LE-1994-1276
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-02 |
| Publisert: | LE-1994-01276 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo byrett Nr. 92-2872-A-4 - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01276 K og LE-1994-01277 K. |
| Parter: | Sak nr. 94-01276 K: Den kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Randulf Å. Riderbo). Kjæremotpart: Norsk Handelsdata AS (Prosessfullmektig: Advokat Arne Seemann Berg). Sak nr. 94-01277 K: Den kjærende part: Norsk Handelsdata AS (Prosessfullmektig: Advokat Arne Seemann Berg). Kjæremotpart: A (Prosessfullmektig: Advokat Randulf Å. Riderbo). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Martin Flod, formann. Lagdommer Erik Melander. Lagdommer Øystein Hermansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §175, §173, §179, §180, §181, §317, Arbeidsmiljøloven (1977) §58, §61 |
Saken gjelder kjæremål over byrettens omkostningsavgjørelse.
A reiste ved stevning av 26. mars 1992 sak for Oslo byrett mot Norsk Handelsdata AS. Hun gjorde prinsipalt gjeldende at hun var urettmessig avskjediget, eventuelt usaklig oppsagt fra stilling som salgsrepresentant, idet tidsbegrensningen i arbeidsavtalen angivelig var i strid med arbeidsmiljøloven §58 nr. 7. A fremsatte også krav om erstatning og utbetaling av manglende oppgjør for sykepenger, feriegodtgjøring og diettgodtgjøring.
Ved Oslo byretts kjennelse av 12. februar 1993 ble det avgjort at saken ikke skulle fremmes etter de særskilte prosessreglene i arbeidsmiljøloven §61 flg. Byretten tilkjente ikke omkostninger, under henvisning til tvistemålsloven §172 annet ledd.
Norsk Handelsdata AS påkjærte byrettens omkostningsavgjørelse til lagmannsretten, og gjorde gjeldende at byretten skulle anvendt tvistemålsloven §175 første ledd. I tilsvar og motkjæremål angrep A byrettens avgjørelse med hensyn til prosessform, men dette kjæremålet ble avvist av lagmannsretten, samtidig med at As begjæring om oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen ikke ble tatt til følge.
Ved lagmannsrettens kjennelse av 1. juli 1993 ble byrettens omkostningsavgjørelse opphevet og hjemvist til ny behandling. Avgjørelsen av saksomkostningene i anledning kjæremålet ble utsatt til den dom eller kjennelse som endelig avslutter saken.
Oslo byrett behandlet etter dette omkostningsspørsmålet på ny, samtidig med at det ble avsagt dom med hensyn til As lønn- og diettkrav. Byrettens dom av 23. mars 1994 har denne domsslutning:
1. Norsk Handelsdata A/S dømmes til å betale til A kr 12800,- tolvtusenåttehundre - med tillegg av 18 - atten - % rente p.a. fra 2. august 91 til 31. desember 93 og 12 - tolv - % rente p.a. fra 1. januar 94 til betaling skjer.
2. Norsk Handelsdata A/S dømmes til å betale saksomkostninger til A for byretten med kr 5000,- tretusen.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til Norsk Handelsdata A/S med kr 17300,- syttentusentrehundre - for byretten og kr 2600,- totusensekshundre - for kjæremålssakene for lagmannsretten.
4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
A angrep byrettens dom ved ankeerklæring av 5. april 1994. Angrepet rettet seg kun mot byrettens omkostningsavjørelse, jf punkt 2 og 3 i domsslutningen, og i prosesskrift 6. juli 1994 har As prosessfullmektig opplyst at A ønsker at saken skal behandles som et kjæremål over byrettens omkostningsavgjørelse. Norsk Handelsdata AS har inngitt tilsvar og har også inngitt aksessorisk motkjæremål.
A har lagt ned slik endelig påstand:
Prinsipalt:
Oslo byretts avgjørelse av saksomkostningsspørsmålene oppheves. Saksomkostninger tilkjennes ikke for byretten eller for kjæremålsakene nr. 93-00943K og nr. 93-00944K.
Subsidiært:
Oslo byretts avgjørelse av saksomkostningsspørsmålene oppheves og hjemvises til ny behandling.
