LH-1999-388

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-06-08
Publisert:	LH-1999-00388
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Ofoten herredsrett nr. 99-10 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00388. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-01162.
Parter:	Ankende part: Gerd Rones (Prosessfullmektig: Advokat Svein Arne Jenssen). Ankemotpart: May Liss Rones (Prosessfullmektig: Advokat Egil Malm).
Forfatter:	Inger Lyng, formann. Synnøve Nordnes. Bjarne Kjølmoen
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §180

Saken gjelder krav om riving av naust.

Ved skylddelingsforretninger tinglyst 26 oktober 1972 fradelte Jens Rones en hyttetomt og to boligtomter fra sin eiendom gnr 1 bnr 5 «Kroknes» i Finnvika i Ballangen kommune og overdro disse vederlagsfritt til tre av sine søsken. Ragnhild Einarsen fikk hyttetomten, gnr 1 bnr 7 «Tuftebo». Karly Rones fikk gnr 1 bnr 8 «Fagerheim» med et eldre bolighus, som han og hans familie på det tidspunkt bodde i. Magnar Rones fikk gnr 1 bnr 9 «Sjøtun» med påstående bygninger, blant annet bolighus og naust. Også Magnar Rones og hans familie var på det tidspunkt bosatt på eiendommen.

Av skjøtet til Karly Rones, som ble tinglyst 8 februar 1973, fremgikk følgende:

Parsellen «Fagerheim» skal ha rett til å ta vatn og likeså rett til legging av ledning på eller over min eiendom. Videre gis eieren av parsellen rett til å nytte den gamle sjøvegen og rett til landings - og nausttomt - på vestsiden av brukets naustplass. Om nødvendig gis det eieren rett til å framføre kloakkledning over min eiendom.

Selskapet Norsk Sjørøyeoppdrett AS, der Jens Rones' yngste bror Hjalmar Rones var daglig leder, fikk senere fradelt en parsell, bnr 32, for å starte oppdrettsvirksomhet på eiendommen. Virksomheten kom ikke i gang og selskapet ble avviklet. Hjalmar Rones' ektefelle Gerd Rones, fikk i 1988 hjemmel til bnr 32.

13 desember 1995 godkjente Ballangen kommune reguleringsplan for Finnvika. Gnr 1 bnr 32 ble regulert til industriformål. Det ble opparbeidet veg og anlagt molo på eiendommen. Finnvik Kveite AS v/ Hjalmar Rones har oppdrettskonsesjon for skalldyr og kveite på eiendommen.

26 september 1998 innga May Liss Rones, som hadde overtatt bnr 8 etter sin far, Karly Rones, melding til Ballangen kommune om oppføring av naust. Eierne av gnr 1, bnr 5, bnr 9, bnr 7 og bnr 32 fikk nabovarsel. May Liss Rones fikk, som reaksjon på tilbud fra Jens Rones' enke, Haldis Rones, om nausttomt i området som på reguleringsplanen var avsatt til naustområde, mot et vederlag på 10.000 kroner.

26 oktober 1998 fikk May Liss Rones underretning fra kommunen om at oppføring av naust ble ansett som en kurant sak, forutsatt at reguleringsbestemmelsene ble overholdt. Naustet ble umiddelbart oppført.

Hjalmar Rones hadde i 1998 overtatt eiendommen gnr 1 bnr 5 fra Haldis Rones. Jens Rones' arvinger har reist odelsløsningssak mot overdragelsen.

Ved stevning 7 januar 1999 anla Gerd Rones søksmål mot May Liss Rones med påstand om at naustet skulle fjernes. May Liss Rones tok til motmæle og påsto seg frifunnet.

Ofoten herredsrett avsa 23 mars 1999 dom med slik slutning:

I May Liss Rones frifinnes.

II Gerd Rones tilpliktes, med en oppfyllelsesfrist på 14 dager fra forkynnelsen av denne dom å betale til May Liss Rones saksom- kostninger med kr 30.000,-.

Om saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for herredsretten vises til dommen.

Gerd Rones har rettidig påanket herredsrettens dom til lagmannsretten. Anken retter seg både mot bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. May Liss Rones har tatt til motmæle.

