LG-2001-1778

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	2002-05-31
Publisert:	LG-2001-01778
Stikkord:	Skjevdeling
Sammendrag:
Saksgang:	Bergen skifterett 2001-00489 - Gulating lagmannsrett LG-2001-01778.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Aksel Kayser). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Kari E. Hjortås).
Forfatter:	Lagdommer Guri Elisabeth Molven. Lagdommer Carl Petter Martinsen. Sorenskriver Per Magne Isaksen
Lovhenvisninger:	Ekteskapsloven (1991) §59, Tvistemålsloven (1915) §174, §176, §180

Saken gjelder krav om skjevdeling etter ekteskapsloven §59 første ledd jf tredje ledd.

Bergen skifterett avsa 17 juli 2001 dom med slik slutning:

«1. I skifteoppgjøret med B har A krav på å holde utenfor delingen:

a. Den verdi av eiendommen gnr. 131, bnr. 11 i Bergen kommune som overstiger kr 270.000,-.

b. Et beløp på kr 325.000,- som refererer seg til en andel av aksjefond, aksjer og innestående på kontoene - - - og - - -.

c. Et beløp på kr 185.000,- som refererer seg til båten «LEO II».

d. Et beløp på kr 90.000,- som refererer seg til partenes BMW 316i.

e. Et beløp på kr 6.000,- som refererer seg til innskudd båtplass.

f. Et beløp på kr 2.400,- som refererer seg til salgsverdi av hund.

2. I saksomkostninger i skiftetvisten betaler B kr 10.000,- -kronertitusen- til A innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.»

A har rettidig anket over pkt 1 a-c i skifterettens dom. B har inngitt aksessorisk motanke for så vidt gjelder pkt 1a. Ankeforhandling ble avholdt i Bergen tinghus 6 og 7 mai 2002. Partene møtte med sine prosessfullmektiger og forklarte seg. Det ble foretatt dokumentasjon slik det fremgår av rettsboken.

Sakens faktiske bakgrunn og partenes anførsler for skifteretten fremgår av skifterettens dom. Lagmannsretten viser til dette. Saken fremstår i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for skifteretten, men ankemotparten har for så vidt gjelder skjevdelingskravet relatert til «Leo II» akseptert at A holder utenfor 488.000,- som skjevdelingsmidler. I tillegg er det fremlagt noe ny dokumentasjon, særlig knyttet til transaksjoner på konti.

A har i det vesentlige gjort gjeldende:

Med hjemmel i ekteskapsloven §59 første ledd kan en ektefelle kreve skjevdelt eiendeler han bragte med seg inn i ekteskapet. Vilkårene for skjevdeling er oppfylt for både hus, aksjer og båt. Under enhver omstendighet må §59 tredje ledd lede til skjevdeling, enten alene eller anvendt sammen med første ledd.

Huset var eiet av A, og skal skjevdeles fullt ut. Lagmannsretten må opprettholde skifterettens standpunkt for så vidt gjelder beregningsgrunnlaget, og også nedbetalt gjeld under ekteskapet må tillates skjevdelt med hjemmel i tredje ledd. Det er sterke grunner som tilsier at gjeldsbeløpet skal skjevdeles. A var den av partene som bidro mest økonomisk under ekteskapet, og gjelden er i sin helhet nedbetalt av ham. Han dekket alle løpende utgifter på huset av sin lønnskonto. B bodde gratis, uten å yte bidrag av betydning til den felles husholdning før mot slutten av ekteskapet.

Båten ble kjøpt for 650.000,- i april 1997 og ble i sin helhet finansiert ved midler A bragte med seg inn i ekteskapet. 49.000,- kom fra forrenting av kapital på tysk konto. Dette beløpet kreves skjevdelt med hjemmel i §59 første ledd, subsidiært med hjemmel i tredje ledd. Ca 123.000,- var midler fra salg av aksjefondsandeler i Vesta Horisont. Dette beløpet må skjevdeles i medhold av §59 tredje ledd anvendt sammen med første ledd. Sterke grunner taler for at A skal få holde disse beløp utenfor fordi han etter kjøpet av båten måtte hente midler fra sine aksjekonti til familiens daglige underhold.

A hadde med seg inn i ekteskapet tilsammen kr 230.000 på henholdsvis norsk og tysk konto, og fikk i tillegg tilbakebetalt skatt med kr 11.000,- i desember det år ekteskapet ble inngått. Disse midlene har han overført til sine aksjekonti. Det har ikke vært brukt lønnsmidler til aksjeinvesteringer, som foregikk i et lukket og selvfinansierende system. As kontoutskrifter dokumenterer dette. Verdiene på disse konti må i sin helhet holdes utenfor skiftet i medhold av ekteskapsloven §59 første ledd.

