LE-1994-2352
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-04 |
| Publisert: | LE-1994-02352 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo byrett Nr. 94-04606 A/78 (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-02352 K - Anket til Høyesterett - Kjæremålet forkastet, se Høyesterett HR-1994-00704K . |
| Parter: | Den kjærende part: Kjell-Magne Edvardsen (Prosessfullmektig: Advokat Arnfinn Andersen, Ski). Kjæremotpart: Computer Associates Norway AS (Prosessfullmektig: Advokat Erik Davidsen, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Ola Melheim 2. Lagdommer Johannes Smit 3. Lagdommer Øystein Hermansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197, §113, §172, §180 |
Saken gjelder spørsmål om utenrettslig erklæring kan fremlegges i en erstatningssak, jf tvistemålsloven §197.
Kjell-Magne Edvardsen reiste ved stevning 30. juni 1994 til Oslo byrett sak mot Computer Associates Norway AS - senere kalt CA - med krav om erstatning. Edvardsen hevdet at det var inngått en rettslig bindende ansettelsesavtale mellom partene, subsidiært at det var uaktsomt av saksøkte å ikke innformere Edvardsen før 4. januar 1994 om at ansettelsen krevet samtykke fra konsernledelsen i Danmark. Som bevis var vedlagt stevningen
Kopi av "dagbok" ført av Kjell-Magne Edvardsen vedrørende stillingen hos CA i perioden 22. november 93 til 07. januar 94.
CA hevdet i tilsvaret at "dagboken" var fremlagt i strid med tvistemålsloven §197. Ved Oslo byretts beslutning 19. september 1994 ble dokumentet tatt ut av saken og returnert saksøkeren, i det retten bemerket:
Retten er enig i at stevningens bilag 5 (kopi av "dagbok") er innsendt i strid med tvistemålsloven §197 annet ledd.
Kjell-Magne Edvardsen har i rett tid påkjært beslutningen til Eidsivating lagmannsrett, og har lagt ned slik påstand:
1. Bilag nr. 5 til stevningen gjeninntas i saken.
2. Kjell-Magne Edvardsen tilkjennes i anledning kjæremålet saksomkostninger kr 3000,- samt dekning av kjæremålsgebyret.
Computer Associates Norway AS har tatt til gjenmæle og har lagt ned denne påstand:
Kjæremålet forkastes og Computer Associates Norway AS tilkjennes kr 3000,- i saksomkostninger i anledning kjæremålet.
Den kjærende part, Kjell-Magne Edvardsen har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Byretten har tatt feil når den er kommet til at dokumentet skal tas ut av saken. Dokumentet er ikke avgitt i anledning i saken i tvistemålsloven §197 sin forstand.
Edvardsen begynte å føre dagboken 4. januar 1994, da det ble gjort kjent for ham at CA måtte ha samtykke fra Danmark før ansettelseskontrakten kunne undertegnes. Det var da ikke klart at slikt samtykke ikke ville bli gitt, og det var ingen tvist mellom partene. Når dette senere ble klart, gjorde Edvardsen forsøk på å komme til en minnelig ordning. Først i mai 1994 viste det seg at partene ikke kunne bli enige. Dagboknotatene er gjort lenge før rettssak ble reist, og er ikke ført i anledning av eller med tanke på rettssak. Det vises til Rt-1981-681, Rt-1972-831 og Rt-1971-767.
Edvardsen har nyttet "dagboken" som et hjelpemiddel, bl.a. i forbindelse med korrespondansen mellom partene, før det var aktuelt med rettssak. Siktemålet var å få løst saken i minnelighet. Dersom retten skulle komme til at dokumentet også er blitt til i anledning rettssaken, gjøres subsidiært gjeldende at dagboknotatene hadde et klart formål ut over å tjene som bevis i en eventuell rettssak. De rammes da ikke av tvistemålsloven §197.
Kjæremotparten, Computer Associates Norway AS, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Byretten har lagt til grunn en riktig forståelse av tvistemålsloven §197.
Dagboken ble skrevet etter at Edvardsen forsto at bedriften ikke var enig med ham i at han var ansatt. Det var således oppstått tvist om det forelå en bindende ansettelsesavtale. Edvardsen var da i en situasjon at han i realiteten ville stå uten arbeid og inntekt hvis han ikke ble ansatt i CA. Formålet med å skrive dagboken har neppe vært noen annen enn å kunne fremlegge den dersom Edvardsen fant det nødvendig med søksmål. At tvisten ble søkt løst i minnelighet, og at det tok noe tid før stevning ble uttatt, kan ikke være avgjørende i denne sammenheng. Allerede da notatene ble nedtegnet var muligheten for en rettssak framtredende.