Fylkesmannen i Nordland har 9 mars 1999 opphevet kommunens byggetillatelse og sendt saken tilbake for ny behandling. Fylkesmannen har etter henstilling fra kommunen vurdert saken på nytt, men ikke funnet grunn til å endre tidligere vedtak. Ballangen kommune har utferdiget rivingspålegg for naustet. May Liss Rones har brakt rivingspålegget inn for rettslig prøving. Ofoten herredsrett har stanset behandlingen av saken til lagmannsrettens dom i nærværende sak.

Hovedforhandling ble gjennomført i Narvik 23 og 24 mai 2000. For Gerd Rones møtte hennes ektefelle Hjalmar Rones med partsfullmakt. May Liss Rones møtte. Det ble avgitt partsforklaringer, foretatt befaring i Finnvika og avhørt 7 vitner, hvorav 5 vitner forklarte seg under befaringen. Bevisførsel og dokumentasjon forløp slik det går frem av rettsboken.

Gerd Rones har i det vesentlige anført:

Naustet er oppført i strid med den rett som følger av skjøtet. Brukets naustplass var brukets opprinnelige og eldste naust. Naustet ble brukt av Magnar og Karly Rones. Dette naustet ble senere flyttet østover og nærmere sjøen. Naustet ble flyttet for å gi plass til det naustet Karly hadde rett til å føre opp.

May Liss Rones har plassert sitt naust nord og ikke vest for brukets naustplass. Det bestrides at smia, som Jens Rones fikk flyttet mot sjøen og brukte som naust, var det som i skjøtet betegnes brukets naustplass. Karly Rones ryddet stø nedenfor smia, men naustplassen ble ikke flyttet.

Bnr 8 hadde rett til å benytte den gamle sjøvegen og naustplassen på vestsiden av brukets naustplass. May Liss Rones kjente ikke til denne retten. Hun har tatt seg til rette på annen manns grunn. May Liss Rones valgte å plassere naustet i åpenbar strid med skjøtets anvisning på himmelretning uten å rådføre seg med grunneieren. Hun var også kjent med eierens planer for utnytting av gnr 1 bnr 32.

Grenseforløpet mellom gnr 5 og bnr 9 er ikke fastlagt. Dette vil bli avklart ved grensegangsforretning. Bnr 9 har ikke strandlinje og heller ikke felles grense med bnr 32. Det går en kile av hovedbruket - bnr 5 - mellom bnr 9 og bnr 32 og det er i dette området naustet skulle vært plassert.

Naustretten var en personlig rett for Karly Rones, som hadde båt og drev fiske.

Han oppførte ikke eget naust i sin levetid. May Liss Rones som ikke har samme behov for eget naust, skulle ha avventet skjønn til avlysning av servitutten.

Naustet hindrer gjennomføring av stadfestet reguleringsplan. Kommunen har utferdiget rivingspålegg. Det er fastslått i dom inntatt i RG-1993-746 at en privat part kan påberope slike offentligrettslige forhold som grunnlag for bortfall av servitutt.

Når det gjelder krav til ankesum, kan det ikke utelukkende ses på naustets verdi. Slik naustet er plassert, hindrer det utnytting av tomten til lovlig formål, nemlig industri. Det er investert betydelige midler til veg og vannforsyning, som vil være tapt. Likeledes vil store offentlige tilskudd til utredning av oppdrettsanlegg på eiendommen være bortkastet. Etter en helhetsvurdering er krav til ankesum oppfylt.

May Liss Rones har fått tilbud om nausttomt etter eget valg på gnr 1 bnr 5, men hun har avslått. Dette må få betydning for saksomkostningsavgjørelsen.

Det er lagt ned slik påstand:

1. May Liss Rones skal fjerne naust fra gnr 1 bnr 32 i Finnvik i Ballangen kommune

2. Gerd Rones tilkjennes sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

May Liss Rones har i det vesentlige anført:

Etter skjøtet hadde bnr 8 rett til nausttomt på bnr 5. Bnr 32 ble fradelt bnr 5 og naustretten hefter på den fradelte parsell. Brukets naustplass var og er fortsatt det området der Jens Rones og Karly Rones hadde plassert den gamle smia, som ble brukt som naust. Naustene skulle stå i strandsonen og ikke inne på land. Det går for øvrig frem av skylddelingsforretningen at bnr 9 har grense mot sjøen. Av de tre eiendommene som ble fradelt samtidig, er det bare bnr 8 som har fått naustrett på hovedbruket. De to andre eiendommene hadde egne naustplasser.

