LG-1999-605
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-02-03 |
| Publisert: | LG-1999-00605 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett Nr. 97-00971 - Gulating lagmannsrett LG-1999-00605 M og LG-1999-00606 M. Anker til Høyesterett fremmet, se HR-2000-00356 og HR-2000-00355. |
| Parter: | 1. A (Forsvarer: Advokat Atle Helljesen, Stavanger) og 2. B (Forsvarer: Advokat Håkon Helle, Stavanger) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Arnt Angell, Økokrim, Oslo). |
| Forfatter: | Lagmann Eivind Eftestøl. Kst. lagdommer Fredrik Staff. Ekstraordinær lagdommer Njaal Sæveraas. Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §275, §276, §34, §37d, Straffeprosessloven (1981) §346 |
Stavanger byrett avsa 2. desember 1998 dom med slik domsslutning:
«1. Tiltalte nr. 1, A, født *.*..1945, dømmes for overtredelse av straffeloven §275 jf. §276 til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 6 -seks- måneder.
2. A, født *.*..1945, dømmes til å dekke sakens omkostninger med kr 20.000,- -tjuetusenkroner-.
3. Til fordel for statskassen inndras hos A kr 824.510,- - åttehundreogtjuefiretusenfemhundreogtikroner- med tillegg av lovens renter fra domsavslutningen til betaling skjer.
Til fradrag i straffen går 19 -nitten- dager for utholdt varetektsarrest.
1. Tiltalte nr. 2, B, født *.*..1955, dømmes for overtredelse av straffeloven §275 jf. §276 til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 2 -to- måneder.
2. B, født *.*..1955, dømmes til å dekke sakens omkostninger med kr 200.000,- -tohundretusenkroner-.
Til fradrag i straffen går 19 -nitten- dager for utholdt varetektsarrest.»
A har rettidig inngitt anke til lagmannsretten over bevisbedømmelse under skyldspørsmålet, lovanvendelsen og straffutmålingen. B har rettidig inngitt anke til lagmannsretten over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Ankene er ved Gulating lagmannsretts beslutninger av 26. mars 1999 i sin helhet henvist til ankeforhandling.
Tiltalebeslutning utarbeidet av Statsadvokatene ved Økokrim datert 21. oktober 1998 lyder som følger etter rettelse 28. januar 2000:
«...
1. A
...
2. B
...
settes under tiltale ved Stavanger byrett til fellelse etter
Straffeloven §275, første og annet ledd, jf. §276
for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha handlet mot en annens tarv eller ved å forsømme en annens anliggender som han styrte eller hadde tilsyn med, eller medvirket til dette. Utroskapen anses som grov, særlig fordi handlingen innebar brudd på den særlige tillit som fulgte med hans stilling.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
I egenskap av avdelingsleder i X, Stavanger mottok A i peroden 1991-1996 ved en rekke anledninger til sammen NOK 904.510 fra B som var daglig leder og aksjonær i Y AS og/eller Z Ltd. I perioden 1991- ca mai 1992 ble pengene gitt av B og nå avdøde C, som var aksjonær og styreformann i Y AS. Pengene var godtgjørelse for at A skulle sørge for og/eller skulle påvirke og/eller gi informasjon slik at Y AS ble tildelt kontrakter og/eller at eksisterende kontrakter ble forlenget. I begge tilfelle gjaldt kontraktene utleie av personell til X. Forholdet førte til fare for tap for X og/eller var egnet til å skade Xs omdømme.
Det vil bli nedlagt påstand om inndragning av vinning av et beløp tilsvarende NOK 904.510, jfr strl §34.»
Ankeforhandlingen ble holdt i Stavanger tinghus i tiden 17. januar til 1. februar 2000. De tiltalte møtte med sine forsvarere advokat Atle Helljesen og advokat Håkon Helle og ga forklaring. Lagmannsretten hørte 28 vitner hvorav 3 ble avhørt over telefon. 2 vitneforklaringer ble lest opp for retten. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.
A er født *.*. 1945, er britisk statsborger og bor i - - -gaten 8, Stavanger. Han er gift og forsørger 3 barn. Han har utdannelse som mekanisk ingeniør og arbeider som ingeniør. Han opplyser å ha en inntekt på kr 200.000 pr. år. Han har ingen formue.
A erkjenner ikke straffeskyld etter tiltalen.
B er født *.*. 1955, er britisk statsborger og bor i - - -gaten 53, Stavanger. Han er gift og forsørger 3 barn. Han har utdannelse som sveisetekniker og arbeider som ingeniør. Han opplyser å ha en inntekt på kr 148.000 pr. år og har formue på kr 395.000.
B erkjenner ikke straffeskyld etter tiltalen.
Lagmannsretten viser til at saken gjelder to perioder da det fant sted overføringer av beløp tilsvarende kr 904.510 til John A på slik måte som nærmere beskrevet i byrettens dom. Den første perioden var fra juni 1991 til juni 1992, og den andre fra sent i 1993 til mai 1996. I den første perioden ble tilsammen utbetalt beløp svarende til kr 495.370,-, i den andre kr 409.140,-. Med hensyn til As stilling i X, Y AS og de andre selskaper samt hvilken tilknytning B hadde til disse og til X, og til bakgrunnen for saken for øvrig, vises til fremstillingen i byrettens dom.
