LE-2000-576
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-09-15 |
| Publisert: | LE-2000-00576 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vinger og Odal herredsrett nr 2000-00256 M - Eidsivating lagmannsrett LE-2000-00576. |
| Parter: | Hedmark og Oppland statsadvokatembeter (Aktor: Kst statsadvokat Tom Vik) mot A (Forsvarer: Advokatfullmektig Jan Erik Teigum, advokatfirmaet Storrvik). |
| Forfatter: | Lagdommer Ragnar Askheim. Lagdommer Sverre Nyhus. Ekstraordinær lagdommer Ole Sjetne |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §60, §391a, §49, §62, §64, Tolloven (1966) |
Vinger og Odal herredsrett avsa den 20. juli 2000 dom med slik slutning:
1. A, født *.*..1982 dømmes for overtredelse av straffeloven
§257, jf. §258, straffeloven §257, jf. §258. jf. §49, straffeloven §257 og straffeloven §391a første og annet ledd, alt sammenholdt med straffeloven
§62 første ledd til en straff av fengsel i 8 -åtte- måneder. Straffeloven §64 er brakt til anvendelse i relasjon til forholdene under tiltalens III. Til fradrag kommer 49 -førtini- dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for tiltalens I.
A anket over straffutmålingen og anken ble ved Eidsivating lagmannsretts beslutning av 7. august 2000 henvist til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt på Hamar den 14. september 2000. A møtte og avga forklaring ved hjelp av tolk.
Forsvareren har særlig gjort gjeldende at det må legges vekt på As unge alder. Han er fortsatt ikke fylt 18 år. Straffen er strengere enn det straffbare forhold av denne art vanligvis medfører for så unge personer. Det må også legges vekt på at han er flyktet fra et område med krig og uro og at han befinner seg i Norge uten omsorgspersoner. Straffen bør gjøres helt eller delvis betinget eller i hvert fall forkortes.
Med hensyn til varetektsfradraget har A vært fengslet i 81 dager i forbindelse med de forhold ankesaken gjelder. Han har videre vært fengslet i 7 dager fra 7. september. Denne fengslingen er skjedd etter en ny siktelse, men fengslingsgrunnlaget er bl.a. gjentakelsesfare hvor forholdene som ankesaken gjelder, er en del av begrunnelsen. Han må da også ha krav på fradrag for denne varetektsfengslingen og fradraget blir da til sammen 88 dager.
Aktor har anført at straffen som er fastsatt av herredsretten ikke er for streng. Varetektsfengslingen den 7. september gjelder siktelse for nye tyverier og skal ikke komme til fradrag i denne saken. Varetektsfradraget er 81 dager.
A oppgir at han er født *.*..1982 og at han er asylsøker med opprinnelse i Kosovo. Han har i henhold til asylsøknaden oppholdt seg i Norge siden 21. april 1999. Han er nå fengslet og har for øvrig ingen fast bopel. Han er ugift, har ikke samboer, og har ingen å forsørge. Han opplyser at han har arbeidet noe «svart» som renholder ved en trevarefabrikk i Oslo, men har ellers ikke hatt arbeid eller inntekt i Norge. Det ble fremlagt et vedtak av 22. august 2000 fra Justisdepartementet. Av dette fremgår at Utlendingsdirektoratet den 2. februar 2000 avslo As søknad om asyl og det ble samtidig truffet vedtak om utvisning fra Norge. I departementets vedtak av 22. august blir begge vedtak opprettholdt.
Lagmannsretten er kommet til at anken blir å forkaste. A er nå domfelt for tre grove tyverier og ett forsøk på grovt tyveri, ett simpelt tyveri og to naskerier. Lovbruddene gir samlet sett bilde av planmessig vinningskriminalitet. De er begått på ulike steder i landet, tildels steder som ligger langt fra hverandre. Når A forklarer reisingen rundt i Norge med at han var på leting etter slektninger, har dette ingen troverdighet. Gjennomføringen av enkelte av de grove tyveriene innbefatter tilrettelegging på forhånd. Under sitt opphold i Norge er han tidligere dømt til fengsel i 120 dager for to grove tyverier ved Sør-Gudbrandsdal herredsretts dom av 16.11.1999. Dommen er sonet. Han er dessuten den 14. juli 1999 ilagt bot for fire grove tyverier og en overtredelse av tolloven. Saken gjelder således gjentatt vinningskriminalitet hvor straffereaksjonen bør være forholdsvis streng, jf. bl. annet uttalelser i sak inntatt i Rt-1997-1976.
Lagmannsretten finner ikke at domfeltes unge alder i dette tilfelle kan tillegges særlig stor vekt ved straffutmålingen. A gir inntrykk av å være betydelig mer moden enn en alder på 18 år tilsier. Hans adferd med hensyn til lovbrudd gir dessuten inntrykk av at en kriminell legning allerede er festnet hos ham slik at det trolig er liten fare for at et fengselsopphold vil kunne føre til en skadelige utvikling. Av samme grunn er det usannsynlig at en betinget reaksjon vil han noen virkning. En helt eller delvis betinget reaksjon med tilsyn, som forsvareren har vært inne på, vil dessuten være uaktuell da A er utvist fra landet.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å tillegge det særlig vekt, verken i skjerpende eller formildende retning, at A befant seg i landet som asylsøker i den tid lovbruddene ble begått. I relasjon til den type lovbrudd han er domfelt for, finner retten ikke at det er grunn til å legge nevneverdig vekt i formildende retning på at han formentlig har levd under vanskelige forhold i hjemlandet.
Lagmannsretten finner at en straff på fengsel i 8 måneder er passende, og anken blir dermed å forkaste.
Med hensyn til varetektfradraget er det uenighet mellom aktor og forsvarer om fengsling fra 7. september skal komme til fradrag. Det er ellers enighet om at domfelte for øvrig har krav på 81 dagers fradrag. Den direkte årsak til varetektsfengslingen den 7. september var at A ble pågrepet og siktet for nye straffbare forhold. Selv om gjentakelsesfare ble anført som en av fengslingsgrunnene bl.a. med henvisning til de forhold denne saken gjelder, finner lagmannsretten at fengslingen fra 7. september ikke gir grunnlag for fradrag i denne saken, jf. straffelovens §60. Varetektsfradraget er således pr. dags dato 81 dager.
På grunn av siktedes økonomiske forhold illegges ikke saksomkostninger.
Slutning:
Anken forkastes. Varetektsfradraget er 81 dager.