I begge tilfeller:
A tilkjennes saksomkostningene for kjæremålssaken.
Norsk Handelsdata AS har lagt ned denne påstand:
Prinsipalt a. For Oslo byretts domsslutnings punkt 2:
Norsk Handelsdata AS frifinnes b. Oslo byretts domsslutnings punkt 3 stadfestes
Subsidiært:
Oslo byretts avgjørelse av saksomkostningsspørsmålene oppheves og hjemvises til ny behandling.
I begge tilfeller:
Norsk Handelsdata AS tilkjennes saksomkostninger for kjæremålssaken.
Oslo byrett har i forbindelse med oversendelsen av saken til lagmannsretten avgitt uttalelse i tilknytning til As anførsler om saksbehandlingen for byretten.
Den kjærende part, A, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Byretten har begått saksbehandlingsfeil. Byrettens dom ble avsagt uten at A ble varslet eller gitt reell mulighet til å uttale seg.
Når det gjelder rettsanvendelsen, gjøres gjeldende at byretten har tatt feil når den har anvendt tvistemålsloven §175 første ledd med hensyn til omkostningene for byretten ved valg av prosessform. Lovbestemmelsen kan ikke anvendes ettersom det fremsatte krav i saken på lønn og diett ble fremmet etter tvistemålsloven vanlige regler. Det vises til lagmannsrettens bemerkninger på side 7 siste avsnitt i kjennelsen av 1. juli 1993. As søksmål må anses som delvis vunnet, delvis tapt, og tvistemålsloven §174 første ledd skulle vært anvendt. Norsk Handelsdata AS aksepterte As krav på lønn og diett så sent at tvistemålsloven §173 ikke kan komme til anvendelse.
Det gjøres videre gjeldende at lagmannsrettens bemerkninger i kjennelsen av 1. juli 1993 om at byretten skulle ha avgjort spørsmålet om arbeidsavtalen var tidsbegrenset etter arbeidsmiljøloven prosessregler må tillegges betydelig vekt ved avgjørelsen av hvem som skal dekke utgiftene vedrørende tvisten om prosessform. Det vises for øvrig til at byretten i kjennelsen av 12. februar 1993 fant spørsmålet så tvilsomt at omkostninger ikke ble tilkjent.
Norsk Handelsdata AS' omkostningsoppgave av 11. februar 1993 på kr 17300,- gjelder ikke bare behandlingen av prosessformspørsmålet, idet en vesentlig del av saksforberedelsen og hovedforhandlingen i byretten gjaldt realiteten med hensyn til kravet om lønn og feriegodtgjøring. Hvor stor del av oppgaven som refererte seg til prosessformtvisten synes ikke klarlagt. Byretten har således tatt feil når den har tilkjent et så stort beløp som kr 17300,-.
Når det gjelder det tidligere hovedkjæremålet - hvor lagmannsretten i kjennelsen av 1. juli 1993 hadde utsatt omkostningsavgjørelsen -avgjorde byretten feilaktig omkostningene etter §172 første ledd. Norsk Handelsdata AS fikk imidlertid ikke fullt medhold i kjæremålssaken, og byretten skulle således også her anvendt §174 første ledd. Når det gjelder motkjæremålet skulle byretten ha avvist kravet. Norsk Handelsdata AS krevde ikke omkostninger vedrørende motkjæremålet, jf lagmannsrettens tidligere kjennelse side 9.
Det nye motkjæremålet fra Norsk Handelsdata AS vedrørende byrettens domsslutning punkt 2 er unødvendig, idet As anke også omfatter dette punkt. Det bestrides ellers at "fortsettelsessaken" som ble avgjort ved byrettens dom av 23. mars 1994 må vurderes som et nytt søksmål i forhold til saksomkostningsreglene. Endelig fremholdes at A allerede før stevning ble tatt ut og senere under hovedforhandlingen forgjeves forsøkte å komme til en løsning med Norsk Handelsdata AS med hensyn til utbetaling av det hun hadde til gode i lønn og diett.
Kjæremotparten, Norsk Handelsdata AS, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Det var ingen saksbehandlingsfeil at byretten avsa dom med hjemmel i tvistemålsloven §317 fjerde ledd. A hadde også anledning til å uttale seg om omkostningsspørsmålet, noe også byretten la til grunn.
