LG-1999-1806
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-24 |
| Publisert: | LG-1999-01806 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midhordland herredrett nr. 99-00111 - Gulating lagmannsrett LG-1999-01806. |
| Parter: | Kjærende part: B. Telles Trearbeid AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Eilif Utne Riisøen, Bergen). Kjæremotpart: 1. Ingunn Lillian Gulbrandsen 2. Erik Gulbrandsen (Prosessfullmektig: Advokat Einar Haugland, Os). |
| Forfatter: | Lagdommer Erstad. Lagdommer Tenold. Lagmann Eftestøl |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §172, §180, §181 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse i hovedsøksmål.
I tvist mellom partene om oppgjør for oppføring av enebolig påsto kjærende part seg ved stevning av 16.02.1999 tilkjent kr 35.290 med tillegg av 12% rente p.a. av kr 97.432 fra 20.06.1998 t.o.m. 01.10.1998 og deretter 12% p.a. av kr 35.290 til betaling skjer, samt saksomkostninger.
Ved tilsvar og motsøksmål av 25.03.1999 påsto kjæremotpartene seg frifunnet i hovedsøksmål samtidig som de i motsøksmål krevde seg tilkjent erstatning med kr 26.550, alt med tillegg av saksomkostninger.
Ved tilsvar til motsøksmål datert 29.04.1999 påsto kjærende part seg frifunnet i motsøksmålet og tilkjent saksomkostninger.
Midhordland herredsrett avsa den 13.09.1999 dom med slik slutning:
«I Hovedsøksmålet
Ingunn Lillian Gulbrandsen og Erik Gulbrandsen dømmes en for begge, begge for en, å betale til B. Telles Trearbeid AS kr 20 854,- med tillegg av 12% rente fra 20. juni 1998 og frem til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen 2 - to - uker fra forkynnelse.
II Motsøksmålet
B. Telles Trearbeid AS frifinnes.
III Saksomkostninger
I hovedsøksmålet bærer hver av partene sine egne omkostninger. I saksomkostninger i motsøksmålet betaler Ingunn Lillian Gulbrandsen og Erik Gulbrandsen en for begge, begge for en, kr 11.000 - kroner ellevetusen - til B. Telles Trearbeid AS innen to - 2 - uker fra forkynnelsen.»
Dommen er kvittert forkynt for kjærende parter den l4.09.1999 v/prosessfullmektigen. Ved skriv datert 24.09.1999, postlagt samme dag, har Nils Telle Trearbeid AS påkjært avgjørelsen til lagmannsretten for såvidt gjelder omkostningsavgjørelsen i hovedsøksmålet. I kjæremålet anføres det at omkostningsspørsmålet under hovedsøksmålet er avgjort i strid med loven, jf. tvistemålsloven §181, annet ledd. Herredsretten har riktignok uttalt at den har vurdert unntaksregelen i annet ledd men uten at det er mulig å se hvilke kriterier som foreligger for denne vurdering. Kjærende part mener seg berettiget til dekning for saksomkostninger i hovedsøksmålet, subsidiært må herredsrettens omkostningsavgjørelse på dette punkt oppheves og hjemvises til ny behandling.
