LE-1995-1985

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-02-13
Publisert:	LE-1995-01985
Stikkord:	Entrepriserett
Sammendrag:
Saksgang:	Sør-Gudbrandsdal herredsrett Nr. 94-591 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-01985 A. Anke nektet fremmet for Høyesterett, se HR-1997-00643K .
Parter:	Ankende part: P.E. Bjørdal AS (Prosessfullmektig: Advokat Knut-Asbjørn Solevåg) Ankemotpart: Multiconsult AS (Prosessfullmektig: Advokat Eirik Jensen)
Forfatter:	Lagdommer Jørgen Bull Lagdommer Reidar Vigen Ekstraordinær lagdommer Håkon Wiker med meddommere
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §146, §150, §152, §163, §174, §180, Avtaleloven (1918) §36, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2, Forsinkelsesrenteloven (1976)

Saken gjelder krav om tilleggsbetaling for leverte tjenester.

I forbindelse med olympiaden på Lillehammer i 1994 ble det bygget et eget radio- og tv-senter (RTV-senteret). Byggherre var Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat (SBED). Bolseth Glass-Nordfjord Tre AS (Bolseth Glass) hadde delentreprisen for stål, aluminium og glassfasader. P.E. Bjørdal AS (Bjørdal) var underentreprenør for Bolseth Glass og skulle levere stålkonstruksjonene.

Multiconsult AS er et konsulentfirma innen bygg og anlegg. De var engasjert ved RTV-sentret som rådgivere både for byggherre og for arkitekt. De hadde herunder vært med på å utarbeide anbudsgrunnlaget for bygget og hadde også en aktiv deltagelse i byggets prosjektledelse.

Bjørdal er en produksjonsbedrift uten erfaring i prosjektering. Prosjekteringen av stålet måtte derfor settes bort og Bjørdal engasjerte Multiconsult AS til dette og de inngikk en fastpriskontrakt den 27. og 30. april 1991. Kontrakten var basert på formularet NS 34 13, "Formular for kontrakt om utførelse av prosjektering og rådgivning". Her er det videre henviste til de alminnelige vilkårene i formularet NS 3403, "Alminnelige kontraktsbestemmelser om arkitekters og ingeniørers utførelse av prosjektering og rådgivning". For øvrig var det i kontrakten også tatt inn en henvisning til Multiconsult AS's egne oppdragsbetingelser.

I kontraktens pkt. 2 var oppdraget beskrevet som "Detaljprosjektering av stålkonstruksjoner i Anbud A05 Stålkonstruksjoner, glass- og metallarbeider. Statiske beregninger for bærende konstruksjoner og verkstedtegninger for stålkonstruksjoner i tak, glassgatevegger, glassveggfasader, heiser og trapper, bruer og forbindelsesganger. Det utarbeides et sett montasjetegninger."

Kontraktssummen var kr 290.000 eksklusive merverdiavgift og var delt i en honorardel på kr 286.000 og en utgiftsdel på kr 4000.

Av kontrakten framgikk at oppdraget skulle påbegynnes umiddelbart og være ferdig primo juli 1991. Det var fastsatt særskilte leveringsfrister for verkstedtegninger tak, verkstedtegninger fasade, samt montasjetegninger. Det var også avtalt en dagbot på kr 2.500 for hver dags overskridelse av disse leveringsfristene.

Kontraktsformularets pkt. 12 om "Eventuelle andre bestemmelser for oppdraget" var ikke utfylt. Multiconsult AS hadde stått for utformingen av kontraktsdokumentet.

Det oppsto snart problemer med framdriften. Multiconsult AS leverte ikke innen kontraktens leveringsfrister. De involverte skyldte forsinkelsene på hverandre. Det oppsto blant annet diskusjoner omkring grensesnittet mellom stål/glasskonstruksjonene på den ene side og aluminiumskonstruksjonene på den annen side.

Nokså snart etter at arbeidet startet, begynte Multiconsult AS å kreve tilleggsbetaling av Bjørdal. Bjørdal på sin side aksepterte ikke disse kravene og viste til at partene hadde en fastpriskontrakt.

Byggherren SBED ga ved byggets avslutning en tilleggsbetaling for økte stålmengder.

Den 15. november 1994 tok Multiconsult AS ut stevning for Sør-Gudbrandsdal herredsrett med krav om betaling av ca kr 1,1 millioner kroner. Sør-Gudbrandsdal herredsrett avsa den 7. juli 1995 dom i saken med slik slutning:

"1. P.E. Bjørdal AS dømmes til innen 2-to uker fra dommens forkynnelse å betale Multiconsult AS kr 417979,- firehundereogsyttentusennihundreogsyttini 0/00 med tillegg av renter av følgende beløp slik: kr 70759,- 18% rente p.a. fra 30.11.91 - 08.01.92 kr 34759,- 18% rente p.a. fra 09.01. - 13.08.92 kr 19939,- 18% rente p.a. fra 14.08.92 - 31.12.93 og 12% rente p.a. fra 01.01.94 til betaling skjer. kr 203040,- !8% rente p.a. fra 05.02.92 til 31.12.93 og 12% rente p.a. fra 01.01.94 til betaling skjer. kr 150000,- 18% rente p.a. fra 21.01.92 - 31.12.93 og 12% rente p.a. 01.01.94 og til betaling skjer. kr 45000,- 18% rente p.a. fra 12.01.92 - 31.12.93 og 12% rente p.a. fra 01.01.94 til betaling skjer.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Dommen er i rett tid påanket av Bjørdal og Multiconsult AS har erklært selvstendig motanke. Det har vært vanlige ankeforberedelser. Under disse har Multiconsult AS økt sitt krav mot Bjørdal til kr 1407482, jf. sakens dok.nr. 34. Ankeforhandlingen ble holdt på Lillehammer i tiden 30. september til 4. oktober 1996. Retten var på befaring i RTV-bygget og det ble ellers foretatt slik bevisføring som rettsboken viser.

Fristen i tvistemålsloven §152 har ikke latt seg overholde på grunn av andre mellomkommende og uoppsettelige forretninger i lagmannsretten.

Den ankende part har i det vesentlige anført det samme som for herredsretten og det vises forsåvidt til herredsrettens gjengivelse av disse anførsler.

Den ankende part har særlig framhevet at partene inngikk en fastpriskontrakt og at denne omfattet all prosjektering av stål.

