LE-2000-717
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-02-05 |
| Publisert: | LE-2000-00717 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nes herredsrett Nr 00-00175 M - Eidsivating lagmannsrett LE-2000-00717 M. Anket til Høyesterett som gjorde 6 måneder betinget - HR-2001-00468. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjuntant Åse Kjustad) mot A (Forsvarer: Advokat Christian Lundin). |
| Forfatter: | Lagdommer Berit Haga. Lagdommer Fridtjof Mohr. Ekstraordinær lagdommer Ole Haugstad. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §52, Straffeprosessloven (1981) §434, §435 |
Statsadvokatene i Oslo satte den 9. mai 2000 A, født *.*. 1973, under tiltale for overtredelse av:
Straffeloven §195, første ledd, annet straffalternativ,
for å ha hatt utuktig omgang, herunder samleie, med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
Tirsdag 3. august 1999 mellom kl. 15.00 og 17.00., i X, hadde han samleie med B, født *.*. 1985.
Ved Nes herredsretts dom av 14. august 2000 ble A domfelt i samsvar med tiltalen til fengsel i ett år, hvorav ti måneder ble gjort betinget med en prøvetid på to år uten vilkår. Videre ble han dømt til å erstatte det offentliges saksomkostninger med 3.000 kroner. Han ble frikjent for krav om oppreisning til fornærmede.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold går frem av herredsrettens dom.
Påtalemyndigheten anket dommen i rett tid til Eidsivating lagmannsrett. Anken gjaldt straffutmålingen og det forhold at herredsretten ikke idømte oppreisning.
Ved lagmannsrettens beslutning av 27. september 2000 ble straffutmålingsanken henvist til ankebehandling. Oppreisningskravet ble avvist under henvisning til straffeprosessloven §434 og §435.
Ankeforhandling ble avholdt på Hamar 2. februar 2001. Domfelte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Retten mottok også forklaring fra fornærmede og hennes mor. Fornærmede møtte med bistandsadvokat. Dokumentasjonen går frem av rettsboken.
Påtalemyndigheten nedla påstand om at straffen settes til ubetinget fengsel i ett år, mens forsvareren ba domfelte ansett på mildeste måte.
Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at den utmålte straff er for mild, idet hele ti måneder av straffen ble gjort betinget. Det er påberopt at domfelte, som er en voksen person, har opptrådt særdeles klanderverdig ved å utnytte fornærmedes nysgjerrighet og umodenhet til å oppnå samleie. Han var klar over at hun var totalt uten seksuell erfaring. Handlingen var planlagt ved at tiltalte reiste ens ærend til X for å ha samleie med henne. Det må legges til grunn at overgrepet har hatt skadevirkninger på fornærmede. Hun var umoden og manglet på handlingstidspunktet forståelse for konsekvensene av det hun innlot seg på.
Allmennpreventive hensyn må tillegges stor vekt. Domfelte har benyttet kontakten via Internett til å oppnå en tillit hos fornærmede som han ellers ikke ville fått. Virksomheten over Internett er umulig å kontrollere, og kan føre til utnyttelse av mindreårige som det er vanskelig å gardere seg mot.
Forsvareren har gjort gjeldende at handlingen skjedde på et tidspunkt da domfelte var psykisk ustabil, og det var lenge siden han hadde hatt kvinnekontakt. Besøket hos fornærmede var ikke planlagt lang tid i forvegen. Han var på Østlandet for å kjøpe bil, og gjenopptok da kontakten via Internett før de avtalte å treffes. Fornærmede var innforstått med det som skjedde. Det var ingen form for tvang, tvert imot beskrev hun hendelsen som «cool» i brev til sin venninne. Hun har ikke fått noen problemer i ettertid som følge av hendelsen.
Ved straffutmålingen må det også tas hensyn til tiden som er gått siden den straffbare handling, og at domfelte har tilstått fra første stund. En lang ubetinget fengselsstraff kan føre til at han mister sitt arbeid. Han er nå etablert i ny familiesituasjon og skal gifte seg, og han er psykisk stabil.
Lagmannsretten viser til at minstestraffen for overtredelse av straffeloven §195 første ledd annet straffalternativ - slik bestemmelsen lød på gjerningstidspunktet - var fengsel i ett år. Det er denne bestemmelsen som kommer til anvendelse. Ved lov av 11. august 2000 ble minstestraffen økt til fengsel i to år.
A er domfelt for å ha hatt samleie med B på et tidspunkt da han var 26 år gammel og hun manglet 4 1/2 måned på å være 14 år. Han var klar over fornærmedes alder.
Domfelte ble kjent med fornærmede via Internett ved såkalt chatting. Kontakten ble opprettet ved at begge logget seg inn på en «prate-linje» beregnet på kontakt mellom personer under 20 år (nettsted «Minus 20»). Første kontakt var i mai 1999, og de hadde senere hyppig kontakt på samme måte, gjerne flere ganger i uken. Det var mye snakk om sex. Ifølge domfelte fortalte fornærmede at hun var den eneste i venninnegjengen som var jomfru, og han sa at han skulle hjelpe henne med det, uten at han da hadde noen konkret plan om å treffe henne. Det bemerkes i denne forbindelse at han bodde i Y i Nordland, mens hun bodde i X i Akershus.
