LE-2001-707
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-02-11 |
| Publisert: | LE-2001-00707 |
| Stikkord: | Skatterett, Skjønnsligning, Goodwill |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hedmarken herredsrett Nr 00-00761 A - Eidsivating lagmannsrett LE-2001-00707 A. |
| Parter: | Ankende part: KLM Miljø og Renovasjon AS (Prosessfullmektig: Advokat Dyre Østby). Ankemotpart: Staten v/Hedmark fylkesskattekontor (Prosessfullmektig: Advokat Jesper Holte). |
| Forfatter: | Lagdommer Reidar Vigen. Lagdommer Bernt Krohg. Tilkalt dommer, byfogd Anne Vinje |
| Lovhenvisninger: | Ligningsloven (1980) §8-1, Skatteloven (1911) §54, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, §8-2 |
Saken gjelder tvist om gyldigheten av overligningsnemndas vedtak om omklassifisering av en goodwill på kr 1.650.000 som var avtalt mellom selger og kjøper.
Goodwillen ble omklassifisert til å gjelde lønn for mottakeren, som var eneinnehaver av det selgende selskap, med kr 1.500.000 og vederlag for løpende kontrakter som ble overtatt med kr 100.000, slik at goodwillen ble fastsatt til de resterende kr 50.000. Den del av det omklassifiserte beløp som gjaldt lønn, ble ansett for å være betaling for utført arbeid, fremtidig arbeidsforpliktelse, samt godtgjørelse for en konkurranseklausul.
Kaatorp Septikrenovasjon AS ble stiftet 2. januar 1997 med Knut Ola Kaatorp som eneaksjonær, styreleder og daglig leder. Selskapet hadde en aksjekapital på kr 50.000 og ble registrert i foretaksregisteret 11. februar 1997.
Knut Ola Kaatorp har sin hovedbeskjeftigelse som gårdbruker. Han eier og driver gården Raa Søndre i Stange, hvor han er bosatt.
I tillegg til gårdsdriften hadde Knut Ola Kaatorp gjennom en årrekke fra samme sted drevet septikrenovasjonsvirksomhet. I tilknytning til denne virksomheten hadde han tre lastebiler med påmontert renovasjonsutstyr. En bil var leaset og to var eiet av ham selv, og han hadde ansatte sjåfører som kjørte renovasjonsbilene. Han hadde tidsbegrensede avtaler med Stange kommune og Eidsvoll kommune om septikrenovasjon, samt løpende avtaler med Hias og Statens vegvesen som kunne sies opp med 3 måneders varsel. I tillegg påtok han seg tilfeldige oppdrag.
Når det gjaldt gårdsdriften, ble Kaatorp etter hvert sterkt engasjert i oppdrett av struts, og han ønsket derfor å nedtrappe renovasjonsvirksomheten. Dette var etter det opplyste bakgrunnen for at han stiftet Kaatorp Septikrenovasjon AS og overdro omløps- og anleggsmidlene til aksjeselskapet.
I forbindelse med overføringen den 2. januar 1997 ble det inngått en prinsippoverenskomst mellom Knut Ola Kaatorp på den ene side og Kaatorp Septikrenovasjon AS under stiftelse, representert ved Knut Ola Kaatorp på den annen side, der det i punkt 2 var inntatt følgende bestemmelse:
«Ovennevnte vil bli gjennomført ved at omløps- og anleggsmidler overføres til nærmerer avtalte verdier, som foreløpig stipuleres til kr 345.292,-, som tilsvarer Kaatorps inngående balanseverdier pr 1. januar 1996. Endelige verdier skal fastsettes senere, senest innen 30. juni d.å., etter at Kaatorp har avklart at virksomhetens løpende kontrakter lar seg overføre til Selskapet. I såfall skal det også fremforhandles nærmere omforent vederlag for virksomhetens merverdi ut over verdiene av omløps- og anleggsmidlene (goodwill).»
I prinsippoverenskomsten var det dessuten inntatt bestemmelser om betaling og om renter av vederlaget, samt om overføring av arbeidsgiveransvaret for de ansatte sjåførene.
Av resultatregnskapet for 1996 for septikrenovasjonsvirksomheten fremgår det at virksomheten hadde en samlet driftsinntekt på ca 2,9 mill. kroner og et driftsresultat på ca 526.000 kroner. I tillegg til lønn til ansatte, arbeidsgiveravgift, utgifter til diesel, tømmeavgift m.v. kan nevnes at det i den personlige virksomheten ble betalt garasjeleie til Knut Ola Kaatorp med kr 265.000, leasingutgifter med ca kr 381.000 og utgifter til ekstern regnskapsførsel med ca kr 54.000.
I første halvår 1997 videreførte Kaatorp virksomheten som tidligere. Han hadde imidlertid ingen ansettelsesavtale med det nye selskap, og han tok heller ikke ut lønn.
Våren 1997 innledet Knut Ola Kaatorp forhandlinger med gårdbruker Johan Severin Lund i Stange, som drev med distribusjon av olje, samt Martinsen Transport AS, Østre Toten, som i tillegg til lastebil- og tanktransport, også drev med septikrenovasjon, om overdragelse av Kaatorp Septikrenovasjon AS
På ekstraordinær generalforsamling i Kaatorp Septikrenovasjon AS den 30. juni 1997 ble aksjekapitalen utvidet til 900 aksjer à kr 1.000, ved at Johan S. Lund og Martinsen Transport AS nytegnet aksjer i selskapet med 300.000 kroner hver, samt at Knut Ola Kaatorp nytegnet aksjer for kr 250.000, i tillegg til aksjeposten på kr 50.000 som han fra før hadde i selskapet.