Prosjektet var marginalt for Bjørdal og de hadde ikke mulighet til å gå med på annet enn en fastpriskontrakt for prosjekteringen. Dette aksepterte også Multiconsult, til tross for at de egentlig ønsket en regningskontrakt med oppgjør etter medgått tid.

Multiconsult AS ble foretrukket av Bjørdal da disse kjente prosjektet godt fra før og var bedre orientert om RTV-bygget enn noen andre og hadde blant annet også utformet anbudsgrunnlaget for ståldelen. De kan da ikke nå høres med at de ikke forsto omfanget av det prosjekteringsarbeidet de tok på seg, eller at det foreligger bristende forutsetninger for en fastpriskontrakt.

Det er ellers ikke ført noe bevis for at Bolseth Glass sviktet. Multiconsult AS var allerede før de skrev kontrakt med Bjørdal klar over Bolseth Glass' standpunkt til hvordan prosjekteringen skulle skje. At Multiconsult AS og Bolseth Glass ikke fungerte godt sammen må Multiconsult AS selv ta ansvaret for.

Multiconsult AS kunne for øvrig tidlig framprovosert en avklaring i sitt forhold til Bolseth Glass, samt også i spørsmålet om de hadde krav på ekstrabetaling. Det gjorde de ikke. Tvert om sa også de seg fornøyd med utfallet av Sandanemøtet sommeren 1991 og Landas løsning på problemet. Multiconsult AS aksepterte således at de bare skulle få ekstrabetaling i den utstrekning dette ble betalt av byggherren. Det var da også klart for Multiconsult AS at Bjørdal selv ikke ville betale noe ekstra ut over det byggherren betalte. Bjørdal påtok seg heller ingen risiko for at byggherren ville akseptere de krav Multiconsult AS fremmet.

Alle aktørene fikk problemer med byggets gjennomføring på grunn av for dårlig planlegging. Bjørdal har ikke noe selvstendig ansvar overfor Multiconsult for dette.

Det gir ikke Multiconsult AS noen særskilt rett til ekstra betaling at de varslet krav om dette, når de fra før ikke hadde noen hjemmel for å kreve slikt.

Det man ble enige om på Sandanemøtet sommeren 1991 har senere Bjørdal lojalt forholdt seg til. Bjørdal har herunder medvirket til et tilleggsoppgjør fra byggherren på grunnlag av økte stålmengder. Således skal Multiconsult AS ha kr 58.069 fra Bjørdal, beregnet på grunnlag av øket stålvolum og enhetsprisen for stål. Men på grunn av motkrav fra Bjørdal blir det ingen kontant utbetaling til Multiconsult AS.

Subsidiært og under forutsetning av at kontrakten må forstås slik som Multiconsult AS hevder, mener den ankende part at kontrakten må revideres etter avtaleloven §36. Multiconsult AS's krav er helt ute av proporsjoner i forhold til den avtalte kontraktssum. Ressursbruken er ikke dokumentert og heller ikke kontrollerbar. Kravene bygger bare på teoretiske konstruksjoner foretatt i etterhånd. Det synes som om ressursbruken i så fall må ha vært helt uten styring hos Multiconsult AS.

Bjørdals motkrav på dagbot er direkte hjemlet i partenes avtale. Forsinkelsene hos Multiconsult AS utløser maksimal dagbot. Det er ikke påvist noe som kan frita Multiconsult AS fra å betale dagboten.

Når det gjelder Bjørdals krav på betaling for gjentakelsesarbeider, er dette arbeider som måtte gjøres to ganger som følge av feil Multiconsult AS gjorde i sin prosjektering. Det er ikke grunnlag for å redusere noen av disse krav slik herredsretten har gjort. Noe av dette har da også Multiconsult AS akseptert.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

"1. P.E. Bjørdal AS frifinnes.

2. P.E. Bjørdal AS tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

Ankemotparten har i det vesentlige også anført det samme som for herredsretten og det vises forsåvidt til herredsrettens gjengivelse av disse anførsler.

Det er særlig pekt på at Bjørdal hadde koordineringsansvaret i forholdet mellom Bolseth Glass og Multiconsult AS. Bjørdal levet imidlertid ikke opp til dette ansvaret.

Bolseth Glass trodde de kunne ta anbudsgrunnlaget og bare sette i gang. Dette er helt feil ved en arkitektstyrt entreprise. Det var også feil når Bolseth Glass anførte at stålprosjekteringen skulle være den førende. At Bolseth Glass hadde så liten erfaring med prosjektering kan ikke gå ut over Multiconsult AS som underleverandør. Bolseth Glass har også misforstått hvem som gjør hva i et slikt prosjekt, til tross for at det egentlig ikke var noen uklarheter.

Kontraktens faste pris gjaldt kun de konkrete arbeidene som var angitt i tilbudet fra Multiconsult AS. Alt arbeide som kom ut over dette var ekstraarbeider. Og for slike ekstraarbeider var det i kontrakten bestemt at det skulle betales etter medgått tid. At Bjørdal misforsto kontrakten kan ikke gå ut over Multiconsult AS.

Bjørdal har også misforstått bestemmelsene i anbud A.05 om hva som er og ikke er tillegg.

Alt som skjer på en travel byggeplass kan ikke nedfelles i skriftlig form. Det viktigste er å få jobben gjort. Og her ble mye annerledes enn det partene hadde regnet med på forhånd. Bjørdal kan likevel ikke fri seg fra sitt kontraktsansvar overfor Multiconsult AS som underleverandør av prosjekteringstjenester.

At ikke Bjørdal selv hadde tatt nødvendige forbehold overfor sin kontraktspart Bolseth Glass kan ikke gå ut over Multiconsult AS.

Multiconsult AS ga verken på Sandanemøtet sommeren 1991 eller for øvrig avkall på noen av sine kontraksmessige posisjoner eller sine rettmessige krav. Bjørdals framstilling av hva som skjedde på Sandanemøtet er feil og ville i så fall forringet Multiconsult AS' kontraksmessige posisjon på en dramatisk og helt uakseptabel måte. På Sandanemøtet var det primære for Multiconsult AS å få Bolseth Glass til å levere det nødvendig grunnlaget for prosjektering. Men Multiconsult AS kunne ellers ikke blande seg opp i hva Bjørdal og Bolseth Glass avtalte seg i mellom, ei heller det som ble avtalt mellom byggherrens representant og Bolseth Glass.

At arkitekten grep inn og skapte ekstraarbeider er heller ikke noe som kan gå ut over Multiconsult AS som underentreprenør.

