake.

Ranet fant sted ca kl. 1730 på Grefsen postkontor i Oslo. B ble sittende utenfor postkontoret bak rattet i fluktbilen, mens A gikk frem til personalinngangen hvor han maskerte seg med finlandshetten etter at han tidligere hadde tatt på seg andre ytterklær. Han passet opp postfunksjonærene da de kom til ytterdøren for å forlate arbeidet for dagen og truet disse med pistolen til å gå tilbake i lokalet og der legge seg på gulvet. Han rettet pistolen mot en eller flere av funksjonærene og kommanderte dem til å ligge rolig og sa at det var alvor eller lignende. Han fikk to av funksjonærene til å åpne hvelvet og fylle medbrakte plastposer med til sammen kr 1185250 som de overleverte ham. Etter å ha fått en av funksjonærene til å åpne ytterdøren løp han til bilen hvoretter de kjørte til det sted hvor C var parkert og kjørte så videre med dennes bil vekk fra området. Plastposen med pengene og pistolen ble oppbevart på Lørenskog og er senere kommet til rette etter at saken ble rullet opp et par dager senere.

Når det gjelder de øvrige tiltaleposter som A og B er funnet skyldig i, vises det til tiltalebeslutningen når det gjelder det nærmere innhold.

Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til 3 år og 3 måneder for tiltalte nr. 1 A og 4 år og 6 måneder for tiltalte nr. 2 B. Av allmennpreventive grunner må det reageres strengt overfor post- og bankran med den utsatte stilling funksjonærene har i disse institusjoner. Retten finner at Høyesteretts dommer i Rt-1993-63 og side Rt-1993-1200 gir uttrykk for straffenivået for slike ran. Det er lagt til grunn at ranet er profesjonelt utført ved bruk av skytevåpen som imidlertid ikke var ladet. I straffskjerpende retning er tatt hensyn til det betydelige beløp som ranerne fikk med seg som følge av at de hadde valgt tidspunkt og angrepssted som ga adgang til postkontorets kontantbeholdning i hvelvet. Selv om pistolen ikke var ladet, ble situasjonen oppfattet som svært skremmende av postfunksjonærene, blant annet ved at det ble tatt ladegrep inne i lokalet. Det virker som om funksjonærene ikke vil få varige skader selv om hendelsen fortsatt er belastende for dem og for en av disse har ført til angst for å være alene.

For B er tidligere straffedommer gitt vesentlig skjerpende virkning, særlig når det gjelder de to dommer for ran. Aktor har påstått at straffen for As vedkommende skal fastsattes som en fellesstraff med den usonede del av den subsidiære fengselsstraff etter Oslo byretts dom av 25. mars 1993. Etter straffeloven §28c er det ikke hjemmel for slik fellesstraff da pådømmelsen finner sted etter utløpet av gjennomføringstiden for samfunnstjenesten.

I medhold av straffeloven §35 jf §37d inndras det våpen som ble benyttet under ranet, nemlig en Glock 9 mm pistol med tilhørende ammunisjon. Inndragningen skjer hos B til fordel for statskassen.

Det forhold som tiltalte nr. 3, C, nå dømmes for fant sted natten til 25. desember 1993 kl. 0245 på Valentinos bar i Torggaten i Oslo. Tiltalte hadde drukket en del og sto ved disken for å få ytterligere en halvliter. Han ble tilsnakket av en ukjent gjest, H, og kom i klammerier med ham, hvorunder C grep et tomt ølglass og slo med det mot hans venstre tinning slik at glasset ble knust. H ble påført kuttskader som senere ble sydd.

Retten finner at straffen for C passende kan settes til fengsel i 75 dager som på grunn av forholdets alvorlige karakter ikke kan gjøres betinget.

De tiltalte har vært underkastet varetektsfengsel i anledning av saken, for tiltalte nr. 1 A med 298 dager, for tiltalte nr. 2 B med 97 dager og for tiltalte nr. 3 C med 116 dager. Dette kommer i fradrag i straffen i medhold av straffeloven §60.

Saksomkostninger er ikke påstått og vil ikke bli idømt jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. A, født xx.xx.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jf §267, straffeloven §291 og straffeloven §258 jf §257, jf §49, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §263 til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 3 - tre - måneder.

Til fradrag i straffen går 298 - tohundreognittiåtte - dager for utholdt varetektsfengsel.

2. B, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jf §267 og straffeloven §260 første ledd jf tredje ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §263 til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder.

Til fradrag i straffen går 97 - nittisju -dager for utholdt varetektsfengsel.

3. I medhold av straffeloven §35, jf §37d inndras hos B en Glock 9 mm pistol med tilhørende ammunisjon.

4. C, født xx.xx.1973, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. str. alt. jf §232 til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager.

Til fradrag går 116 - etthundreogseksten - dager for utholdt varetektsfengsel.