LG-2000-2157
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-23 |
| Publisert: | LG-2000-02157 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midhordland herredsrett nr. 2000-00193 - Gulating lagmannsrett LG-2000-02157. Anke til Høyesterett fremmet til behandling, deretter forkastet, HR-2002-00043. |
| Parter: | A (Forsvarer: Advokat Jostein Alvheim) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Gert Johan Kjelby). |
| Forfatter: | Lagdommer Mette Cecilie Greve. Lagdommer Rannveig Sjøvoll. Byrettsdommer Helge Bjørnestad. Fire lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §209, §212, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
Midhordland herredsrett avsa dom 18. september 2000 med slik domsslutning:
«1 A, født *.*. 50, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første og annet ledd, straffeloven §209, straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder.
2 A, født *.*. 50 betaler oppreisning til B f. *.*..89 med kroner 50.000.- femtitusenkroner.
3 A, født *.*. 50, frifinnes for kravet om oppreisning til C.
4 A, født *.*. 50, dømmes til å betale saksomkostninger med kroner 5.000.- femtusenkroner.»
Tiltalte har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for samtlige poster i tiltalebeslutningen. Ved lagmannsrettens beslutning av 8. november 2000 ble anken henvist til behandling.
Ankeforhandling ble holdt i Bergen tinghus i tidsrommet 20.-23. november 2001. Foruten tiltalte ga 6 vitner forklaring, herunder ble ett vitne avhørt pr. telefon. Som bistandsadvokat for B møtte adv. Bjarte Døssland.
A er født *.*..1950. Hans adresse er - - -veien 130, X. Han er skilt, uten forsørgelsesbyrde og er fyrhusmaskinist på Y. Hans brutto årsinntekt er ca kr 250.000 og han har ingen formue.
Tiltalte erkjente seg ikke straffskyldig etter tiltalen.
Lagretten er forelagt 3 hovedspørsmål i det vesentlige i samsvar med tiltalebeslutningen. Lagretten har besvart spørsmålene med ja. Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen.
Tiltalte er følgelig skyldig i overtredelser av
«I Straffeloven §195, første og annet ledd,
- for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet fra 1995 til 1998 på daværende bopel i Z, slikket og/eller masturberte A ved flere anledninger kjønnsorganet til B, født *.*. 1989.
II Straffeloven §209,
- for å ha hatt utuktig omgang med stebarn.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt under post I, forholdt A seg som der nærmere beskrevet overfor sin stedatter B, født *.*. 1989.
III Straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ
- for å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år, eller forledet noen under 16 år til utuktig adferd.
Grunnlag er følgende forhold:
Ved en anledning ved årsskiftet 1997/1998, på daværende bopel i Z, befølte A C, født *.*. 1987, i skrittet under og/eller utenpå barnets undertøy.»
Det er sagt i tiltalen at det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning/oppreisning til de fornærmede.
Det nærmere saksforholdet fremgår av herredsrettens dom som det vises til.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten følgende faktum til grunn som bevist utover rimelig tvil:
Fornærmede B er datter av D som var samboer og senere gift med tiltalte fra begynnelsen på 1990-årene frem til samlivet opphørte i august 1998. B er nest yngst av D fire barn. I perioden 1995 til 1998 forgrep tiltalte seg ved gjentatte anledninger overfor B. Overgrepene besto dels i at han slikket og masturberte hennes kjønnsorgan og dels i at han masturberte hennes kjønnsorgan. Overgrepene skjedde mens hun lå i sengen sin om kvelden, og etter at de andre var sovnet. B er født xx.xx.1989 og var således bare 6 år da overgrepene startet. Hun har selv ikke kunnet angi annet om antallet overgrep enn at det skjedde «i hvert fall mer enn 10 ganger». Etter en totalvurdering av innholdet i Bs forklaring, legger lagmannsretten til grunn at det har skjedd et betydelig antall overgrep, men uten at det er mulig å tallfeste dette nærmere.
Nyttårsaften 1997/1998 hadde B overnattingsbesøk av sin venninne C som er født *.*. 1987. Tiltalte kom inn på soverommet til jentene i løpet av kvelden, og han forgrep seg da også overfor C ved å beføle henne i skrittet både utenpå og innenfor trusen hennes.
