Instans: Gulating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 2000-09-04
Publisert: LG-2000-00551
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Bergen byrett nr. 99-02180 - Gulating lagmannsrett LG-2000-00551 M. Anke til Høyesterett fremmet, deretter forkastet, se HR-2000-01297.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Ellen Cathrine Greve, Bergen) mot A (Forsvarer: Advokat Bjørn Meltzer, Bergen).
Forfatter: Eftestøl, Molven, Storhaug Larssen med fire meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §267, §268, §49, Løsgjengerloven (1900) §17, §147, §162, §162b, §257, §258, §28a, §326, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Legemiddelloven (1992) §24, §31


I straffesak avsa Bergen byrett 8. februar 2000 dom mot A med slik domsslutning:

«A, født *.*. 1976, dømmes for en forbrytelse mot

straffeloven §267, jf. §268 annet ledd, jf. §49, en forbrytelse mot straffeloven §257, jf. §258, en forbrytelse mot straffeloven §257, jf. §258, jf. §49, en forbrytelse mot straffeloven §147, første og annet ledd, 1. straffalternativ, en forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd, fire forseelser mot legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, en forbrytelse mot straffeloven §162b første ledd, en forseelse mot vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf. §22 første ledd, en forseelse mot straffeloven §326, samt en forseelse mot drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av samfunnstjeneste i 360 - trehundreogseksti - timer jf. straffeloven §28a. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraff skal være 1 - ett - år og 5 - fem - måneder. I medhold av straffeloven §28a sjette ledd idømmes i tillegg en straff av ubetinget fengsel i 30 - tretti - dager, som anses utholdt ved varetektsfengsel.

Sivilrettslig dømmes A til å betale erstatning til;

a) Vår bank og forsikring med kr 4.629,- - kronerfiretusensekshundreogtyveni -

b) B med kr 1.000,- - kronerettusen -

c) Gjensidige Forsikring med kr 1.905,- - kronernittenhundreogfem -

d) C med kr 2.000,- - kronertotusen -.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»

Påtalemyndigheten har erklært anke over byrettens straffutmåling. Anken er ved lagmannsrettens beslutning av 22. mars 2000 henvist til behandling.

Tiltalebeslutningen lyder

«I Straffeloven §267, jf. §268 annet ledd, jf. §49,

- for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha forsøkt å bemektige seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket hertil, idet ranet anses som grovt, særlig fordi det er truet med særlig farlig redskap, nøye planlagt, foretatt overfor forsvarsløs person eller gjaldt en betydelig verdi.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning hertil:

Tirsdag 8. desember 1998 om formiddagen i - - - 45 i Bergen, etter å ha maskert seg, forsøkte A og D å tiltvinge seg et større pengebeløp, ca kr 200.000,- fra B, f. *.*..16, ved å gripe fatt i henne, legge en hånd over hennes ansikt og uttale «dette er et ran» samtidig som de truet henne med en kniv og en øks, for deretter å binde henne fast til en stol. De oppgav ransforsøket fordi B klarte å komme seg løs og ut av huset og/eller fordi de ikke fant pengene.

Postene II til VIII gjelder A:

II Straffeloven §257, jf. §258,

- for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden. Tyveriet er grovt fordi det er forøvet ved innbrudd.

Grunnlag er følgende forhold:

I løpet av tidsrommet mandag 31. august 1998 kl. 17.00 til tirsdag 1. september 1998 kl. 0630 i Haugeveien ved Fredriksberg festning i Bergen, banet A seg adgang til en VW Golf med regn.nr. - - - tilhørende E ved å knuse en ruten og bottok fra bilen blant annet en CDspiller av typen Denon DCT-67OR, en Diastar kikkert og 10 CD plater, alt tilhørende E.

III Straffeloven §257, jf. §258, jf. §49,

- for å ha forsøkt å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, i tilfelle hvor tyveriforsøket er grovt, idet det særlig legges vekt på at det er forsøkt forøvet ved innbrudd.

Grunnlag er følgende forhold:

Tirsdag 8. september 1998 ca kl. 22.45 ved «Lindlab A/S» i Liamyrane i Bergen, forsøkte A å bortta en mobiltelefon fra personbil med reg.nr. - - -, tilhørende F, ved å knuse trekantvinduet i venstre bakdør. Han avsto ufrivillig fra sitt forehavende idet F kom til stedet.

IV Straffeloven §147, første og annet ledd, 1. straffalternativ,

- for å ha banet seg uberettiget adgang til hus, ved å beskadige gjenstand som var egnet til beskyttelse mot inntrengen.

