LH-2000-357
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-10-04 |
| Publisert: | LH-2000-00357 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vardø herredsrett nr. 00-18 M - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00357. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Stig Ole Haug) mot A (Forsvarer: Advokat Vidar Zahl Arntzen). Bistandsadvokat: Advokat Lisbeth Enger Rønning. |
| Forfatter: | Brynjar Østgård, rettens formann. Knut Sundquist. Hans Chr Hoff. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §201, §212, §213, §3, §60, §62, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Statsadvokatene i Troms og Finnmark har den 20 september 2000 satt A under tiltalte til fellelse etter:
«I Straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, jf §213
for å ha hatt samleie med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
a)
Ved flere anledninger i tiden mars - ca juni 1998 i en leilighet i - - -, førte han sin penis inn i vagina til B, f. **.**.86, og gjennomførte samleie med henne og/eller førte sin penis inn i hennes munn.
b)
Ved flere anledninger til tid og på sted som nevnt under a), førte han sin penis inn i vagina til C f. **.**.85, og gjennomførte samleie med henne.
II Straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ
for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
a)
Ved en eller flere anledninger til tid og på sted som nevnt under post Ia), i en sokkelleilighet i - - - i Vardø, førte han en eller flere fingre inn i skjeden til B, f. **.**.86.
b)
Ved en eller flere anledninger til tid som nevnt under post Ia), førte han en ellere flere fingre inn i skjeden til C, f. **.**.86.
III Straffeloven §212 første ledd
for ved utuktig adferd i ord å ha krenket ærbarhet og krenkelsen er skjedd overfor noen som ikke har samtykket.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Fredag 20. mars 1998 kl. 0812 ringte han til telefon - - - - - på hyblene ved - - - videregående skole, stønnet og spurte D som besvarte telefonen om hun ville hære på at det gikk for ham, eller lignede.
b) Fredag 27. mars 1998 kl 0810, forholdt han seg som under post III a) nærmere beskrevet overfor D.
c) Tirsdag 7. april 1998 ca kl. 1100, rinte han til den under post III a) nevnte telefon, stønnet og uttalte til E som besvarte telefonen at det snart gikk for ham, eller lignede.
d) Tirsdag 14. april 1998 kl.0813, ringte han til den under post III a) nevnte telefon, stønnet og uttalte til E som besvarte telefonen at han ville at hun skulle komme å sette seg på ham, eller lignende.»
Vardø herredsrett avsa - på bakgrunn av nesten likelydende tiltalebeslutning av 19.januar 2000 - dom 12 april 2000 med slik domsslutning:
«1. A, født *.*. 1974, dømmes for to overtredelser av strl §195 første ledd 2. straffalternativ, jfr §213, to overtredelser av strl §195 første ledd 1. straffalternativ, og fire overtredelser av strl §212 første ledd, alt sammenholdt med strl §62 første ledd og straffeloven §63 annet ledd, til fengsel i 2 - to - år og 3 - tre - måneder. Til fradag for utholdt varetekt går 9 - ni - dager.
2. A frifinnes for forholdet nevnt i tiltalens post III e.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen til å betale kr 75.000,- - syttifemtusen - i oppreisning til B.
4. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale kr 65.000,- - sekstifemtusen - i oppreisning til C.
5. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Tiltalebeslutningen av 19. januar 2000 avviker kun på den måte at den inneholdt til sammen fem overtredelser av straffeloven §212, hvorav A ble frifunnet for ett tilfelle, jfr domsslutningens punkt 2.
A har anket herredsrettens dom for så vidt den er fellende. Anken er rettet prinsipalt mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært mot straffutmålingen og mot oppreisningserstatningen. Lagmannsretten besluttet 16. mai 2000 å henvise anken til ankeforhandling.
Ankeforhandling for lagmannsretten er holdt på Kirkenes 2. og 3. oktober 2000. A møtte og gav forklaring. Han erkjente seg ikke skyldig i henhold til tiltalen. Det ble under ankeforhandlingen avhørt elleve vitner - hvorav ett over telefon - og ellers foretatt slik bevisførsel som rettsboken viser.
Lagretten har vært forelagt åtte hovedspørsmål utformet i samsvar med tiltalen, dog slik at de to spørsmål som referer seg til tiltalebeslutningens post I, henholdsvis bokstav a) og b) er utformet som at A ikke ved «flere», men ved «en eller flere» anledninger har forholdt seg som i tiltalen beskrevet. Alle spørsmål er ved lagrettens kjennelse besvart bekreftende. Retten har lagt kjennelsen til grunn, og A blir å domfelle i henhold til tiltalen for to overtredelser av straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, jf. §213, to overtredelse av §195 første ledd, 1. straffalternativ og fire overtredelser av straffeloven §212 første ledd.
