LF-1999-564
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-21 |
| Publisert: | LF-1999-00564 |
| Stikkord: | Sakkyndigoppnevning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnmøre herredsrett nr. 99-00376 A - Frostating lagmannsrett LF-1999-00564 K. |
| Parter: | Kjærende part: A, Ålesund (Prosessfullmektig: Advokat Sverre Aarsæther, Ålesund). Kjæremotpart: B, Ålesund (Prosessfullmektig: Advokat Torgeir H. Langva, Ålesund). |
| Forfatter: | Lagdommerne Ole Johan Lund, Gunnar Greger Hagen Olaf Jakhelln |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41, Tvistemålsloven (1915) §179 |
Saken gjelder spørsmål om oppnevning av sakkyndig.
Ved stevning av 5. mars 1999 til Sunnmøre herredsrett gikk B til sak mot A med krav om samvær med deres felles barn C, født xx.xx.1988. I tilsvar av 26. mars 1999 la A ned påstand om at samvær ikke skulle gis og anmodet herredsretten om oppnevning av sakkyndig. Begjæringen ble avslått i rettens brev av 18. mai 1999. A har påkjært beslutningen til Frostating lagmannsrett. B har tatt til motmæle. Hovedforhandling i herredsretten er berammet til 13. august 1999.
A har i det vesentlige anført:
C har selv gitt uttrykk for at han ikke vil ha samvær med far. Etter barneloven §41 bør det da oppnevnes sakkyndig. Forslag til mandat er allerede sendt herredsretten. Motparten har tilkjennegitt at han ikke finner behov for sakkyndig, men at han ikke vil motsette seg slik oppnevning.
Herredsretten har lagt til grunn at man gjennom parts- og vitneforklaringer vil få belyst saken tilfredsstillende. Dommeren er videre innstilt på å ha en samtale med gutten. A er uenig i en slik fremgangsmåte, idet en dommersamtale ikke er tilstrekkelig til å avklare samværsspørsmålet. Guttens standpunkt må avklares av en sakkyndig. Slik kan man forhindre en "ordmotordsituasjon" og behovet for eventuell rettsmiddelbruk blir tilsvarende dempet.
Det er ikke nedlagt formell påstand, men er gjort gjeldende at herredsrettens beslutning må oppheves og at saksomkostningsspørsmålet bør utstå i påvente av avgjørelsen av hovedspørsmålet.
B har i det vesentlige anført:
Barneloven §41 bestemmer at sakkyndig bør oppnevnes i saker der det trengs. Lovens hovedregel er at det ikke skal oppnevnes sakkyndig, men at det må foreligge et særlig behov før oppnevning skjer. I vurderingen inngår såvel spørsmålet om saken reiser særlige problemstillinger som forsinkelsesfaren ved slik oppnevning.
Nærværende sak reiser ikke særlige problemstillinger, og B ser derfor ikke behov for sakkyndighet. Dommersamtale er tilstrekkelig.
B har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet tas ikke til følge.
2. Kjæremotparten/det offentlige tilkjennes saksomkostninger."
Lagmannsretten bemerker:
Søksmålet for herredsretten gjelder utelukkende samværsspørsmålet. Herredsrettens beslutning om å nekte oppnevning er begrunnet med at det ikke foreligger særskilt behov for sakkyndigehet i dette tilfelle. Det er lagt til grunn at parts- og vitneavhør tilstrekkelig vil belyse spørsmålet om hva som er til barnets beste. I tillegg forutsettes gjennomført en dommersamtale forut for hovedforhandlingen. Etter det lagmannsretten kan se har herredsretten ikke begrunnet sin avgjørelse med faren for forsinkelse i saksbehandlingen.
Slik Høyesterett har tolket barneloven §41 må det foreligge et særskilt behov før sakkyndig oppnevnes. Det vises her til Rt-1984-762, hvor det også er pekt på at muligheten for forsinkelse i sakens fremdrift må telle med når oppnevningsspørsmålet avgjøres.
At C, slik mor har opplyst, ikke ønsker samvær med far, er etter lagmannsrettens syn ikke tilstrekkelig grunnlag for å oppnevne sakkyndig. Dette gjelder selv om tidsmessige forhold ikke hinder en utredning. Guttens egen holdning til samværsspørsmålet vil kunne avklares gjennom dommersamtalen som forutsettes gjennomført. Gutten fyller snart 11 år, og det foreligger ikke opplysninger som taler mot en slik fremgangsmåte. Det vil ellers være opp til partene gjennom parts- og vitneavhør å belyse spørsmålet. As anførsel om at behovet for rettsmiddelbruk overfor herredsrettens dom svekkes ved sakkyndigoppnevning, er heller ikke egnet til å begrunne oppnevning.
Lagmannsretten finner etter dette at A ikke har påvist et slikt behov for sakkyndig at det berettiger oppnevning. Herredsrettens beslutning blir å stadfeste.
Kjæremålet har ikke ført frem og kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Lagmannsretten finner at saksomkostningsavgjørelsen bør utsettes i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd in fine.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Herredsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig stadfestes.