Det følger av tvistemålsloven §174, annet ledd at retten kan pålegge den ene av partene saksomkostninger blant annet når han ikke har vunnet mer enn han ville fått ved å ta imot et forlikstilbud som den annen har fremsatt. Kjæremotpartene ble dømt til å betale kr 20.852 med 12% rente fra 20.06.1998. Rentebeløpet frem til 30.09.1999 med 12% p.a. utgjør kr 3.199, dvs. totalt kr 24.043. Kjærende part la stor vekt på innledningsforedrag og prosedyre at det gjentatte ganger overfor kjæremotparten og prosessfullmektigen var tilbudt hevet saken som forlikt mot innbetaling av et bestemt beløp og mot at hver av partene bar sine omkostninger. Dette uttales bl.a i stevningen side 3, jf. også brev av 06.01.1999 og telefaxer av 27.01. og 02.02.1999 til kjæremotpartenes prosessfullmektig. Det samme har skjedd gjennom telefonkonferanser mellom prosessfullmektigene. Kjærende part ga på et tidspunkt også uttrykk for vilje til å forlike saken mot kr 20.000. Disse forhold antas ubestridt av kjæremotpartene. Retten har overhodet ikke drøftet disse forhold. Rettens avgjørelse er mangelfullt begrunnet noe lagmannsretten kan prøve, jf. Schei, Tvistemålloven, side 387 og side 389. Med den fokus og styrke kjærende part la i sitt tilbud burde herredsretten drøftet spørsmålet eksplisitt. Det er vist til annen avgjørelse i lagmannsretten i sak LG-1998-01566 hvor underinstansens saksbehandling ble prøvet. I kjæremålet er det lagt ned slik påstand:
«B. Telles Trearbeid AS tilkjennes saksomkostninger fra Ingun Lillian og Erik Gulbrandsen i Midhordland herredsretts sak 111/98 A i henhold til omkostningsoppgave datert 20.8.1999 med kr 39.010,- i hovedsøksmålet.
Subsidiært:
Saksomkostningsspørsmålet vedrørende hovedsøksmålet oppheves og hjemvises til Midhordland herredsrett til ny behandling.
I begge tilfeller tilkjennes B. Telles Trearbeid AS saksomkostninger med kr 4.000,- for kjæremålet.»
Det foreligger tilsvar fra kjæremotpartene datert 08.10.1999. I tilsvaret uttaltes at kjæremotpartene ikke bestrider at kjærende part har fremsatt forlikstilbud som ikke vesentlig avviker fra beløpet i domsslutningen. Det kan på den annen side legges kjærende part selv til last at forlikstilbudet ikke ble akseptert. I sakens dok. 3 side 1 provoseres det fremlagt dokumentasjon for det påberopte restbeløp stort kr 35.290 inkl. mva. I dok. nr. 5 side flg. provoseres fremlagt dokumentasjon for det beløp som danner grunnlag for kjærende parts påstand i søksmålet. Provokasjonene er dels imøtekommet gjennom prosesskrift, men svarene gir ingen logisk forklaring. Først under hovedforhandlingen fremkom en forklaring som imøtekommer provokasjonene. Forklaringen var ny og fremkom ikke i noe dokument verken forut for hovedforhandling eller i prosesskrift. Kjæremotpartene har ikke hatt anledning til å sette seg inn i grunnlaget for hvorvidt man kunne vurdere et forlikstilbud eller ikke. De nye opplysninger som fremkom under hovedforhandlingen relaterer seg til dok. nr. 3 bilag 2 side 2, jf. bilagets pkt. 1 som prissettes for første gang under hovedforhandlingen.
Det hevdes at tvistemålsloven §172 annet ledd kan trekkes inn analogisk, jf. formuleringen «uten hans egen skyld først under hovedforhandling er blitt ham bekjent, eller hvis det helt eller delvis kan legges den vinnende part til last at det er kommet til sak». Det første vilkåret må anses oppfylt. Når det gjelder det andre vilkåret synes det klart at kjærende part i hovedsak har bidradd til å vidtløftiggjøre saken ved ikke å fremsette et helhetlig og oversiktlig sluttoppgjør. For kjæremotpartene har det vært umulig å forholde seg til sluttoppgjøret, noe som har vært forsøkt reparert gjennom fremsettelse av provokasjoner, avholdelse av møte m.v. Provokasjonene er ikke imøtekommet på et tidlig tidspunkt, ei heller har man på møte fått vite hvorledes summene fremkommer. Ovennevnte ble sterkt fremhevet under hovedforhandlingen uten at det fremkommer i domspremissene.
Kjæremotpartene legger ned slik påstand:
«1. Midhordland herredsretts domsslutning opprettsholdes.
2. Kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger med kr 2.500 for kjæremålet.»
Kjærende part har i skriv av 17.11.1999 kommentert tilsvaret. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gjengi fra skrivet eller avvente motpartens eventuelle uttalelse til dette.