Grunnlag er følgende forhold:

Natt til 31. juli 1998 ca kl. 05.30 i Bergen, banet A seg adgang til - - -veien 46 A, tilhørende C, ved å knuse en rute og banet seg deretter adgang til leilighet i huset utleid til hans søster G, ved å knuse en rute i en innvendig dør.

V Straffeloven §162 første ledd,

- for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

I perioden juni til 9. desember 1998 i Bergen, ved flere anledninger, ervervet A LSD, amfetamin, ecstasy og fleisopp.

VI Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd,

- for uten lovlig adkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

a) Natt til søndag 22. februar 1998 ca kl. 02.00 utenfor nattklubben «Christian» i Bergen, var A i besittelse av 0,167 gram amfetamin.

b) Natt til søndag 29. november 1998 i Marken i Bergen, var A i besittelse av 23 Rohypnol-tabletter inneholdende det narkotiske virkestoffet fluitrazepam.

c) Til tid og sted som nevnt i post V, var A i besittelse av og brukte LSD, amfetamin, ecstasy og fleinsopp.

VII Straffeloven §162b første ledd, jf. fjerde ledd,

- for ulovlig å ha innført stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som dopingmiddel.

Grunnlag er følgende forhold:

Onsdag 22. juli 1998 med nattoget fra København til Oslo sentralbanestasjon, innførte A 4 ampuller á 200 mg. av det anabole steroidet Deca-Durabolin.

VIII Vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf. §22 første ledd,

- hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.

Grunnlag er følgende forhold:

I tiden fredag 4. til onsdag 9. desember 1998 ca kl. 00.30 i Bergen, førte A ved flere anledninger en Hyundai personbil med reg.nr. - - - på diverse gater og veier til tross for at han var påvirket av narkotika.

I Straffeloven §326,

- for å ha forulempet en offentlig tjenestemann under hans utførelse av tjenesten ved skjellsord eller annen fornærmelig adferd.

Grunnlag er følgende forhold:

Natt til søndag 12. desember 1999, under transport til Bergen politikammer, forulempet A politikonstablene Kjetil Hordnes og Vidar Arnesen ved å skrike at: «Dersom de tok av ham håndjernene skulle han knuse tennene på dem».

II Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd,

- for uten lovlig adkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt i post I, var A i besittelse av ca 1,5 «Rohypnol» tablett inneholdende det narkotiske virkestoffet flunitrazepam.

III Drukkenskapsloven §17,

- for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt i post I, i beruset tilstand, forulempet A politikonstablene Kjetil Hordnes og Vidar Arnesen som der nærmere beskrevet.»

Ankeforhandling ble holdt i Gulating lagmannsrett den 1. september 2000. Lagmannsrettens flertall, dommerne Eftestøl, Larssen, Aarevik, Lexander og Elgestad, finner at anken ikke kan føre frem, og kan i det vesentlige slutte seg til byrettens begrunnelse for å idømme samfunnstjeneste. Flertallet mener at det er riktig å gi A den mulighet som ligger i en dom på samfunnstjeneste, til tross for at han etter byrettsdommen hadde et flere måneders fravær fra arbeidet ved Åstvedt Industrier. Det hadde seg slik at han fikk en kort permisjon for å reise og besøke sin far på Filipinene, en reise som hans farmor hjalp ham økonomisk med. Han kom imidlertid ikke hjem til fastsatt tid, men ble værende på Filipinene uten å si fra. På hjemveien var han utsatt for en ulykke som gjorde at han fikk et sykehusopphold, men han var da allerede ca to måneder for sen. Tross dette fikk han ved henvendelse til Åstvedt Industrier anledning til å fortsette, og begynte igjen i arbeidet for kort tid siden. Dette at han benytter seg av den mulighet han således fikk, mener flertallet taler for at der er god mulighet for at han også i fortsettelsen vil klare seg og dermed få gjennomført den fagutdanning som er en viktig del av hans rehabilitering. Det tilføyes at A tross de mange forhold han ble dømt for, ikke har noen lang kriminell løpebane, og at forsøket på å rane farmoren synes å være utsprunget av den vanskelige situasjon han på det tidspunkt var i.

Mindretallet, dommerne Molven og Øygard, finner at handlingens grovhet og de almennpreventive hensyn må veie så tungt at der samlet sett ikke er tilstrekkelig grunn til å gjøre unntak fra utgangspunktet om at samfunnstjeneste ikke bør benyttes ved grove ran o.l. forbrytelser. Mindretallet vil således stemme for at A idømmes en ubetinget fengselsstraff, uten at de finner grunn til å uttale seg om hvor lang fengselsstraff som anses passende.

I samsvar med flertallets votum vil anken etter dette bli å forkaste.

Kjennelsen er avsagt under slik dissens som fremgår.

Slutning:

Anken forkastes.