Byrettens omkostningsavgjørelse i domsslutningen punkt 3 er riktig, og Norsk Handelsdata AS slutter seg i det vesentlige til byrettens begrunnelse. Tvistemålsloven §175 første ledd er med rette anvendt for saksomkostningene vedrørende valg av prosessform. Det er neppe tvilsomt at en kjennelse om at saken ikke skal behandles etter arbeidsmiljøloven prosessregler innebærer en avvisning. Saken vedrørende kravet på lønn m.v. som fortsatte som en ordinær sak etter avvisningen, er det nærliggende å se som en ny sak.
Også byrettens avgjørelse med hensyn til omkostninger ved den tidligere kjæremålssak er korrekt.
Når det gjelder domsslutningens punkt 2 i byrettens dom, erklæres motkjæremål. Tvistemålsloven §173 skulle vært anvendt, idet Norsk Handelsdata AS uten "unødig oppsættelse" godkjente kravet på lønn og diett. Den opprinnelige stevning fra A hadde et omfang som var forskjellig fra "fortsettelsessaken". Saksomkostningene er pådratt praktisk talt utelukkende på grunn av den måte A valgte å anlegge saken på. Lagmannsretten bemerker: Innledningsvis bemerkes at den omstendighet at A ikke fikk ytterligere anledning til å uttale seg før byretten avsa dom 23. mars 1994 ikke er noen saksbehandlingsfeil som kan føre til opphevelse av byrettens omkostningsavgjørelse. Saken gjelder kjæremål over en omkostningsavgjørelse, og kjæremål kan da bare erklæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort "i strid med loven", jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Lagmannsretten kan således prøve om byretten med hensyn til omkostningsspørsmålet har anvendt loven riktig, men ikke om saksomkostninger burde vært tilkjent i den grad avgjørelsen beror på skjønn. Lagmannsretten er videre bundet av byrettens bevisbedømmelse.
Ved behandlingen av nærværende kjæremålssak er lagmannsretten bundet av den rettsoppfatning det ble gitt uttrykk for i lagmannsrettens tidligere kjennelse av 1. juli 1993. Spørsmålet blir således om byretten har fulgt opp denne rettsoppfatning, og om avgjørelsen på denne bakgrunn er i strid med loven, jf Rt-1993-1433.
Lagmannsretten bemerket i kjennelsen av 1. juli 1993 7 at anvendelse av tvistemålsloven §175 forutsetter at saken som helhet er avvist, eventuelt at det avsies kjennelse om at saken ikke skal fremmes etter arbeidsmiljøloven prosessregler, forutsatt at de krav som er reist i saken ikke kan fremmes på annen måte. Dette må forstås slik at det var tvistemålsloven saksomkostningsbestemmelser i §172, §173, §174 som kom til anvendelse - også på omkostningene med hensyn til prosessformtvisten - dersom byretten skulle realitetsbehandle enkelte av de krav A hadde fremmet i stevningen. En slik løsning på omkostningsspørsmålet har også støtte hos Tore Schei: Tvistemålsloven I side 343 siste avsnitt og side 344, hvor det for øvrig er bemerket at omkostningsavgjørelsen ikke treffes isolert for det krav som avvises og for det som realitetsbehandles.
Byretten har ved den siste behandling av saken også realitetsbehandlet As krav på lønn og diett. Saksomkostningene vedrørende denne realitetsbehandling og omkostningene ved den tidligere behandling av prosessform har imidlertid byretten behandlet hver for seg, og anvendt henholdsvis §172 første ledd og §175. Dette er - etter lagmannsrettens rettsoppfatning i kjennelsen av 1. juli 1993 - i strid med loven, idet omkostningene skulle vært avgjort under ett etter tvistemålsloven §172, §173, §174. Lagmannsretten viser for så vidt til bemerkningene ovenfor.
I og med at A i byretten bare fikk delvis medhold i de krav som hun reiste i stevningen, skulle tvistemålsloven §174 vært anvendt. §173 - som Norsk Handelsdata AS har påberopt - er uaktuell.