A har ført bevis for at klarhetskravet i §59 første ledd er oppfylt. I relasjon til anvendelsen av tredje ledd, alene eller i kombinasjon med første ledd, som grunnlag for skjevdeling av de enkelte formuesgjenstander, anføres at A nå er pensjonist, mens B har et langt yrkesaktivt liv foran seg. Hun har dessuten betydelig arv i vente fra sine foreldre i Tyskland. Ekteskapet var kortvarig og botiden i huset enda kortere. B har ikke bidradd med noe da ekteskapet besto, men hadde høyt forbruk. Partene var dessuten enige om å inngå ektepakt om særeie før de giftet seg, men senere motsatte B seg dette. A har i tillegg tapt betydelige beløp, blant annet på å forsøke å etablere en arbeidsplass for sin kone gjennom selskapet WebNet.

Det ble nedlagt slik påstand:

I anke:

«1. A har krav på å holde utenfor delingen:

a. Hele verdien av eiendommen gnr.131 bnr.11 i Bergen kommune.

b. Hele verdien av aksjefond, aksjer og innestående på kontoene - - - og - - - pr. skjæringstidspunktet.

c. Hele verdien av båten «LEO II».

2. B erstatter A med fulle saksomkostninger i skifterett og lagmannsrett.»

I aksessorisk motanke:

1. A kan holde utenfor delingen hele verdien av eiendommen gnr. 131, bnr.11 i Bergen kommune.

2. B erstatter A med fulle saksomkostninger knyttet til aksessorisk motanke.»

B har i det vesentlige gjort gjeldende:

Tiden i samboerskap må medregnes når partenes økonomi skal vurderes. Rimelighetsgrunner tilsier dette. A må sannsynliggjøre med mer enn alminnelig bevisovervekt at hans skjevdelingskrav er berettiget. Beviskravet er ikke oppfylt for den del av midlene som B ikke har akseptert skjevdelt. §59 er et unntak fra lovens hovedregel om likedeling. Det som har vært lønnsmidler under ekteskapet og som har gått til formuesoppbygning er felleseie.

Gjelden på huset ble nedbetalt med lønnsmidler. Det er galt å legge til grunn nettoprinsippet, nedbetalingen av gjeld under ekteskapet må føre til at også hun får forholdsmessig del i den verdistigning som har vært, jf mindretallets votum i Rt-2001-1434.

B aksepterer at 488.000 av båtens verdi er skjevdelingsmidler. Det overskytende er finansiert med lønnsmidler, og må inngå i delingsgrunnlaget. Det er usikkert hvilken pris båten hadde på skjæringstidspunktet, men dette trenger lagmannsretten ikke å ta standpunkt til.

Aksjene må deles som fastsatt av skifteretten. Betydelige midler som inngår i denne posten er lønnsmidler, delvis fra før ekteskapets inngåelse og fra tiden da ekteskapet besto.

Ekteskapslovens §59 tredje ledd kan ikke få anvendelse i saken. Regelen er en snever unntaksregel, og de argumenter ankende part har fremført er irrelevante.

Det ble nedlagt slik påstand:

I anke og aksessorisk motanke:

«1. I skifteoppgjøret mellom B har A krav på å holde utenfor deling:

a. 35.29% av dagens verdi av eiendommen gnr 131 bnr 11 i Bergen kommune

b. Bergen skifteretts dom punkt 1b stadfestes

c. Et beløp på kr 488.000,- som refererer seg til båten «LEO II»

2. A dømmes til å betale sakens omkostninger for skifterett og lagmannsrett.»

Lagmannsretten skal bemerke:

Lagmannsretten tar utgangspunkt i at eiendomsforholdene etter §59 første ledd skal vurderes på tidspunktet for ekteskapsinngåelse; 24.10.1991, jf Rt-1999-177. Ankemotparten kan ikke høres med at rimelighetsbetraktninger tilsier noe annet.

Det rettslige utgangspunkt etter §59 første ledd er at ankende part må bevise at verdien av den formue som kreves skjevdelt klart kan føres tilbake til midler han hadde da ekteskapet ble inngått. Lagmannsretten viser til skifterettens nærmere klargjøring av hva som ligger i lovens beviskrav, jf side 7 i skifterettens dom, og gir sin tilslutning til det som der er sagt.