Lagmannsretten finner det bevist, slik A har erkjent, at A var mottager av alle betalingene i henhold til avtaler. Det finnes videre bevist at han som motytelse skulle arbeide for å skaffe Y AS kontrakter og kontraktforlengelser med X AS (X). For den siste perioden var det B som inngikk avtale med A og sørget for betaling til ham.
Et mindretall, dommerne Sæveraas, og to meddommere, finner det også bevist at B hadde kjennskap til betalingene til A i den første perioden, men går ikke nærmere inn på spørsmålet om Bs opptreden var slik at han er skyldig i medvirkning til betalingene.
B har erkjent å ha stått for betalingene til A i den andre perioden, men hevder at han stod under slikt press fra A at han allerede av den grunn ikke kan være skyldig til straff. Dette presset bestod, hevder B, i at A truet med at han skulle sørge for at Y ikke fikk oppdrag fra X i det hele tatt med mindre A fikk betaling. Y var så avhengig av samarbeid med X at B i denne situasjonen så seg nødt til å gå med på As krav for å unngå økonomisk sammenbrudd for Y. Lagmannsretten finner det bevist at der ikke var noe slikt press på Y. Selv om det nok kan være at en del av Bs motivasjon var å sikre at Y ikke ble stilt dårligere, finner lagmannsretten det ut fra hans og As forklaringer bevist at der hverken var fremsatt slik trussel som nevnt eller at B oppfattet det slik.
Ved å inngå avtaler om betaling med lederne av Y og å motta penger i henhold til avtalene, har A gjort seg skyldig i overtredelse av straffeloven §275. For skyldspørsmålet er det uten betydning om A faktisk gjorde noe som vederlag for pengene. A hadde en betrodd ledende stilling som ingeniør i X med ansvar for enkeltprosjekter. I kraft av sin ekspertise når det gjaldt rørleggingsteknikk kunne han ved sine anbefalinger og på annen måte øve betydelig og ofte avgjørende innflytelse på hvem som fikk kontrakter i forbindelse med de forskjellige prosjekter. Under henvisning til Høyesteretts forståelse av lovbestemmelsen, særlig dom i Rt-1994-1097, finner lagmannsretten at A og B var klar over at de begav seg inn på et område med risiko for at X skulle tape omdømme og med generell risiko for økonomisk tap i det lange løp. Nærliggende i så henseende er det at den utro tjener etter hvert kan gi etter for press fra kunden og derved påføre sin arbeidsgiver tap. Uten at det er avgjørende for resultatet, deler lagmannsretten den oppfatning førstvoterende i den nevnte høyesterettsdommen gir uttrykk for, og finner at allerede selve det tillitsbrudd mottagelsen av bestikkelser innebar i forhold til X, er tilstrekkelig til at As forhold rammes av straffeloven §275. I den forbindelse nevnes også at A i sin kontrakt med X hadde et uttrykkelig forbud mot å motta betaling i forhold som dette. Hva B angår var han som nevnt klar over risikoen X utsattes for, og det finnes også bevist at han var klar over at A var uberettiget til å motta betalingen. Han er derfor skyldig som medvirker etter §275.
Det er ikke påstått at X ble påført noe tap, og det legges til grunn. Det er heller ikke påvist at A gjorde noe for å skaffe Y engasjementer utover hva selskapet normalt ville ha fått. Det er på det rene at der ikke var noe å si på det arbeid Y utførte eller vederlaget for det. Lagmannsretten finner allikevel at As utroskap og Bs medvirkning rammes av straffeloven §276 om grov utroskap. Det legges særlig vekt på, som også B var klar over, at A som høyt kvalifisert spesialist på sitt fagområde var en meget betrodd medarbeider, noe han hadde vært i lang tid. Han hadde mulighet til å øve innflytelse på kontrakter om meget store verdier, og utroskapen, også den del av den som B medvirket til, strakte seg over et langt tidsrom og innbefattet betydelige beløp i bestikkelse.
Lagmannsretten setter straffen for A til fengsel i 10 måneder, og for B til fengsel i 7 måneder, for begge med fradrag for 19 dager varetektfengsel. Ved straffutmålingen legges vekt på at det er tale om betydelige beløp i bestikkelser, og på det alvorlige samfunnsonde korrupsjon er. Det ses ikke å foreligge formildende omstendigheter.
Det er påstått inndragning hos A i medhold av straffeloven §34 og §37d av kr 904.510,-. Kravet tas til følge for kr 824.510,-, idet lagmannsretten viser til byrettens begrunnelse for reduksjonen, og tilføyer at beløpet kr 80.000,- som A betalte til Knott kan ha vært bare formidlet av A og derfor ikke er vinning for ham.
Ved lagmannsrettens dom oppnår både A og B et bedre resultat enn i byretten. Lagmannsrettens avgjørelse går dem ikke imot, og straffeprosessloven §346 gir ikke anledning til å ilegge saksomkostninger, jf. bestemmelsens annet ledd og Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt-1993-1576.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A dømmes for overtredelse av straffeloven §275 jf. §276 til fengsel i 10 - ti - måneder. Fra straffen går 19 - nitten - dager for utholdt varetektfengsel.
2. Til fordel for statskassen inndras hos A kr 824.510,- - åttehundreogfireogtyvetusenfemhundredeogtikroner -.
3. B dømmes for overtredelse av straffeloven §275 jf. §276 til fengsel i 7 - syv - måneder. Fra straffen går 19 - nitten - dager for utholdt varetektfengsel.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.