Byrettens dom punkt 2 og punkt 3 for så vidt gjelder det tilkjente beløp på kr 17300,-, må etter dette oppheves og hjemvises til ny behandling. Ved denne nye behandling må byretten ta stilling til om den skal anvende hovedregelen i §174 første ledd eller om den etter konkret skjønn - jf annet ledd - finner å pålegge en av partene helt eller delvis å erstatte den annen parts omkostninger. Det tilføyes for ordens skyld at denne konkrete skjønnsutøvelse ikke kan overprøves gjennom kjæremål.
Når det gjelder omkostningene ved den tidligere kjæremålssak - hvor lagmannsretten i kjennelsen av 1. juli 1993 hadde utsatt omkostningsavgjørelsen i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum - la byretten til grunn at A hadde tapt saken. På den bakgrunn avgjorde byretten omkostningsspørsmålet i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd. Riktignok fikk Norsk Handelsdata AS i denne tidligere kjæremålssak medhold i påstanden om opphevelse og ny behandling av byrettens omkostningsavgjørelse. Dette medførte imidlertid ikke uten videre at A kan anses for å ha tapt saken i relasjon til tvistemålsloven §172. Det vises for så vidt til Schei I side 354 annet avsnitt, der det under henvisning til Rt-1982-901 påpekes at dersom det formelle krav om opphevelse tas til følge, har man likevel tapt saken dersom man reelt sett ikke oppnår noe gjennom opphevelsen. Lagmannsretten bemerket da også på side 9 i kjennelsen av 1. juli 1993 at innholdet av lagmannsrettens kjennelse var slik at Norsk Handelsdata AS ikke hadde fått fullt medhold. På denne bakgrunn må lagmannsretten ta til følge As påstand om opphevelse og hjemvisning til byretten til ny behandling av også denne del av byrettens omkostningsavgjørelse. Hvilken løsning byretten da skal komme til med hensyn til dette omkostningsspørsmål må særlig avhenge av i hvilken utstrekning byretten finner grunnlag for å imøtekomme Norsk Handelsdata AS' krav om omkostninger ellers i saken. Det er først ved det man kan ta stilling til om Norsk Handelsdata AS reelt sett fikk medhold i den tidligere kjæremålssak.
A har endelig påkjært byrettens omkostningsavgjørelse vedrørende motkjæremålet fra A som ble avvist ved lagmannsrettens tidligere kjennelse (lagmannsrettens sak LE-1993-00944 K) Vedrørende motkjæremålet la Norsk Handelsdata AS i tilsvaret av 1. april 1993 ned påstand om avvisning, uten at det ble nedlagt påstand om dekning av saksomkostninger. I lagmannsrettens tidligere kjennelse er også bemerket at Norsk Handelsdata AS ikke hadde krevet omkostninger særskilt for motkjæremålet, jf kjennelsen side 9. Utsettelsen av saksomkostningsavgjørelsen - jf slutningen punkt 3 i lagmannsrettens kjennelse av 1. juli 1993 - gjaldt bare kjæremålet, og ikke motkjæremålet. Saken vedrørende motkjæremålet ble derved avsluttet ved kjennelsen av 1. juli 1993, og Norsk Handelsdata AS kan da ikke senere fremme omkostningskrav, jf tvistemålsloven §179 første ledd. Også på dette punkt må da byrettens omkostningsavgjørelse oppheves. Dessuten må kravet avvises fra byretten.
Begge parter har fremsatt krav om saksomkostninger i anledning kjæremålet fra A. I tillegg har Norsk Handelsdata AS fremmet krav om omkostninger i anledning sitt motkjæremål vedrørende byrettens domsslutning punkt 2. Lagmannsretten utsetter omkostningsavgjørelsen vedrørende kjæremåls- og motkjæremålssaken til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens dom punkt 3 for så vidt gjelder avgjørelsen om å tilkjenne Norsk Handelsdata AS saksomkostninger i anledning Eidsivating lagmannsretts kjæremålssak LE-1993-00944 K oppheves og kravet avvises fra byretten. De øvrige omkostningsavgjørelser i byrettens dom punkt 3 og punkt 2 oppheves og hjemvises til ny behandling i byretten.
2. Avgjørelsen av saksomkostningene i anledning kjæremålet og motkjæremålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.