LE-1995-517
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-07 |
| Publisert: | LE-1995-00517 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo byrett Nr. 93-03017 A/48 - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-00517 K - Påkjært til Høyesterett - HR-1995-00309K - kjæremålet forkastet. |
| Parter: | Den kjærende part: Laila Yssen (Prosessfullmektig: Advokat Harald Arentz Brænd, Oslo). Kjæremotpart: Vital Forsikring AS (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Skeie, Norheimsund). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Anders Bøhn, formann 2. Lagdommer Jørgen Fr. Moen 3. Lagdommer Jan Hein Eriksen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §154, Tvistemålsloven (1915) §162, §153, §180 |
Kjæremålssaken gjelder oppreisning for oversittelse av frist for å begjære oppfriskning.
I søksmål anlagt av Vital Forsikring AS mot Morten Øien og Laila Yssen holdt Oslo byrett hovedforhandling 18 april 1994.
Laila Yssen møtte ikke, og etter begjæring fra saksøkeren ble det avsagt uteblivelsesdom overfor henne, ettersom retten mente hun ikke hadde gyldig forfall. I uteblivelsesdommen heter det til slutt:
Laila Yssen gjøres kjent med at fristen for begjæring om oppfriskning (det vanlige rettsmiddel mot uteblivelsesdom) er 1 måned fra dommens forkynnelse. Fristen for anke (som bare kan gjelde feil i rettsanvendelsen eller i saksbehandlingen) og som innebærer at oppfriskning frafalles) er 2 måneder.
Laila Yssen har kvittert for mottakelse av forkynnelse den 20 april 1994.
Den 5 desember 1994 begjærte advokat Harald Arentz Brænd på vegne av Laila Yssen oppreisning for fristforsømmelse, oppfriskning av uteblivelsesdommen og suspensjon av uteblivelsesdommens rettskraft.
Oslo byrett avsa 10 januar 1995 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæring om oppreisning for oversittelse av frist for å begjære oppfriskning fra Laila Yssen avvises.
2. Begjæring om suspensjon av rettskraft tas ikke til følge.
3. Innen 2 uker fra forkynnelse av kjennelsen betaler Laila Yssen saksomkostninger til Vital Forsikring AS med kr 3000,-.
Byretten fant at fristen for å begjære oppreisning i domstolloven §154 første ledd var oversittet.
Laila Yssen har påkjært kjennelsens punkt 1 og 3 til Eidsivating lagmannsrett. Kjæremålet gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen. Byretten har lagt til grunn at Laila Yssen var klar over at fristen for å begjære oppfriskning utløp 20 mai 1994. Byretten synes å forutsette at domstolloven §154 ikke kan fortolkes på subjektivt grunnlag, hvilket må være feil, jf Rt-1967-1131. Etter den kjærende parts syn må uttrykket "anledning til det" tolkes slik at i det i det konkrete tilfellet kan være avgjørende om den subjektive forståelse av hva oppfriskningsinstituttet innebærer, er til stede. Laila Yssen manglet enhver slik kunnskap, jf at hun angrep uteblivelsesdommen gjennom innsigelser mot begjæring om tvangsdekning.
Videre sier byretten at den kjærende part ikke har sannsynliggjort forhold som skulle tilsi at hun hadde rimelig grunn til å vente med å fremsette begjæringen. Denne bedømmelsen av de fremlagte erklæringer om Laila Yssens psykiske helse m v er feil. Etter den kjærende parts syn viser erklæringen med tydelighet at hun grunnet psykiske forhold ikke hadde anledning til å begjære oppreisning før hun faktisk gjorde det.
Selv om byrettens avgjørelse av spørsmålet om suspensjon av rettskraft ikke kan angripes, jf tvistemålsloven §162, vil den kjærende part anføre at det er uriktig når byrettsdommen sier at uteblivelsen ikke uten videre fremstår som feil.
I kjæremålet er det nedlagt slik påstand:
1. Laila Yssen innvilges oppreisning med hjemmel i domstolloven §153 og §154 for oversittelse av oppfriskningsfrist i Oslo byretts uteblivelsesdom av 18. april 94 i sak nr 93-3017 A 48
2. Pkt 2 i byrettens kjennelse oppheves.
3. Laila Yssen tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr 3500,-.
Yssen har deponert de saksomkostningene hun ble ilagt i uteblivelsesdommen.
Vital Forsikring gjør i tilsvar gjeldende at byrettens avgjørelse er riktig. Det gikk fram av byrettens dom at fristen for å begjære oppfriskning gikk ut 20 mai 1994. Yssen var dermed klar over dette, og dette er tilstrekkelig til at fristen i henhold til §154 begynte å løpe. Når en vurderer Laila Yssens subjektive forhold må det også legges betydelig vekt på at hun sterkt var anbefalt å engasjere advokat under sakens behandling for Oslo byrett, og at hun under saksforberedelsene i sakskomplekset med Vital Forsikring har hatt bistand fra ikke mindre enn tre advokater. De fremlagte legeerklæringene synes svakt funderte. Det er ikke påvist forhold som skulle tilsi at Laila Yssen hadde rimelig grunn til å vente med å fremsette oppreisningsbegjæringen.