Naustretten er reell og innehas av den som til enhver tid er eier av parsellen. Det må tas hensyn til topografiske forhold. May Liss Rones' naust ligger omtrent der eier av bnr 5 og bnr 8 ble enige om da skjøtene ble utstedt. På det tidspunkt var smia flyttet og i bruk som naust. Karly Rones oppførte et påbygg til smia og planen var at han skulle oppføre eget naust i nærheten. Han hadde også ryddet stø som lå vest for den støa som bnr 9 brukte.

«På vestsiden» kan ikke tolkes bokstavelig, så lenge naustet er plassert i vestlig retning i forhold til brukets naustplass. Sammenfall i tid for fradeling av bnr 8 og 9 viser at partene ikke har ment at naustretten skulle ligge på nr 9 eller i tilknytning til dette brukets naust. For øvrig var det ukjent for May Liss Rones at bnr 9 og bnr 32 ikke skulle ha felles grense.

May Liss Rones gikk frem på korrekt måte og varslet naboene om byggingen. Det var ikke mulig for henne å akseptere tilbud om annen tomt. Det regulerte naustområdet ligger på bnr 9, som tilhører Thor Rones. Haldis Rones og Hjalmar Rones har ikke rådighet over denne eiendom.

På det tidspunkt naustet ble bygget, var May Liss Rones ikke kjent med at byggetillatelsen var påklaget. Tvisten er av naborettslig, privat karakter og kommunens reguleringsplan er ikke relevant. Stadfesting av planen medfører ikke at servitutten uten videre faller bort på den tjenende eiendom. Kommunen hadde gitt byggetillatelse på grunnlag av tinglyst rett til nausttomt. Gyldigheten av kommunens rivingspålegg er brakt inn for retten. Det er også mulig å søke dispensasjon fra planen.

Samfunnsøkonomisk er det ikke tungtveiende grunner for at naustet skal rives. Hjalmar Rones har hatt ulike oppdrettskonsesjoner i 15 år uten at noe har blitt realisert. Han er nå over 70 år. De tiltak han nå planlegger å sette i gang er heller ikke finansiert.

Naustet er verdsatt under 20.000 kroner. Krav til ankesum er ikke oppfylt. Det er ikke, innenfor motpartens påstand, anledning til å trekke inn hele eiendommens verdi som industritomt.

Det er lagt ned slik påstand:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. May Liss Rones tilkjennes sakens omkostninger.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten.

Avgjørelsen i saken beror i prinsippet på en tolkning av den klausul som ble inntatt i skjøtet for bnr 8 om nausttomt på bnr 5.

Lagmannsretten bemerker innledningsvis at retten til nausttomt ikke var en personlig rett for Karly Rones. Klausulen i skjøtet omfattet, i tillegg til rett til å nytte den gamle sjøveien, landingsplass og nausttomt, også rett for eieren av parsellen til å ta vann, legging av vannledning og fremføring av kloakkledning over hovedbruket. Dette var rettigheter som etter sin art er knyttet til den fradelte eiendom og ikke til daværende eiers personlige behov.

Bnr 7, 8 og 9 ble fradelt ved samme skylddelingsforretning. Skjøtene ble tinglyst 8 februar 1973. Lagmannsretten legger til grunn som ubestridt at Jens Rones foresto og bekostet fradeling og tinglysningsforretningene.

I følge skjøtet fikk eier av bnr 8 rett til nausttomt på vestsiden av brukets naustplass. Spørsmålet vil da være hva som var «brukets naustplass» da skjøtet ble utstedt.

Etter bevisførselen, særlig slik forholdene ble iakttatt under befaringen, legger lagmannsretten til grunn at Magnar Rones, som fikk bnr 9, disponerte et eldre naust i fjæresonen i nærheten av sitt bolighus. Det ble i skjøtet til Magnar Rones ikke inntatt noe om at Karly Rones skulle ha naustrett på bnr 9. Det kan derfor legges til grunn at Jens, Karly og Magnar Rones mente at dette eldre naustet tilhørte Magnar Rones og at det derfor ikke var nødvendig å ta dette med i skjøtet for bnr 9. På den annen side må det ha vært viktig for dem å sikre Karly Rones egen nausttomt.

Det går frem av grensebeskrivelsen for bnr 7 at denne eiendom hadde grense mot sjøen. Etter det opplyste var det heller ikke inntatt noe i skjøtet om nausttomt for denne eiendom. Det ble for øvrig opplyst at eier av bnr 7 oppførte naust på egen eiendom i 1976.