At Multiconsult AS' konsulenter var engasjert hos flere i dette prosjektet, betyr for øvrig intet for det avtaleforhold som Bjørdal og Multiconsult AS hadde seg i mellom.

Det er også helt uakseptabelt å beregne tilleggsbetaling for prosjekteringen etter de stålmengder som totalt sett gikk med i bygget.

Uansett har ikke Bjørdal lojalt fulgt opp kravene fra Multiconsult AS overfor Bolseth Glass og byggherren.

Selv om det er regningsarbeide, så er det ikke nødvendig med timelister. Det er tilstrekkelig med kalkyler. Det ble vist til en dom Rt-1969-1122 flg. Det ble også pekt på at Bjørdal ikke hadde hatt innvendinger mot det arbeide som Multiconsult AS hadde levert.

De kalkyler Multiconsult AS har gjort for betalingen av ekstraarbeidene er korrekte. Det er ikke grunnlag for å redusere de krav som disse fører fram til slik herredsretten har gjort. Kravene er nå beregnet på to alternative måter. Disse bekrefter hverandre.

Betalingsplikt for nødvendige ekstraarbeider utløses ved å varsle oppdragsgiver. Dette har Multiconsult AS gjort. Alle ekstraarbeidene var også følger av pålegg fra byggherren og arkitekt, noe man var forpliktet til å følge opp.

Da det dreier seg om to profesjonelle aktører, er det heller ikke grunnlag for å anvende avtaleloven §36.

Det er heller ikke grunnlag for dagboten, i alle fall ikke for mer enn de 26 dagene som Bjørdal selv måtte betale dagbot for.

Det Bjørdal krever for gjentakelsesarbeider, ut over det som Multiconsult AS alt har erkjent er ikke dokumentert og aksepteres heller ikke.

Multiconsult AS har opptrådt lojalt overfor Bjørdal og gjort en god jobb. De har da krav på betaling for sitt arbeidet. Og 4000 timer er her ikke et urimelig omfang for det arbeide som er levert. Multiconsult AS fikk prosjektet "på sporet" igjen, etter at dette kom "skjevt ut".

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

"1. P.E. Bjørdal AS dømmes til å betale Multiconsult AS kr 58966,- + mva, med tillegg av renter fra 30.11.91 kr 24965,- + mva, med tillegg av renter fra 12.07.92 kr 522400,- + mva, med tillegg av renter fra 21.01.92 kr 297200,- +mva, med tillegg av renter fra 05.02.92 kr 297716,- + mva, med tillegg av renter fra 09.01.96 kr 150000,- + mva, med tillegg av renter fra 09.01.96 kr 25150,- + mva, med tillegg av renter fra 12.07.92, til betaling skjer.

2. P.E. Bjørdal AS dømmes til å betale Multiconsult AS sakens omkostninger, med tillegg av renter, fra forfall til betaling skjer."

Lagmannsretten skal bemerke: Partene er enige om at de inngikk en fastpriskontrakt på kr 290.000 den 27. og 30. april 1991. Men partene er uenige i hva denne kontrakten omfattet.

Kontrakten beskriver oppdraget under pkt. 2 på følgende måte:

"Detaljprosjektering av stålkonstruksjoner i anbud A05 stålkonstruksjoner, glass- og metallarbeider. Statiske beregninger for bærende konstruksjoner og verkstedtegninger for stålkonstruksjoner i tak, glassgatevegger, glassveggfasader, heiser og trapper, bruer og forbindelsesganger. Utarbeidelse av et sett montasjetegninger."

Bjørdal hevder at kontrakten omfattet all nødvendig prosjektering for deres egen produksjon, montering og levering av stålkonstruksjoner til RTV-bygget i Lillehammer.

Multiconsult AS hevder på sin side at kontrakten bare omfattet detaljprosjektering av endelige løsninger og dimensjoner, samt også uttegning av endelige verkstedtegninger med stykklister, basert på beskrivelsene i anbudsgrunnlag A05. Arbeider ut over dette, som er det de nå krever tilleggs- og ekstrabetaling for, var ikke omfattet av kontraktens faste pris.

Kontraktens egen tekst er ikke klar og lagmannsretten må tolke denne. I forbindelse med denne tolking må man først gå tilbake og se på hva som skjedde før kontraktsinngåelsen.

I brev fra Multiconsult AS av 13.mars 1991 tilbød disse Bjørdal å utføre visse "arbeider for stålkonstruksjonene ved RTV-senteret på Lillehammer". Arbeidene var angitt som statiske beregninger, monteringstegninger, verkstedtegninger, heiser/ trapper, bruer/forbindelsesganger, samt oppfølging/møter på byggeplass. Når det gjaldt verkstedtegninger, var det videre opplyst at disse ville "inneholde typebetegnelser med angitte dimensjoner og nødv. detaljer, med skjemabetegnelser."

Dette tilbudet inneholdt også et "overslag for honorarer", beregnet på grunnlag av antall sider og antall tegninger. Prisoverslag endte på kr 236000,-, som i brevet var betegnet som "budsjett grunnlag". For øvrig framgikk at Multiconsult AS ville ha betalt etter medgått tid etter en sats på kr 390,- pr. time.

Tilbudet ble ikke akseptert i den form det var avgitt. Men det dannet grunnlag for videre forhandlinger.

I forhandlingsmøtene som fulgte, ble hele entreprisen for stål, glass og aluminium behandlet, og ikke bare underentreprisen for stål.

I det første møtet den 30.april 1991 var Bjørdal selv representert. Også Knut Moen fra Multiconsult AS var der. Etter vitneførslen synes det imidlertid som om han den gang også bisto byggherrens representant. I referatet fra dette møtet under pkt. C.4 heter det blant annet, og uten noen form for begrensning:

"Prosjektering av stålkonstruksjoner skal utføres av Multiconsult Lillehammer".

Bolseth Glass skrev deretter et brev den 6.mai 1991, hvor det øverst på side 2, under "Stålkonstruksjoner", blant annet het:

"Multiconsult A.S, Lillehammer utfører prosjekteringsarbeid for stålkonstruksjoner".

Øverst på side 3 i samme brev het det videre:

"På grunnlag av eksisterende detaljtegninger (anbudstegninger) samt materialspesifikasjoner/tegninger som blir utarbeidet av Multiconsult AS, - vil vår tegningsproduksjon bli som følger: ..."