Tilsvaret inneholder også anførsler omkring uteblivelsesdommens riktighet.
Vital Forsikring AS har lagt ned slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotparten tilkjennes omkostninger med kr 1500,00.
Lagmannsretten bemerker:
Byrettens uteblivelsesdom er postforkynt for Laila Yssen. Det går ikke fram hvilken forkynnelsesdato som ble fastsatt, jf postforkynnelsesforskriftenes §7, men det foreligger under alle omstendigheter en betydelig fristoversittelse.
Lagmannsretten tar ikke standpunkt til om Laila Yssen var klar over når oppfriskningsfristen løp ut, og med vilje lot den løpe ut uten å angripe dommen, slik at det foreligger en forsettlig fristoversittelse. Fristoversittelsen må i alle tilfeller legges Laila Yssen til last, ettersom fristen gikk fram av den domsutskriften hun fikk forkynt. Lagmannsretten finner det klart at Laila Yssens sinnstilstand i den tiden som er gått siden dommen ble forkynt, ikke har vært slik at hun ikke kan bebreides for at hun eventuelt overså fristen. De legeerklæringene som foreligger i saken, endrer ikke dette.
I motsetning til byretten tar lagmannsretten ikke standpunkt til om fristen etter domstolloven §154 første ledd for å begjære oppreisning er oversittet. Vital Forsikring AS begjærte tvangsdekning på grunnlag av uteblivelsesdommen den 13 juli 1994. Begjæringen ble forelagt Yssen, som hadde en rekke innsigelser mot kravet. Det synes å gå fram av hennes innvendinger at hun oppfattet situasjonen slik at hun kunne gjøre gjeldende materielle innsigelser mot det tvangs-dekningskravet som var avgjort ved uteblivelsesdommen, og at hun ikke vurderte spørsmålet om det var nødvendig å angripe selve uteblivelsesdommen. Dette ville hun kunne fått avklart ved å ta kontakt med advokat, og det kan spørres om ikke fristen etter §154 første ledd må begynne å løpe når en part i en slik situasjon unnlater å søke juridisk bistand.
I prosesskriv 13 september 1994 gjorde Vital uttrykkelig oppmerksom på at tvangsgrunnlaget var uteblivelsesdommen, og at denne var rettskraftig. Dette prosesskrivet synes imidlertid ikke forelagt Yssen før forkynnelsen av namsrettens kjennelse om å fremme begjæringen om tvangsdekning. Denne ble først forkynt for Yssen 20 november 1994, og hvis denne forkynnelsen anses som utgangspunkt, er fristen i §154 første ledd ikke oversittet.
Som nevnt finner lagmannsretten, slik saken ligger an, ikke grunn til å ta standpunkt til om begjæringen om oppreisning er satt fram for sent. Retten finner det klart at det ikke foreligger særlige grunner til å gi oppreisning. Som nevnt ovenfor må fristoversittelsen legges Laila Yssen til last. Fristoversittelsen er betydelig, og Yssens uaktsomhet må også betegnes som betydelig. Hun var i uteblivelsesdommen uttrykkelig gjort oppmerksom på hvordan den eventuelt måtte angripes, og burde forstått at hun ikke uten videre kunne unnlate å angripe den. Hun må også bebreides for ikke tidligere å ha tatt kontakt med jurist for å få avklart rettsmiddelspørsmålet. Det som er opplyst om hennes helsetilstand endrer ikke rettens syn. Lagmannsretten peker her særlig på at hun i august 1994 var i stand til å fremme en rekke innsigelser mot begjæringen om tvangsdekning. Det foreligger etter dette ikke særlige grunner som tilsier at oppreisning bør gis. Når oppreisningsbegjæringen ikke tas til føllge, må oppfriskningsbegjæringen avvises.
Til tross for at den kjærende part påpeker at rettens avgjørelse etter tvistemålsloven §162 ikke kan påkjæres, har hun nedlagt påstand om at byrettens avgjørelse om suspensjon av rettskraft oppheves. Det er ikke noe grunnlag for å ta kravet om opphevelse til følge.
Kjæremålet har ikke ført fram, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd tilkjennes Vital Forsikring AS saksomkostninger for lagmannsretten med 1 500 kroner. Lagmannsretten er enig i byrettens saksomkostningsavgjørelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Laila Yssen gis ikke oppreisning for oversittelse av frist for å begjære oppfriskning.
2. Oppfriskningsbegjæringen avvises.
3. Byrettens kjennelse punkt 3 stadfestes.
4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Laila Yssen 1500 - ettusenfemhundre - kroner til Vital Forsikring AS innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.