I tilknytning til aksjeutvidelsen ble det inngått en tilleggsoverenskomst mellom Knut Ola Kaatorp og selskapet om gjennomføringen av prinsippoverenskomsten av 2. januar 1997, der det ble fastsatt hva selskapet skulle betale til Kaatorp for overførte omløps- og anleggsmidler, samt vederlag for virksomhetens goodwill. I overenskomstens punkt 1 og 2 heter det følgende:
«1.
Under henvisning til prinsippoverenskomst av 2. januar d.å., har partene blitt enige om at samlet vederlag for overførte omløps- og anleggsmidler skal være kr 1.650.000,-. I tillegg skal Selskapet betale ytterligere kr 1.650.000,- i vederlag til Kaatorp for den overtatte virksomhetens antatte goodwill, jf. avklaring på at løpende kontrakter kan overføres til Selskapet. I denne sammenheng forplikter Kaatorp seg for øvrig til å bistå Selskapet med fortsatt opprettholdelse av forretningsforbindelsene. Kaatorp forplikter seg samtidig til ikke å starte opp eller engasjere seg i, direkte aller indirekte, konkurrerende virksomhet innenfor en periode på 5 - fem - år.
Det forutsettes at de overdratte omløps- og anleggsmidlene er frie for heftelser.
2.
Samlet vederlag utgjør etter ovennevnte kr 3.300.000,-, som forfaller til betaling 31. august d.å. med tillegg av renter som skal beregnes med 6% p.a. fra 1. januar d.å. til betaling skjer.»
På den ekstraordinære generalforsamling ble Arnfinn Gjestrum, som var daglig leder hos Martinsen Transport AS, valgt til styreformann. Dessuten ble Odd Martinsen, som var styreformann hos Martinsen Transport AS, samt Johan S. Lund og Knut Ola Kaatorp valgt som styremedlemmer i selskapet.
Johan Lund ble ansatt som daglig leder, og virksomheten flyttet forretningsadresse til lokaler i Hamar, hvor Lund for øvrig drev sin virksomhet. Kaatorp hadde ingen ansettelsesavtale med selskapet og mottok heller ikke lønn, men det fremgår av firmaattest fra Brønnøysundregistrene av 4. november 1998 at Kaatorp fortsatt sto oppført som daglig leder/administrerende direktør sammen med Johan Lund.
Etter at aksjeutvidelsen hadde funnet sted, endret selskapet navn til KLM Miljø & Renovasjon AS.
Den 14. august 1998 skrev Hamar ligningskontor til selskapet i forbindelse med ligningen for 1997, der det ble bedt om en del opplysninger i forbindelse med goodwillen som var aktivert med kr 1.650.000. Det fant senere sted en betydelig korrespondanse mellom partene utover høsten 1998 og i første halvår i 1999. Ligningskontoret ba om ytterligere opplysninger i brev av 24. september 1998, 11. desember 1998 og 26. mars 1999. På vegne av selskapet ble det gitt opplysninger fra Sandbergs revisjonskontor AS den 20. august 1998, fra daglig leder den 9. oktober 1998 og fra advokat Dyre Østby i brev av 15. januar 1999, 13. april 1999, 29. juni 1999 og 5. juli 1999.
Ved ligningsnemndas vedtak av 31. august 1999 ble den avtalte goodwill på kr 1.650.000 fordelt slik at kr 1.500.000 ble ansett som lønn til Kaatorp (betaling for arbeidsvederlag, arbeidsforpliktelse og konkurranseklausul), kr 100.000 ble ansett som betaling for overdratte kontrakter og kr 50.000 ble ansett som betaling for goodwill.
Det fremgår av vedtaket at ligningsnemnda ikke har «sett det som aktuelt å vurdere om det foreligger interessefellesskap mellom Kaatorp og KLM Miljø & Renovasjon AS dette da det ikke er ansett som relevant å gå inn på armlengdevurderinger i henhold til skatteloven §54 første ledd.»
Ligningsnemndas vedtak ble av advokat Dyre Østby på vegne av selskapet den 22. september 1999 påklaget til overligningsnemnda, som i vedtak av 2. mars 2000 fastholdt ligningen uforandret.
Ved stevning av 9. august 2000 har KLM Miljø & Renovasjon AS, med Knut Ola Kaatorp som hjelpeintervient, reist sak ved Hedmarken herredsrett mot Staten v/Hedmark fylkesskattekontor med krav om at ligning for året 1997 oppheves for så vidt angår omklassifisert goodwill med i alt kr 1.600.000. Herredsretten avsa den 30. juli 2001 dom med slik domsslutning:
«1. Staten v/Hedmark fylkesskattekontor frifinnes.
2. KLM Miljø & Renovasjon AS, og Knut Ola Kaatorp dømmes - en for alle og alle for en - til å erstatte Staten v/Hedmark fylkesskattekontor sakens omkostninger med 90.605 - nittitusensekshundreogfem - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»
KLM Miljø & Renovasjon AS, med Knut Ola Kaatorp som hjelpeintervenient, anket dommen til Eidsivating lagmannsrett, og Staten v/Hedmark fylkesskattekontor har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt på Hamar den 16. og 17. januar 2002. Fra den ankende parts side ble det avgitt forklaringer av styrets formann Arnfinn Gjestrum og av styremedlemmene Johan Severin Lund og Knut Ola Kaatorp. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
KLM Miljø & Renovasjon AS har i hovedsak gjort gjeldende:
Overligningsnemda har foretatt feil bevisvurdering, skjønnsutøvelse, saksbehandling og rettsanvendelse. Overligningsnemndas skjønn er vilkårlig og sterkt urimelig og må derfor kunne overprøves fullt ut av domsstolene.