I brevet beskrev deretter Bolstad Glass det de anså som sin oppgave. Beskrivelsen synes å være ment som en klargjøring av grensen mot den stålprosjekteringen Multiconsult AS skulle stå for. Nederst på side 4 i dette brevet fra 6. mai 1991 framgår videre at Multiconsult AS Lillehammer også fikk tilsendt en kopi av dette direkte.

Det var så et nytt møte den 7.mai 1991. I innledningen til referatet fra dette er blant annet vist til ovennevnte brev fra Bolseth Glass. Bjørdal var ikke representert med noen av sine egne på møtet. Men fra Multiconsult AS møtte denne gang Nils Landa. Etter det som kom fram under vitneførslen, synes det imidlertid som om han egentlig bisto byggherrens representanter på møtet. I referatet fra dette møtet heter det ellers under pkt. C.4 om stålkonstruksjoner at:

"Valg av prosjekteringsfirma er tilfredsstillende".

Det må legges til grunn at det var Multiconsult AS man her siktet til. Avslutningsvis i dette referatet heter det at "Entreprenør, arkitekt, RIB og SBED har ingen andre bemerkninger til anbudsmaterialet."

I et notat fra dagen etter dette møtet, den 8.mai 1991, foretok Multiconsult AS' Nils Landa, med forbehold om byggherrens godkjenning, en oppjustering med 22,7 % av anbudssummen for stålkonstruksjoner . Grunnlaget var en vedlagt "mengdespesifikasjon". Videre i notatet het det at denne oppjusteringen var eksklusive "økt stålprosjektering". For "økt stålprosjektering" gjorde Nils Landa så i tillegg en særskilt beregning av de økede omkostninger således:

"Økning i stålprosjektering for Multiconsult Lillehammer

Krav fra MC til Bjørdal 80.000 - 22,7% (økning av kap 20) av opprinnelig tilbud fra MC på 236.000 gir økning av MC honorarer som dekkes av

Bjørdal's enhetspriser 53.572 =Resterende dekkes av SBED ved tillegg av anbud kap. 20 26.428 +8% påslag av 26.428 fra Bolseth 2.114

Økning av kap. 20 pga stålprosjektering 28.542"

I en telefax til Bjørdal dagen etter, den 9. mai 1991, fremmet Multiconsult AS, også denne gang ved Knut Moen, et krav om tillegg på kr 80000,-. I denne telefaxen het det blant annet:

"I følge anbudets teknisk beskrivelse skal leverandøren "selv stå for prosjektering etc. og andre nødvendige ytelser som skal til for å gi en komplett ferdig konstruksjon" (se kap.1 side D1.1.1.) Byggherren har kun utført overslagsberegninger og dimensjoner er valgt ut fra dette. Utforming av detaljene er overlatt til entreprenøren og det er hans ansvar å tilfredsstille alle funksjonskravene som stilles opp i anbudet (se kap. 5.1, side D1.5.1). I møte med SBED den 30.04.91 ble dette tatt opp under pkt. C4 i referatet og det ble da forutsatt at Multiconsult utfører denne prosjekteringen for stålkonstruksjonene. Denne detaljprosjekteringen var ikke med i vårt tilbud av 13.03.91.

Dette er bakgrunnen for vårt tillegg på 80000,-. Siden dette er pålagt dere av SBED har de sagt seg villig til å dekke noe av tillegget fordelt slik at vårt opprinnelige tilbud justeres med samme prosent som anbudssummen for stålkonstruksjonene og at SBED dekker resten opp til 80000,-. ..."

I brevet presiserte Multiconsult AS videre at deres tilbud var et "overslag" og at de primært ønsket oppgjør etter medgått tid. Men avslutningsvis i brevet tilbød de også alternativt å utføre prosjekteringsarbeidene for en fast pris.

Videre foreligger et notat/avtale av 13. og 14. mai 1991. Dette er signert av Nils Landa på vegne av Multiconsult AS, mens Morten Bolseth signerte på vegne Bolseth Glass. Vitneførslen synes å indikere at Nils Landa egentlig underskrev på vegne av byggherre og ikke på vegne av Multiconsult AS, til tross for teksten.

Av dette dokument framgår at Bolseth Glass for sin del fikk øket anbudssummen for stål med 22,7 % til kr 2997353. Men det framgår også at denne økningen var eksklusive stålprosjektering. For "Økning i stålprosjektering fra Multiconsult Lillehammer" ble det gitt et eget og særskilt tillegg på kr 40000. I en parentes er det for øvrig også tilføyet at "MC-lillh. krever økning på kr 50000. Resterende dekkes av anbyder". Anbyder synes her å måtte være Bolseth Glass.

Det samme avspeiles også i SBED's bestillingsbrev av 20.mai 1991, hvor det på nederste halvdel av siden, under pkt. 5, framgår at SBED ga et tillegg på kr 40000,- for " .... mer komplisert prosjektering av stålkonstruksjoner".

Etter dette må lagmannsretten legge til grunn at det i dokumentasjonen fra Multiconsult AS' tilbud av 13. mars 1991 og fram til avtaleinngåelsen med Bjørdal den 27. og 30. mai 1991, ikke framkommer indikasjoner på begrensninger i Multiconsult AS' arbeide med prosjekteringen av stål. Tvert om fikk de et tillegg for øket stålprosjektering.

Dokumentene tyder for øvrig også på at de øvrige involverte synes å ha vært av den oppfatning at Multiconsult AS påtok seg prosjekteringen av stål som sådan, uten begrensninger. Dette må også Multiconsult AS selv ha forstått.

Som et ledd i tolkningen har lagmannsretten også tillagt det en viss vekt at Multiconsult AS selv hadde utarbeidet anbudsgrunnlaget for stål. Multiconsult AS' Knut Moen, som også selv kom til å stå for stålprosjekteringen overfor Bjørdal, forklarte for lagmannsretten at han første gang kom inn prosjekteringen av RTV-bygget i 1989 og at han siden høsten 1990 hadde arbeidet med anbudsgunnlaget for ståldelen. Multiconsult AS hadde således førstehånds og grundig kjennskap til dette.

Et tolkingsmoment er det også at Multiconsult AS' Knut Moen var den som hadde formulert teksten i den kontrakten som ble inngått med Bjørdal, herunder kontraktens beskrivelsen av selve oppdraget.

I kontraktens pkt. 2 er det for øvrig også vist til anbudsgrunnlaget A.05. Og her heter det i nest siste avsnitt på side D1.6.1:

"Tilbudt anbudssum skal være fast pris for komplette konstruksjoner ferdig montert inkl. .... uansett om beskrivelsen kan ansees mangelfull for den faktiske, tilbudte utførelsen. Det er således tillatt å tilføye delposter som leverandør måtte anse nødvendig for å gjøre konstruksjonen komplette. Det vil ikke bli akseptert tillegg."