Straffeloven §212 er opphevet og avløst av en ny §201 ved lov av 11. august 2000, som trådte ikraft straks. Men det følger av straffeloven §3 annet ledd, annet punktum at dette ikke får betydning for bedømmelsen av nærværende sak, ettersom lovendringen kom etter at herredsretten hadde avsagt dom i saken. Likeså er straffeloven §195 endret ved samme lov, hvor minstestraffen er satt opp fra ett til to år. Heller ikke denne lovendring får direkte betydning for nærværende sak, men den signaliserer at lovgiveren ser mere alvorlig på den type lovbrudd man her står overfor. Det tar lagmannsretten med som et moment i sin vurdering av straffespørsmålet.
Straffutmåling:
Om domfeltes personlige forhold vises til at han for tiden pga. ryggplager er sykmeldt fra sin stilling som maler. Han oppebærer netto kr 10.000 pr. mnd i sykepenger. Han er uformuende. Han oppgir å ha en gjeld på ca kr 200.000. Han er ugift. I februar d.å. ble han far til et barn. Han bor ikke sammen med barnets mor, men lagmannsretten legger til grunn at han har forsørgelsesplikt på vanlig måte.
Det er overtredelsene av straffeloven §195 som er de dominerende i denne saken. Lagmannsretten kan i det vesentlige vise til herredsrettens dom hva angår omfanget av overtredelsene av straffeloven §195. Dog bemerker lagmannsretten at den ikke finner bevist mere enn ett tilfelle av sædavgang i fornærmede Bs munn, mens herredsretten har funnet bevist at dette skjedde ved «flere anledninger». Overtredelsene av straffeloven §212 får kun betydning som straffskjerpende omstendigheter, jf. straffeloven §63 annet ledd. Også for disse overtredelsenes vedkommende viser lagmannsretten til herredsrettens dom.
Ved den nærmere straffutmåling har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet - lagdommer Østgård, ekstraordinær lagdommer Sundquist, herredsrettsdommer Hoff og lagretteordfører Kristiansen - finner at straffen passende bør settes til fengsel i to år og tre måneder, slik herredsretten har gjort.
Flertallet finner domfeltes handlinger klart klanderverdige. Han har utnyttet B og Cs unge alder og nysjerrighet. Det er klart nok at domfelte ikke skulle ha latt det komme til seksuelle handlinger mellom ham og de to pikene. Dette er utgangspunktet for straffutmålingsvurderingen. På den annen side er det klart nok at domfelte ikke på noen måte har øvet vold eller truet seg til seksuelle handlinger. Det kan heller ikke anses bevist at han har øvet noen form for press, om enn han som ung, voksen mann hadde en psykologisk overlegen posisjon overfor B og C. Videre anses bevist at B og C - sannsynligvis mens de hadde seksuell forbindelse med domfelte eller kort tid etterpå - har fortalt om dette til to av sine venninner, uten på noen måte å ha gitt uttykk for avsky eller motvilje mot det som hadde skjedd. Tvert om forklarte de to venninnene i retten at B og C nærmest «flirte» litt av det de hadde å fortelle. De oppsøkte også domfelte gang på gang i den periode de seksuelle handlinger fant sted.
Dette betyr ikke at B og C ikke kan ha fått skadelige ettervirkninger av de seksuelle handlinger med domfelte, men det bærer i alle fall bud om at forholdet ikke er så alvorlig som i mange andre saker av lignende karakter og som man vedrørende straffutmålingen bør sammenligne med. Men man kan - som antydet - ikke se bort fra at de seksuelle handlinger med domfelte har ført til eller vil føre til følelsesmessige skader hos B og C. Det vises i så måte til forklaringer fra de respektive mødre og fra Bs klassestyrer. Men på den annen side har begge de fornærmede opplyst å ha sluttet å gå til samtaler ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, idet samtalene der gav lite etter deres syn. Dette kan indikere at de ikke har reagert så alvorlig på de seksuelle forhold med domfelte som man ellers kunne frykte.