For så vidt gjelder delingen av eiendommen er lagmannsretten enig i skifterettens standpunkt og begrunnelse, og viser til dette, jf side 7 - 10 i skifterettens dom. Lagmannsretten er således som skifteretten kommet til at eiendommen skal skjevdeles også for den del som det var ubetalt gjeld på ved ekteskapsinngåelse, bortsett fra det nominelle gjeldsbeløp som ble nedbetalt under ekteskapet. Høyesteretts dom i Rt-2001-1434 hvor spørsmålet om verdifastsettelse drøftes av mindretallet - uten at det fikk betydning for domsresultatet i den aktuelle saken - kan slik lagmannsretten vurderer det ikke medføre at det nå er grunn til å fravike den rettsoppfatning skifteretten har redegjort for og bygget sin avgjørelse på.

Det foreligger altså ikke etter lagmannsrettens oppfatning sterke grunner, jf tredje ledd, for å skjevdele den gjeld som er nedbetalt under ekteskapet. As argumenter i så henseende er etter lagmannsrettens syn delvis irrelevante, delvis uten bevismessig dekning og under enhver omstendighet ikke tilstrekkelige til å bringe tredje ledd til anvendelse, verken enkeltvis eller samlet. Eventuell fremtidig arv på ankemotpartens hånd kan ikke tillegges vekt. Det er ikke dekning for de bebreidelser A har fremmet mot B om de økonomiske forhold, herunder at hun ikke har bidradd økonomisk under ekteskapet. Hun har hatt lønnsinntekt hele tiden, og det er på det rene at hennes inntekt i perioder har vært like stor som As pensjon. Hun er den som hver måned betalte blant annet barnehageplass for partenes felles barn. As påstand om at B skal ha forbrukt langt mer enn det familien hadde råd til, slik at han måtte ta av sine skjevdelingsmidler, er heller ikke dokumentert. Det samme gjelder anførsler knyttet til WebNet og angivelig tap på kr 180.000 i den forbindelse.

For så vidt gjelder båten, erkjente B under ankeforhandlingen at kr. 488.000 av båtens anskaffelsesverdi var skjevdelingsmidler for A. Tilbake å vurdere står da spørsmålet om henholdsvis 49.000,- kr fra konto i Tyskland, og ca 123.000,- kr innbragt ved salg av aksjefondsandeler skal skjevdeles. Lagmannsretten har ikke mottatt eksakte opplysninger om båtens verdi, men legger til grunn at denne på skjæringstidspunktet omtrent tilsvarte kjøpesummen, kr 650.000,-. At båten senere er solgt for 790.000 kr legger lagmannsretten i så henseende ikke vekt på. Salget fant etter det opplyste sted nylig. Lagmannsretten legger til grunn at en del av verdistigningen kan tilskrives markedsutviklingen etter skjæringstidspunktet og at en del har sammenheng med oppjustering av båten i form av ekstrautstyr, delvis foretatt av A etter at ekteskapet var opphørt.

Lagmannsretten kan ikke se at A i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at 49.000 kr. på tysk konto kan tilbakeføres til midler, eller avkastning av midler, han hadde før ekteskapet. Den tyske kontoen var en brukskonto hvor det foregikk lønnsinnbetalinger og overførsler blant annet til As norske konti. Opplysninger av betydning om bruken av kontoen utover dette har lagmannsretten ikke. Sammen med at kjøpet av båten fant sted 5 1/2 år etter at partene giftet seg, gjør det etter lagmannsrettens oppfatning at det hersker så stor usikkerhet om hvordan disse midlene var bragt til veie at beløpet ikke kan kreves skjevdelt. Heller ikke §59 tredje ledd hjemler etter lagmannsrettens syn skjevdeling. Lagmannsretten viser i så henseende til det som ovenfor er sagt om anvendelse av tredje ledd i relasjon til gjelden på eiendommen, idet de samme betraktninger gjør seg gjeldende i forhold til båten.

Midler fra salg av andeler i Vesta Horisont kan heller ikke skjevdeles, verken med hjemmel i §59 tredje ledd eller med hjemmel i første og tredje ledd anvendt i kombinasjon. Investeringen i Vesta Horisont ble foretatt mens ekteskapet besto, og det foreligger ikke nærmere opplysninger om hvordan investeringen ble finansiert. Investeringen kan da ikke klart tilbakeføres til skjevdelingsmidler, og grunnlag for å anvende unntaksregelen i tredje ledd er det ikke, jf ovenfor.