Det er videre et tolkingsmoment at Multiconsult AS også på annet vis hadde førstehånds og grundig kjennskap til selve det prosjekterte RTV-bygget. De leverte fortløpende rådgivende ingeniørtjenester til både byggherre og arkitekt, og hadde også en aktiv deltagelse i selve prosjektledelsen for dette bygget.

Ved kontraktens fortolkning legger lagmannsretten videre til grunn at Multiconsult AS generelt var den mest fagkyndige av de to kontraktspartene når det gjaldt prosjektering av stål.

Om Multiconsult AS den gang virkelig hadde ment at de hadde et begrenset prosjekteringsoppdrag for stål, så hadde de således all mulig oppfordring til å si klart i fra om dette. Det gjorde de ikke.

Det kontraktsformular som Multiconsult AS her valgte å benytte, NS 3413, har også på side 5 et punkt 12 for "Eventuelle andre bestemmelser for oppdraget". Dette var ikke utfylt.

Lagmannsretten kan således ikke se noe forhold fram til kontraktsinngåelsen som støtter en slik forståelse av kontrakten som Multiconsult AS hevder.

Multiconsult AS egen opptreden etter kontraktsinngåelsen den 27. og 30. mai 1991, kan på den annen side indikere at de selv oppfattet oppdraget som begrenset, i med at de nokså snart begynte å kreve tilleggs- og ekstrabetaling av Bjørdal, etter hvert for nær fem ganger kontraktens fastprisbeløp.

Allerede den 25. juni 1991 fremmet de krav om tilleggsbetaling for "økning i prosjekteringsarbeid for verkstedtegninger" med kr 97975,-. De hadde endog varslet dette på et møte hos arkitekten allerede den 19. juni 1991, bare ca 3 uker etter at kontrakt var inngått. I et brev av 28. juni 1991 avviste Bjørdal kravet.

Av Multiconsult AS' egne oppdragskort kan man imidlertid ikke se at noe er registrert som ekstraarbeide eller tillegg ut over den avtalte faste pris.

Til tross for at Bjørdal avviste krav om tilleggsbetaling, fortsatte Multiconsult AS å prosjektere.

Når de fortsatte å prosjektere, tross Bjørdals avvisning av tilleggskravet, synes dette å hatt sammenheng med at Nils Landa, som representant for byggherren, på et møte i Sandane sommeren 1991, sa at tilleggskrav fra Multiconsult AS måtte fremmes på vanlig måte til byggherre, via entreprenørene. Byggherren ville deretter vurdere om det var grunnlag for tillegg. Knut Moen i Multiconsult AS, som hadde ansvaret for Bjørdals prosjektering, forklarte for lagmannsretten at han oppfattet dette som "avklarende" og som "grønt lys" fra byggherren og Bolstad Glass om å fortsette. Men han forklarte også at han samtidig var innforstått med at Bjørdal, under påberopelse av sin kontrakt med Multiconsult AS, avviste alle krav om tilleggsbetaling ut over det byggherre måtte dekke.

Etter møtet på Sandane sommeren 1991 må det da ha vært klart for Multiconsult AS at Bjørdal, som deres kontraktspart på prosjekteringen, ikke ville gi noen tilleggsbetaling ut over den avtalte faste pris, med mindre byggherren og/eller Bolseth Glass dekket dette.

Etter bevisføringen må lagmannsretten videre legge til grunn at Multiconsult AS heller aldri opprettet noe eget oppdragskort for de ekstra- eller tilleggsarbeider de nå krever Bjørdal for.

Riktignok opprettet de den 9. september 1991 et eget oppdragskort benevnt "RTV-stålkonstr./ endringer". Dette er ført fram til 10. januar 1993. Men dette kortet viser at arbeidene som ble registrert her også var mot "fast honorar". Av kortet framgår videre at "påløpt teo.timehon" for disse arbeidene var kr 141142,-, mot "antatt totalhonorar" på kr 252000,-. Det teoretiske timehonorar som er registrert på dette kortet, er således bare rundt 10 % av det Multiconsult AS har reist krav om i saken.

Oppdragskortet for selve prosjekteringen av "RTVstålkonstruksjoner" ble ellers opprettet så tidlig som den 16. mai 1991, d.v.s. før kontrakten ble underskrevet. Også dette er ført fram til 10. januar 1993. Her har Multiconsult AS registrert all øvrig prosjektering under oppdragskategori "fast honorar". Og fram til 10. januar 1993 hadde Multiconsult AS registrert totalt 3.614 timer, som tilsvarte et "påløpt teo. timehon" på til sammen kr 1424656,-. Rubrikken "antatt totalhonorar" var på kortet angitt med kr 314235,-. Den avtalte faste pris var som nevnt kr 290000,-.

Timekortene synes således å indikere at Multiconsult AS likevel var innforstått med at den samlede stålprosjekteringen var på fast pris.

Dersom Multiconsult AS virkelig hadde ment at de hadde krav på tilleggs- eller ekstrabetaling etter medgått tid, skulle de etter det som var avtalt ha gått fram etter NS 3403, jf. kontraktens pkt. 1. Og etter NS 3403 pkt. 10 var Multiconsult AS forpliktet til "uoppfordret å sende timeoppgaver en gang pr. måned" for oppdrag som skulle avregnes etter medgått tid. Det gjorde Multiconsult AS aldri.

De krav Multiconsult AS etter hvert fremmet, var heller aldri vedlagt timelister som kunne dokumentere det de krevet av ekstra- og tilleggsbetaling. Multiconsult AS har begrunnet dette med at arbeidets omfang i tilbudet fra 13. mars 1991 var angitt som antall tegninger. Men i den grad det opprinnelige tilbudet skulle være retningsgivende her, bemerkes at Multiconsult AS den gang ba om at honoraret skulle avregnes etter medgått tid til kr 390,- pr. time, ikke pr. tegning e.l.

Den annen parts opptreden etter kontraktsinngåelsen har på den annen side vært entydig. Bjørdal har hele tiden avvist Multiconsult AS' krav om ekstra- eller tilleggsbetaling under henvisning til at det var avtalt fast pris.

