LG-1994-654
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-07-18 |
| Publisert: | LG-1994-00654 |
| Stikkord: | Avvisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nordfjord Herredsrett nr. 94-00003 A - Gulating Lagmannsrett LG-1994-00654 K. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende parter: 1. Gustav Olsen 2. Gunnar Olsen 3. Unni Olsen (Prosessfullmektig: Advokat Reidar Blom, Nordfjordeid). Kjæremotpart: Vest-Norges Fiskesalslag (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Lunde, Førde). |
| Forfatter: | Lagdommer Skaar, Lagdommer Eftestøl, Lagdommer Trovåg |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §15-1, Konkursloven (1984) §118, Tvistemålsloven (1915) §180, §300, §135 |
Saken gjelder krav om avvisning av kreditors erstatningssøksmål mot tillitsmenn og aksjonær i et konkursrammet aksjeselskap.
AS Fiskeprodukt ble tatt under behandling som konkursbo av Nordfjord skifterett den 28. april 1993. Den 30. november s.å. ble bobehandlingen innstilt i medhold av konkursloven §135.
Ved konkursåpning var Gustav Olsen styreformann og aksjonær, Gunnar Olsen styremedlem og Unni Olsen aksjonær og tilsatt i bedriften. Gustav og Unni Olsen er ektefeller. Gunnar Olsen er sønn av Gustav og Unni Olsen.
AS Fiskeprodukt kjøpte varer på kreditt fra Vest-Norges Fiskesalslag (nedenfor kalt Salgslaget). På grunn av betalingsvansker inngikk de to en avtale sommeren 1992. Avtalen fastsatte bl.a. at Salgslagets fordring på AS Fiskeprodukt skulle reguleres ned etterhvert som AS Fiskeprodukt solgte ut sitt varelager.
AS Fiskeprodukt betalte ikke ned gjelden som avtalt. Det medførte at Salgslaget pr. 26. november 1992 hadde en fordring mot AS Fiskeprodukt på kr 1888726,-. Beløpet stod udekket frem til konkursåpningen.
I løpet av høsten 1992 ble AS Fiskeprodukts varelager påført en skade. Skaden var forsikret og medførte en utbetaling fra Gjensidige på kr 1000000,-. Av dette ble kr 700000,- betalt videre til Salgslaget.
Ved stevning av 13. desember 1993 til Nordfjord herredsrett, har Salgslaget, v/advokat Gunnar Lunde, saksøkt Gustav Olsen, Gunnar Olsen og Unni Olsen. Søksmålet gjelder krav om erstatning begrenset oppad til kr 1888726,-. Som hjemmel for kravet er vist til aksjeloven §15-1 og ulovfestede regler om lojalitet i kontraktsforhold. Gustav Olsen, Gunnar Olsen og Unni Olsen har tatt til motmæle i tilsvar datert 10. januar 1994 fra advokat Reidar Blom. I tilsvaret kreves prinsipalt saken avvist, subsidiært kreves frifinnelse. Nordfjord herredsrett besluttet, i samråd med prosessfullmektigene, å behandle avvisningsspørsmålet særskilt. Det ble avholdt et saksforberedene møte den 4. mai 1994. Deretter avgjorde herredsretten avvisningsspørsmålet ved kjennelse. Kjennelsen, datert 6. mai 1994, har slik slutning:
"1. Saken fremmes.
2. Gustav Olsen, Gunnar Olsen og Unni Olsen dømmes til in solidum og innen 2 - to - uker fra forkynnelsen å betale saksomkostninger til Vest-Norges Fiskesalslag med kr 22908,00 - kronertjuetotusennihundreogåtte 00/100."
Gustav Olsen, Gunnar Olsen og Unni Olsen har rettidig påkjært kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Salgslaget har tatt til motmæle.
Gustav Olsen, Gunnar Olsen og Unni Olsen gjør i hovedtrekk gjeldende:
Prinsipalt må kjennelsen oppheves og henvises til ny behandling. Premissene er så uklare og selvmotsigende at kjennelsens materielle innhold ikke kan prøves.
Subsidiært kreves saken avvist på grunn av feil rettsanvendelse. Salgslaget har ikke angitt noen konkret skadevoldende handling rettet direkte mot seg. Søksmål om forvaltningen og forvaltningsansvaret i AS Fiskeprodukt må løses etter konkursloven §118 og kan ikke reises av en enkelt kreditor i konkursboet. Gunnar Olsen og Unni Olsen gjør dessuten gjeldende at saken må avvises i forhold til dem fordi stevningen ikke tilfredsstiller kravene i tvistemålsloven §300.
