LF-1995-124
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-04 |
| Publisert: | LF-1995-00124 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger, Rente |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Orkdal herredsrett nr. 85/93 A - Frostating lagmannsrett LF-1995-00124 K. |
| Parter: | Kjærende part: Yogesh Chhabra, 9050 Storsteinnes. Motpart: Hemne kommune v/ordføreren, 7200 Kyrksæterøra. (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Røstum, Bjerkan & Stav ANS v/advokat Eyvind Stav, 7001 Trondheim.) |
| Forfatter: | Lagdommer Olaf Jakhelln, lagdommer Ivar Oftedahl, lagdommer Sverre Erik Jebens |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §181, §180, §97, Skattebetalingsloven (1952) §48 |
Saken gjelder kjæremål over hevningskjennelse. Det utenrettslige forlik som lå til grunn for hevningen, hevdes å være ugyldig. Dessuten gjelder saken krav på saksomkostninger i forvaltningssaken som lå til grunn for søksmålet.
Orkdal herredsrett avsa 24. november 1994 i sak anlagt av Yogesh Chhabra mot Hemne kommune v/ordføreren kjennelse med slik slutning:
"1. Saken heves.
2. Hemne kommune v/ordføreren betaler saksomkostninger til Yogesh Chhabra med kr 4425,- - firetusenfirehundreogtjuefem 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen."
Chhabra påkjærte 1. februar 1995 herredsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett og begjærte oppreisning. Ved Orkdal herredsretts rettskraftige kjennelse av 22. februar 1995 er Chhabra gitt oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen.
Saken gjaldt tvistemål om lovligheten av ligningen av Chhabra for 1983 for så vidt angikk beskatning for bilbruk. Kjennelsen ble avsagt som følge av inngått forlik mellom partene. Forliket var foreslått av kommunens prosessfullmektig under hovedforhandlingen. Det ble da akseptert av Chhabra. Den videre hovedforhandling ble utsatt under påvente av det nødvendige samtykke fra Finansdepartementet, og Finansdepartementet samtykket senere. Forliket er sålydende:
"1. Av kjøring i 1983 regnes 16259 km som næringskjøring, mens privatkjøring utgjør 2208 km.
2. Forliket legges frem for godkjennelse i henhold til skattebetalingsloven §48 nr. 3.
3. Dersom forliket godkjennes, heves saken for Orkdal herredsrett og retten avgjør spørsmålet om saksomkostninger."
Yogesh Chhabra har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Han aksepterte forlikstilbudet fordi han fikk opplyst av herredsretten at dette ville være lønnsomt for ham. Omkostningsspørsmålet ville retten vurdere på bakgrunn av den omkostningsoppgave Chhabra måtte innsende. Da ville det bli tatt stilling til hans omfattende arbeid og utlegg for saksforberedelse i saken og hans saksomkostninger for den forvaltningsmessige behandling. Når det så i ettertid har vist seg at herredsretten har nektet å behandle alle saksomkostninger og at forliket slett ikke var lønnsomt forham, er forutsetningene for hans aksept bortfalt. Lagmannsretten bes derfor om å oppheve hevningskjennelsen og sende saken tilbake til herredsretten for ny behandling.
Lagmannsretten må ta hensyn til at Chhabra ikke klarte å skaffe seg bistand fra advokat, men var henvist til selv å ivareta den kompliserte sak. Han måtte stole på opplysningene fra herredsretten. Herredsretten hadde derfor en spesiell plikt til å gi ham de opplysninger som var nødvendige for å vurdere lønnsomheten av forliket.
Subsidiært gjør Chhabra gjeldende at herredsretten har tatt feil "da den hevder at prosesskriv på 32 sider inneholder atskillige anførsler knyttet til sakens realitet". Disse anførsler var nemlig nødvendige fordi det var meningen at herredsretten også skulle avgjøre spørsmålet om saksomkostninger i forbindelse med den administrative behandling. Anførslene var nødvendige for at herredsretten skulle forstå at Chhabra hadde krav på å få endret ligningen. Det var også behov for å vise at den administrative saksbehandling ikke var i orden. Chhabra mener å ha rett til å kreve saksbehandling i rett instans, og da var herredsretten forpliktet til å vurdere motpartens gjentatte grove uaktsomhet.
Herredsretten var også forpliktet til å vurdere de grove brudd på saksbehandlingsreglene før omkostningsspørsmålet ble avgjort.
Det er ikke riktig at et advokatsalær i en sak som dette normalt ville ha ligget mellom 5000 og 10000 kroner. I alle fall må det tas hensyn til at Chhabra er utlending og trenger lang tid på sine skriftlige innlegg. Dette har herredsretten ikke gjort.
Når det var kommunens forutsetningsbrudd som gjorde at bilbeskatningen ble trukket ut av det første søksmålet, slik at Chhabra måtte gå til ny sak, må han få dekket alle sine nødvendige omkostninger ved den nye saken, også det beløp på kr 22930,- som er nevnt i post 2 i påstanden i stevningen.
Herredsretten har også tatt feil ved sin vurdering av hva som er nødvendige utgifter. Herredsretten hadde ikke anledning til kun å vurdere de saksomkostninger som gjaldt selve søksmålet. Henvisningen til Rt-1967-859 holder ikke, jf de forutsetninger Chhabra hadde for å akseptere forliket.
Chhabra skulle også ha fått tilkjent utgifter til kopiering, porto, telefon og kjøring til postkontor.
Det kan av kjennelsen ikke ses hvilke omkostningsposter herredsretten har funnet har vært beregnet med for høye satser.
Herredsrettens nedskjæring av reiseutgifter er også urettmessig.