Allerede i sitt brev av 28. juni 1991 framholdt Bjørdal, nederst på side 2, at de hadde en "fast pris på prosjektet". I et brev til Multiconsult AS den 14. februar 1992 skrev Bjørdal:

"P.E. Bjørdal A/S har aldri innrømt noko tillegg til MC. Vi har kontraktsfesta ein fast sum for oppdraget, og står fast på det. ......................................

P.E. Bjørdal A/S har i sin avtale med MC ikkje noko krav om tilleggsopplysningar utover anbudspapir (teikningar/beskrivelse)."

I et brev av 10. august 1992 fastholder Bjørdal det samme, samtidig som det anføres at:

"PEB A/S har aldri bestilt noko som helst såkalla ekstraarbeid."

Det synes også å være på det rene at Bjørdal ikke gjorde konkrete bestillinger hos Multiconsult AS for det disse nå krever tilleggs- og ekstarbetaling for. Multiconsult AS' Tom Fjellstad forklarte også for lagmannsretten at de til dels gjorde tilleggsarbeidene etter direkte pålegg fra arkitekten, uten at dette på forhånd ble klarert med Bjørdal. Men Bjørdal ble varslet i etterkant. Multiconsult AS' representanter framholdt for lagmannsretten at det også måtte være slik av praktiske grunner.

Når Multiconsult AS av praktiske grunner valgte å forholde seg direkte til arkitekten eller andre, uten på forhånd å klarere det de mente var ekstra- eller tilleggsarbeider med sin egen kontraktspart, synes også deres krav mot Bjørdal i denne forbindelse å være uten avtalemessig hjemmel. Det bemerkes i denne forbindelse at Multiconsult AS tidlig ble klar over Bjørdals syn på kravene om ekstra- og tilleggsbetaling. Lagmannsretten bemerker også at partene på et sent tidspunkt i stålprosjekteringen faktisk inngikk noen egne konkrete avtaler om tilleggsarbeider og da mot ekstra betaling.

Etter en samlet vurdering av alle de foreliggende tolkingsmomenter, legger lagmannsretten til grunn at kontrakten mellom Multiconsult AS og Bjørdal, som ble inngått den 27. og 30. mai 1991, må forstås slik Bjørdal hevder: For en fast pris påtok Multiconsult AS seg all den prosjektering av stål som var nødvendig for at Bjørdal AS skulle kunne produsere, montere og levere de aktuelle stålkonstruksjoner.

Under forutsetning av det resultat lagmannsretten nå har kommet til med hensyn til kontraktens fortolkning, hevder Multiconsult AS at det foreligger bristende forutsetninger. Det anføres at Multiconsult AS likevel må ha krav på tilleggsbetaling etter medgått tid for den del av prosjekteringsarbeidet som gikk ut over det de med rimelighet kunne regnet med ved kontraktens inngåelse.

Særlig gjelder dette de krav som Multiconsult AS har fremmet under gruppe Ib, hvor de mener at volumøkningen i antall verkstedtegninger overgikk alt Multiconsult AS kunne regnet med.

Videre gjelder dette også krav i gruppe II, hvor det anføres at Multiconsult AS måtte kunne forutsatt at de selv ville fått det nødvendig prosjekteringsgrunnlaget fra hovedentreprenøren Bolseth Glass, noe de ikke gjorde.

For de krav som er benevnt gruppe IIa, angitt som "nye konstruksjonselementer", krever Multiconsult AS i tillegg også betaling for forprosjekteringen som en helt uforutsett oppgave.

Multiconsult AS har herunder anført at forutsetningene for fast pris framgikk av deres tilbud, ut fra det antall tegninger som der var oppgitt. De aksepterer forsåvidt at det kunne skje en viss volumøkning innenfor fastprisen. Men den økning som faktisk skjedde var så stor at den ikke kunne forutsees ved kontraktsinngåelsen. Det foreligger derfor bristende forutsetninger.

Lagmannsretten skal bemerke at hovedreglen etter den alminnelig kontraktsrett er at hver part selv bærer risikoen for sine egne forutsetninger. Det skal mye til for at en part kan skyve risikoen for egne forutsetninger helt eller delvis over på den annen part. Særlig når det gjelder endrete forhold av økonomisk karakter, samt også kontrakter i forretningsmessige forhold. Det vises blant annet til prof. dr.juris. Jo Hov i "Avtalerett", Oslo 1993, side 292 flg, samt prof. dr.juris Kai Kruger i "Norsk kontraktsrett", Bergen 1989, nederst side 688 flg, samt side 713 og 720.

Har man individuelle forutsetninger for å gå inn i et kontraktsforhold, må man også selv sørge for at disse kommer fram overfor motparten på en synbar måte. Lagmannsretten kan ikke se at Multiconsult AS har synliggjort noen begrensende forutsetninger før eller i forbindelse med inngåelsen av denne fastpriskontrakten.

Det bemerkes herunder at Multiconsult AS i sitt tilbud av 13. mars 1991 selv framholdt at oppgaven over tegninger bare var et overslag. I dette synes å ligge at oppdragets omfang allerede den gang kunne være usikkert. Etter tilbudet ble det gjort endringer i oppdraget. Betalingen ble deretter også hevet med kr 54000, fra kr 236.000 til kr 290000, under henvisning til økt prosjektering. Det var Multiconsult AS selv som beregnet hvor meget mer de måtte ha betalt for dette. Multiconsult AS inngikk så den endelige kontrakt på fast pris uten noen form for forbehold.

Multiconsult AS hadde ellers det beste grunnlag for selv å bedømme risikoen ved et fastprisoppdrag som dette. De hadde selv laget anbudsgrunnlaget for stålkonstruksjonene. Dette var endog utarbeidet av samme person som også formulerte kontrakten med Bjørdal, og som hadde ansvaret for gjennomføringen av kontrakten. Multiconsult AS var i tillegg også inne i prosjektet som rådgivende ingeniører for både byggherre og arkitekt, samt at de hadde prosjektlederen for RTV-bygget som sådan.

Knut Moen hos Multiconsult AS, som både hadde ansvaret for utarbeidelsen av det aktuelle anbudsgrunnlaget for stålkonstruksjoner, samt utformet kontrakten med Bjørdal, framholdt også at de ikke hadde delt opp stål, glass og aluminium i anbudsbeskrivelsen, nettopp for å overlate disse vanskelige grensesnittene til tilbyderen. Han sa også at de ved utarbeidelsen av anbudsgrunnlaget hadde vært klar over at det var igjen et betydelig prosjekteringsarbeide for tilbyder. På liknende måte forklarte også Multiconsult AS' Tom Fjellstad og Nils Petter Aaby seg. Lagmannsretten kan da vanskelig forstå at ikke Multiconsult AS forsto hva de påtok seg av risiki da de inngikk kontrakten med Bjørdal.