Overligningsnemnda har vurdert de faktiske forhold feil, idet det ble lagt til grunn at det ved overdragelsen forelå et skatterettslig interessefellesskap som følge av at Knut Ola Kaatorp satt på begge sider av bordet. Selv om situasjonen var slik da Kaatorp etablerte aksjeseselskapet den 2. januar 1997, hvor vederlaget ennu ikke var fastsatt, ble vederlaget for anleggs- og omløpsmidler, samt goodwillvederlaget etter forhandlingene i juni 1997, fastsatt mellom uavhengige parter, med tidligere eneaksjonær og minoritetsaksjonær Knut Ola Kaatorp på den ene side og de inntredende aksjonærene Martinsen Transport AS v/styreformann Odd Martinsen og daglig leder Arnfinn Gjestrum, samt Johan S. Lund på den annen side. De avtalte beløp var et resultat av reelle forhandlinger, hvor også en annen stor aktør på septiktankrenovasjonsmarkedet hadde vært inne i konkurransen om å overta selskapet.
Goodwillvederlaget ble således fastsatt mellom uavhengige parter uten slikt skatterettslig interessefellesskap som forelå i Paulsen-dommen ( Rt-2000-772) og i Alst- dommen ( Rt-2001-640). Goodwillvederlaget representerer i dette tilfellet markedsverdien ved salg til uavhengig kjøper, der Knut Ola Kaatorp ikke fulgte med som medarbeider og hvor han dessuten forpliktet seg til ikke å etablere ny konkurrerende virksomhet.
Det forelå ikke noe slikt interessefellesskap mellom Kaatorp og KLM Miljø & Renovasjon AS at inntekten etter skatteloven §54 kunne fastsettes ved skjønn. På grunn av det uriktige utgangspunkt overligningsnemnda har lagt til grunn, har også resultatet blitt feil.
Verdifastsettelsen av selskapet ble under forhandlingene mellom partene foretatt ut fra en reell avkastningsverdi basert på en kapitaliseringsrente på ca 10%. Det ble tatt utgangspunkt i driftsresultatet for 1996 i henhold til næringsoppgaven, korrigert for garasjeleie og leasingutgifter til Knut Ola Kaatorp, samt innleid administrasjon. Det ble dessuten korrigert for økte avskrivninger, finanskostnader og lønnskostnader. Ut fra dette ble den samlede overdragelsessum avtalt til 3,3 millioner kroner. De eneste anleggsmidler i selskapet var to lastebiler, som på grunn av de løpende kontrakter ble høyt verdsatt, 1987-modellen til 700.000 kroner og 1991-modellen til 950.000 kroner, i alt 1.650.000 kroner. Ut fra en differanseberegning ble det resterende beløp på 1.650.000 kroner avtalt å være goodwill. Det foreligger således ikke noen skjønnsmessig fastsatt goodwill.
Ligningsmyndighetene har godtatt verdifastsettelsen som gjaldt de to biler.
Begrepet «goodwill» er definert som forretningsverdien av et ikke-fysisk driftsmiddel som fremkommer som differansen mellom det vederlag virksomheten blir realisert for og verdien av de enkelte formuesobjekter som inngår i overdragelsen. Det avtalte goodwillbeløp på kr 1.650.000 er etter dette goodwill, og en slik avtale kan ikke settes til side.
Verdien av de løpende kontrakter er lagt til grunn og tatt med ved beregningen av bilenes verdi. Det kan ikke legges til grunn at de løpende kontrakter har noen ytterligere verdi som skulle være innbefattet i det avtalte goodwill-beløp. Derimot var det ut fra de løpende kontrakter en stor sannsynlighet for at firmaet med sitt gode renomè også i fremtiden ville få forlenget kontraktene, og dette er omfattet av den avtalte goodwill.
Knut Ola Kaatorp forpliktet seg etter tilleggsoverenskomsten til å bistå selskapet med fortsatt opprettholdelse av forretningsforbindelsene. Dette har funnet sted ved at Kaatorp ved en anledning var med Johan Lund til Eidsvoll å presenterte ham for oppdragsgiverne der. Dessuten var Kaatorp behjelpelig med å overføre kundekartoteket til den nye administrasjonen på Hamar. Kaatorp har således brukt maksimalt to dager til slik etterfølgende bistand, og dette berettiger ingen omklassifisering av goodwillbeløpet som overligningsnemnda har foretatt.
Videre hadde Kaatorp forpliktet seg til ikke å engasjere seg i konkurrerende virksomhet innenfor en fem-årsperiode, noe han heller ikke var interessert i eller hadde anledning til på grunn av sine øvrige gjøremål. Det betyr ikke at noe av goodwillen kan omklassifiseres til lønn for Kaatorp. Det må legges til grunn at en slik konkurranseklausul er en forutsetning for at det foreligger en markedsmessig goodwillverdi i selskapet, uten at det skal godtgjøres særskilt for en slik klausul. Spørsmålet om noen godtgjørelse for en slik klausul ble heller ikke drøftet da overdragelsessummen ble fastsatt. Det var først på et senere tidspunkt, i forbindelse med formaliseringen av avtalen, at klausulen ble tatt inn.