Chhabra har hatt et enormt tap av arbeidsinntekt som følge av saken. Herredsretten har lagt altfor lite tidstap til grunn.
Det bestrides at saken har vært lagt unødig vidløftig opp.
Chhabras arbeid må i hvert fall dekkes som tapt arbeidsfortjeneste. Når han bare har fått tilkjent kr 2000,- for eget arbeid, er det for lite. Kr 500,- vil være en riktig timesats.
Herredsretten skulle også ha tilkjent renter av saksomkostningene.
Chhabra har i sin kjæremålserklæring nedlagt slik påstand med hensyn til realiteten (pkt 1 gjaldt oppreisningsspørsmålet):
"2. - Prinsipalt: Forlik av den 09. mars 94 oppheves, og (i) - Ligningen for 1983 vedrørende bilkjøring oppheves.
Subsidiært: Saken heves.
3. - Saksøkte dømmes til å erstatte mine sakskostnader med kr 22930 med tillegg av prosessrenter med 18% fra den 29. mars 93 inntil betaling skjer.
4. - Jeg tilkjenner sakskostnader i samsvar med tidligere tilsendt saksomkostningsoppgave.
5. - Jeg får tilkjent sakskostnader for kjæremål."
I medhold av tvistemålsloven §97 fikk Chhabra frist til å rette påstandens post 2. Påstanden er innen fristen rettet til:
"1. - Hevningskjennelse fra Orkdal Herredsrett oppheves.
2. - Saksøkte dømmes til å erstatte mine saksokostnader med kr 22930 med tillegg av prosessrenter med 18% fra den 29. mars 93 inntil betaling skjer.
3. - Jeg tilkjennes sakskostnader i samsvar med tidligere tilsendt saksomkostningsoppgave.
4. - Jeg får tilkjent sakskostnader for kjæremål med kr 19715, subsidiært kr 12515."
Hemne kommune har tatt til motmæle mot kjæremålet og har i det vesentlige gjort gjeldende:
En vesentlig begrunnelse for kommunen for å akseptere forliket var prosessøkonomiske hensyn i forhold til tvistegjenstandens verdi. Chhabra fikk ved forliket innrømmet sitt krav med hensyn til ligningen. Forliket overlot til retten å ta standpunkt til omkostningsspørsmålet. Kommunen har funnet det vanskelig å forstå begrunnelsen og hensiktsmessigheten vedrørende kjæremålets påstand post 2.
Chhabra har ikke tapt noe på å inngå forlik. Han har fått imøtekommet sitt krav og er tilkjent saksomkostninger.
Kommunen slutter seg til herredsrettens premisser og vurderinger med hensyn til størrelsen av det tilkjente omkostningsbeløp.
Hemne kommune har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Orkdal herredsretts kjennelse av 24. november 1994 stadfestes.
2. Hemne kommune tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet."
Lagmannsretten finner at kjæremålet ikke kan føre frem, og bemerker:
Herredsretten har avgjort omkostningsspørsmålet i henhold til tvistemålsloven §175 fjerde ledd. Lagmannsretten er enig i at det er denne bestemmelse som skal anvendes, og også enig med herredsretten i at den da skal foreta en skjønnsmessig avgjørelse. I dette skjønn har herredsretten vurdert om Chhabras omkostninger ved den forvaltningsmessige behandling av skattespørsmålet skulle dekkes. Herredsretten har ved dette spørsmål tatt utgangspunkt i at også slike utgifter kan kreves dekket, men bare for så vidt omkostningene kan anses å ha kommet til nytte i rettssaken, jf Rt-1967-859. Herredsretten har vurdert spørsmålet og funnet at de påberopte omstendigheter ikke var av en slik art, og tilkjente derfor ikke saksomkostninger for Chhabras arbeid med forvaltningssaken.
Lagmannsretten finner ikke grunnlag for Chhabras anførsel om at dette bryter med hans forutsetninger for i det hele tatt å akseptere forlikstilbudet. Forliket overlater ifølge sin tekst omkostningsspørsmålet til herredsretten, og Chhabra måtte være forberedt på at herredsretten foretok en kritisk gjennomgang av de forskjellige omkostningsposter. At det skulle være gitt noe tilsagn om dekning av spesielle poster på forhånd, er ikke sannsynliggjort.
Påstanden om opphevelse kan derfor ikke føre frem.
Når det gjelder Chhabras angrep på selve omkostningsavgjørelsen, kan lagmannsretten bare prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Den skjønnsmessige vurdering av postene er lagmannsretten avskåret fra å prøve. Lagmannsretten finner at herredsretten har foretatt en forsvarlig gjennomgang og vurdering av omkostningspostene og finner intet ved herredsrettens avgjørelse som skulle stride mot loven. Heller ikke denne del av kjæremålet kan føre frem. Renter av det tilkjente omkostningsbeløp påløper ikke før etter den dag som ville ha vært forfallstidspunktet for saksomkostningene i henhold til herredsrettens kjennelse, jf Schei: Tvistemålsloven (1990) bind I 367. Det er derfor ingen feil av herredsretten at morarenter ikke er med i kjennelsen.
Herredsrettens kjennelse vil etter dette bli å stadfeste.
Kjæremålet har vært forgjeves. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd ilegges Chhabra omkostningene ved behandlingen av saken i lagmannsretten. Hemne kommune har oppgitt sine omkostninger i kjæremålssaken til kr 1800,- som er salær til prosessfullmektigen. Oppgaven legges til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Yogesh Chhabra til Hemne kommune v/advokatfirmaet Røstum, Bjerkan & Stav ANS v/advokat Eyvind Stav, Trondheim, 1800 - ettusenåttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.