Nils Landa hos Multiconsult AS uttalte for lagmannsretten, at han også hadde vært skeptisk til anbudet fra Bolseth Glass. Han mente disse hadde for liten erfaring og at prosjektet ville bli for stort for disse. Han forklarte at han også skrev til arkitekten om dette og advarte, samt foreslo at det burde settes av kr 600000,- til prosjekteringsstøtte for Bolseth Glass, dersom de skulle få anbudet. Dette synes å indikere at man innenfor Multiconsult AS var kjent med de risiki som prosjekteringen her innebar. Likevel gikk man inn på fast pris med Bjørdal for stålprosjekteringen uten forbehold.

Etter dette kan Multiconsult AS heller ikke bli hørt med at utviklingen representerer bristende forutsetninger for kontrakten. Deres krav om tilleggs- og ekstrabetaling i gruppe I og gruppe II kan da heller ikke tas til følge på dette grunnlag.

Bjørdal erkjenner imidlertid at de skal betale Multiconsult AS et tillegg på tilsvarende måte som de selv fikk tillegg av byggherren. Dette med bakgrunn i Sandanemøtet sommeren 1991. Under dette erklærte Bjørdal at tillegg til Multiconsult AS forutsatte at de selv fikk dette dekket av byggherren.

Det er på det rene at Bjørdal fikk et tilleggsoppgjør på grunnlag av økte stålmengder. Multiconsult AS har da krav på et tilleggsoppgjør på samme grunnlag.

Det var Multiconsult AS selv som på byggherrens vegne foretok oppmålingen av stålmengdene. Av Multiconsult AS' egne tall, slik disse framkommer i sakens dokument nr. 34, side 7, framgår at Bjørdal fikk tilleggsoppgjør på grunnlag av en økt stålmengde på 38.208 tonn. Lagmannsretten finner at det samme, tillegg for en økt stålmengde på 38.208 tonn, må legges til grunn også for tilleggsoppgjør med Multiconsult AS.

Lagmannsretten bemerker i denne forbindelse at Knut Moen i møtet på Sandane sommeren 1991 aksepterte å fortsette Multiconsult AS' arbeide med stålprosjektering, etter utsagn fra Nils Landa om at byggherren ville vurdere krav om tillegg for dette. Knut Moen oppfattet dette som "avklarende" og følte at "brikken falt på plass" og at han herunder hadde fått "grønt lys" for det videre prosjekteringsarbeidet.

Stålmengden ved kontraktsinngåelsen var 118.073 tonn. Multiconsults fastpris for prosjektering av denne stålmengden var kontraktfestet til kr 290000,-. Dette gir en pris pr. tonn prosjektert stål på kr 2,46. Denne prisen må også brukes for å beregne tillegget for prosjektering av den økte stålmengden på 38.208 tonn. Multiconsult AS har da krav på et tillegg på kr 93992,- for økt prosjektering. Det gis dom for dette beløp.

For øvrig har Multiconsult AS etter tre særskilt inngåtte tilleggsavtaler på fast pris utført konkrete ekstraarbeider for Bjørdal. Det er videre på det rene at Bjørdal selv har fått disse dekket av byggherren og Bolseth Glass. Bjørdal bestrider heller ikke betaling til Multiconsult AS i henhold til disse avtalene.

Den ene avtalen, som er fakturert med kr 6200,-, har Bjørdal gjort opp. Betalingen for de to andre fastprisavtalene, på henholdsvis kr 17500,- og kr 20000,-, er erkjent fra Bjørdals side, men er ikke betalt under påberopelse av motregning.

Lagmannsretten legger til grunn erkjennelsen fra Bjørdal. Multiconsult AS har da, i tillegg til de ovennevnte kr 93992,- for økt stålprosjektering, krav på ytterligere kr 37500,- for to erkjente, men av Bjørdal ikke betalte krav.

Videre har Bjørdal erkjent at de fortsatt ikke har betalt de siste kr 83931,- av selve fastpriskontrakten fra 27. og 30. mai 1991. De har også her påberopt motregning.

Lagmannsretten legger Bjørdals erkjennelse også til grunn for dette beløpet, som da kommer i tillegg til de to øvrige. Multiconsult AS' samlede tilgodehavende etter dette blir da kr 215423,-.

Lagmannsretten skal så behandle Bjørdal motkrav.

Det er ikke reist motsøksmål for disse. De er bare påberopt som innsigelse mot betaling Multiconsult AS's krav. Motkravene vil da ikke bli rettskraftig avgjort i større utstrekning enn de kan motregnes i Multiconsult AS' krav, jf. tvistemålsloven §163 annet ledd og §150 annet ledds 1. punktum.

Det første motkrav Bjørdal har fremmet, er et krav om dagbot for forsinket levering i 50 arbeidsdager, til sammen kr 125000,-.

Dagbot kan etter kontraktens pkt. 5 kreves for overskridelse av de frister som er angitt i kontraktens pkt. 3. Disse var:

"Verkstedtegn. tak: 1. juni

Verkstedtegn. fasade: 11. juni

Montasjetegn.: 8. juli"

Multiconsult AS ble allerede i brev av 28. juni 1991 varslet om at Bjørdal ville kreve dagbot. Men kravet var ikke nærmere begrunnet. I et brev av 13. august 1991 synes Multiconsult AS å tilbakevise kravet. Brevet avsluttes, etter en redegjørelse om hvorfor arbeidet var blitt forsinket, med :

"På denne bakgrunn blir kontraktens tidsfrister uinteressante da det er forhold utenfor Multiconsult as som er årsak til dårlig framdrift."

Bjørdal gjentok kravet om dagbot i sitt brev av 10.august 1992, side 2, tredje siste avsnitt. Men fortsatt var det ikke angitt hvorfor Multiconsult AS heftet for forsinkelsene eller hvordan dagbotkravet var beregnet i forhold til kontraktens bestemmelser, bortsett fra en generell henvisning til at det var forsinkelse. Og Multiconsult AS tilbakeviste igjen dagbotkravet den 20. august 1992. Samme skjedde avslutningsvis i Multiconsult AS' brev av 15. desember 1992.

