Instans: Frostating lagmannsrett - Dom
Dato: 1998-09-14
Publisert: LF-1998-00422
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Orkdal herredsrett nr. 29/98 M - Frostating lagmannsrett LF-1998-00422 M. Opphevet ved kjennelse i Høyesterett, se Rt-1999-586. Se ny behandling i Frostating lagmannsrett LF-2000-00169 M.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Helge J. Kaasbøll, Trondheim) mot A (Forsvarer: Advokat Arve Opdahl, Trondheim). Bistandsadvokat: Advokat Hallvard Kristensen, Mosjøen.
Forfatter: Lagdommer Ivar Oftedahl, formann. Konstituert lagdommer Anne Cathrine Frøstrup. Ekstraordinær lagdommer Hakon Huus-Hansen. Med lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §195, §207, §213, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5


Statsadvokatene i Trondheim har den 15. januar 1998 satt A under tiltale ved Orkdal herredsrett for overtredelser av

I.

Straffeloven §195, første ledd, jf. §213 for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år og den utuktige omgang var samleie eller likestilt med samleie.

Grunnlag er følgende forhold:

I perioden sommeren 1996 - juli 1997 på bopel i - - -veien 2 i X, ved en eller flere anledninger, førte han penis og/eller en finger mot og/eller inn i kjønnsorganet og/eller analåpningen til B, født xx.xx.1986.

II.

Straffeloven §207, første ledd, for å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje og den utuktige omgang var samleie eller likestilt med samleie.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og sted som nevnt i post I, forholdt han seg som der nærmere beskrevet mot sin datter B, født xx.xx.1986.

Orkdal herredsrett avsa dom i saken 2. april 1998 med slik slutning:

1. A, født xx.xx.1947, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, jf. §213 og §207 første ledd, jf. §62 til fengsel i 2 - to - år.

2. A betaler kr 50.000 - kronerfemtitusen - i oppreisningserstatning til B. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen.

A har anket over herredsrettens bevisbedømmelse under skyldspørsmålet, og over pådømmelsen av oppreisningserstatning til fornærmede B.

Ankeforhandling ble holdt i Trondheim 8. og 9. september 1998. A og fire vitner møtte og avga forklaring. Det ble vist videoopptak med to dommeravhør av fornærmede B, foretatt ved Y herredsrett 14. august og 22. september 1998, og dokumentert protokoller og utskrifter fra dommeravhørene. For øvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Om saksforholdet og As personlige forhold, viser lagmannsretten til herredsrettens dom. Det er opplyst at A at hatt tre skiveprolapser, og sterke og tiltakende forkalkninger i skuldrene som kan gi grunnlag for invaliditet.

Ved innledningen til ankeforhandlingen ble aktor, forsvarer og bistandsadvokat varslet om at lagmannsretten overveide å endre subsumsjonen under tiltalepost I, slik at straffeloven §195 annet ledd ble omfattet, og at det ville bli rettet spørsmål til lagretten om A er skyldig i utuktig omgang overfor barn under 10 år. Partene ble gitt anledning til å uttale seg.

Lagretten er stilt to hovedspørsmål og tre tilleggsspørsmål under tiltalepost I: Et hovedspørsmål om skyld i utuktig omgang sommeren 1996, med et tilleggsspørsmål om den utuktige omgang var samleie, og et tilleggsspørsmål om den utuktige omgang ble begått gjentatte ganger overfor et barn under 10 år, og et hovedspørsmål om skyld i utuktig omgang i juli 1997, med et tilleggsspørsmål om den utuktige omgang var samleie.

Lagretten er videre stilt et hovedspørsmål og et tilleggsspørsmål under tiltalepost II: Et hovedspørsmål om skyld i utuktig omgang med slektning i nedstigende linje, med et tilleggsspørsmål om den utuktige omgang var samleie.

Lagretten har svart nei på tilleggsspørsmålet om den utuktige omgang i 1996 var samleie. De øvrige spørsmålene er besvart med ja.

Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn. A blir etter dette å dømme for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 1. og 2. straffalternativ, jf annet ledd, jf §213, og §207 1. og 2. straffalternativ.

Straffutmålingen:

Etter lagrettens kjennelse og bevisføringen i saken, legger lagmannsretten til grunn at A ved flere anledninger i løpet av en toukersperiode i juli 1996 og toukersperiode i juli 1997, hadde utuktig omgang med sin datter B. Overgrepene var begge år grove og krenkende for barnet. Han gjennomførte i juli 1997 vaginale og anale samleier med henne. Overgrepene i juli 1996 skjedde mens datteren var ca 9 1/2 år gammel.

A forgrep seg mot sin egen datter før og ved innledningen til hennes pubertet, mens hun hadde sommersamvær med ham. Hun var glad i ham og så opp til ham. Han krenket derfor på en grov måte barnets tillitsforhold til ham som far. Overgrepene skjedde begge år mens hun var under hans eneomsorg, langt borte fra sitt faste hjem og derfor overgitt ham.

Barnet er ikke påført varige ytre fysiske skader ved overgrepene, men delvis fravær av jomfruhinnevev indikerer at overgrepene har vært massive og smertefulle. A har forklart at hun opplevde smerter. A tok ikke hensyn til at hun fysisk ikke var utviklet for samleiene som han utsatte henne for sommeren 1997, og han stanset ikke når hun sa fra om at det gjorde vondt. Hun har hatt psykiske og følelsesmessige reaksjoner, men hittil av tilsynelatende begrenset omfang.