Flertallet ser i sin vurdering hen til det straffenivå som synes å fremkomme av Høyesteretts dommer inntatt i Rt-1999-1554, Rt-1998-1262, Rt-1995-1036, Rt-1995-882 og Rt-1993-1505. Flertallet anser disse sakene for å gjelde noe mere graverende forhold enn i nærværende sak. Samtidig er det både i rettspraksis og i lovgivningen en tendens til en skjerpet holdning til den type lovbrudd vi her står overfor, og det tar flertallet hensyn til.
Flertallet legger liten formildende vekt på den omstendighet at domfelte som følge av denne saken er stigmatisert i lokalmiljøet. En viss vekt legges på at domfelte som nybakt far bør kunne ha muligheter for kontakt med sitt barn, og fengselsstraffens lengde får betydning på dette punkt.
Samlet sett finner flertallet at straffen bør settes til fengsel i to år og tre måneder.
Mindretallet - lagrettemedlemmene Wikan, Breivik og Henriksen - finner at straffen passende bør settes til fengsel i tre år, i samsvar med aktors påstand.
Mindretallet viser til at det her er tale om en voksen manns utnyttelse av to småpiker, som ikke hadde de nødvendige forutsetninger for å forstå hva de begav seg inn på. De ble av domfelte ført inn i en voksen seksualitet langt utenfor deres modenhet. Det må anses bevist at både B og C - kanskje særlig B - har tatt følelsesmessig skade av de seksuelle handlinger med domfelte. Det vises i så måte til forklaringer både fra de respektive mødre og fra Bs klassestyrer. Det er dessuten stor fare for at de begge vil kunne få skadelige senvirkninger som man i dag ikke kan overskue.
Mindretallet kan ikke se at det får særlig betydning at B og C flere ganger oppsøkte og holdt kontakt med domfelte selv etter at de seksuelle handlinger var startet. De to hadde ikke forutsetninger for å sette grenser, og dette har domfelte utnyttet i stedet for å vise den ansvarlighet som må kreves av en voksen person i slike situasjoner. Det var domfelte som tok initiativet til de seksuelle handlinger, og det er ikke tale om impulshandlinger men derimot om veloverveide handlinger over forholdsvis lang tid. Mindretallet legger også vekt på den tendens til skjerpet holdning som både domstolene og lovgiver viser overfor denne type lovbrudd.
Mindretallet legger ingen vekt på at domfelte som følge av denne saken er eller blir stigmatisert i lokalmiljøet.
Mindretallet finner etter dette at straffen passende bør settes til fengsel i tre år.
Etter voteringen legges flertallets syn til grunn, og straffen settes til fengsel i to år og tre måneder. Domfelte har etter det opplyste krav på ni dagers varetektsfradrag, jfr strl §60. Ved straffutmålingen tas i betraktning straffeloven §62 første ledd. Videre er forholdene i tiltalens post III ansett som straffskjerpende omstendigheter, jf. straffeloven §63 annet ledd.
Erstatningskravet.
Dette kravet behandles alene av de tre juridiske dommere, og disse bemerker:
B og C har begge krevet oppreisningserstatning oppad begrenset til kr 125.000. Det rettslige grunnlag er skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b), jf. §3-3, jf. straffeloven §195. Etter denne bestemmelsen kan det tilkjennes oppreisningserstatning for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. For adferd nevnt i straffeloven §195 gir §3-5 enkelte anvisninger på hva det skal legges vekt på i den konkrete utmåling.
Vilkårene for oppreisningserstatning er oppfylt og heller ikke bestridt. Derimot har domfelte gjort gjeldende at de fornærmedes krav er altfor høyt.
Med hensyn til erstatningsutmålingen finner lagmannsretten at forholdets grovhet er ordinær og viser for øvrig til flertallets syn ovenfor hva gjelder både dette og de personlige forhold hos B og C som følge av de straffbare handlinger. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at erstatningsbeløpet settes til kr 40.000 for hver av de fornærmede.
Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes heller ikke. Det vises til As økonomiske stilling, som blir forholdsvis vanskelig etter at han nå er idømt et erstatningsansvar på til sammen kr 80.000.
Dommen er avsagt med den dissens som er angitt ovenfor.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1974, dømmes for to overtredelser av straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, to overtredelser av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ og fire overtredelser av straffeloven §212 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 2 - to - år og 3 - tre - måneder.
Til fradrag i straffen går 9 - ni - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale til B kr 40.000 - kronerførtitusen - innen to uker fra dommens forkynnelse.
3. A dømmes til å betale til C kr 40.000 - kronerførtitusen - innen to uker fra dommens forkynnelse.