Da tilleggsoverenskomsten ble inngått, fant dette sted med sikte på situasjonen etter 30. juni 1997. Spørsmålet om lønn for den forutgående tid var ikke diskutert. Dessuten mottok Kaatorp 6% rente av det samlede beløp fra 1. januar, noe som utgjorde et beløp i størrelsesorden 100.000 kroner.
For øvrig ble Kaatorp som løyveinnehaver av septikrenovasjonsviksomheten stående som daglig leder ved siden av Johan Lund, uten at det ble utført noe arbeid i denne forbindelse. Det forhold at Kaatorp ikke mottok lønn fra selskapet i 1997, innebærer ikke at partene var av den oppfatning at goodwillvederlaget var ment å dekke godtgjørelse for utført arbeid.
Den asymmetriske effekt har relevans der det foreligger et interessefellesskap hvor samme person sitter på «begge sider» av bordet i forhandlingssituasjonen. Da blir den asymetriske effekten stor, i motsetning til i dette tilfellet, hvor det for selskapet hadde vært fordel med så høy verdsettelse av driftsmidlene som mulig, samt at Kaatorp var i en nøytral situasjon. Det er ingen grunn til å mistenke partene for å fastsette goodwillen som godtgjørelse for en skjult lønn, noe som heller ikke var tilfelle her.
Etter ligningsloven §8-1 og §8-2 har ligningsmyndighetene bevisbyrden for at skatteyter har gitt uriktige opplysninger som har medført at ligningen er foretatt på grunnlag av feil faktum (§8-1, første setning) eller feil skjønn (§8-1 tredje setning). Det er på det rene at ligningsmyndighetene har godkjent at bilene ble verdsatt til kr 1.650.000. Skatteyter har gitt alle nødvendige opplysninger om hvorledes goodwillbeløpet er fremkommet, og at det ikke ligger noen godtgjørelse for lønn eller løpende kontrakter i dette beløpet. Hvis ligningsmyndighetene mener dette er feil, har de bevisbyrden for det. Det er ikke ført bevis for at Kaatorp har utført noe arbeid utover det han selv har forklart, og det er heller ikke ført bevis for at deler av goodwillen representerer noen kapitalisert verdi av kontraktene. Dessuten må det være på det rene at ingen av bilene ville ha blitt verdsatt så høyt uten at man ved verdsettelsen hadde tatt med de løpende kontraktene. Dette må synes klart når man tar i betraktning bilenes anskaffelsesverdi og deres alder.
Det er ikke grunnlag for å tilsidesette selskapets opplysninger ved skjønnsligning etter §8-1 første eller tredje setning. Vilkårene for å anvende ligningsloven §8-2 er heller ikke til stede. Selskapet har gitt alle opplysninger ligningsmyndighetene har bedt om. At selskapet ikke foretok noen subsidiær beregning og omfordeling av goodwillbeløpet, innebærer ikke at skjønnsligning kan finne sted etter §8-2.
Den inngåtte tilleggsoverenskomst var reell, og gjennomskjæring på ulovfestet grunnlag kan således heller ikke finne sted. Selv om det skulle foreligge en viss asymmetri i skattereglene, vil dette ikke være nok til å foreta gjennomskjæring.
Subsidiært gjøres gjeldende at det skjønn ligningsmyndighetene har utøvet, er preget av spekulasjoner og antagelser, misforståelser og forvrengninger, manglende hensyntagen til faktiske forhold som ikke er tilbakevist og manglende forståelse for det avtaleverk som ligger til grunn ved overdragelsen. Skjønnet er vilkårlig og sterkt urimelig.
Resultatet er ikke blitt bedre ved at overligningsnemnda ved sin beregning har benyttet superprofittmodellen og avkastningsmodellen, uten kontradiksjon. Det gjøres derfor gjeldende at også foreligger feil ved saksbehandlingen.
KLM Miljø & Renovasjon AS har nedlagt slik påstand:
1. Ligningen av KLM Miljø & Renovasjon AS for året 1997 oppheves for så vidt angår omklassifisert goodwill med i alt kr 1.600.000,-.
2. KLM Miljø & Renovasjon AS tilkjennes saksomkostninger for herreds- og lagmannsretten med tillegg av renter som fastsatt i forsinkelsesrentelovens §3 første ledd første setning fra forfall til betaling skjer.
Staten v/Hedmark fylkesskattekontor har i hovedsak anført følgende:
Staten er enig i at det omforente beløp på 3,3 millioner totalt er en markedsmessig verdi av selskapet. Beløpet ble fremforhandlet mellom to uavhengige parter der det besto en spenning i den økonomiske interessen da totalvederlaget skulle fastsettes. Denne spenningen sikret korrekt pris samlet sett på kjøpesummen, men den sikret ikke en korrekt skattemessig behandling ut fra hvorledes partene har betegnet beløpene.
Selv om det forelå en interessemotsetning da det totale beløp ble fremforhandlet, hadde partene felles interesser når det gjaldt den nærmere fordeling av beløpet ut fra skattelovens asymmetriske system. Ved selve fordelingen av beløpet foreligger det et interessefellesskap, og det må foretas riktig verdiansettelse og tilordning ut fra hva beløpet rent faktisk skulle dekke.
Når ligningskontoret aksepterte prisfastsettelsen på de overdratte driftsmidler, var det ut fra de opplysninger KLM Miljø & Renovasjon AS hadde gitt om bilene og det utstyr som var påmontert, jf selskapets brev av 9. oktober 1998. Det ble da ikke uttalt noe om at verdien av de løpende kontrakter var omfattet av bilenes verdi. Det var først på et senere tidspunkt at det fra skattyterens side ble gjort gjeldende at det var tatt hensyn til de løpende kontraktenes verdi ved fastsettelsen av bilenes verdi.