Forholdet beskrevet i tiltalens post I og II er dominerende ved straffutmålingen. I straffskjerpende retning legger lagmannsretten særlig vekt på at overgrepene overfor B startet da hun var bare 6 år gammel, og på at han forgrep seg mot henne gjentatte ganger over et lengre tidsrom. Overgrepene skjedde i hennes egen seng, og hun ble frarøvet sin rett til å føle trygghet i eget hjem og på eget soverom. Overgrepene innebærer en alvorlig integritetskrenkelse overfor jenten, og må ha skapt adskillig utrygghet hos henne i tidlig barndom. Tiltalte var hennes stefar, og han inntok en betydelig omsorgsrolle overfor både B og hennes søsken. Tiltalte begikk derfor et grovt tillitsbrudd overfor jenten og overfor hennes mor, D, som stolte på ham. Særlig gjelder dette fordi tiltalte var kjent med at D som barn hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, og han var klar over hvilke alvorlige senvirkninger dette hadde gitt henne. Han var derfor vel kjent med at seksuelle overgrep overfor barn kan få alvorlige konsekvenser for offeret. D hadde også sagt til ham at hvis noen begikk overgrep mot noen av hennes barn skulle hun drepe vedkommende.
Også overgrepet overfor C innebærer en alvorlig integritetskrenkelse, og er et tillitsbrudd overfor jenten og hennes foreldre. Foreldrene var naboer og omgangsvenner med tiltalte og D, og de overlot denne natten ansvaret for jenten til dem. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at overgrepet mot C ligger nært opp til utuktig omgang, og dette er også straffskjerpende.
Begge jentene er fortsatt svært unge, og det er vanskelig å forutse hvilke skadevirkninger overgrepene kan ha påført dem over tid. Erfaring viser at skadevirkningene har en tendens til å øke etter hvert som barna blir eldre. B har gått til behandling hos BUP for å bearbeide opplevelsene, og hun står på venteliste hos BUP i Sandnes der familien nå bor. C var plaget med magesmerter etter at overgrepet hadde funnet sted, og hun utviklet etter hvert migrene. Hun har vært til utredning hos nevrolog i den forbindelse.
Tiltaltes biologiske datter og hennes mor, som tidligere var gift med tiltalte, avga forklaring i lagmannsretten. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at tiltalte forgrep seg mot sin biologiske datter en rekke ganger da hun var i alderen 5-8 år. Overgrepene var av samme karakter som de overgrep han foretok overfor B. Forholdene er strafferettslig foreldet, og forsvarer har gjort gjeldende at lagmannsretten ikke kan legge vekt på dem ved straffutmålingen. Tiltalte har kjent til denne bevisførselen fra saken var på etterforskningsstadiet, og begge vitnene forklarte seg også i herredsretten. Han har derfor hatt rikelig anledning til å føre motbevis dersom slike fantes. Under henvisning til avgjørelse inntatt i Rt-1999-745 legger lagmannsretten i straffskjerpende retning også en viss vekt på disse forhold.
Almenpreventive hensyn veier tungt i saker om seksuelle overgrep mot små barn, og tilsier alene en streng reaksjon.
Tiltalte har hele tiden benektet at han skal ha foretatt overgrep overfor noen av disse tre jentene, og han fremsto i lagmannsretten som en mann uten innsikt i hvilke alvorlige konsekvenser hans overgrep kan få for barna som har vært utsatt for dem.
I formildende retning har lagmannsretten lagt en viss vekt på den lange tid som er gått siden forholdene ble anmeldt.
Overgrepene overfor B og C er begått etter lovendringen i 1992. I samsvar med statsadvokatens påstand fastsettes straffen til fengsel i 1 år og 6 måneder. Ved fastsettelsen av straff kommer strl §62, første ledd til anvendelse.
Hensett til at han har begått alvorlige overgrep overfor B mens hun var svært ung, og til at overgrepene har foregått over tid, tilkjennes hun oppreisning med kr 50.000 med hjemmel i skadeserstatningsloven §3-5 første ledd litra b, jfr §3-3. Ved avgjørelsen har lagmannsretten sett hen til de forhold som fremgår av straffutmålingspremissene.
Tiltalte ble idømt saksomkostninger for herredsretten med kr 5.000. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre avgjørelsen. Statsadvokaten har nedlagt påstand om at han idømmes saksomkostninger også for lagmannsretten, og tiltalte har motsatt seg dette. Tiltalte anket herredsrettens dom til lagmannsretten, og er funnet skyldig på alle punkt. I medhold av straffeprosessloven §436 annet ledd idømmes han saksomkostningsansvar for lagmannsretten med kr 10.000, ettersom det ikke finnes grunnlag for å gjøre unntak fra lovens hovedregel. Straffeprosessloven §437 første og tredje ledd er iakttatt.
Dommen er enstemmig. Ved avgjørelsen av det borgerlige rettskrav har kun lagmannsrettens juridiske dommere deltatt.
Domsslutning:
1. A, født *.*..1950 dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første og annet ledd, straffeloven §209 og straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 6 -seks- måneder.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B, født *.*..1989 med kr 50.000 - kronerfemtitusen -.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger for herredsretten med kr 5000 - kronerfemtusen - og for lagmannsretten med kr 10.000 - kronertitusen -.
4. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynning av dommen.