Lagmannsretten legger til grunn at Jens Rones, som eide hovedbruket med påstående bygninger, fikk flyttet bygningen som tidligere hadde vært brukt som smie, nærmere sjøen og brukte denne som naust. Det er ubestridt at hans bror Karly hadde et tilbygg på dette naustet som han brukte som sitt naust. Bygningen var revet på befaringstidspunktet, men lagmannsretten fikk fremlagt fotografier der dette fremgikk. Det ble også påvist merker etter bygningskroppen i marka.

Det fremkom under vitneførselen noe ulike oppfatninger om tidspunktet for når smia ble flyttet og tilbygget ble oppført. Vitnet Sølvi Jakbsen, som er rettsetterfølger etter eier av bnr 7, Ragnhild Einarsen, opplyste at smia var etablert som brukets naust lenge før 1976, da de bygget sitt naust på bnr 7. Etter bevisførselen, herunder forklaring fra flere vitner på befaringen, finner lagmannsretten å kunne legge til grunn at smia var blitt flyttet før fradeling og overskjøting fant sted.

Etter skjøtet hadde eieren av bnr 8 rett til å nytte den gamle sjøvegen og rett til landings- og nausttomt på vestsiden av brukets naustplass. Under befaringen fikk lagmannsretten også påvist den støa - landingsplassen - som Karly Rones hadde ryddet. Støa lå rett ut for det stedet der naustet til Jens Rones hadde stått. Lagmannsretten finner å kunne se bort fra at Karly Rones ville ryddet seg stø i et område som ikke hadde tilknytning til det området hvor han etter skjøtet hadde rett til landingsplass og til å føre opp eget naust.

Lagmannsretten er i likhet med herredsretten kommet til at brukets naustplass var det området der Jens Rones hadde plassert den tidligere smia.

Retten til nausttomt gjaldt på vestsiden av brukets naustplass. Den ankende part har anført at May Liss Rones har ført opp naustet i strid med retningsangivelsen.

Lagmannsretten er ikke enig i dette. Naustet er plassert nordvest i forhold til brukets naustplass. På det tidspunkt naustet ble oppført, hadde Hjalmar Rones ved å anlegge veg, snuplass og steinkai i den støa Karly Rones hadde ryddet, beslaglagt det naturlige naustareal for bnr 8. Etter forholdene på stedet var May Liss Rones derfor henvist til å plassere naustet noe lenger unna brukets naustplass enn det som må ha vært tiltenkt plassering etter skjøtet. Den valgte plassering er under enhver omstendighet i vestlig retning i forhold til brukets naustplass.

Lagmannsretten bemerker for øvrig at den plassering den ankende part har anført som korrekt plassering i alle fall ikke er i samsvar med skjøtets ordlyd.

Rett til nausttomt heftet også på bnr 32, som senere ble utgått fra bnr 5. Med det resultat lagmannsretten har kommet til er det uten betydning at grensen mellom bnr 5 og bnr 9 er omtvistet.

May Liss Rones varslet de berørte grunneierne ved nabovarsel. Hun hadde også forsøkt å forhandle med eier av bnr 32 om oppsetting av naust, uten å ha kommet til enighet. Hun kan således ikke bebreides for å ha oppført naustet i samsvar med sin rett etter skjøtet.

Rett til nausttomt er en positiv servitutt som hviler på gnr 5 og de eiendommer som er utgått fra denne etter at servitutten ble stiftet. Det er uten betydning for dette spørsmål at området senere er regulert til industriformål. I den utstrekning grunneier ønsker å gjennomføre planen, vil han være henvist til å ekspropriere servitutter som er til hinder for slik utnytting.

Den ankende part har påberopt Høyesteretts dom inntatt i Rt-1953-1360 til støtte for sitt syn om at servitutt som er i strid med stadfestet reguleringsplan vil falle bort. Dommen, som fastslo at en strøksbestemt villaklausul ikke kunne påberopes overfor en tomteeier som hadde fått sin tomt regulert til industriformål, kan ikke ses å være relevant i denne sak.

Anken har vært forgjeves og Gerd Rones må i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd tilpliktes å erstatte May Liss Rones saksomkostninger for lagmannsretten. Kravet fastsettes i samsvar med omkostningsoppgave fra advokat Malm til kr 42.940, hvorav kr 41.000 i salær.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Gerd Rones betaler til May Liss Rones 42.940 - førtitotusennihundreogførti - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten.

3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.