I månedsskiftet juli-august 1999 var domfelte i Oslo. Han var frustrert fordi det var lenge siden han hadde hatt seksuell kontakt med noen. Han startet chattingen igjen og kom i kontakt med fornærmede. Partene avtalte å møtes på et kjøpesenter i X, hvilket de også gjorde den 3. august. Ifølge domfelte var begge innforstått med at de møttes for å ligge sammen. Han var klar over at hun var jomfru. Da de møttes på kjøpesenteret var fornærmede sammen med en venninne. Hun har selv forklart at hun var usikker på hva som skulle skje, men at hun nok forsto hva han hadde i tankene. Etter en del «frem og tilbake» ble hun med ham i bilen. De kjørte til en rasteplass, der de gikk inn i skogen. Selve den seksuelle handlingen er beskrevet i herredsrettens dom. Domfelte kjørte henne etterpå til en bensinstasjon rett ved der hun bodde. Det ble ikke vekslet mange ord dem imellom på kjøreturene eller i den korte tid de ellers var sammen. De har ikke sett hverandre i ettertid.
Lagmannsretten viser til at domfelte, som var 26 år gammel på gjerningstidspunktet, benyttet et nettsted beregnet for kontakt mellom personer under 20 år til å oppnå seksuelt relatert kontakt med en person som var vesentlig yngre enn han selv var. Han ble fort klar over fornærmedes alder. I stedet for å avbryte kontakten, fortsatte han denne i ukene fremover med sex-prat og avtale om å møtes. Hensikten med reisen fra Oslo til X var kun at han skulle ha sex med henne. Selv om fornærmede var innstilt på å møte domfelte, og også frivillig gjennomførte samleiet med ham, finner retten det bevist at dette var et utslag av nysgjerrighet og umodenhet hos fornærmede, og at domfelte forsto dette. Fornærmede var ikke spesielt voksen for alderen fysisk sett, og måtte fremstå som et barn for domfelte da han møtte henne. Likevel valgte han å gjennomføre sitt forsett.
Retten ser domfeltes handling som en kynisk og planlagt seksuell utnyttelse av en svært ung jente. Domfelte hadde på forhånd oppnådd jentas tillit og pirret hennes nysgjerrighet ved å etablere en seksuelt relatert kommunikasjon over avstand og i en «ufarlig» sosial sammenheng.
Retten finner at det av allmennpreventive grunner må reageres strengt mot voksne personer som skaffer seg innpass hos barn på denne måten. Særlig gjelder dette når handlingen er rettet mot umodne barn uten tidligere seksuell erfaring, og som ikke har nødvendige forutsetninger for å vurdere konsekvensene av å innlate seg på seksuelle aktiviteter med voksne. Kontakt via Internett og andre moderne medier er blitt alminnelig, og åpner for misbruk. Dette lar seg vanskelig kontrollere. Etter rettens vurdering må det slås hardt ned på seksuelt misbruk som lar seg planlegge og gjennomføre ved at godt voksne personer bevisst søker kontakt på nettsteder som er beregnet på kontakt mellom vesentlig yngre personer, og derved utnytter den mulighet som følger av forskjell i alder og erfaring.
Lagmannsretten finner at straffen i samsvar med aktors påstand kan settes til minimumsstraffen som gjaldt på tidspunktet for den påklagede handling, ett års fengsel. Det legges da vekt på at fornærmede frivillig innlot seg med domfelte, og ikke synes å ha tatt skade av handlingen. Det legges også vekt på at domfelte hele tiden har erkjent skyld, og at det har gått unødvendig lang tid mellom handlingen og pådømmelsen, uten at dette kan henføres til domfeltes forhold.
I spørsmålet om straffen i sin helhet skal gjøres ubetinget har retten delt seg i et flertall og et mindretall.
Lagmannsrettens flertall, bestående av formannen, lagdommer Haga, ekstraordinær lagdommer Haugstad samt domsmennene Hekne og Nafstad, finner at straffen i sin helhet bør gjøres ubetinget, i samsvar med aktors påstand.
Det vises til at en delvis betinget dom innebærer at retten ikke tar hensyn til lovgivers uttalte oppfatning av straffverdigheten ved denne type handlinger. Det vises også til det faktum at minstestraffen for overtredelse av straffeloven §195 første ledd annet straffalternativ ved lovendring den 11. august 2000 ble hevet til to års fengsel. Avslutningsvis understreker flertallet at det er de allmennpreventive hensyn som i denne type av saker må ha størst gjennomslagskraft, slik at hensynet til domfeltes situasjon ikke kan tillegges særlig vekt.
Mindretallet, bestående av lagdommer Mohr samt meddommerne Neskvern og Hemstad, finner at fem måneder av frihetsstraffen bør kunne gjøres betinget med en prøvetid på to år, jf. straffeloven §52 nr. 2. Mindretallet finner at en fullt ut ubetinget reaksjon på det straffenivå det her er snakk om samsvarer dårlig med praksis i sammenlignbare saker der det ikke er utøvd noen form for tvang overfor fornærmede. Selv om det nylig er vedtatt en hevning av minstestraffen, noe som innebærer et klart signal til domstolene, finner mindretallet at det fortsatt må være rom for individuell vurdering av behovet for fullbyrding av straffen. Endringen av praksis bør uansett ikke skje i store sprang.
Flertallets votum legges til grunn for domsslutningen.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år.