Kontraktene skal balanseføres og ikke gå inn i bilenes verdi. De løpende kontrakter omfattes ikke av goodwillen, og må verdsettes særskilt. Det er kun den mulighet kontraktene gir for inngåelse av fremtidig kontrakter, som vil være omfattet av begrepet goodwill. De løpende kontrakter er av overligningsnemnda ut fra et forsvarlig skjønn verdsatt til kr 100.000.
Det avtalte goodwill-beløp inneholdt dessuten i realiteten vederlag for det arbeid Knut Ola Kaatorp i første halvår 1997 hadde utført for selskapet.
Det er på det rene at Kaatorp som eneinnehaver og daglig leder av firmaet i første halvår 1997 ikke tok ut noe i lønn. Han har selv under ankeforhandlingen uttalt at dersom han hadde krevet lønn for denne perioden, ville han ikke fått så mye for selskapet som han fikk. Det må derfor legges til grunn at lønn til daglig leder for første halvår 1997 i realiteten inngikk i den samlede kjøpesum, og derved i det beløp partene hadde avtalt som goodwill.
Kaatorp hadde etter tilleggsoverenskomsten forpliktet seg til å bistå selskapet med fortsatt opprettholdelse av forretningsforbindelsene, samtidig som han forpliktet seg til å ikke starte opp eller engasjere seg i konkurrerende virksomhet i de første fem år. Det må legges til grunn at den avtalte goodwill i realiteten inneholdt godtgjørelse for disse forpliktelser.
Det må således legges til grunn at det i overdragelsessummen var tatt hensyn til hans fremtidige arbeidsforpliktelse, i det han påtok seg dette uten vederlag senere. Han var dessuten fortsatt oppført i firmaregisteret som daglig leder/administrerende direktør sammen med Johan S. Lund, noe som fra Kaatorps side er begrunnet med at det var han som hadde den nødvendige løyve. Det må derfor legges til grunn at han også har mottatt godtgjørelse for det ansvar det innebærer å være løyveinnehaver for virksomheten. Godtgjørelsen til Kaatorp må dessuten sees i sammenheng med at han påtok seg en plikt til å ikke drive annen konkurrerende virksomhet i fem år, og at han har fått vederlag for dette.
Hvor stor andel av den avtalte goodwill som i realiteten er lønn, herunder forskudd på lønn og godtgjørelse for konkurranseklausulen, må bero på et skjønn. Overligningsnemnda har ved dette skjønn omklassifisert 1,5 millioner kroner av goodwillen til å gjelde lønn. Etter dette vil det resterende beløp, etter at også kontraktsverdiene er trukket fra, innebære goodwill på kr 50.000. Overligningsnemnda har lagt til grunn at dette gir uttrykk for en riktig størrelse på goodwillen i selskapet.
Det er heller ikke fra skatteyters side påvist nevneverdige elementer av goodwill i selskapet. Når det fra ligningsmyndighetenes side påvises at det i realiteten ligger annen godtgjørelse i den avtalte goodwill, må skatteyteren godtgjøre hva han mener den avtalte goodwillen består av. I dette tilfellet er det kun henvist til at goodwillen består i differansen mellom kjøpesummen og bilenes verdi, til tross for at selskapet ble oppfordret til å redegjøre nærmere for dette.
Ved vurderingen av goodwill må det legges til grunn at selskapets administrasjon er avviklet, at selskapet har flyttet kontoradresse og skiftet navn og at en betydelig del av verdien har ligget i Kaatorps personlige kompetanse, noe som faller utenfor goodwill-begrepet. Ved fastsettelsen av goodwillen må det i hovedsak legges vekt på den mulighet de eksisterende kontrakter gir for å inngå nye kontrakter i fremtiden. Omklassifiseringen av goodwillen til lønn og godgjørelse for løpende kontrakter, slik at goodwillen blir fastsatt til kr 50.000 beror på et forsvarlig skjønn som ikke kan overprøves av domstolene.
Det gjøres prinsipalt gjeldende at et slikt skjønn kan foretas med hjemmel i ligningsloven §8-1. Ligningsmyndighetene er ikke bundet av partenes fordeling, men må avgjøre hvilke forhold som skal legges til grunn ved ligningen etter en vurdering av sakens opplysninger. Dersom den avtalte goodwill inneholder andre elementer som lønn m.v, må ligningsmyndighetene kunne foreta en omfordeling av beløpene. I dette tilfellet er det hjemmel for skjønnsligning både etter §8-1 nr 1 første punktum og tredje punktum. Det foreligger et interessefellesskap der skattyteren må underbygge sine skjønnsmessige ansettelser etter at staten har påvist uriktigheter. Det vises i denne forbindelse til Paulsen-dommen og Alst-dommen.
Subsidiært gjøres gjeldende at det kan foretas skjønnsligning etter ligningsloven §8-2 og de ulovfestede gjennomskjæringsregler. Det vises særlig til at ligningsmyndighetene har bedt om opplysninger om hvilke elementer ved virksomheten som tilsier at det skal være en så betydelig goodwill, og at ligningsmyndighetene senere ba skatteyter foreta en ny gjennomgang og fordeling av goodwillvederlaget på kr 1.650.000, uten at dette ble imøtekommet.