Profesjonell erfaring med tilsvarende overgrepstilfelle og den faglige vurdering av hennes tilfelle fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Y tilsier imidlertid at hun kan påregne ettervirkninger av fysisk og psykisk art og redusert livskvalitet på flere områder. Dette som følge av de overgrep hun har blitt utsatt for, og fordi de ble begått av en far som hun tidligere hadde satt høyt og hatt tillit til.

A påførte henne ekstra belastninger ved å pålegge henne hemmelighold av de traumatiske opplevelser han utsatte henne for. Den omstendighet at hun også har lese- og skrivevansker og foreløpig ikke har vært terapeutisk tilgjengelig etter at overgrepene ble avdekket, gir forsterket grunnlag for en bekymringsfull prognose.

De straffebestemmelser A har forbrutt seg mot har alle strenge strafferammer, herunder en bestemmelse om minstestraff og en bestemmelse som har lovens strengeste straff.

Særlig hensett til den straffskjerping som har funnet sted for seksuelle overgrep ved de føringer som ble gitt ved lovendringen i 1992 og senere rettspraksis på grunnlag av den, finner lagmannsretten at straffen må settes høyere enn den straff som ble utmålt i herredsretten. As alvorlige helsemessige problemer i rygg og skuldre, og muligheten for at samboerforholdet havarerer og at han også invalidiseres sosialt og ruineres økonomisk dersom han må sone en lengre fengselsstraff, tillegges ikke særlig formildende vekt ved straffutmålingen. Ved fastsettelsen av straffen har imidlertid lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall:

Lagmannsrettens flertall, lagdommer Oftedahl, kst lagdommer Frøstrup, ekstraordinær lagdommer Huus-Hansen, meddommer Storleer og meddommer Stavne, finner under henvisning til premissene ovenfor at straffen passende kan settes til fengsel i to år og seks måneder.

Lagmannsrettens mindretall, meddommer Leinum og meddommer Bakken, finner at straffen passende kan settes til fengsel i tre år. Mindretallet har vektlagt at A utsatte datteren for alvorlige seksuelle overgrep så ofte som det var mulig når hun var hos ham, og at det i hennes tilfelle er en nærliggende fare for psykiske senskader.

I samsvar med flertallets votum, fastsettes straffen til fengsel i to år og seks måneder. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt.

Erstatningsutmålingen:

Lagmannsrettens juridiske dommere bemerker at erstatningskravet er forankret i skadeserstatningsloven §3-5, jf §3-3. Det er ikke bestridt at det er grunnlag for oppreisningserstatning i det foreliggende tilfelle, men A har gjort gjeldende at herredsretten har utmålt for høy erstatning i forhold til det nivå som følger av rettspraksis.

Skadeserstatningsloven §3-5 ble vesentlig endret i 1992, og fikk i annet ledd en oppregning av momenter som skal vektlegges ved erstatningsutmålingen. Herunder handlingens art, misbruk av slektsskapsforhold, omsorgsforhold og tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull og krenkende måte. Såvel av forarbeidene som av rettspraksis fremgår at barnets alder og de fysiske og psykiske skadevirkningene også skal tillegges vekt ved utmålingen. Hensikten med lovendringen var å heve erstatningsnivået ved seksuelle overgrep mot barn betydelig.

De sider ved overgrepene i denne sak som lagmannsretten har tillagt mest vekt ved straffutmålingen, er følgelig av betydning også ved erstatningsutmålingen. A utsatte datteren for gjentatte alvorlige seksuelle overgrep før hun fylte 10 år, og flere samleier før hun fylte 11 år. Samleiene var smertefulle. A er hennes far og hun var under hans omsorg da det skjedde, uten andre omsorgspersoner å søke tilflukt og hjelp hos. Han svek hennes tillitsforhold til ham, på en måte som kan forstyrre hennes mulighet for trygghet og tillit til andre nærstående senere og skape vansker i et voksent kjærlighetsforhold.

A fikk i ettertid sterke følelsesmessige reaksjoner og konsentrasjonsvansker som følge av overgrepene, slik det fremgår av uttalelsen fra Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk i Y, som er ny for lagmannsretten. Selv om hun tilsynelatende har stabilisert seg og har hatt faglig og sosial fremgang, fremstår det ut fra generell erfaring og konkret prognose i hennes tilfelle som meget trolig at hun vil få såvel psykiske som somatiske reaksjoner og vansker i ungdomstiden og/eller i voksen alder.

A påla henne å hemmeligholde overgrepene. Hun har hatt skyldfølelse og frykt for å få barn med ham. Han hadde sædavgang mens hun så på, og han tok bilder av henne i pornografisk positur. Hun må ha opplevet overgrepene som ekstremt invaderende, for så vidt som de ble begått uten verbal forklaring og fysisk hensynsløst.

Under henvisning til de foreliggende rettskilder og særlig Rt-1997-852, finner lagmannsrettens juridiske dommere at det bør utmåles en høyere oppreisningserstatning til A enn herredsretten fastsatte. Erstatningen settes til kr 75.000,-.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, særlig hensyntatt As økonomiske situasjon nå og i overskuelig fremtid.

Dommen er enstemmig hvor ikke annet uttrykkelig er angitt.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1947, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 1. og 2. straffalternativ, jf annet ledd, jf §213, og §207 første ledd 1. og 2. straffalternativ, jf §62 første ledd til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.

2. A betaler 75.000 - syttifemtusen - kroner i oppreisningserstatning til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.