Lagmannsretten bemerker:
På forespørsel fra lagmannsretten har kjæremotpartenes prosessfullmektig opplyst at partene er enige om at dommen ikke vil bli anket. Lagmannsretten tar derfor kjæremålet opp til behandling. Saken gjelder separat kjæremål over omkostningsavgjørelse, og lagmannsretten har da begrenset prøvingsadgang, jf. tvistemålsloven §181, annet ledd. Lagmannsretten kan prøve om avgjørelsen er i strid med loven. Videre kan herredsrettens saksbehandling prøves, herunder om avgjørelsen er mangelfullt begrunnet. I og med at herredsrettens avgjørelse har skjedd i form av dom, er lagmannsretten bundet av herredsrettens bevisbedømmelse med unntak av forhold som utelukkende har betydning for omkostningsavgjørelsen. Herredsrettens skjønnsmessige vurdering av om omkostninger helt eller delvis bør tilkjennes, er ikke gjenstand for prøving med mindre skjønnet fremstår som vilkårlig, klart uforsvarlig eller urimelig.
Herredsretten har lagt til grunn at omkostningsspørsmålet må avgjøres separat for henholdsvis hovedsøksmål og motsøksmål. Dette er korrekt, jf. blant annet avgjørelser i
Rt-1997-1559 og Rt-1998-307. Herredsretten har for hovedsøksmålet lagt til grunn at saken dels er vunnet, dels tapt og pålagt partene å bære hver sine omkostninger i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §174, første ledd. At saken var dels vunnet og dels tapt medfører riktighet, i og med at påstandsbeløpet i stevningen og under hovedforhandlingen var kr 35.290 med tillegg av renter, mens domsresultatet ble kr 20.854 pluss delvis renter som påstått. Så langt er det intet galt ved herredsrettens avgjørelse.
I tillegg til ovennevnte har herredsretten uttrykkelig uttalt at den har vurdert å anvende unntaksregelen i tvistemålsloven §174, annet ledd men «er kommet til at omkostningene bør deles». At herredsretten har vært oppmerksom på den mulighet unntaksbestemmelsen blant annet gir til å trekke fremsatte forlikstilbud inn i vurderingen, kan det ikke være tvil om. Begge parter har for øvrig opplyst at forlikstilbud samt årsakene til at dette ikke ble akseptert, var bredt omtalt under hovedforhandlingen. Det må antas at herredsretten har tatt disse forhold i betraktning ved sin vurdering av om unntaksregelen i §174 annet ledd skulle anvendes eller ikke.
Når herredsretten har anvendt lovens hovedregel, kan det som begrunnelse normalt ikke kreves annet en henvisning til vedkommende bestemmelse, jf. Rt-1999-536. Noen nærmere begrunnelse for hvorfor hovedregelen følges eller hvorfor unntaksbestemmelsen ikke anvendes, vil ikke kunne kreves med mindre forholdene i saken særlig tilsier dette. At fremsettelse av forlikstilbud og årsakene til at dette ikke ble akseptert var omtalt under saken, gir ikke grunnlag for å avkreve herredsretten en nærmere begrunnelse så lenge det fremgår at unntaksbestemmelsen har vært vurdert og når det som nevnt må legges til grunn at herredsretten har vært oppmerksom på de forhold som hadde relevans for denne vurdering, jf. avgjørelse i Rt-1995-1094. Med de opplysninger som foreligger når det gjelder påstander kontra domsresultat og når det må legges til grunn at herredsretten var oppmerksom på de foreliggende forhold knyttet til forlikstilbudet, kan lagmannsretten heller ikke se at herredsrettens avgjørelse fremstår som vilkårlig eller klart urimelig.
Kjæremålet har etter dette ikke ført fram, og herredsrettens avgjørelse blir å stadfeste så langt den er påkjært. I medhold av tvistemålsloven §180, annet ledd, jf. §172, første ledd tilkjennes kjæremotpartene dekning for utgifter ved kjæremålet. Beløpet er oppgitt til kr 2.500 som godtas. Lagmannsretten finner det ikke aktuelt å fravike lovens hovedregel.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes så langt den er påkjært.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler B. Telles Trearbeid AS til Ingunn Lillian Gulbrandsen og Erik Gulbrandsen kr 2.500 - kronertotusenfemhundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.