Det foreligger ingen feil eller mangler ved skjønnet, og det foreligger heller ingen saksbehandlingsfeil. At overligningsnemndas modellberegninger ikke ble forelagt skatteyteren, kan ikke være avgjørende. Disse beregninger har heller ikke vært avgjørende for skjønnet. Ligningsmyndighetene har i dette tilfellet ved en rekke anledninger henvendt seg til skatteyter for å innhente så omfattende opplysninger som mulig. Det gjøres gjeldende at skjønnet er grundig og korrekt.
Staten v/Hedmark fylkesskattekontor har nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens dom stadfestes, dog med den endring at det svares 12 % rente regnet av kr 90.605 fra 20/8-2001 til betaling skjer.
2. Ankemotparten tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten vil bemerke følgende:
Utgangspunktet for lagmannsrettens vurdering er at overdragelsessummen for virksomheten er fremforhandlet mellom uavhengige parter med motstridende interesser. Det må derfor legges til grunn at den samlede markedsverdi av selskapet var på 3,3 millioner kroner, et beløp som ble avtalt etter at også en annen stor aktør i markedet hadde fremsatt tilbud om å overta selskapet.
Det foreligger i nærværende sak en noe annen situasjon enn den som forelå i Paulsen-dommen (Rt 2000 s 772 flg) og i Alst-dommen (Rt 2001 s 640 flg), som begge gjaldt overdragelse fra en personlig innehaver av en virksomhet til et aksjeselskap, hvor selgeren ble eier av samtlige aksjer i selskapet, slik at det fullt ut var et interessefellesskap på selger- og kjøpersiden.
I nærværende sak er den samlede markedsverdi fastlagt, og partene er enige om at selskapets markedsverdi er på 3,3 millioner kroner. Uenigheten gjelder spørsmålet om hvorvidt den avtalte goodwill mellom selger og kjøper i realiteten må oppfattes som goodwill, eller om beløpet inneholder andre positive elementer som ikke kan karakteriseres som goodwill.
Selv om selger og kjøper hadde motstridende interesser når det gjaldt den samlede overdragelsessummen, kan det etter lagmannsrettens oppfatning ikke ses bort fra at partene ut fra et skattemessig synspunkt i en viss utstrekning hadde felles interesser når det gjaldt fordelingen av kjøpesummen på forskjellige poster.
Begrepet goodwill defineres så vel i juridisk teori som i rettspraksis negativt. Det innebærer at goodwillen vil være differansen mellom omsetningsverdien og verdien av de identifiserbare materielle og immaterielle eiendeler.
Dette innbærer at goodwillen vil representere «den immaterielle rest» i form av verdien av ikke-identifiserbare eiendeler som f.eks verdien av en opparbeidet organisasjon, verdien av et innarbeidet navn eller verdien av en eksisterende kundemasse. Immaterielle eiendeler som faller utenfor goodwillbegrepet vil f eks være verdien av inngåtte kontrakter.
Selger og kjøper har i nærværende sak avtalt en samlet overdragelsessum, et samlet beløp for anleggmidlene (to lastebiler med utstyr) og har lagt til grunn at restbeløpet ut fra en differansebetraktning utgjør selskapets goodwill.
Det første spørsmål saken reiser er om ligningsmyndighetene hadde adgang til å fravike denne fordelingen.
Etter ligningsloven §8-1 avgjør ligningsmyndighetene hvilket faktisk forhold som skal legges til grunn for ligningen ut fra en fri bevisbedømmelse av alle faktiske opplysninger som foreligger. Dersom ligningsmyndighetene finner at et avtalt vederlag om goodwill inneholder andre elementer som kan identifiseres som noe annet enn goodwill i skattemessig forstand, må ligningsmyndighetene etter ligningsloven §8-1 første setning ha anledning til å omklassifisere goodwillen.
Lagmannsretten finner at kjøpesummen på 3,3 millioner kroner omfattet mer enn verdien av bilene, inkludert de løpende kontrakter, samt goodwill. Det er på det rene at selgeren ikke hadde mottatt lønn fra selskapet første halvår, og han hadde dessuten påtatt seg en forpliktelse til å utføre arbeid etter avtaleinngåelsen. Etter lagmannsrettens oppfatning inneholder det avtalte goodwill-beløpet derfor i realiteten andre elementer, og lagmannsretten finner at vilkårene for omklassifisering etter ligningsloven §8-1 var tilstede.
Det neste spørsmål blir om ligningsmyndighetens skjønnsmessige omklassifisering må settes til side.
Domstolene kan fritt prøve om ligningsmyndighetene har grunnlag for å fravike skatteyterens skjønnsmessige ansettelse. Derimot vil domstolene ikke kunne fravike ligningsmyndighetenes skjønn, med mindre resultatet fremtrer som vilkårlig eller åpenbart urimelig. Skjønnet kan også tilsidesettes dersom det foreligger saksbehandlingsfeil eller bygger på feilaktige faktiske forutsetninger.
Lagmannsretten er kommet til at overligningsnemndas vedtak må oppheves.
Lagmannsretten er som nevnt enig med overligningsnemnda i at noe av den avtalte goodwill i realiteten må sies å være arbeidsvederlag/forskudd på arbeidsvederlag. Det er på det rene at Kaatorp ikke tok ut lønn av selskapet første halvår. Det ble heller ikke avtalt noe om dette i forbindelse med overdragelsen, men lagmannsretten finner at dette må ha hatt betydning for overdragelsessummen og derved for den differansepost som ble avtalt til å være goodwill. Denne oppfatning styrkes av Kaatorps egen forklaring under ankeforhandlingen i lagmannsretten, der han uttalte at han neppe ville ha fått så mye i forbindelse med overdragelsen, dersom han hadde krevet lønn for første halvår.