For så vidt gjelder aksjene er det for lagmannsretten fremlagt en del nye dokumenter, og kontoutskrifter som viser de overførsler som er foretatt mellom As brukskonti i henholdsvis Norge og Tyskland og hans aksjekonti i DnB, henholdsvis SpareBank 1 Vest. Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at innestående på aksjekonti pr skjæringstidspunkt i sin helhet klart kan tilbakeføres til verdier A bragte med seg inn i ekteskapet, også når det gjelder de to overføringer a kr 50.000,- som skifteretten gjorde fradrag for. A gis etter dette medhold i denne del av anken.

Det har ikke for lagmannsretten i relasjon til noen del av skjevdelingskravet vært påberopt fra ankemotpartens side at unntaksregelen i ekteskapslovens §59 annet ledd må få anvendelse. Ankende part har på sin side anført at lagmannsretten da ikke skal vurdere om regelen kan begrunne unntak fra det skjevdelingskrav han har fremsatt. Lagmannsretten er ikke enig i dette. I følge Holmøy/Lødrup sin kommentarutgave til ekteskapsloven, jf side 401- 402, er det ikke et prosessuelt vilkår for å anvende annet ledd at en ektefelle uttrykkelig har påberopt seg bestemmelsen. Det må være tilstrekkelig at skjevdelingskravet helt eller delvis bestrides, også om dette bygger på at beviskravet ikke er oppfylt. Med utgangspunkt i at annet ledd er ment å være en snever unntaksregel har lagmannsretten således vurdert om regelen skal komme til anvendelse. Samlet sett finner lagmannsretten at den skjevdeling som nå finner sted ikke leder til et åpenbart urimelig resultat.

Saksomkostningsspørsmålet skal vurderes særskilt for anke og motanke. Anken har ikke ført helt frem. Saksomkostningene blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf tvistemålsloven §174 første ledd, og hver av partene tilpliktes å bære egne omkostninger. Det foreligger etter lagmannsrettens syn ikke grunnlag for å tilkjenne noen av partene saksomkostninger helt eller delvis ved å anvende noen av unntakene i §174 annet ledd.

Den aksessoriske motanke er ikke tatt til følge. Saksomkostningene avgjøres etter tvistemålsloven §180 første ledd. Hovedregelen etter denne bestemmelse er at den som forgjeves har anvendt anke eller kjæremål skal tilpliktes å bære motpartens omkostninger. Lagmannsretten kan ikke se at særlige grunner tilsier at det skal gjøres unntak fra erstatningsplikten. Advokat Kayser har i sin omkostningsoppgave oppgitt at kostnadene i ankesak og motankesak kan fordeles med 1/4 i motankesak og 3/4 i ankesak, henholdsvis kr 15.500 og kr 46.277,50. Advokat Hjortås har fremsatt innvendinger, og har blant annet vist til at motanken og anken bygger på samme faktum. Lagmannsretten er enig i at betryggende utførelse av As sak vedrørende den aksessoriske motanken ikke kan forsvare omkostninger som oppgitt av advokat Kayser, jf tvistemålsloven §176. Sakene henger nøye sammen, både i faktisk og rettslig henseende. Lagmannsretten peker på at også advokat Kayser selv, i sitt tilsvar til motanken, anførte at «Bevisførsel og anførsler vil i stor utstrekning dreie seg om samme forhold. For ordens skyld nedlegges likevel selvstendig påstand knyttet til aksessorisk motanke.» Den skriftlige forberedelse til ankeforhandling kan heller ikke sees å omfatte den aksessoriske motanke i utstrekning av betydning. Nødvendige omkostninger i anledning motanken settes etter dette skjønnsmessig til kr 5000,-, inkl mva.

Skifterettens omkostningsavgjørelse finner lagmannsretten ikke grunn til å endre.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I anke og motanke:

1. Pkt. 1a og 2 i skifterettens domsslutning stadfestes.

2. A har krav på å holde utenfor delingen:

a. Hele verdien av aksjefond, aksjer og innestående på kontoene - - - og - - - pr. skjæringstidspunktet.

b. 488.000 -firehundreogåttiåttetusen- av verdien av båten «LEO II».

3. Hver av partene bærer egne omkostninger i ankesaken.

4. I den aksessoriske motanke betaler B 5.000 -femtusenkroner- i saksomkostninger til A innen to -2- uker fra dommens forkynnelse.