For lagmannsretten synes Bjørdals beregning av dagbotkravet uklart i forhold til kontraktens bestemmelser og frister. Det bemerkes herunder at Bjørdal selv bare betalte dagbot for 26 dager. Det er også uklart for lagmannsretten hvorfor forsinkelsene oppsto. Etter bevisføringen kan det virke som om forsinkelsene skyldtes et uheldig samspill av en rekke faktorer, blant annet uklare grenser mellom de forskjellig aktørenes arbeidsområder, uklarheter rundt grensesnitt mellom stålkonstruksjoner og andre konstruksjoner, samarbeidsproblemer på flere plan, uten at det er mulig å utpeke noen "skyldig". At arkitekten grep inn i prosjekteringen synes også å hatt en virkning, men det er uklart på hvilken måte. Det kan også virke som om alle de involverte feilvurderte prosjektets omfang og kompleksitet. For lagmannsretten synes den samlede effekt av alt dette å ha gitt forsinkelsene i forhold til opprinnelige planer.

På denne bakgrunn finner ikke lagmannsretten bevist at kontraktens vilkår for å kreve dagbot er til stede.

Ytterligere har Bjørdal fremmet to krav på henholdsvis kr 12350,- og kr 58966,-. Dette er angitt å skulle være for stålarbeider som Bjørdal måtte gjøre om igjen som følge av feil i Multiconsult AS' prosjektering. Lagmannsretten oppfatter da dette som erstatningskrav for mangelfulle leveranser fra Multiconsult AS.

Kravet på kr 12350,-, har Multiconsult AS akseptert. Lagmannsretten legger denne erkjennelse til grunn.

Når det gjelder kravet på kr 58966,-, er dette på den annen side bestridt av Multiconsult AS under ankeforhandlingene. I anketilsvaret/motanken anføres at så også skjedde for herredsretten. Mens det i herredsrettens dom heter at kravet ble delvis erkjent, men så vidt skjønnes ikke for noe bestemt beløp.

Lagmannsretten må da legge til grunn at Bjørdal har bevisbyrden for kravets grunnlag og omfang. Denne bevisbyrden kan ikke lagmannsretten se at Bjørdal har oppfylt, verken gjennom dokumentasjon eller vitneførsel.

Kravet på kr 58966,- kan da ikke tas til følge.

Etter dette framkommer følgende mellomværende mellom Multiconsult AS og Bjørdal:

Rest fastpriskontrakt av 27. og 30. mai 1991, kr 83931,-

Særskilt avtalte ekstraarbeider, rest kr 37500,-

Tillegg for masseregulering stål kr 93992,-

Brutto krav Multiconsult AS kr 215423,-

Fra dette trekkes Bjørdal motkrav på kr 12350,-

Multiconsult AS netto til gode kr. 203073,-

Dette beløp gis det dom på. I tillegg gis det dom for renter således:

Restkravet på kr 83.931 forfalt til betaling den 30. november 1991. Det har siden da påløpt renter med 18% årlig fram til 31. desember 1993, og deretter med 12% årlig rente fram til betaling skjer.

Kravet på kr 37.500 forfalt den 12. juli 1992. Det samme gjelder motkravet på kr 12350. Renter beregnes da av differansen, kr 25150, med 18% årlig rente fra 12. juli 1992 og fram til 31. desember 1993, og deretter med 12% årlig rente fram til betaling skjer.

Tillegget for masseregulering av stål er noe Bjørdal har tilbudt, riktignok med et mindre beløp enn det lagmannsretten har kommet fram til, men som ikke Multiconsult AS har villet akseptere. Kravet er således ikke brakt til forfall og da ikke rentebærende før saken, jf. morarenteloven §2.

Kravet vil da forfalle overensstemmende med tvistemålsloven §146 annet ledd 2 uker etter forkynnelsen av dommen. Lagmannsretten må forstå Multiconsult AS argumentasjon slik at de krever renter av alle krav etter forfall. Renten fastsettes overensstemmende med morarenteloven.

Anken har ikke vært forgjeves. Saksomkostninger i tilknytning til anken skal da avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd. Anken er dels vunnet og dels tapt og omkostningsspørsmålet avgjøres da etter tvistemålsloven §174. Lagmannsretten finner grunn til å anvende unntaket i tvistemålsloven §174 annet ledd, i det deler av det Bjørdal dømmes til å betale var erkjent, samt at en vesentlig del av omkostningene ansees pådratt i tilknytning til de punkter hvor Multiconsult AS ikke fikk medhold. Bjørdal blir etter dette å tilkjenne delvise saksomkostninger, som skjønnsmessig settes til kr 130000,-.

Motanken har vært forgjeves. Saksomkostningsspørsmålet skal da avgjøres etter tvistemålsloven §180 første ledd, dog slik at det bare er meromkostninger som følge av motanken som kan kreves dekket. Lagmannsretten må legge til grunn at den ankende part er påført meromkostninger som følge av motanken. Det vises herunder til at påstandsbeløpet i motanken ble utvidet under ankeforberedelsen. Meromkostningene er ikke særskilt spesifisert i den ankende parts omkostningsoppgave, men settes skjønnsmessig til kr 20000,-.

Omkostningene for herredsretten må også avgjøres etter tvistemålsloven §174. Lagmannsretten finner imidlertid ikke her grunnlag for å anvende unntaket i annet ledd. Herredsrettens omkostningsavgjørelse må da stadfestes.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. P.E. Bjørdal AS dømmes til å betale Multiconsult AS, innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, kr 203073,- - tohundreogtretusenogsyttitre- med tillegg av - 18% årlig rente av kr 83.931 - åttitretusennihundreogtrettien kroner - fra 30.november 1991 og fram til 31. desember 1993, og deretter 12% årlig rente fram til betaling skjer, - 18% årlig rente av kr 25.150 - tjuefemtusenetthundreogfemti kroner - fra 12. juli 1992 og fram til 31. desember 1993, og deretter 12% årlig rente fram til betaling skjer, og - 12% årlig rente av kr 93.992 - nittitretusennihundreognittto kroner - fra 2 - to - uker etter dommens forkynnelse.

2. Herredsrettens dom pkt. 2 stadfestes.

3. I saksomkostninger for lagmannsrett i anledning anken dømmes Multiconsult AS til å betale P.E. Bjørdal AS innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse kr 130000.- - etthundreogtrettitusen kroner.

4. I saksomkostninger for lagmannsrett i anledning motanken dømmes Multiconsult AS til å betale til P.E. Bjørdal AS innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse kr 20000,- -tjuetusen kroner.