Selv om dette gir grunnlag for å omklassifisere noe av goodwillen til lønn, vil det på ingen måte forsvare å omklassifisere en så stor del som ligningsmyndighetene har gjort. Det vises i denne forbindelse til at overligningsnemnda har lagt til grunn at daglig leders årslønn ut fra en lav beregning bør settes til ca kr 260.000. Av styrets årsberetning fremgår det at daglig leder i 1997 hadde en årslønn på kr 84.000. Han tiltrådte stillingen 1. september, noe som innebærer at han på årsbasis hadde en lønn på kr 252.000.
Lagmannsretten kan heller ikke se at de øvrige opplysninger ligningsmyndighetene hadde vedrørende Kaatorps arbeid for selskapet etter 1.9.1997 gir grunnlag for en så radikal omklassifisering som ligningsmyndighetene har foretatt. Riktignok er det på det rene at Kaatorp etter tilleggsoverenskomsten forpliktet seg til å bistå selskapet med fortsatt opprettholdelse av forretningsforbindelsene. Advokat Østby har i brev av 13. april 1999 til Hamar ligningskontor opplyst at Kaatorp for eget vedkommende kun deltok i sin tidligere virksomhet på det administrative plan. I en kort overgangsperiode fortsatte han også som daglig leder i Kaatorp Septikrenovasjon AS inntil stillingen senere ble overtatt av Johan S. Lund. Det er opplyst at det for Knut Ola Kaatorp, som midlertidig daglig leder og fortsatt styremedlem i Kaatorp Septikrenovasjon AS, var nærliggende å delta i arbeidet med å opprettholde tidligere forretningsforbindelser. På bakgrunn av hans eierinteresse i selskapet var det ikke aktuelt å starte opp eller engasjere seg i konkurrerende virksomhet. Han hadde heller ikke disponibel tid tilgjengelig. Noe av hans bakgrunn for å redusere sitt engasjement i forbindelse med omdannelsen av selskapet, var nettopp at han ønsket å frigjøre tid for ivaretakelse av sin øvrige næringsvirksomhet.
I brev av 22. september 1999 til overligningsnemnda har advokat Østby opplyst at Knut Ola Kaatorp fratrådte stillingen som daglig leder 1. september 1997, og at hans senere tilknytning har begrenset seg til å eie en minoritetsaksjepost og være valgt styremedlem. I brev av 30. september 1999 til overligningsnemnda har advokat Østby opplyst at Knut Ola Kaatorps deltagelse i formaliseringen av kontrakts -overføringene begrenset seg til ca 2 arbeidsdager, noe som også er gjengitt i overligningsnemndas vedtak.
Daglig leder Johan S. Lund har i brev av 9. oktober 1998 til Hamar ligningskontor opplyst at firmaet har nydt godt av Kaatorps kjennskap til bransjen, kunder, leverandører, ansatte og andre forretningsmessige forhold ved nye kontraktsinngåelser og avtaler gjort i 1997 og 1998. Selv har Kaatorp opplyst at hans arbeidsinnsats for firmaet etter overdragelsen var at han ved en anledning reiste til Eidsvoll sammen med den nye daglige leder Lund og introduserte ham for oppdragsgiveren Eidsvoll kommune, samt at han ved en annen anledning sørget for å overføre kundekartoteket til selskapets nye adresse.
Lagmannsretten finner det godtgjort at Kaatorp i tillegg til at han fortsatte som daglig leder frem til 1. september 1997, bisto selskapet noe ut over dette, også ut over de 2 dager han selv har redegjort for, bl a med bistand ved kontraktsinngåelser i 1998, men dette gir ikke grunnlag for å omklassifisere noen betydelig del av goodwillen til lønn.
Overligningsnemnda har lagt til grunn at verdien av konkurranseklausulen ikke inngår i goodwillen, men gir grunnlag for en personlig godtgjørelse som skal skattlegges som lønn. Lagmannsretten kan ikke se at Kaatorps forpliktelse til å avstå fra å drive konkurrerende virksomhet, i dette tilfellet skal verdsettes som en personlig godtgjørelse som han skal betales lønn for i den periode klausulen gjelder.
Konkurranseklausulen er en forutsetning for at selskapet i dette tilfellet har en høy goodwillverdi, idet det synes klart at kjøperne ikke ville ha betalt så mye for virksomheten dersom det var lagt til grunn at Kaatorp i konkurranse med selskapet ville søke å inngå nye kontrakter med de gamle oppdragsgivere, enten for egen del, eller på vegne av et annet konkurrerende firma. Konkurranseklausulen bør etter dette ikke medføre at noen del av goodwillen omklassifiseres til lønn for Kaatorp.
Når det gjelder ligningsmyndighetenes omklassifisering av kr 100.000 av den avtalte goodwill til å gjelde vederlag for løpende kontrakter, vil lagmannsretten først bemerke at den er enig i at verdien av de løpende kontrakter ikke kan anses som goodwill. Derimot vil de løpende kontrakter kunne ha en vesentlig betydning for muligheten for å inngå fremtidige kontrakter, noe som i en virksomhet av denne art bør innebære en betydelig goodwillverdi.