Gustav Olsen, Gunnar Olsen og Unni Olsen har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt
1. Kjennelse fra Nordfjord herredsrett av 6. mai 1994 i sak nr. 94-00003 A oppheves og henvises til ny behandling.
2. De kjærende parter tilkjennes sakskostnader for lagmannsrett og herredsrett.
Subsidiært
3. Saken avvises.
4. De kjærende parter tilkjennes full dekning av sakens omkostninger."
Salgslaget gjør i hovedtrekk gjeldende:
Herredsrettens kjennelse er riktig både hva angår saksbehandlingen og lovanvendelsen. Kjennelsen må derfor stadfestes.
Gustav Olsen, Gunnar Olsen og Unni Olsen har unnlatt å overføre penger til Salgslaget slik avtalen med AS Fiskeprodukt forutsatte, unnlatt å informere om skaden på varelageret med påfølgende oppgjør fra forsikringsselskapet og disponert illojalt over midler tilhørende AS Fiskeprodukt. Salgslaget er på denne måte påført et økonomisk tap som kan kreves erstattet.
Salgslaget har nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten plikter de kjærende parter å betale saksomkostninger til kjæremotparten med kr 2000,- in solidum."
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet er forgjeves og at herredsrettens kjennelse må stadfestes.
De kjærende parter krever prinsipalt at kjennelsen må oppheves på grunn av uklare og selvmotsigende premisser. Det fremgår allikevel ikke av kjæremålet hva som anses uklart eller selvmotsigende. Etter lagmannsrettens oppfatning er det heller ikke grunnlag for karakteristikken.
Subsidiært krever de kjærende parter at saken avvises på grunn av manglende søksmålskompetanse. Det sentrale spørsmål er forståelsen av aksjeloven §15-1 sammenholdt med konkursloven §118. Lagmannsretten er enig i herredsrettens rettsanvendelse og kan i hovedsak tiltre dens begrunnelse.
Salgslaget hevder å ha blitt påført et økonomisk tap som de kjærende parter må bære ansvaret for fordi de ikke sørget for riktig gjennomføring av avtalen med AS Fiskeprodukt og fordi de illojalt unnlot å informere om skaden på varelageret med påfølgende forsikringsoppgjør. Vurderingen av avvisningskravet må bygge på denne pretensjonen. I Sjødal-dommen, inntatt i Rt-1993-20, la Høyesterett til grunn at erstatningskrav etter aksjeloven §15-1 for skade som er påført et selskap bare kan gjøres gjeldende av selskapet selv, eventuelt dets konkursbo. Dersom boet ikke reiser søksmål fremgår det av konkursloven §118 at et mindretall blant kreditorene kan aksjonere. Sjødal-dommen forutsetter at en kreditor ikke kan forfølge selskapets krav i andre tilfeller enn dette. Begrensningen gjelder allikevel bare i de tilfellene den skadevoldende handling er rettet mot selskapet. Er den skadevoldende handling rettet direkte mot en kreditor kan han reise erstatningssak som et særkrav mot den ansvarlige. Dette er situasjonen i den foreliggende sak. Det pretenderes at de kjærende parter har handlet på en måte som spesielt har påført Salgslaget en skade. Stiansen-dommen, Rt-1993-987, og Ytternes-dommen, Rt-1993-1399, inneholder intet som endrer denne rettsoppfatning.
Det fremgår av stevningen at søksmålet reises mot alle de tre kjærende parter med påstand om solidarisk ansvar. På side 5 i stevningen antydes at de kjærende parters forskjellige posisjoner i selskapet kan medføre forskjellig ansvarsgrunnlag. Lagmannsretten forstår stevningen slik at dette er en mulighet Salgslaget holder åpen, men at søksmålet reises mot alle på samme grunnlag. Spørsmålet om vilkårene i tvistemålsloven §300 er oppfylt eller ikke må da vurderes likt for alle tre. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at stevningen tilfredsstiller loven krav til form og innhold.
Salgslaget har krevet saksomkostninger. For lagmannsretten tas kravet til følge under henvisning til tvistemålsloven §180 første ledd. Det foreligger ingen særlige omstendigheter som gir grunn til å gjøre unntak fra loven hovedregel. Kravet er angitt til kr 2000,- i påstanden. Lagmannsretten legger til grunn at hele beløpet gjelder salær til prosessfullmektigen og aksepterer kravet. Det er ingen grunn til å gjøre endringer i herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Nordfjord herredsretts kjennelse av 6. mai 1994 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Gustav Olsen, Gunnar Olsen og Unni Olsen - en for alle og alle for en - å betale til Vest-Norges Fiskesalslag kr 2000,- - kronertotusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.