Det har formodningen mot seg at notatene skulle benyttes i forbindelse med en minnelig ordning. Dagboken var ukjent for CA fram til den ble framlagt som bilag til stevningen.
Det er ikke mulig å kontrollere tidspunktet for når dokumentet er skrevet, eventuelt om det er rettet og bearbeidet fram til stevning ble tatt ut.
De rettsavgjørelser Edvardsen viser til kan ikke sees å ha betydning i denne saken.
Det vil være i dårlig samsvar med bevisumiddelbarprinsippet å gi dokumentet status som skriftlig bevis.
Lagmannsretten bemerker:
Dagboknotatene som tvisten gjelder er utarbeidet av saksøkeren, som skal avgi partsforklaring under hovedforhandlingen. Han vil da kunne bruke opptegnelser til støtte for hukommelsen i den utstrekning som følger av tvistemålsloven §113 annet ledd. Den foreliggende tvist gjelder imidlertid spørsmålet om dagboknotatene kan fremlegges som et dokument i saken.
Tvistemålsloven §197 setter i utgangspunktet forbud mot fremleggelse av utenrettslige forklaringer som er avgitt i anledning av saken. Også erklæringer som er avgitt før stevning er tatt ut, kan rammes, jf Tore Schei: Tvistemålsloven II side 36-37. Det avgjørende blir om erklæringen er avgitt med å sikte på å brukes for retten. Dette må i utgangspunktet bero på en konkret bevisvurdering. Retten kan ved denne vurdering ikke uten videre bygge på det som er anført fra saksøkeren.
Lagmannsretten legger til grunn at det aktuelle dokument er utarbeidet i tiden 4. januar - 7. januar 1994. Det inneholder Edvardsens beskrivelse av den kontakt han hadde med CA i perioden 22. november 1993 - 7. januar 1994 vedrørende ansettelse i selskapet. Notatet ble påbegynt etter at Edvardsen ble kjent med at CA mente det ikke var inngått noen bindende ansettelsesavtale, mens Edvardsens oppfatning var at slik avtale var inngått. Den 5. januar 1994 ble Edvardsen meddelt at han ikke kom til å bli ansatt, og deler av notat er således skrevet etter at dette ble avklart. Etter lagmannsrettens syn må hele dagboknotatet sies å være skrevet etter at det var oppstått tvist mellom partene. Tvisten gjaldt om det pr. 4. januar 1994 var inngått en bindende ansettelsesavtale. Selv om notatet er avgitt med foranledning av tvisten mellom partene, rammes den imidlertid ikke uten videre av tvistemålsloven §197, jf Gunnar Aasland: Utenrettslige erklæringer - tvistemålsloven §197, i festskrift til Rolv Ryssdal side 247 flg.
Edvardsen har opplyst at det ikke var aktuelt med rettssak da dagboknotatene ble skrevet, og at siktemålet var å komme til en minnelig løsning. Det er dokumentert at det fram til mai 1994 var kontakt mellom partene med sikte på en slik ordning. Lagmannsretten finner etter det som foreligger ikke å kunne sette til side kjærende parts opplysning om at dagboknotatene ble skrevet som et hjelpemiddel i forsøket på en minnelig konfliktløsning. At notatet ikke ble fremlagt for CA under denne fase kan ikke være avgjørende.
Lagmannsretten antar imidlertid at notatene hadde et dobbelt formål. Selv om det var et siktemål med notatet å klargjøre saksforholdet med henblikk på en minnelig ordning, måtte det allerede i januar 1994 være nærliggende for Edvardsen at tvisten kunne ende i en rettssak. Det må ha formodningen for seg at notatet også ble utarbeidet for å kunne tjene som støtte for parten ved en mulig senere prosess. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke bevist at formålet med å bruke erklæringen i en rettssak var dominerende. I denne situasjon rammes erklæringen ikke av tvistemålsloven §197, jf Tore Schei: Tvistemålsloven II side 36.
Konklusjonen blir etter dette at dagboknotatene kan fremlegges som bevis i erstatningssaken for byretten.
Kjæremålet har ført frem. Saken har budt på tvil, og hver av partene bør bære sine omkostninger for lagmannsretten, etter unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd, jf §180 annet ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Dagboknotatene for perioden 22. november 1993 - 7. januar 1994 kan fremlegges som bevis i erstatningssaken for byretten.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.