Lagmannsretten legger til grunn at de to lastebiler med utstyr er verdsatt ut fra et going-consern-prinsipp, noe som innebærer at bilene er i drift fra første dag etter overtagelsen på grunn av de løpende kontrakter. Når bilene ut fra den alder de hadde, ble verdsatt så høyt som i dette tilfellet, må de løpende kontrakter ha hatt betydning for verdsettelsen. Utfra de opplysninger selskapet ga om sine løpende kontrakter, finner lagmannsretten allikevel at det ikke er grunn til å sette tilside omklassifiseringen for så vidt gjelder den delen som knytter seg til løpende kontrakter.
Selv om goodwillen etter dette kan synes høy, finner lagmannsretten at en vesentlig del av overtagelsessummen utover verdien av de to lastebiler må tilskrives kjøpernes mulighet for fortsatt å kunne inngå kontrakter med oppdragsgiveren etter at de gjeldende kortsiktige kontrakter gikk ut, og at de på denne måte kunne få innpass i renovasjonsmarkedet også på østsiden av Mjøsa. Den nye kontrakten med Eidsvoll kommune var ikke endelig inngått da overdragelsen fant sted, og det ble inngått en ny 5 - årskontrakt fra 1. januar 1998. Fra 1. januar 1998 ble det dessuten inngått en ny 4 - årskontrakt med Stange kommune etter konkurranse med tre andre renovatører. Disse kontrakter illustrerer den høye goodwillverdi selskapet måtte ha. Det kan ikke være tvil om at muligheten for inngåelse av nye kontrakter i dette tilfellet har medført en betydelig goodwillverdi i samsvar med det lagmannsretten foran er kommet til. For øvrig vises det til at Martinsen Transport AS hadde drevet septikrenovasjonsvirksomhet for Østre Toten kommune siden 1966 og hadde den nødvendige faglige ekspertise på området, slik at muligheten for utvidede markedsandeler ved å kunne inngå nye kontrakter etter at Kaatorps kortsikttige kontrakter var løpt ut, synes å være den alt overveiende grunn til at betalingen ble så høy.
Etter dette finner lagmannsretten at det er åpenbart urimelig at en så stor del av overdragelsessummen er omklassifisert til lønn.
De feil som hefter ved skjønnsutøvelsen, må etter en samlet vurdering føre til at ligningen av KLM Miljø & Renovasjon AS for året 1997 må oppheves og henvises til ny behandling for så vidt angår omklassifiseringen av goodwill til lønn.
Anken har ikke vært forgjeves. Saksomkostningene for lagmannsretten skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd. Den ankende part har ikke fått medhold fullt ut. Når overligningsnemndas vedtak oppheves og henvises til ny behandling, innebærer det, slik det er redegjort for foran, at det må fastsettes en ny ligning for 1997, der noe av goodwillen som ble avtalt mellom selger og kjøper, blir omklassifisert til lønn. Det foreligger således ikke det samme materielle resultat som ville ha vært tilfelle dersom lagmannsretten hadde tatt den ankende parts påstand til følge ut fra at det ikke var grunnlag for skjønnsligning. Etter dette vil saksomkostningsavgjørelsen for lagmannsretten bli avgjort etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §174.
Herredsrettens omkostningsavgjørelse skal avgjøres ut fra det resultat lagmannsretten er kommet til og saksomkostningene for herredsretten vil også bli avgjort etter tvistemålsloven §174.
Etter lagmannsrettens oppfatning bør unntaksbestemmelsen i §174 annet ledd komme til anvendelse både ved fastsettelsen av saksomkostningene for lagmannsretten og for herredsretten. I medhold av denne bestemmelse bør den ankende part tilkjennes delvise saksomkostninger for begge instanser.
Advokat Østby har krevet saksomkostninger for herredsretten med i alt kr 191.450,- og for lagmannsretten med i alt kr 135.410,-, samlet kr 326.860,-. Av omkostningene for lagmannsretten er det krevet merverdiavgift med i alt kr 23.039,-. Det avgjørende for hvorvidt merverdiavgift skal medtas i omkostningskravet, vil være om egen part er avgiftspliktig. Part som er registrert merverdiavgiftspliktig, vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift. Dette gjelder også merverdiavgift på prosessfullmektigens faktura. Merverdiavgiften vil følgelig ikke representere noen utgift som med endelig virkning skal oppofres av parten. Dette får den konsekvens at parten heller ikke kan kreve at motparten dekker merverdiavgiften dersom motparten blir dømt til å betale saksomkostninger. Det er derfor en forskjell mellom det beløp advokaten krever dekning for av sin klient inklusive merverdiavgift, og det beløp parten kan kreve seg tilkjent i saksomkostninger fra motparten, eksklusive merverdiavgift, der parten er avgiftspliktig. Det legges til grunn at den ankende part er avgiftspliktig, og at merverdiavgift i dette tilfellet derfor ikke skal kreves dekket av motparten.
Lagmannsretten finner at de delvise saksomkostninger som bør tilkjennes etter tvistemålsloven §174 annet ledd for herredsretten bør fastsettes til kr 150.000,- og for lagmannsretten til kr 75.000,-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Ligningen av KLM Miljø & Renovasjon AS for året 19771 oppheves for så vidt angår omklassifiseringen fra goodwill til lønn og henvises til ny behandling.
2. I saksomkostninger betaler Staten v/Hedmark fylkesskattekontor til KLM Miljø & Renovasjon AS 150.000 - etthundreogfemtitusen - kroner for herredsretten og 75.000 - syttifemtusen - kroner for lagmannsretten innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum, fra forfall til betaling skjer.